Det overordnede målet med studentenes evaluering av undervisningen er at den skal bidra til å videreutvikle kvaliteten på undervisningen og studietilbudet. Evalueringen skal derfor skape grunnlag for en konstruktiv dialog mellom lærer og student om undervisningens form. Evalueringen skal være innrettet mot forbedring. Det er derfor grunnleggende viktig at både det som fungerer godt og det som fungerer mindre godt (både hva gjelder student og lærer) kommer fram. Studentevaluering skal inngå som del av læringsprosessen.
Ansvar:
Det er en institusjonell forpliktelse å sikre at studentenes rett til å evaluere undervisningen blir ivaretatt.
Det enkelte fagmiljø (definert av avdelingen) har ansvar for de evalueringsredskaper som benyttes og for å etablere faste og allment kjente evalueringsrutiner.
Den enkelte faglige tilsatte er forpliktet til å gjennomføre evalueringen i forhold til retningslinjer i grunnenheten. ”Eiendomsretten” til resultatene ligger hos grunnenhetens faglige leder.
Studentene skal være aktive deltakere i utformingen, gjennomføringen, drøftingen, rapporteringen og oppfølgingen av resultatene.
Form:
Evalueringen kan være enten summativ (etter et gjennomført program/kurs) eller formativ (underveis). Formative evaluering bør prioriteres.
Det kan benyttes ulike metoder for evaluering. Det er ønskelig med variasjon i form og metodebruk. Hensynet til standardisering bør ikke gis for stor vekt.
Omfanget av evalueringen bør begrenses, men kan/skal variere. Det bør være et rimelig forhold mellom arbeidsinnsats og tidsbruk på den ene siden, og resultater og konsekvenser på den andre.
Det er det partene i evalueringen (studenter og lærere) mener er de kritiske faktorer i den aktuelle undervisningen som bør fokuseres i evalueringen. Forhold det er mulig å gjøre noe med bør vektlegges mer enn faste størrelser og rammefaktorer som det tar lang tid å endre.
Evalueringsresultater bør håndteres med omtenksomhet og diskresjon. Oppfølging og konsekvenser bør gis maksimal offentlighet. Evalueringen får først betydning når den får konsekvenser, dvs når den brukes aktivt til forbedring.