21. mai 2002/BN

ARBEIDSPLANER VED HØGSKOLEN I ØSTFOLD

Grunnsyn:
Planlegging og tilrettelegging av arbeidet er basert på det grunnsyn at tilsatte ved en høgskole kan og bør ta ansvar for sin egen arbeidssituasjon i stor grad. Hele høgskolens eksistens som kompetanseenhet er avhengig av at en slik holdning ligger til grunn for virksomheten. Det er og blir den enkeltes entusiasme, faglige utvikling og initiativ som er basis for høgskolens kvaliteter.

Målsetting:
Arbeidsplanene skal være et styringsverktøy for den faglige virksomheten ved Høgskolen i Østfold.  Viktige målsettinger når arbeidsplanene settes opp er:

• Den enkeltes kompetanse skal brukes på best mulig måte for å løse høgskolens oppgaver.
• Høgskolens ressurser skal utnyttes på en fornuftig måte.
• Avdelingens ansvar for undervisning, FoU, administrasjon og faglig fornyelse skal ivaretas.
•  Den enkelte skal ha et redskap for planlegging av eget arbeid.
• Oppgavene skal fordeles på en mest mulig rettferdig måte slik at arbeidsbelastningen fordeles noenlunde jevnt på alle ansatte.
• Den enkelte skal få anledning til egen utvikling og faglig fordypning.

Arbeidsplanene bør ses over lengre tidsrom enn ett studieår. Spesielt er dette viktig med tanke på en god utnyttelse av tildelt FoU – tid. Dersom det er mulig bør man her samle opp FoU-tid slik at muligheten til konsentrasjon og fordypning blir best mulig.

Slik oppsamling av tid kan også skje innenfor rammen av det enkelte studieår f.eks ved hjelp av periodeundervisning. 

Tildeling av tid til FoU forutsetter at den enkelte har nødvendig kompetanse og at prosjektene er i tråd med høgskolens målsettinger og strategier. FoU - tid tildeles etter søknad med utgangspunkt i konkrete prosjekter. Framdrift og resultat av tidligere tildelt FoU-tid skal også legges til grunn når søknaden vurderes.

Tid til FoU vil over tid kunne variere mellom avdelinger og stillingskategorier blant annet på grunn av ulik kompetanse, ønske om å utvikle spesiell kompetanse samt spesielle utfordringer eller føringer gitt i ulike styringsdokumenter.

Som en del av FoU-tiden kan også spesielle formidlingsprosjekter inngå.

Prosedyre ved oppsett av arbeidsplaner:
Samlede oppgaver og ressurser til å løse disse oppgavene fastlegges først .Dette er en oppgave for avdelingens ledelse. Utgangspunkt for denne fastleggingen er avdelingens tildelte budsjett og virksomhetsplan. Ledelsens konklusjoner er endelige etter at de er drøftet etter hovedavtalen.

Forslag til arbeidsplaner settes opp av avdelingens ledelse i nært samarbeid med de tilsatte. Endelig utforming skjer i medarbeidersamtale mellom den ansatte og den faglige ledelsen og/eller den administrative leder. Slike samtaler kan også foregå i grupper/team dersom de ansatte ønsker det.

Tillitsvalgte har rett til innsyn arbeidsplanene .Eventuell uenighet om innholdet tas opp mellom tillitsvalgt og avdelingens administrative leder. Dersom man ikke kommer fram til enighet, kan arbeidsgiver bruke sin styringsrett.

Endelig arbeidsplan skal undertegnes av den ansatte og av ledelsen.

En undertegning av arbeidsoppgavene innebærer at:

• Ansvarlig faglig leder vurderer oppgavene som rimelige og i tråd med avdelingens/fagenhetens mål.
• Den enkelte er kjent med og har forstått innholdet, vil gjøre sitt beste for å gjennomføre oppgavene innenfor de gitt rammene samt
• gjennomføre dem på en måte som kan etterprøves som angitt.

Arbeidsplanen kan endres i løpet av studieåret dersom forholdene gjør dette nødvendig. Ved slike endringer bør det tas opp drøftinger med utgangspunkt i hovedavtalen.

Innhold.

Arbeidsplanene skal inneholde et oppsett over arbeidsoppgavene som skal utføres. Det skal kvantifiseres hvor mye av arbeidstiden som er avsatt til de enkelte oppgavene.

Oppgavene skal beskrives på en slik måte at de kan følges opp og evalueres av faglig ledelse.

Arbeidsplanen skal angi hvordan den enkelte arbeidsoppgave skal følges opp. Dette er tema for medarbeidersamtaler.

Oppgavene i arbeidsplanen deles inn i følgende kategorier:

1.Undervisning
Med undervisning menes:

• Undervisningstimer med forberedelse og etterarbeid.
• Veiledning.
• Studentevaluering i form av prosessevaluering, mappeevaluering og eksamensevaluering.
• Administrasjon knyttet til undervisning, veiledning, praksis og evaluering.
• Faglig oppdatering.
• Studieevaluering.
• Faglig møtevirksomhet.
• Kollegabasert veiledning.
• Tverrfaglig møtevirksomhet.

2. Forsknings- og utviklingsarbeid samt formidling av resultater
Definisjonen av hva som er FoU tar utgangspunkt i Frascati Manual:

Forskning og utviklingsarbeid er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap, og omfatter også bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser.

Grunnforskning er empirisk eksperimentell og/eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlag for fenomener, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk.

Anvendt forskning er virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap, primært rettet mot bestemte praktiske mål og anvendelser.

Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring for å utvikle nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer og tjenester. Dette innebærer vektlegging av forbedring og utvikling av praksisnære arbeidsmåter og teknikker.

Kunstnerisk forsknings- og utviklingsarbeid har de samme kjennetegn som annen FoU, men baseres på praktisk og kunstnerisk erfaring.

Resultatet av forskning og utviklingsarbeid skal alltid dokumenteres og rapporteres.

3. Andre oppgaver
Med andre oppgaver menes:

• Valgte verv.
• Utviklingsarbeid av større omfang.
• Deltagelse i ad hoc utvalg.
• Obligatorisk møtevirksomhet ut over vanlig undervisningsplanlegging.
• Tillitsvalgtoppgaver, arbeidsmiljøoppgaver etc.
• Utredningsarbeid for høgskolen.
• Utvikling av nye studier, av tverrfaglige studieopplegg og tilpasning til nye rammeplaner.

I tillegg kan det på den enkelte avdeling være andre forhold som kan gis tid i arbeidsplanen. Dette kan f.eks være eksterne oppdrag av forskjellig karakter.

Rammer for oppsett av arbeidsplanene.

Arbeidsplanen tar utgangspunkt i et årsverk på 1687,5 timer. For de over 60 år kommer en reduksjon på 37.5 timer. Arbeidsplanen gjelder for studieåret.

Den enkelte ansatte får i utgangspunkt 5% til uspesifisert administrasjon.

Følgende undervisningsoppgaver lar seg rimelig greitt kvantifisere ved hjelp av generelle omregningsfaktorer. Disse faktorene er ment å gjelde for hele høgskolen, og de er å regne som minimums- maksimumsverdier.

Når det gjelder de andre oppgavene som er listet opp som undervisning, og som ikke  er kvantifisert, må avdelingene selv vurdere og fastsette hvor mange timer den enkelte skal bruke. Timetallet vil måtte variere fra år til år for den enkelte person, men også fra person til person avhengige av hvilke oppgaver man har.