Fremmedspråksenteret er et nasjonalt resurssenter for fremmedspråk i opplæringen og fungerer som et knutepunkt mellom myndigheter, skolen, og universitets- og høyskolesektor. Senteret ble etablert 1. juni 2005 som et ledd i oppfølgingen av Stortingsmelding 30 (2003-2004) og er organisert som en selvstendig enhet i tilknytning til Høgskolen i Østfold. I juni 2006 flyttet senteret inn i sine nåværende lokaler ved høgskolen etter å ha tilbrakt noen hyggelige, men trange måneder i studentbrakkene. Flytteaksjonen ble dokumentert på høgskolens hjemmeside.
Fremmedspråksenteret forholder seg til Utdanningsdirektoratet i faglige spørsmål og vårt mandat er å arbeide for at fremmedspråkopplæringen i Norge får høy kvalitet, blir tilpasset alle elever og gis et praktisk og variert innhold. En av senterets viktigste oppgaver er derfor å samle, systematisere og å spre relevant informasjon, både gjennom nettsidene, det månedlige nyhetsbrevet og ved forskjellige faglige arrangementer. I tillegg administrerer vi en rekke FoU-prosjekter som tar for seg forskjellige aspekter ved fremmedspråkopplæringen. Det å skulle være med på å gjøre Norge til et land med høy språkkompetanse i mange fremmedspråk, innebærer også å bygge opp positive holdninger til det å lære fremmedspråk, og skape forståelse i samfunnet for at Norge, som et lite land, trenger både dybde og bredde i den nasjonale fremmedspråkkompetansen.
Hvorfor lære fremmedspråk
For den enkelte kan det å beherske fremmedspråk f eks gjøre en feriereise til en mer personlig opplevelse og man knytter lettere bånd med mennesker i målspråklandet. Men fremmedspråk er ikke bare trivelig å kunne når man skal ut på tur, det er til hjelp under studiene og uunnværlig i arbeidslivet: Den som kan et fremmedspråk, kan også ta utdanningsinstitusjoner i utlandet med i betraktning når studier skal velges. Og uavhengig om språkkunnskapene er tilegnet ute eller her hjemme, vil man uansett være en svært attraktiv medarbeider for mange bedrifter (Glenn Ole Hellekjær: Engelsk er ikke nok). En ekstra bonus er det dessuten at god språkkompetanse fremmer kulturell forståelse, da kultur og språk er tett forbundet (Magne Dypedahl: Interkulturell kompetanse og kravet til språklæreren).
Men uansett hvilket yrkesvalg man gjør, om man vil bli ingeniør, lege, journalist eller filmskaper, jurist eller økonom, sykepleier, diplomat eller lærer, vil man få bruk for å kunne fremmedspråk. Det har vært en markert oppmerksomhet omkring behovet for flere mennesker med realfaglig utdannelse, og det er bra. Men: Vi trenger også folk som kan språk! De som satser på realfag, trenger også språkferdigheter. Samfunnet vårt har mange behov fremover: språkferdigheter er viktig for internasjonal handel, tverrkulturell forståelse og verdiskaping i samfunnet.
For mer informasjon, ta gjerne kontakt!