Program for opprykk til førstestilling ved Høgskolen i Østfold.
Utarbeidet av faglig ledergruppe 17. januar 2002.
Grunnleggende premisser.
Høgskolen i Østfold ønsker å være en attraktiv arbeidsplass hvor faglig og pedagogisk utvikling prioriteres til glede både for studentene og den aktuelle ansatte.
Høgskolene i Norge vil bli underlagt en ny budsjettfordelingsmodell fra 2003 hvor en del av bevilgningen vil være avhengig av andelen førstekompetente (og høyere) lærere.
Både for den enkelte og for avdelingene er det viktig med en utbygging av formalkompetansen:
· Lønnsopprykk for den enkelte
· Personlig utvikling og status
· Avsetting av tid til FoU
· Forskningsrådet krever førstekompetanse hos prosjektledere
Førsteamanuensis opprykk.
Opprykk til førsteamanuensis krever normalt doktorgrad og HiØ har to tiltak for å fremme dette:
- Avdelingene oppfordres og støttes i å søke om utlyste doktorgradsstipend.
- Det avsettes hvert år sentrale midler til støtte for formell kompetanseutvikling. Hovedtyngden av disse vil bli brukt til å hjelpe avdelingene med finansieringen av personer i gang med strukturerte opplegg for doktorgrad.
- Det er mulig å søke om førstelektor opprykk samtidig som førsteamanuensis.
Det er viktig å peke på at det er fullt mulig å søke om førsteamanuensis uten doktorgrad, men med en omfattende forskningsmessig dokumentasjon.
Førstelektor opprykk.
1. Interesse for å arbeide mot et førsteopprykk, hvilke muligheter som ses for utvikling og behov for kursing, tid og veiledning tas opp i aktuelle medarbeider samtaler. Dekaner ber om grundig dokumentasjon fra den enkelte om relevante erfaringer/dokumentasjon.
2. Avtaler mellom den enkelte og avdelingen om tiltak for kompetanseheving legges inn i arbeidsplan og prioriteres når det er mulig.
3. HiØ arrangerer årlig kurs om førstelektor opprykk for interesserte, hvor bl.a utvikling av portfolio gjennomgås. I tillegg avholdes temakurs som kan inngå i opprykksgrunnlaget, f.eks innen pedagogiske temaer. (Se program for PULS)
4. Avdelingene orienterer hverandre om status, og legger til rette for nettverksbygging mellom personer som er i gang med en planlagt kompetanseutvikling, gjerne på tvers av avdelingene.
5. Det utvikles en felles orientering som den enkelte kan bruke i sin egenvurdering av status og nødvendig utvikling.