Studentsamskipnaden Studentliv Om websiden Tilpass Utskriftsvennlig English

Student

Ansatt

Media

Studier

Forskning og utvikling

Om Høgskolen

Bibliotek


www.hiof.no / Studieplaner / Studieplaner - forside / 2004 - 2005 / Studieplaner - avd. for helse- og sosialfag /	Snarveier IT-drift Avd. for informasjonsteknologi Avd. for helse- og sosialfag Avd. for ingeniørfag Avd. for lærerutdanning Avd. for samfunnsfag og fremmedspråk Akademi for scenekunst Videreutdanning, SKUT m.m

Studieplaner - forside

Søk i:

Bachelor i sykepleie

FORELØPIG

STUDIEPLAN

BACHELOR ISYKEPLEIE

AVDELING FOR HELSE OG SOSIALFAG

3årsheltidsstudium

180 ECTS /studiepoeng

2004 – 2007

Kull 2004/3

Godkjent

Av: Avdelingsleder ved avd. for Helse- og sosialfag

Dato: 05.07.04

Endret

av:

Dato:

INNHOLDSFORTEGNELSE:

INNLEDNING 3
1.0 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV 3
2.0 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG 3
3.0 MÅL FOR STUDIET 3
4.0 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING 4
4.1Progresjon 5
4.2Obligatoriske emner 5: 4.2.1 Teoretiske studier 5; 4.2.2.Praksisstudier 6; 4.2.3. Praksisstudier i høgskolen: 6; 4.2.4. Godkjent fravær: 6
4.3 Studier i utlandet 7
5.0 ORGANISERING, ARBEIDS OG UNDERVISNINGSFORMER 7
Teori: 7
5.1 Organisering 7
5.2 Arbeids- og undervisningsformer 7
Praksis 8
5.3 Organisering 8
5.4 Arbeids- og undervisningsformer 8
5.5 Bruk av bibliotek 9
5.6 Bruk av ikt 9
6.0 FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS 10
7.0 VURDERINGSFORMER 11
7.1 Teori 11
7.2 Praksis 13
PRESENTASJON AV STUDIETS INNHOLD/ EMNEBESKRIVELSE 14
8.0 1. STUDIEÅR 14
9.0 2. STUDIEÅR 23
10.0 3. STUDIEÅR 32
VEDLEGG 40
ÅRSPLAN STUDIEÅRET 2004/2005 40
OVERSIKT OVER ARBEIDSKRAV, PRØVER OG EKSAMENER 42
LITTERATUR, 1. STUDIEÅR 45
LITTERATUR, 2. STUDIEÅR 51
LITTERATUR, 3. STUDIEÅR 56

INNLEDNING

Studieplan forsykepleierutdanningen bygger på Rammeplan og Forskrift forsykepleierutdanning à 07.01.2000, Lov av 12.mai 1995 omuniversiteter og høgskoler og HIØ`s forskrift omeksamen av 26.04. 2004 og er forpliktet overfor det innhold som erbeskrevet innenfor utdanningens hoved- og delemner.

Rammeplanen finnes på www.odin.dep.no

Studiets verdigrunnlag

Utdanningens verdigrunnlaget byggerpå den kristne og humanistiske kulturarv. Verdigrunnlaget erknyttet til fire begreper som er sentrale både isykepleierutdanningen og i sykepleierens yrkesutøvelse.

Menneske

Ethvert menneske betraktes som uniktog med verdi i seg selv. Mennesket er en helhet som består aven fysisk, psykisk, sosial og åndelig dimensjon, hvor helhetener mer enn summen av dimensjonene. Disse er gjensidig avhengig avhverandre. Mennesket er av natur aktivt, og har store muligheter forvekst og utvikling. Det har stor frihet til å treffe egne valgog handle på egne vegne, og er da ansvarlig for konsekvensene.Mennesket er i kontinuerlig samspill med miljøet, og måforstås i lys av den sosiale og kulturelle sammenheng det er endel av.

Miljø

Miljø er alle forhold,hendelser og påvirkninger som omgir og virker inn påmenneskets utvikling og atferd. Menneskets muligheter oghandlingsvalg påvirkes av miljøet. Menneskets helsebestemmes av samspillet mellom faktorer i mennesket selv og imiljøet.

Helse

Helse er et helhetlig fenomen som haret objektivt aspekt knyttet til menneskets funksjonsnivå og etsubjektivt aspekt knyttet til menneskets egen opplevelse av velvære.Helse kan forstås som evnen til å hanskes med debelastninger og påkjenninger som mennesket utsettes for ihverdagen. Helse er derfor en kontinuerlig utviklingsprosess hvormennesket gjør aktivt bruk av sine ressurser og muligheter.Det er store kulturelle variasjoner når det gjelder opplevelsenav helse og helsesvikt.

Sykepleie

Sykepleie er en tjeneste overforenkeltmennesker, familier, grupper og samfunn. Sykepleie er åhjelpe mennesker med å dekke grunnleggende behov nårmenneskets egne ressurser, dvs. kunnskaper, krefter og vilje,svikter. Sykepleien bygger på menneskets egen opplevelse av sinlivssituasjon, og utøves i en mellommenneskelig relasjon.Omsorg utgjør kjernen i sykepleie. Sykepleiens overordnede måler å fremme helse. Sykepleierens funksjoner er forebyggende,behandlende, lindrende og rehabiliterende. I tillegg ivaretarsykepleieren lederskapsfunksjoner som innebærer ansvar forfagutvikling, undervisning og administrasjon av sykepleietjenesten.Sykepleieren har ansvar for sin egen fagutvikling.

1.0 MÅLGRUPPE OGOPPTAKSKRAV

Studiets målgruppeer alle med generell studiekompetanse. I tillegg er en viss prosentav studieplassene forbeholdt studenter med relevant realkompetanse.

2.0 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG

Studiet er en 3 årig grunnutdanning på 180 ECTS / studiepoeng og leder fram tilbachelor i sykepleie. Studieplanen gir en samlet oversikt overinnholdet i alle tre studieår. Vedlagt er årsplan forstudieåret 2004/2005 og oversikt over arbeidskrav, prøverog eksamener.

3.0 MÅL FOR STUDIET

Sykepleierne skalivareta sykepleietjenesten i samfunnets totale helse- og sosialvesen.Nyutdannede sykepleiere skal kunne møte kommunehelsetjenestenskrav om mangfoldighet og spesialisthelsetjenestens krav tilspesialisering. Målet er å fremme, bedre ellergjenopprette helse, lindre lidelse og/eller bidra til en verdig død.Omsorg for andre er det sentrale i sykepleien. Grunnutdanningen skalutdanne selvstendige, ansvarsbevisste, pasientorienterte sykepleieresom viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning iutøvelsen av sykepleie.

Studentene skaletter endt studie:

utøve sykepleie bygd på et humanistisk menneskesyn
ha en klar sykepleieidentitet med basis i sykepleiens tradisjon og verdigrunnlag, sykepleierens funksjonsområder og sykepleiefagets kunnskap og metoder
være bevisst sin egen omsorgsvilje og –evne
møte pasienter, klienter og deres pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet
være bevisst sin egen kommunikasjon og væremåte og samhandle målrettet med pasient, klient, pårørende og kolleger
utøve faglig forsvarlig sykepleie overfor mennesker i alle aldersgrupper som er utsatt for sykdom og skade, akutt og kronisk syke, funksjonshemmede, rehabiliteringstrengende og mennesker som er i siste fase av livet
handle hensiktsmessig i sykepleiesituasjoner på grunnlag av integrasjon mellom teoretiske og erfaringsbaserte kunnskaper i sykepleie
planlegge, utføre, dokumentere og evaluere sykepleietiltak ut fra ulike pasientgruppers behov og tilstand ved hjelp av kunnskap fra sykepleie, humanistiske, medisinske, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner og i samsvar med krav i lover og forskrifter
undervise og veilede pasienter, pårørende, studenter og medarbeidere ut fra deres behov og individuelle forutsetninger
anvende prinsipper for organisering og ledelse overfor en eller flere pasienter og ha kunnskap om ledelse og administrasjon av sykepleietjenesten
ha en kritisk og reflekterende holdning til sykepleiepraksis og helsetjenesten for øvrig og delta konstruktivt i utviklingen av tjenestene
forstå helsetjenestens oppbygging og oppgaver og ha kunnskap om og kunne anvende lover og regler som styrer sykepleierens virksomhet
innse viktigheten av tverrfaglig samarbeid og samarbeider med andre yrkesgrupper for å fremme helse og livskvalitet hos pasienter på tvers av forvaltningsnivåer
ta ansvar for å påvirke forhold i samfunnet som har betydning for befolkningens helse
ta ansvar for sin egen faglige og personlige utvikling som sykepleier etter avsluttet grunnutdanning
ha ferdigheter i anvendelse av elektroniske verktøy som anvendes i sykepleien

4.0 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGINGOG SAMMENSETNING

(Rammeplan av 7.januar 2000)

Hovedemne1:Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag,
inkludert praksisstudier 33 studiepoeng

Delemne 1A: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk 9 studiepoeng

Delemne 1B: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag,
fagutvikling og forskning i sykepleie 9 studiepoeng
Delemne 1C: Vitenskapsteori og forskningsmetode 6 studiepoeng *
Delemne 1D: Etikk 9 studiepoeng *

Hovedemne 2: Sykepleiefaget og verdigrunnlaget,
inkludert praksisstudier 72 studiepoeng
Delemne 2A: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spes.helsetjenesten 36 studiepoeng
Delemne 2B: Sykepleierens funksjon og oppgaver i komm.helsetjenesten 36 studiepoeng

Hovedemne 3: Medisinske og naturvitenskapelige emner,
inkludert praksisstudier 45 studiepoeng
Delemne 3A: Anatomi, fysiologi og biokjemi 12 studiepoeng
Delemne 3B: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi 24 studiepoeng
Delemne 3C: Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene 9 studiepoeng

Hovedemne 4: Samfunnsvitenskapelige emner,
inkludert praksisstudier 30 studiepoeng
Delemne 4A: Psykologi og pedagogikk 9 studiepoeng
Delemne 4B: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 6 studiepoeng *
Delemne 4C: Sosiologi og sosialantropologi 6 studiepoeng
Delemne 4D: Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk
herunder juridiske rammer for helsevesenet og yrkesutøvelse 9 studiepoeng *

* angir studiepoeng fra generell del i Rammeplanen


Praksisstudier:
Av de ovenstående 180 studiepoeng vil praksisstudiene utgjøre totalt 90. Dette tilsvarer en total studieinnsats på 60 uker. Av disse er 50 uker knyttet til praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende. 10 uker knyttet til ferdighetstrening, forberedelse til og refleksjon over praksis.

Oversikt over områder og omfag av praksisstudiene:

A: Ferdigheter, forberedelser og refleksjon over praksis: 10 uker

B: Praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende: 50 uker
Herunder:

Spesialisthelsetjenesten:

Praksis på medisinske/kirurgiske sengeposter i alt minst 16 uker

Medisinsk/kirurgisk praksis må hver for seg ha et

omfang på minst 6 uker

Kommunehelsetjenesten:

Sykepleietjeneste i kommune, eldreomsorg; og hjemmesykepleie minst 12 uker; Spesialist- eller kommunehelsetjenesten:; Praksisstudier i første studieår minst 4 uker; Praksis knyttet til psykisk helsearbeid minst 8 uker; Øvrige praksisstudier under B maks 10 uker

(Endringer i forhold til studiets innhold, oppbygging og sammensetning vil kunne forekommer da ny Rammeplan forventes å kommer i løpet av sommeren 2004)

Progresjon

Studieprogrammet erorganisert i en blokkstruktur, det vil si avgrensede tidsperioder medet bestemt læringsfokus (se side 10). Progresjonen følgernaturlig ved at en blokk med lav nummerbetegnelse mågjennomføres før en med høyere nummerbetegnelse.Unntaket her gjelder blokker som går parallelt.

Obligatoriske emner

Basert påForskrift for eksamen ved Høgskolen i Østfold

4.2.1 Teoretiske studier

1. Obligatoriskstudiedeltaking :

Det godtas inntil 20 %fravær fra obligatorisk studiedeltaking innen den enkelteblokk. Det skal komme klart frem av blokkboka hvilke områdersom er obligatoriske.^¹

Kursenheter/emneområdersom krever obligatorisk studiedeltaking:

Seminar
Basisgrupper
Teoriundervisning innenfor området:
- taushetsplikt
- sykepleie og sykdomslære til barn
- rus/rusmidler og arbeidsmiljø

Konsekvenser vedfravær utover 20% i kursenheter/emneområder medobligatorisk studiedeltaking:

Ved fravær utover 20 %, må studenten levere en skriftlig oppgave relatert til det området fraværet er knyttet til.
Den skriftlige oppgaven må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen / før eksamensbesvarelsen blir vurdert.

Kriterier forskriftlig oppgave ved fravær fra undervisning som kreverobligatorisk studiedeltaking:

Oppgaven skal :

innholdsmessig være i overensstemmelse med undervisningen fraværet er knyttet til

vise at studenten

- har valgt relevanttema / problemstilling for sin oppgave

- har tilegnet seg kunnskap i detaktuelle tema

- ved hjelp av konkrete eksempler kan anvende teori presentert i obligatorisk

litteratur

- har forståelse for hvilke konsekvenser, holdninger og handlinger kan ha for

sykepleiepraksis

følge høgskolens retningslinjer for skriftlige arbeider
være innenfor rammen av minimum 3 sider, maksimum 8 sider
leveres til fastsatt frist

Oppgaven godkjennesav faglærer og er et arbeidskrav. Dette innebærer atoppgaver som blir vurdert som ikke godkjent for 3.gang/ikke levertvil resultere i at studenten ikke kan framstille seg til eksamen /ikke får eksamensbesvarelsen vurdert.

Praksisstudier

Alle praksisstudierer obligatoriske. Inntil 10 % fravær kan aksepteres. I allepraksisperioder er studietiden beregnet til 40 timer per uke, 30 avdisse timene er praksisstudier i samarbeid med pasienter ogpårørende. Antall timer per uke til praksisstudier isamarbeid med pasienter og pårørende kan variere noe,men vil i gjennomsnitt være på 30 timer.

Praksisstudierdefineres som:

veiledede praksisstudier
prosjektarbeid
observasjons- og hospiteringsstudier
praksisrettede studier i høgskolen (PSH)
ferdighetstrening
faglig veiledning/refleksjonsgruppe

Veiledet praksis:

Det godtas inntil 10 % fraværfor hver praksisperiode, eksempelvis inntil 24 timer av enpraksisperiode på 240 timer. Student og praksisveileder harfelles ansvar for at fravær blir registrert og ført påstudentens vurderingsskjema. Alt fravær i praksisperiodenemeldes til praksisstedet. Hvis fraværet strekker seg over 1 ukeeller mer, skal praksisveileder underrette skolen.

Konsekvenser vedfravær utover 10% i praksisperiodene:

a. Ved fraværinntil 10% utover godkjent fravær, gis det mulighet forat studenten, etter avtale med praksislærer og praksisstedetinnarbeider dette i helger eller på andre naturligefridager i løpet av praksisperioden, eller i umiddelbarnærhet til den ordinære praksisperioden.

Praksisveilederog høgskolelektor dokumenterer at fraværet er tattigjen. Alt fravær som skal tas igjen utover 10% mågodkjennes av studieleder med hensyn til tid, sted og veiledning.


b. Ved fravær utover 20% vurderes praksisperioden til ikke godkjent. Studenten må ha bestått praksisstudiene for å kunne fortsette studiene og gå opp til eksamen. Studenten kan i særskilte tilfelle, for eksempel ved sykdom, søke høgskolens styre ved avdelingsleder om å få fortsette i studiene og ta den aktuelle praksisperioden igjen i sin helhet etter at det øvrige utdanningsprogrammet er fullført. Unntatt fra dette er praksisstudiene i 1.studieår, som må være
gjennomført og bestått for at studenten skal kunne fortsette i utdanningsprogrammet.

Studenten kan maksimalt ha én praksisperiode å ta igjen etter at utdanningen forøvrig er avsluttet.

4.2.3. Praksisstudier ihøgskolen:

Praksisrettetestudier i høgskolen (PSH):

Alle praksisrettete studier i høgskolen er obligatoriske. PSH forut for praksis og PSH i tilknytning til praksis regnes som en enhet. Det godtas inntil 10 % fravær innen denne enheten.
Studiedeltaking ved PSH forut for og i tilknytning til praksis, må være innfridd for at studenten gis anledning til å fortsette i studiet. Ved fravær utover 10% må studenten dokumentere / demonstrere kunnskap innenfor området fraværet er knytter seg til.

Ferdighetstrening:

Studenten gjennomfører en praktisk prøve etter at ferdighetstreningen er gjennomført. Prøven arrangeres 3 ganger før praksis og må være bestått for at studenten kan gå ut i praksis. Det er obligatorisk frammøte til ferdigheter det ikke testes i til praktisk prøve i grunnleggende sykepleieferdigheter.

Fagligveiledning/refleksjonsgruppe:

Faglig veiledning/refleksjonsgrupper er en obligatorisk enhet i den enkelte praksisperiode. Enheten kan godkjennes med inntil 10% fravær. Ved fravær utover 10% må studenten levere en refleksjonsoppgave med utgangspunkt i en erfart situasjon fra praksis. Oppgaven leveres veileder for godkjenning. Oppgaven kan leveres inntil 3 ganger. Oppgaven må være godkjent for at studenten skal kunne begynne i neste praksis.

4.2.4. Godkjent fravær:

Deltagelse ihøgskolens styre, avdelingsstyre, utvalgsarbeid eller annenfagpolitisk aktivitet som skolen har godkjent, registreres ikke somfravær. Det må søkes til studieleder i forkant avforventet fravær for at fraværet skal godkjennes.

4.3 Studier i utlandet

Sykepleierutdanningen ved HIØ deltar i nettverk innen NORDPLUS. Dette nettverket samarbeider om gjensidig student- og lærerutveksling med høgskoler i Finland, Sverige og Danmark. Sykepleierutdanningen deltar også i nettverk for student- og lærerutveksling innen ERASMUS og har samarbeidsavtaler med høgskoler og universitet i Antwerpen i Belgia, Northampton nord for London og Huddersfield i England. Det foreligger også avtaler med Ulster i Nord Irland, Brisbane i Australia og Minneapolis, Minnesota i USA. Sykepleierutdanningen er også med i "European Nursing Modul Network", som er et nettverk i Europa for gjensidig studentutveksling. Innenfor dette nettverket er det muligheter til å ta deler av studiet i utlandet. Det pågår etablering av stadig nye samarbeidspartnere ved siden av at det pågår utvikling av avtaler med u-land og Øst-Europa.
Utvekslingsmulighetene er primært lagt til 5. semester av utdanningen, hvor det er mulighet til å gjennomføre utvekslingsopphold av varierende lengde; fra 2 uker til hele semesteret. Dette er markert med symbolet GLOBUS i semesterinndelingen på side 10. Avdelingen har en internasjonal koordinator som samordner denne utvekslingen.

5.0 ORGANISERING, ARBEIDS OGUNDERVISNINGSFORMER

Sykepleieutøvelselæres gjennom en kombinasjon av praktiske og teoretiskestudier. Praktiske studier og teoretisk undervisning utgjørhenholdsvis 90 studiepoeng hver. Teorien underbygger og skaper bedreforståelse for praksis og omvendt.

Teori:

5.1 Organisering

Hver teoriuke istudiet vil i gjennomsnitt inneholde:

Forelesninger: 10 timer

Basisgruppeveiledning: 1 time

Arbeid ibasisgruppe/framlegg/seminar: 3 – 5 timer

Som det gårfram av oversikten legger høgskolen til rette lærings-og undervisningssituasjoner samlet 14 – 16 timer per uke.Studiet og undervisningen forutsetter at studentene erheltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer per uke.

Det individuelle studiearbeidet vilda utgjøre i gjennomsnitt 25 timer i uken fordelt påfølgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriskeinnleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper,egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Gjennom det individuellestudiearbeidet forventes det at studenten utvikler sine studie- oglæringsstrategier slik at de i økende grad kan ta ansvarfor og styre sin egen læring.

5.2 Arbeids- ogundervisningsformer

Sykepleiefaglig kompetanse uttrykker helheten i de kunnskaper, holdninger og ferdigheter en nyutdannet sykepleier skal kjennetegnes ved. Denne kompetansen kan inndeles i teoretisk kompetanse, praktisk kompetanse, læringskompetanse, sosial kompetanse og yrkesetisk kompetanse. En sykepleier som har utviklet denne kompetansen har evne til å handle selvstendig, faglig og etiske ansvarlig i sykepleiesituasjoner (Rammeplan s.29).
For å inneha sykepleiefaglig innsikt og handlingskompetanse kreves integrasjon av kunnskap og forståelse fra utdanningen fire sentrale hovedemner med delemner (se Rammeplanen s.36).
Utdanningen fremmer studentens bevissthet om denne integrasjon ved å organisere studieforløpet i blokker med ulikt fokus der utdanningens forskjellige fagområdene naturlig integreres. Den samme integrasjonstanken kommer tilsyne i utdanningens ulike arbeidskrav, eksamener og praksisorganisering.

Syn på læring og undervisning:
Grunnutdanningen skal legge grunnlaget for studentenes videre og livslange læring.
Læring er en prosess som krever tid og som foregår hos den enkelte student, i møte med lærestoffet. Dette forutsetter egenaktivitet. I tråd med dette vektlegger utdanningen studentaktive metoder der egenaktivitet og samhandling stimuleres. Sykepleierutdanningen har både kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål. Det er derfor naturlig å variere bruken av undervisningsmetoder. Utdanningen legger problembaserte læringsprinsipper til grunn for valg av metoder. Metodene vil blant annet omfatte forelesninger, IKT-basert undervisning, gruppearbeid, seminarer, skriftlige arbeidskrav/mappeoppgaver som vil være tellende til eksamen og praksisoppfølging. Metodene kan på ulike måter utfordre den enkelte students verdier, holdninger, følelser, kunnskaper, intellekt, kreativitet og samspill. Dette er viktige elementer i forhold til å utvikle sykepleiefaglig kompetanse.
I forhold til studiekvalitet og kravene som stilles til den ferdigutdannede sykepleier ser utdanningen vurdering og evaluering av studenten underveis i studiet som en viktig del av studiearbeidet . Dette organiseres gjennom arbeidskrav i teori og praksis, mappevurdering og praksisvurdering.
Det å forstå og kunne anvende kunnskap krever tid. Ved å gi studentene hyppige tilbakemeldinger kan dette tilrettelegge for en jevnere fordeling av studentenes læringsprosess over studieåret. Hensikten med å fordele studiearbeidet er å øke læringsutbytte ved å flytte fokus fra kortsiktig eksamenslesing til jevnlig kunnskapstilegnelse.
Gjennom veiledning individuelt og i basisgruppe, støtter og utfordrer utdanningen studenten i dette arbeid. Det gjennomføres i tillegg studiesamtaler med hver student en gang per studieår.

Praksis

5.3 Organisering

1.studieår:

Grunnleggende sykepleie: 210 timer + PSH

Helse, miljø og sykepleie:

Helsefremmende og forebyggende arbeid: 120 timer

2.studieår:

Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser: 270 timer + PSH

Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser: 240 timer + PSH

3.studieår:

Sykepleie til mennesker i hjemmet: 300 timer + PSH

Sykepleie til mennesker med somatiskelidelser: 300 timer + PSH

Alle praksisperioder, bortsett fra praksis i helsefremmende og forebyggende arbeid, er veiledede. Det er i gjennomsnitt beregnet 30 timer i praksis per uke.

5.4 Arbeids- ogundervisningsformer

I praksis benyttes en rekke pedagogiske redskaper som skal bidra til å gjøre praksisstudiene målrettet, strukturert og veiledet.

Praksisstudier i Høgskolen
Ferdighetstrening:
Gjennom alle tre studieår er det organisert øvelse og veiledning i grunnleggende sykepleieferdigheter og sykepleieprosedyrer i øvingsavdelingen på Høgskolen. Studentene må i 1. og 2. studieår bestå en praktisk prøve i disse øvelser, før de kan starte i kommende praksis. For nærmere beskrivelse se det enkelte års utfyllende studieplan.

PSH (praksisrettede studier i Høgskolen):
Studenten kommer inn til høgskolen et nærmere angitt tidspunkt/dager før, i eller etter praksisperioden. Disse er fastsatt i årsplanen for hvert studieår. PSH er avsatt til temaer som er særlig relevante for den aktuelle praksisperioden, og til samling i refleksjonsgrupper.

Praksisstudier i relasjon til pasient og pårørende
Dette omfatter bruk av følgende lærings- og evalueringsformer:

Studentmål:
Studenten konkretiserer i samarbeid med praksisveileder og lærer sine egne mål for praksisperioden. Disse skal være styrende for arbeidet i praksis. Studentens mål tar bl.a. utgangspunkt i egne sterke og svake sider, eventuelt tidligere erfaring og vurdering fra tidligere praksisperioder. Studentens mål må ligge innenfor den ramme som høgskolens mål, praksisstedets muligheter/begrensninger og praksisperiodens varighet utgjør.

Ukeplan:
En ukeplan er en plan for studentens studiearbeid. Ukeplanen konkretiserer hvilke arbeidssituasjoner studenten skal arbeide med den aktuelle uken. Ukeplanen bidrar til å konkretisere studentens egen målsetting, eget ansvar og ressursbehov.
Ukeplanen evalueres når uken er omme.

Refleksjonsrapport:
Studenten beskriver og reflekterer over situasjoner fra praksis. Dette gjøres regelmessig og samme dag man har vært i den aktuelle situasjonen. Beskrivelsen omfatter både hva som skjedde og studentens egne reaksjoner på det som skjedde. Beskrivelsen avsluttes med at studenten beskriver sine tanker omkring situasjonen i ettertid, hva studenten mener å ha lært, noe som kan brukes i nye situasjoner. Refleksjonsrapporter er et hjelpemiddel for studentens læring. Refleksjonsrapporten kan utgjøre grunnlag for planlagte veiledningstimer

Planlagte veiledningstimer med praksisveileder:
Det er ønskelig at praksisveileder gjennomfører faste, planlagte veiledningstimer med studenten en gang per uke.
Det er studentens ansvar og vise hva han/hun ønsker veiledning i forhold til og forberede seg til veiledningstimen.

Trekantsamtale:
Trekantsamtale er en type veilednings-/vurderingssamtale som består av tre parter, derav navnet trekantsamtale. Deltakerne er: student, praksisveileder og lærer.

Klinisk veiledning:
Klinisk veiledning innebærer at praksisveileder og eventuelt lærer er tilstede når studenten utfører ulike typer direkte pasientrettet arbeid. Klinisk veiledning kombineres ofte med før- og/eller etterveiledning.

Refleksjonsgruppe / Faglig veiledning i gruppe:
Sykepleiepraksis krever kontinuerlig faglig og personlig utvikling. Når faglig veiledning anses for å utgjøre et verdifullt hjelpemiddel i arbeidet for å opprettholde og utvikle sykepleiekvalitet er det ut fra en tro på at mennesket utvikler seg gjennom samtale – dialog. Metoden gir anledning til å ta opp og drøfte problemer/opplevelser innenfor sykepleier/pasientforholdet knyttet til studentens egen praksis.

Praksisvurdering:
Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisveiledningen.
I alle veiledede praksisstudier skal derfor studentene gjennom en vurdering. Det skilles mellom midtveisvurdering og avsluttende vurdering. I begge vurderingssamtalene deltar student, praksisveileder og lærer. Studenten vurderer sin faglige og personlige utvikling. Praksisveileder og eventuelt andre sykepleiere på praksisstedet gir sin vurdering av studentens faglige og personlige utvikling i forhold til utvalgte kriterier som må oppfylles for å kunne bestå praksisstudiene (se den enkelte praksisperiode). Lærer har hovedansvar for at studenten blir vurdert i forhold
til høgskolens og studentens mål. Vurderingen munner ut i bestått eller ikke bestått praksis.

For nærmere beskrivelse av arbeidsformer og metoder i praksis. Se studentenes praksisperm.

5.5 Bruk av bibliotek

Biblioteket tilbyr en mediesamling som er aktuell og oppdatert for å dekke studentenes behov. Biblioteket tilbyr tilgang til en rekke elektroniske databaser. Studentene får informasjon og opplæring i bruk av bibliotekets tjenester. Målet med bibliotekopplæringen er at studentene skal få informasjonskompetanse. De skal lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer. De skal lære å vurdere kildene sine kritisk og velge å bruke den beste informasjonen ut fra egne behov og problemstillinger.
1. studieår: Innføring i bibliotekets tjenester – 2 deler
2. studieår: Fagrelevant informasjonssøking - innføring
3. studieår: Fagrelevant informasjonssøking - videreføring

5.6 Bruk av ikt

Høgskolen har 2 rom med datamaskiner som studentene kan benytte. Det forventes at studentene har ferdigheter i bruk av tekstbehandling før de starter på utdanningen. Høgskolen tilbyr kun en kort innføring i bruk av data. Høgskolen bruker Blackboard som elektronisk læringsplattform. I tillegg bruker sykepleierutdanningen PPS (Praktiske prosedyrer i sykepleie, Akribe), EPJ (Elektronisk pasientjournal) og BSS (Elektronisk brukerstøttesystem, Sanum) i undervisningen. Informasjonsutveksling foregår i hovedsak via web. Se forøvrig www.hiof.no

6.0 FORHOLDET MELLOM TEORI OGPRAKSIS


1. studieår:
Høst






Vår





2. studieår:
Høst

Vår

s





3. studieår:
Høst

Vår






^¹

7.0 VURDERINGSFORMER

(Det tas forbehold om endringer i forhold til gjennomføring av eksamenene i 2.og 3. studieår)

Utdanningen har et utvalg av vurderingsformer for å teste studentens kunnskaper og forberedthet for og i praksis.
Dette omfatter :

Mappeoppgaver: Mappeoppgaver er oppgaver der studentene individuelt må utarbeide en besvarelse basert på en aktuell problemstilling knyttet til ett eller flere av utdanningen hovedområder. 2 eller flere mapper trekkes ut til de ulike eksamener og teller som del av disse.
Arbeidskrav: Dette er spesielle arbeidskrav tilknyttet praksis. Oppgavene er primært knyttet til en pasient studenten velger seg ut i praksis. Arbeidskravene har ulike kriterier ut fra hvor i studiet studenten befinner seg og ut fra fokus for praksis.
Prosjektarbeid: Dette er arbeid studenten gjennomfører i gruppe i 1. og 3. studieår. Prosjektarbeidet baserer seg på data studentene innhenter fra praksis og hvor de, ved hjelp av vitenskapelige metode, belyser og drøfter en valgt problemstilling
Praktisk prøve i sykepleieferdigheter: Dette er en prøve som gjennomføres i alle tre studieår og som må bestås før studenten kan begynne i praksis. Prøvene har ulikt fokus og kompleksitet ut fra hvor studentene befinner seg i studiet.
Individuelle skriftlige passeringsprøver over 2 timer i skolen: Dette er prøver som tester fagstoff som er spesielt relevant og som det stilles spesielle kunnskapskrav til i utdanningen.
Individuelle skoleeksamener: Eksamenene er todelt der enkelte av studentens mappeoppgave vil telle som en del av eksamen. I 1. studieår er eksamenene fagspesifikke, mens de i 2. og 3. studieår er integrerte, det vil si at de omfatter flere av studiets hovedemner og delemner.
Individuelle hjemmeeksamener: Disse strekker seg fra noen dager til et helt semester.
Individuell vurdering i praksis.: Studenten vurderes i veiledede praksisperiode ut fra et utvalg av kriterier. (se side 18)

7.1 Teori

Eksamen
Det arrangeres 2 eksamener per studieår. Utsatt/ny eksamen arrangeres, om mulig, i uken før høstsemesteret starter.^² Eksamenene vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
A - Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet.
B - Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet.
C - God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
D - Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet med en del vesentlige mangler.

E - Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
F - Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene

Passeringsprøver
Det er ingen øvre grense for antall ganger studenter kan framstille seg til passeringsprøve. Det arrangeres 3 passeringsprøver per studieår. Passeringsprøver vurderes til bestått / ikke bestått.

studieår:

Passeringsprøver:

Praktisk prøve i sykepleieferdigheter

Studentene får i god tid før eksamen oversikt over hvilke ferdigheter de kan testes i og hvilke kriterier de vurderes etter. På prøvedagen trekker studenten blant de oppgitte ferdighetene.

Eksamener:

HSS42103 35 studiepoeng

Eksamen i sykepleiens kunnskapsområde, hovedemne 1 og 2

Individuell eksamen: 5 mappeoppgaver + skoleeksamen 4 timer

Skolen trekker ut 2 mappeoppgaver eksamensdagen som leveres sammen med skoleeksamen. Mappeoppgavene og skoleekamen må hver for seg vurderes til E eller bedre for at eksamen som helhet skal vurderes til E eller bedre.

HSS42003 15 studiepoeng

Eksamen i medisinske og naturvitenskapelige emner, delemne 3A + 3C

Individuell eksamen: 4 mappeoppgaver + skoleeksamen 4 timer

Skolen trekker ut 2 mappeoppgaver eksamensdagen som leveres sammen med skoleeksamen. Mappeoppgavene og skoleeksamen må hver for seg vurderes til E eller bedre for at eksamen som helhet skal vurderes til E eller bedre.

studieår:

Passeringsprøver:

Praktisk prøve i sykepleieferdigheter

Studentene får i god tid før eksamen oversikt over hvilke ferdigheter de kan testes i og hvilke kriterier de vurderes etter. På prøvedagen trekker studenten blant de oppgitte ferdighetene.

Prøve i medikamentregning

Individuell 2 timers skoleprøve.

For å oppnå bestått i prøve i medikamentregning kreves 100% rett.

Prøve i farmakologi

Individuell 2 timers skoleprøve.; For å oppnå bestått i prøve i farmakologi kreves 80% rett.

Eksamener:

HSS43103 15 studiepoeng

Eksamen i samfunnsvitenskapelige emner, delemne 4A og 4B: Individuell eksamen: 2 mappeoppgaver + individuell hjemmeeksamen over 3 dager. En mappeoppgave tilknyttet praksis i 1. studieår og en mappeoppgave tilknyttet praksis i 2. studieår.; Begge mappeoppgaver teller som en del av eksamen og leveres sammen med hjemmeeksamen. Mappene og hjemmeeksamen må hver for seg vurderes til E eller bedre for at eksamen som helhet skal vurderes til E eller bedre.

HSS43003 50 studiepoeng

Eksamen i sykepleiefaglige, medisinske og naturvitenskapelige emner, hovedemne 1, 2 og 3

Individuell eksamen: 5 mappeoppgaver + skoleeksamen 4 timer

Skolen trekker ut 3 mappeoppgaver eksamensdagen som leveres sammen med skoleeksamen. Mappeoppgavene og skoleeksamen må hver for seg vurderes til E eller bedre for at eksamen som helhet skal vurderes til E eller bedre.

studieår:

Passeringsprøver:

Praktisk prøve i sykepleieferdigheter

(Kriteriene utarbeides endelig og godkjennes i fagutvalg i løpet av 2005.)

Eksamener:

HSS44003 15 studiepoeng

Eksamen i samfunnsvitenskapelige emner, delemne 4C og 4D: Individuell eksamen: 2 mappeoppgaver + skoleeksamen 4 timer; En mappeoppgave tilknyttet blokk 2.4: Internasjonal uke og en mappeoppgave tilknyttet prosjektarbeidet i 5. semester.; Begge mappeoppgaver teller som en del av eksamen og leveres sammen med skoleeksamen. Mappeoppgavene og skoleeksamen må hver for seg vurderes til E eller bedre for at eksamen som helhet skal vurderes til E eller bedre.

HSS44103 35 studiepoeng

Eksamen i sykepleiefaglige, medisinske og naturvitenskapelige emner,
hovedemne 1, 2 og 3
Mappeoppgaver + skoleeksamen: 6 timer: (Den endelige vurderingsformen vil behandles og godkjennes i fagutvalg 2006.)

HSS44202 15 studiepoeng

Avsluttende eksamen i sykepleie, hovedemne 1, 2, 3 og 4: Individuell hjemmeeksamen. Dette er et større skriftlig arbeid; som strekker seg over 6. semester.

7.2 Praksis

Ved alle veiledede praksisperioder gjelder :^³: 1. For hver praksisperiode skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til målene; for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på evaluering underveis og studentens dokumentasjon i praksispermen. Vurderingsresultat og beskrivelse av hva som er vurdert, underskrives av student, praksisveileder og høgskolelektor/lærer. Studenten får kopi av den skriftlige vurderingen.; 2. Praksisveileder og/eller lærer kan reise tvil om eller ikke godkjenne klinisk praksis.; 3. Når det foreligger tvil om bestått praksis, skal studenten halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksis. Kopi av den skriftlige meldingen sendes høgskolen ved studieleder innen 1 uke etter at studenten har fått melding.; 4. Dersom det er tvil om studenten kan bestå praksis, bringer ansvarlig lærer saken inn for sykepleierutdanningens praksisutvalg. Praksisutvalget består av studieleder, ansvarlig lærer og den aktuelle praksisveileder. Praksisutvalg skal bli enig om dato for avsluttende vurdering for å vurdere om de oppsatte krav er oppfylt.; 5. Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om forutgående melding ikke er gitt. (jmf. Punkt 3); 6. Manglende godkjenning av arbeidskrav og fravær utover de fastlagte rammene for godkjent fravær, medfører ikke bestått praksis.; 7. En student som har opptrådt grovt klanderverdig under kliniske studier/praksisopplæring, kan etter vedtak i høgskolens styre, utstenges fra studiet i inntil 3 år. Se Lov om universiteter og høgskoler §42 pkt.2.
8. Vedtak om ikke bestått kliniske studier/praksisopplæring kan ikke påklages med: mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurderingen som ligger til grunn for vedtak om ikke bestått. Ved klage over formelle feil gjøres Forskrift om eksamen ved høgskolen i Østfold, §16 gjeldende. Klagenemnda ved høgskolen i Østfold er klageinstans.

Arbeidskrav tilknyttet praksis:

studieår:

Ett arbeidskrav tilknyttet blokk1.2: Grunnleggende sykepleie. Individuell besvarelse
Prosjektoppgave tilknyttet blokk 1.4: Helse, miljø og sykepleie. Gruppeoppgave

studieår:

Ett arbeidskrav tilknyttet blokk 2.2: Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser. Individuell besvarelse
Ett arbeidskrav tilknyttet blokk 2.3: Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser.
Individuell besvarelse

studieår:

Prosjektoppgave tilknyttet blokk 3.2 Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser og blokk 3.3. Sykepleie til mennesker i hjemmet. Gruppeoppgave i 5. semester.

PRESENTASJON AV STUDIETS INNHOLD/EMNEBESKRIVELSE

8.0 1. STUDIEÅR


Årskoordinator: Høgskolelektor Eli-Anne Skaug

Vilkår for å gå opp til den enkelte eksamen / ut i praksisstudier

Sykepleiens kunnskapsområde :

Eksamen i sykepleiens kunnskapsområde, hovedemne 1 og 2 :


For å fremstille seg til denne eksamen må følgende være gjennomført og bestått:

Praktisk prøve i grunnleggende sykepleieferdigheter
Studiedeltaking ved praksisrettede studier i høgskolen (PSH)
Praksisstudier


Medisinske og naturvitenskapelige emner:

Eksamen i medisinske og naturvitenskapelige emner, delemne 3A og 3C :


For å fremstille seg til denne eksamen må følgende være gjennomført og bestått:

Praktisk prøve i grunnleggende sykepleieferdigheter
Studiedeltaking ved PSH
Praksisstudier


Praksis i grunnleggende sykepleie:
For å begynne i praksisstudier må studenten ha gjennomført og bestått:

Praktisk prøve i grunnleggende sykepleieferdigheter

Studiedeltaking ved PSH
Undervisning i taushetsplikten
Undertegnet taushetsløftet


Vurdering av praksisstudier i 1.år:

Grunnleggende sykepleie:


For å få bestått vurdering fra praksis i grunnleggende sykepleie må kriteriene for bestått praksis, krav knyttet til frammøte og PSH , være oppfylt. Kriteriene beskrives i praksispermen for 1. år. I tillegg må arbeidskravet tilknyttet praksis være bestått.

Prosjektorganisert praksis i helsefremmende og forebyggende sykepleie:


For å få bestått vurdering fra prosjektorganisert praksis i helsefremmende og forebyggende sykepleie, må kriteriene for bestått prosjektrapport og samarbeidsavtale, være oppfylt. Kriteriene beskrives i praksispermen for 1.år. Det er anledning til å levere prosjektrapport 3 ganger.

Alle eksamener og praksisstudier i 1.år må være gjennomført og bestått før studenten kan gå videre til 2.studieår.

Bachelor i Sykepleie

Emnekode og navn	HSS 1.0 : Introduksjon til studiet
Studiepoeng	4.5
Obligatorisk/ valgfag	Obligatorisk blokk for bachelor i sykepleie
Forkunnskaper	Ingen
Tid	Høstsemester 2004
Mål	Målet er at studenten: kjenner til vesentlige rammer som: - studiehåndbok, semesterkatalog, lokaliteter og personell er kjent med sykepleierens rolle i helsevesenet - er kjent med sykepleierutdanningens syn på kunnskap, læring og undervisning - har kjennskap til kroppens vitale funksjoner - utfører basal hjerte og lungeredning - forstår betydningen av god håndhygiene - forstår betydningen av gode arbeidsstillinger
Innhold	Teori: 1A: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Sykepleiens historie Medisinens utvikling og dens betydning for pleie og omsorg 2B: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten Sykepleierens rolle Forflytning 3A: Anatomi, fysiologi og biokjemi Sentrale kroppsfunksjoner: respirasjon og sirkulasjon (Introduksjon) - Førstehjelp 3C: Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene - Smittekjeden - Håndhygiene 4A: Psykologi og pedagogikk Læring og kunnskap PSH: Ferdighetstrening i øvingsavdelingen - Forflytning - Håndvask - Førstehjelp
Undervisning og læringsformer	Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper, veiledning og ved arbeid i basisgrupper og ferdighetstrening. (Se egne retningslinjer for fravær og retningslinjer for ferdighetstrening i øvingsavdeling)
Arbeidskrav	Gruppeoppgave med fokus på hygiene, på maks 2000 ord. Gruppeoppgave med fokus på forflytningsteknikk.
Vurdering / eksamen	Studentene får tilbakemelding på arbeidskravene Faginnholdet testes i eksamenene HSS42103, HSS42003 Og HSS43103
Litteratur / pensum	Pensum står samlet bak i studieplanen
Emneansvarlig / Faglærer	Høgskolelektor Inger Tjøstolvsen
Emnets URL	http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=5739

Bachelor i Sykepleie

Emnekode og navn	HSS:1.1 Fellesblokk A: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Undervisningen gis sammen med barnevern-, sosionom-, vernepleier- og bioingeniørstudentene
Studiepoeng	6
Obligatorisk/ valgfag	Obligatorisk blokk for bachelor i barnevern, bioingeniørfag sosialt arbeid, vernepleie og sykepleie
Forkunnskaper	Gjennomført blokk 1.0
Tid	Høstsemester 2004
Mål	Gjennom arbeid i Fellesblokk A skal studentene: få innsikt i hva som fremmer og hemmer læring i studiet og bli bevisst egne arbeidsmåter, læringsstrategier og studieatferd få en introduksjon til de krav som stilles til skriftlige arbeider i studier – og til skriving som en sentral læringsstrategi utvikle ferdigheter i å mestre samarbeid og studiearbeid i grupper få kjennskap til felles utfordringer i helse- og sosialfaglig arbeid få innsikt i den sentrale rollen kommunikasjon spiller i alt arbeid med mennesker, også kollegaer og samarbeidspartnere imellom få kunnskap om hvordan konflikter kan forebygges og håndteres har forståelse for verdigrunnlaget i sykepleie
Innhold	Innhold: Studentrollen – forventninger, krav og mestring Pedagogikk – Kognitiv psykologi – Gruppepsykologi Oppgaveskriving – skriving og læring Teorier om kommunikasjon – og kommunikasjon i profesjonelt helse- og sosialarbeid Utfordring i dagens yrkesutøvelse i helse- og sosialsektoren (kommunikasjon, tverrfaglighet) Konflikter, konfliktmestring og –bearbeiding
Undervisning og læringsformer	Forelesninger, obligatorisk deltakelse i ferdighetstrening/øvelser, seminargrupper, veiledning og ved arbeid i basisgrupper. Obligatorisk deltakelse i informasjon om brannvern.
Arbeidskrav	En skriftlig gruppeoppgave på 3000 ord. Seminar underveis med mulighet for muntlig presentasjon av et foreløpig produkt. Studenter med fravær utover 20% fra obligatoriske deler av blokka må levere en skriftlig, individuell oppgave av samme omfang som gruppeoppgaven.
Vurdering / eksamen	Innholdet er en del av pensum til eksamen HSS43103
Litteratur / pensum	Pensum står samlet bak i studieplanen
Emneansvarlig / Faglærer	Førstelektor K. Michael Thomsen, høgskolelektor Inger Tjøstolvsen, høgskolelærer Torfinn Johansen
Emnets URL	http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=5739

Bachelor i Sykepleie

Emnekode og navn	HSS 1.2: Grunnleggende sykepleie
Studiepoeng	33
Obligatorisk/ valgfag	Obligatorisk blokk til bachelor i sykepleie
Forkunnskaper	Gjennomført blokk 1.0 og 1.1 Studenten må ha gjennomført undervisning om taushetsplikten, underskrevet taushetsløftet og bestått praktisk prøve i sykepleieferdigheter før de kan begynne i praksisstudiene i grunnleggende sykepleie
Tid	Høstsemester 2004 og vårsemester 2005
Mål	Målet er at studenten: har kunnskap om menneskets grunnleggende behov har kunnskap om hvordan alder og sykdomsprosesser påvirker menneskets behov for sykepleie bruker kunnskap fra sykepleiens grunnlag, samfunnsvitenskapelige, medisinske og naturvitenskapelige emner ved observasjon av pasienter og utøvelse av sykepleie mestrer sykepleieferdigheter knyttet til å ivareta menneskets grunnleggende behov støtter opp om menneskets ressurser viser respekt for menneskets egenverd og livsførsel har forståelse for hvordan det oppleves å være langvarig pleie- og omsorgstrengende viser forståelse for betydningen av at menneske ved livets slutt får ivaretatt sine fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov har kunnskap om sykepleieprosessen og sykepleiedokumentasjon
Innhold	Teori: 1A: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Sykepleieteori som en del av vår historie og tradisjon Grunnleggende behov – ressurser – mestring – livskvalitet 1B: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Sykepleieprosessen og pasientjournal: Sykepleieprosessen med særlig fokus på datasamling, sykepleieproblem og mål Muntlig rapport Historikk knyttet til dokumentasjon Dokumentasjon i et etisk, faglig og juridisk perspektiv IT i helsevesenet 2A+B: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten Fokus er rettet mot menneskets grunnleggende behov: Menneskets behov for: å være ren og velstelt luft sirkulasjon ernæring utskillelse av avfallsstoffer en jevn kroppstemperatur aktivitet hvile og søvn Sykdom truer tilfredsstillelsen av grunnleggende behov. Dette eksemplifiseres ved: å være langvarig pleie- og omsorgstrengende (Mennesker med apoplexia cerebri) å være aldersdement å være døende 3A: Anatomi, fysiologi og biokjemi Anatomi, fysiologi Celler , vev og organer Nervesystemet Sansene Det endokrine systemet Skjelettet Musklene Sirkulasjonssystemet Blodet og kroppens forsvarssystem Respirasjonssystemet Fordøyelsessystemet Temperaturreguleringen Nyrene og urinveiene Biokjemi: Proteiner Karbohydrater Lipider Nukleinsyrer Proteinsyntese Enzymer Energiomsetningen 3B: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Farmakodynamikk Farmakokinetikk Legemidler til eldre Legemiddelhåndtering Legemiddelregning Sirkulasjonsforstyrrelser 3C: Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene Mikrobiologi og infeksjonssykdommer Smittestoffene Normalflora, infeksjon Immunsystemet Prøvetaking og forsendelse av prøver Laboratoriemetoder Infeksjonsutsatte pasienter Hygiene Smitteforebyggelse Personlig hygiene Rent og urent Desinfeksjon og sterilisering Hygiene i sykehjem 4A: Psykologi og pedagogikk - Sykepleierens pedagogiske oppgave til den eldre pasient på sykehjem Et verktøy til å vurdere faktorer som innvirker på undervisning og veiledning til den eldre pasient 4C: Sosiologi og sosialantropologi Rolleteoriens nøkkelbegreper Sosiale systemer – nettverk Hva er ”sosiale” data? – Sosiale data i sykepleieprosessen 4D: Stats og kommunalkunnskap - Kommunene og lov om kommunehelsetjenesten inkludert forskrifter for kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten Pasientrettighetsloven og helsepersonell-loven Krav til helsepersonell Taushetsplikten PSH: Ferdighetstrening i øvingsavdelingen Arbeidsantrekk Håndhygiene Skylleromsarbeid Re seng Forflytning av pasient: i seng mellom seng og stol bruk av hjelpemidler Pasientens personlige hygiene: Helvask i seng Intimhygiene Av- og påkledning Hårstell /Hårvask i seng Tann og munnstell Negle- og fotstell Barbering, make-up Forebygging og behandling av komplikasjoner relatert til inaktivitet (trykksår, trombose, emboli, pneumoni, muskelatrofi, redusert sansestimulering, obstipasjon): Leier / stillinger Øvelser Hudpleie Observasjoner av vitale tegn Puls Blodtrykk Temperatur Respirasjon Puls og blodtrykk i hvile og arbeid Overflateanatomi Mikrobiologisk prøvetaking Eliminasjon: Gi og fjerne bekken og urinflaske Administrere klyx, klyster Bruk av bleier og uridom Ta urin- og avføringsprøver Ernæring Servering av mat Å hjelpe pasient å spise - hjelpemidler
Undervisning og læringsformer	Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper, veiledning, ved arbeid i basisgrupper, ferdighetstrening og i praksisstudier. (Se egne retningslinjer for fravær og retningslinjer for ferdighetstrening i øvingsavdeling)
Arbeidskrav	Teori: Studentene må i løpet av blokken 1.2 arbeide med 4 mappeoppgaver innen medisinske og naturvitenskapelige emner og 5 mappeoppgaver innen sykepleiens kunnskapsområde. I blokk 1.4 arbeider studentene med 1 blokkoppgave innenfor samfunnsvitenskapelige emner. To mappeoppgaver fra hvert av områdene trekkes ut og teller som en del av eksamen HSS42103 og HSS42003. Mappeoppgaven innen samfunnsvitenskapelige emner teller som en del av eksamen HSS43103. Praksis: Studenten må for å bestå praksisstudiene gjennomføre praksis i grunnleggende sykepleie over 210 timer og bestå ett skriftlig individuelt arbeidskrav tilknyttet praksis.
Vurdering / eksamen	Studenten gjennomfører etter ferdighetstrening i øvingsavdelingen praktisk prøve i sykepleieferdigheter. Denne må bestås før studenten kan begynne i praksis i grunnleggende sykepleie. Denne må også være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen HSS42103 og HSS42003 I tillegg må følgende være gjennomført og bestått før studenten kan fremstille seg til de samme eksamener: - studiedeltaking ved praksisrettede studier i Høgskolen (PSH) - praksisstudier For å få bestått vurdering fra praksis i grunnleggende sykepleie må kriteriene for bestått praksis være oppfylt og arbeidskravet tilknyttet praksis være bestått. Kriteriene for praksis beskrives i praksispermen for 1.studieår. Faginnholdet testes i eksamenene HSS42103, HSS42003 og HSS44003
Litteratur / pensum	Pensum står samlet bak i studieplanen
Emneansvarlig / Faglærer	Høgskolelektor Eli-Anne Skaug
Emnets URL	http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=5739

Bachelor i Sykepleie

Emnekode og navn	HSS 1.3 Fellesblokk B: Etikk
Studiepoeng	4,5
Obligatorisk/ valgfag	Obligatorisk emne for bachelor i barnevern, bioingeniørfag, sosialt arbeid, sykepleie og vernepleie
Forkunnskaper	Gjennomført blokk 1.0 og 1.1.
Tid	Vårsemester 2005
Mål	Gjennom arbeid med Fellesblokk B skal studentene lære begreper og teorier som er til støtte i etisk refleksjon, og de skal lære å se det etiske aspektet ved sosialpolitikk og helse- og sosialfaglig arbeid. Studentene skal også øve seg i systematisk gjennomtenkning av yrkesrelevante situasjoner der det ikke er opplagt hva som er en moralsk sett god handlemåte. De skal forstå og kunne anvende begrepene paternalisme, autonomi, omsorg, empati og altruisme. Dessuten skal de forstå den etiske grunntanken bak FNs menneskerettighetssystem, og fordype seg i hvordan vi kan forstå menneskeverd.
Innhold	Introduksjon til etikken og etisk teori Hva er moralfilosofi? Etisk argumentasjon Hovedretninger innen etikken Etiske dilemmaer Emner i etikken som er spesielt relevante for helse- og sosialarbeidere Rettferdighetsteori Menneskerettigheter som moralsk ide og program Menneskeverd Paternalisme og Autonomi Omsorg, empati og altruisme
Undervisning og læringsformer	Forelesninger, arbeid i tverrfaglige basisgrupper og seminargrupper, veiledning
Arbeidskrav	Det leveres en gruppeoppgave på maksimalt 2000 ord Deltakelse i seminargrupper og arbeid i basisgrupper er obligatorisk. (Se egne regler om fravær)
Vurdering / eksamen	Arbeidskravet danner grunnlag for en individuell mappeoppgave. Faginnholdet testes i eksamen HSS42103
Litteratur / pensum	Pensum står samlet bak i studieplanen
Emneansvarlig / Faglærer	Høgskolelektorer Guri Rummelhoff, Rikke Wilhelms og amanuensis Gunnar Salthe
Emnets URL	http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=5739

Bachelor i Sykepleie

Emnekode og navn	HSS 1.4 Helse, miljø og sykepleie
Studiepoeng	12
Obligatorisk/ valgfag	Obligatorisk blokk for bachelor i sykepleie
Forkunnskaper	Gjennomført blokk 1.0, 1.1, og 1.3 . Gjennomført og bestått blokk 1.2
Tid	Vårsemester 2005
Mål	Målet er at studenten : har kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid har forståelse for sykepleierens helsefremmende og forebyggende funksjon overfor ulike målgrupper på ulike stadier av helse bruker kunnskap fra sykepleiens grunnlag, samfunnsvitenskapelige, medisinske og naturvitenskapelige emner
Innhold	Teori: 1A: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Helse – sykdom – miljø/omgivelser - sykepleie 1B: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Syn på menneske, miljø, samfunn og sykepleie jmf. tenkningen til K.Martinsen, F. Nightinggale og V. Henderson 1C: Vitenskapsteori og forskningsmetode Generell krav til formulering av problemstillinger Kjennskap til innhenting og bearbeiding av kvalitative data og ulike former for rapportering Casemetodikk 2A+B: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten Menneskets behov for: samvær med andre og å være alene å utvikle og bevare sin identitet trygghet og sikkerhet Samfunn/miljø/livsstils- og individuelle faktorer som fremmer/hemmer enkeltindividets og gruppers helse Sykepleierens rolle i tverrfaglig samarbeid 3A: Anatomi, fysiologi og biokjemi Ernæring og helse Seksualfysiologien og forplantningen 3B: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Generell patologi: Ulike perspektiver på og årsaker til utvikling av sykdom Epidemiologi, arv og kreft Rus / rusmidler og arbeidsmiljø 3C: Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene Samspill menneske, miljø og samfunnshygiene 4A: Psykologi og pedagogikk Sykepleierens pedagogiske oppgave til friske mennesker som er utsatt for helsesvikt Et verktøy til å vurdere faktorer som innvirker på undervisning og veiledning til det friske menneske som er utsatt for helsesvikt 4D: Stats- og kommunalkunnskap Velferdsstatens utvikling Sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og individuelle helse- og sosial problemer Prioriteringer og mål for helsetjenesten
Undervisning og læringsformer	Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper, veiledning, arbeid i basisgrupper / prosjektgrupper, ved utstilling av postere og i praksisstudier. (se egne retningslinjer for fravær )
Arbeidskrav	Prosjektarbeid, maks 3500 ord. Framlegg prosjekt, være opponenter, lage og presentere postere.
Vurdering / eksamen	For å få bestått vurdering fra prosjektorganisert praksis i helsefremmende og forebyggende arbeid, må kriteriene for bestått framlegg prosjekt, prosjektrapport og samarbeidavtale være oppfylt. Kriteriene beskrives nærmere i praksispermen for 1.år. Faginnholdet testes i eksamenene HSS43103, HSS43003 og HSS44003
Litteratur / pensum	Pensum står samlet bak i studieplanen
Emneansvarlig / Faglærer	Høgskolelektor Ragnhild Ulseth Velund
Emnets URL	http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=5739

9.0 2. STUDIEÅR


Koordinator: Høgskolelektor Kirsti Lauvli Andersen (2004/2005)

Vilkår for å gå opp til den enkelte eksamen / ut i praksisstudier.
Samfunnsvitenskapelige emner:

Eksamen i samfunnsvitenskapelige emner, delemne 4A og 4B :


Dette er en skriftlig, individuell hjemmeoppgave.
For å fremstille seg til denne eksamen må alle eksamener og praksisstudier i 1.år være gjennomført og bestått.

Medisinske og naturvitenskapelige emner:

Prøve i medikamentregning :


For å fremstille seg til denne prøven må alle eksamener og praksisstudier i 1.år være gjennomført og bestått.
Prøven må være feilfri for at studenten skal kunne håndtere legemidler i praksis, jamfør §5, s.59 i Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanningen. For å gå ut i praksisstudier 1. praksisperiode i 2.år, må studenten ha gjennomført og bestått prøven. Det arrangeres 3 passeringsprøver pr.år.

Prøve i farmakologi :


For å fremstille seg til denne prøven må alle eksamener og praksisstudier i 1.år være gjennomført og bestått.

Eksamen i sykepleiefaglige, medisinske og naturvitenskapelige emner, hovedemne 1, 2 og 3:


For å fremstille seg til denne eksamen må alle eksamener og praksisstudier i 1.år være gjennomført og bestått. I tillegg må følgende være gjennomført og bestått:

Praksisstudier, 2.år


Praksisstudier i somatiske sykehus og i psykisk helsearbeid:
For å begynne i praksisstudier 1. praksisperiode i 2.år, må alle eksamener og praksisstudier i 1.år være gjennomført og bestått. I tillegg må følgende være gjennomført og godkjent:

Studiedeltaking ved PSH
Praktisk prøve i sykepleieferdigheter (før praksis i somatiske sykehus)

Vurdering av praksisstudier i 2.år:

Somatisk sykehus
Psykisk helsearbeid


For å få bestått vurdering fra praksisstudiene i 2. år må kriteriene for bestått praksis,og krav knyttet til frammøte i praksisstudier og PSH i tilknytning til praksisstudier, være oppfylt. Kriteriene beskrives i praksispermen for 2. studieår. I tillegg må arbeidskravet tilknyttet praksis være bestått.

Alle eksamener og praksisstudier i 2.år må være gjennomført og bestått før studenten kan gå videre til 3.studieår.

Bachelor i Sykepleie

Emnekode og navn	HSS 2.1: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten
Studiepoeng	12,5
Obligatorisk/ valgfag	Obligatorisk blokk for bachelor i sykepleie
Forkunnskaper	Gjennomført og bestått 1.studieår med teori, praksis og eksamener
Tid	Høstsemester 2005
Mål	Målet er at studenten: har kunnskap om hva det innebærer å sette mål for pasienten og planlegge sykepleietiltak som en del av sykepleierprosessen og hvordan dette dokumenteres i en pasientjournal kan søke etter tidsskriftartikler og informasjon på internett har kunnskap om sykdomsprosesser og behandling ved sykdom - mestrer medikamentregning
Innhold	1B: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Sykepleieprosessen og pasientjournal: dokumentasjon av sykepleietiltak og evaluering i pasientjournalen Elektronisk journal 1D: Etikk Aktuelle etiske problemstillinger relatert til kliniske studier med spesiell vekt på: makt, tvang og kontroll 2A: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten Fokus rettes mot: Innleggelse og utskrivelse av pasient Pasienter med hjertelidelser og svikt i blodsirkulasjonen Pasienter med forstyrrelser i lungefunksjonen Barn og sykdom Mennesker med nyresykdommer Mennesker med diabetes mellitus Ledelse og organisering av sykepleietjenesten: Fokus rettes mot: ulike modeller for organisering av sykepleietjenesten i institusjon 3B: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Patologi, sykdomslære: - Generell patologi Hjerte/karsykdommer Lungesykdommer inkl. oksygenbehandling Pediatri Sykdommer i nyre og urinveier Diabetes mellitus Legemiddelregning Legemiddellære Generell farmakologi Spesiell farmakologi med vekt på: legemidler ved sykdommer i hjerte og kretsløp legemidler ved sykdommer i luftveiene legemidler ved endokrine lidelser antimikrobielle legemidler 3C: Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene Overføring av smitte i institusjoner Infeksjonsutsatte pasienter Ulike smitteregimer Sykehusinfeksjoner Noen infeksjonssykdommer: urinveisinfeksjoner luftveisinfeksjoner 4A: Pedagogikk og psykologi Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten Krise som grunnlag for å forstå opplevelse og reaksjon på normal utvikling Traumatisk krise som følge av akutt sykdom/ulykke, kronisk sykdom eller død Krisereaksjoner / sorgreaksjoner 4C: Sosiologi og sosialantropologi Sykdom i et sosiologisk og sosialantropologisk perspektiv Pasientkulturen Profesjonssosiologi Kultur og helse
Undervisning og læringsformer	Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper, veiledning og ved arbeid i basisgrupper. (Se egne regler om fravær)
Arbeidskrav	Studentene skal i løpet av blokk 2.1 arbeide med 2 mappeoppgaver tilknyttet hovedemne 1,2 og 3. Arbeidet foregår i basisgrupper, men mappeoppgavene leveres individuelt. Oppgavene er en del av eksamen HSS43003
Vurdering / eksamen	Innholdet er en del av pensum til eksamenene HSS43103, HSS43003, HSS43103 og HSS44003 Studenten må gjennomføre og bestå prøve i medikamentregning for å gå ut i første praksisperiode i 2. studieår. Det kreves 100% rett på prøven.
Litteratur / pensum	Pensum står samlet bak i studieplanen
Emneansvarlig / Faglærer	Høgskolelektor Tove Holmsen (2004/2005)
Emnets URL	http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=5739

Bachelor i Sykepleie

Emnekode og navn	HSS 2.2: Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser
Studiepoeng	23
Obligatorisk/ valgfag	Obligatorisk blokk til bachelor i sykepleie
Forkunnskaper	Studenten må ha gjennomført blokk 2.1 med deltakelse på obligatoriske emner. Studenten må ha gjennomført og bestått prøve i legemiddelregning før studenten kan starte i første praksis i 2. studieår.
Tid	Høstsemester 2005 og vårsemester 2006
Mål	Målet er at studenten: har kunnskap om menneske, helse, miljø og sykepleie og knytter denne kunnskapen til utøvelse av sykepleie til somatisk syke har evne til å sette seg inn i pasient og pårørendes opplevelse av sykdom og har kunnskap om hvilke observasjoner og sykepleietiltak som er relevante for utvalgte grupper - har kunnskap om utvalgte sykdommer
Innhold	Teori: 1B Sykepleiens vitenskapsteoritiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Ulike vitenskapsteoretiske perspektiv på forskning og fagutvikling i sykepleie 2A: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialishelsetjenesten Fokus rettes mot: Pre- og postoperativ sykepleie Mennesker med forstyrrelser i fordøyelsessystemet Mennesker med svikt i endokrine funksjoner Mennesker med brudd/hodeskader Mennesker med kreft Den terminalt syke Mennesker med brannskader Ledelse og organisering av sykepleietjenesten: Organisering av sykepleietjenesten på institusjon og på postplan 3A: Anatomi, fysiologi og biokjemi Kosthold og ernæring ved sykdom inkl. kreft Parenteral og enteral ernæring 3B: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Sykdomslære: Sykdommer i mage, tarm, lever, galleveier og pankreas Endokrine sykdommer (unntatt diabetes mellitus) Blodsykdommer Brudd, ortopediske sykdommer og hodeskader Sykdommer i mammae Gynekologi Farmakologi: - - Legemidler ved immunsuppresjon / kreft Legemidler ved sykdommer i fordøyelsesorganene Legemidler ved sykdommer i blodet Legemidler med sentral og smertestillende effekt 4A: Psykologi og pedagogikk Sykepleierens pedagogiske oppgaver til akutt og kronisk syke pasienter Et verktøy til å vurdere faktorer som innvirker på undervisning og veiledning til akutt og kronisk syke pasienter 4D: Stats- og kommunalkunnskap Helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå Beslutningsprosesser i helse- og sosialsektoren Aktørene innen helse- og sosialtjenesten Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling Spesialisthelsetjenesteloven PSH ( Praksisrettede studier i Høgskolen): Målet er at studenten: har kunnskap og ferdigheter til å kunne utøve sykepleie på en forsvarlig og nøyaktig måte anvender kunnskap fra ulike fagområder for å forstå sykdom som et sammensatt fenomen og handle forsvarlig utvikler evnen til å reflektere over ulike situasjoner som er opplevd i praksis 1B: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Sykepleiedokumentasjon fra ulike typer praksisfelt Personlig engasjement 2A: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten (Gis sammen med hovedemne 3B som temadager/ klinikker) Stell av stomi Mennesker med kreft Smerte og smerteproblematikk Pårørendes rolle i pasientomsorgen Kliniske observasjoner Ernæring Pasienter med hjerteinfarkt/hjertesvikt Pasienter med lungesykdommer Dagsaktuelt tema 3A: Anatomi, fysiologi og biokjemi Ernæringsfysiologi (se 2A) 3B: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi ( Se 2A) 4A: Pedagogikk og psykologi Faglig veiledning i grupper Ferdighetstrening i øvingsavdelingen Sårbehandling Intravenøse infusjoner og transfusjoner Perifer venekanyle Kateterisering Ventrikkelsonde Hjerte – lungeredning Suging av luftveier Injeksjoner og glukosemåling Stell av sentralt venekateter
Undervisning og læringsformer	Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper, veiledning, ved arbeid i basisgrupper, ferdighetstrening og i praksisstudier. (Se egne retningslinjer for fravær og retningslinjer for ferdighetstrening i øvingsavdelingen.)
Arbeidskrav	Teori: Studenten arbeider i blokken med 2 mappeoppgaver tilknyttet hovedemne 1,2 og 3 . Arbeidet foregår i basisgrupper, men de leveres individuelt. Praksis: For å begynne i 1.praksisperiode i 2.studieår må følgende være gjennomført og godkjent: studiedeltaking ved PSH og ferdighetsøvelser forut for praksisstudier praktisk prøve i sykepleieferdigheter (2.år) I løpet av praksis arbeider studenten med ett arbeidskrav tilknyttet praksis. Dette arbeidskrav må bestås for at praksis skal bestås
Vurdering / eksamen	Det gjennomføres en praktisk prøve i sykepleieferdigheter. Denne må være bestått før studentene kan begynne i den forestående praksisperiode. I vårsemesteret vil det bli gjennomført en prøve i farmakologi. Innholdet er ellers en del av pensum til eksamenene HSS43103, HSS43003 og HSS44003 For å få bestått vurdering fra praksis i somatisk sykepleie må kriteriene for bestått praksis være oppfylt. Kriteriene beskrives i praksispermen for 2.studieår.
Litteratur / pensum	Pensum står samlet bak i studieplanen
Emneansvarlig / Faglærer	Høgskolelektor Kirsti Lauvli Andersen (2004/2005)
Emnets URL	http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=5739

Bachelor i Sykepleie

Emnekode og navn	HSS 2.3 Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser
Studiepoeng	23
Obligatorisk/ valgfag	Blokken er en obligatorisk del av bachelor i sykepleie
Forkunnskaper	Studenten må ha gjennomført blokk 2.1 med deltakelse på obligatoriske emner. Studenten må ha gjennomført og bestått prøve i legemiddelregning før hun kan starte i første praksis i 2. studieår.
Tid	Høstsemester 2005 og vårsemester 2006
Mål	Målet er at studenten: har kunnskap om hvordan psykiske lidelser påvirker personens forhold til seg selv og omgivelsene har kunnskap om ulike former for behandling og tilnærming overfor mennesker med psykiske lidelser har kunnskap om lovgivningen og hvilke konsekvenser den får for utøvelse av sykepleie
Innhold	Teori: 1B: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Ulike vitenskapsteoretiske perspektiv på forskning og fagutvikling i sykepleie 2A + B: Sykepleiens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten Miljøarbeid Egostyrkende sykepleie Kognitiv tilnæring Psykoedukativ tilnærming 3B: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Generell patologi/sykdomslære: Mennesker med: Milde personlighetsforstyrrelser / nevroser med vektlegging av angstlidelser og depresjoner Personlighetsforstyrrelser med vektlegging av borderlinetypene Alvorlige personlighetsforstyrrelser / psykoser med vektlegging av reaktive psykoser, manisk-depressiv lidelse og schizofreni Spiseforstyrrelser - Dissosiative lidelser Farmakologi: Legemidler ved psykiske lidelser 4A: Psykologi og pedagogikk Psykologi: Ulike teoretiske syn på psykologiske forstyrrelser og avvik Ulike former for behandling av psykologisk forstyrrelser / psykiske lidelser 4C: Sosiologi og sosialantropologi Totale institusjoner Hospitalisering – depersonalisering og institusjonalisering 4D: Stats- og kommunalkunnskap Utviklingslinjer i Norsk psykiatri Sentrale helsepolitiske målsettinger og virkemidler Tvang i behandlingen Rettssikkerhet generelt og spesielt Lov om gjennomføring og etablering av psykisk helsevern Individuell plan Brukermedvirkning PSH ( Praksisrettede studier i Høgskolen): Målet er at studenten: har kunnskap og forståelse for hva det vil si å ha en psykisk lidelse viser respekt for mennesker med psykiske lidelser og deres pårørende vektlegger mennesket fremfor den psykiske lidelsen/ diagnosen anvender kunnskap fra ulike fagområder i utøvelsen av sykepleie overfor mennesker med psykiske lidelser har kunnskaper om terapeutisk bruk av miljøet kommuniserer målrettet med mennesker med ulike psykiske lidelser kjenner til lovverket som ligger til grunn for utøvelsen av psykisk helsearbeid Innhold: 1D: Etikk - Møte mellom mennesker – et flerkulturelt perspektiv 2A: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialist- og kommunehelsetjenesten Dilemmaer i relasjoner mellom sykepleiere og pasienter Barn og ungdom med psykiske vansker som har behov for behandling og omsorg / sykepleie Det selvmordstruede mennesket Mennesker med rusproblemer (dobbeltdiagnose) Seksuelle overgrep Alderspsykiatri 3B: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Klinikker med fokus på ego-svakhet Legemiddellære/psykofarmaka: Legemidler som potensielle rusmidler 4A: Psykologi og pedagogikk Pedagogikk: Faglig veiledning i grupper (refleksjonsgrupper) 4B: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Mottakelse av pasient - etablering av samarbeids- forhold mellom sykepleier og pasient Pasientperspektivet: pasienters opplevelse av og erfaring med å være behandlingstrengende på grunn av en psykisk lidelse inkludert møtet med hjelpeapparatet og sykepleierne. Pårørendes perspektiv og behov.
Undervisning og læringsformer	Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper, veiledning, ved arbeid i basisgrupper og i praksisstudier. (Se egne retningslinjer for fravær.)
Arbeidskrav	Teori: Studenten arbeider i blokken med 2 mappeoppgaver tilknyttet henholdsvis til hovedemne 1,2 og 3 og delemne 4A+B. Arbeidet foregår i basisgrupper, men de leveres individuelt. Praksis: For å begynne i 1.praksisperiode i 2.studieår må følgende være gjennomført og godkjent: studiedeltaking ved PSH I løpet av praksis arbeider studenten med ett arbeidskrav tilknyttet praksis. Dette arbeidskrav må bestås for at praksis skal bestås
Vurdering / eksamen	I vårsemesteret vil det bli gjennomført en prøve i farmakologi. Innholdet er ellers en del av pensum til eksamenene HSS43103, HSS43003 og HSS44003 For å få bestått vurdering fra praksis i psykisk helsevern må kriteriene for bestått praksis være oppfylt. Kriteriene beskrives i praksispermen for 2.studieår.
Litteratur / pensum	Pensum står samlet bak i studieplanen
Emneansvarlig / Faglærer	Høgskolelektor Eva Bjørg Antonsen (2004/2005)
Emnets URL	http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=5739

Bachelor i Sykepleie

Emnekode og navn	HSS 2.4: Internasjonal uke
Studiepoeng	1.5
Obligatorisk/ valgfag	Blokken er en obligatorisk del i bachelor i sykepleie
Forkunnskaper	Studenten må ha gjennomført blokkene tilknyttet 3.semester i utdanningen
Tid	Vårsemester 2006
Mål	Målet er at studenten: utvikler sin forståelse for begrepet kultur utvikler økende bevissthet om egen kulturell identitet utvikler forståelse og empati gjennom erfaringen ” å være fremmed er i stand til å se den internasjonale dimensjonen i profesjonell sykepleie - utvikler sin sensitivitet, forståelse og akseptasjon av kulturelle forskjeller utvikler sin sensitivitet og respekt for pasienters/klienters kulturer ”å være fremmed”
Innhold	Selvvalgt, godkjent reisemål utenlands (egenorganisert / egenfinansiert) Selvvalgt møtested hjemme (Valg fra liste over mulige møteplasser)
Undervisning og læringsformer	Bruk av diskusjonsforum i løpet av uken.Bruk av observasjon ved besøk I inn- og utland.
Arbeidskrav	Utarbeidelse av mappeoppgave. Individuell besvarelse
Vurdering / eksamen	Mappeoppgaven er en del av eksamen HSS44003
Litteratur / pensum	Pensum står samlet bak i studieplanen
Emneansvarlig / Faglærer	Høgskolelektor Kristin Myhre (internasjonal koordinator) (2004/2005)
Emnets URL	http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=5739

10.0 3. STUDIEÅR


3.STUDIEÅR:
(Det forbeholdes rett til omstrukturering av innhold mellom studieårets ulike blokker)

Vilkår for å gå opp til den enkelte eksamen / ut i praksisstudier.

Samfunnsvitenskapelige emner:

Eksamen i samfunnsvitenskapelige emner, delemne 4C + 4D :


For å fremstille seg til denne eksamen må alle passeringsprøver, eksamener og praksisstudier i 1.og 2.år være gjennomført og bestått. I tillegg må følgende være gjennomført og bestått:

Praksisstudier 3.år
Arbeidskrav knyttet til blokk 3.1


Sykepleiefaglige, medisinske og naturvitenskapelige emner:

Eksamen i sykepleiefaglige, medisinske og naturvitenskapelige emner, hovedemne 1, 2 og 3 :


For å fremstille seg til denne eksamen må alle passeringsprøver, eksamener og praksisstudier i 1.og 2.år være gjennomført og bestått. I tillegg må følgende være gjennomført og bestått:

Arbeidskrav knyttet til blokk 3.1

Praksisstudier 3.år


Sykepleiens kunnskapsområde:

Avsluttende eksamen i sykepleie, hovedemne 1, 2, 3 og 4 (hovedoppgaven):


For å fremstille seg til denne eksamen må alle passeringsprøver, eksamener og praksisstudier i 1.og 2.år være gjennomført og bestått. I tillegg må følgende være gjennomført og bestått:

Arbeidskrav knyttet til blokk 3.1
Praksisstudier 3.år


Praksisstudier i somatiske sykehus og i hjemmesykepleien:
For å begynne i praksisstudier 1. praksisperiode i 3.år, må alle passeringsprøver, eksamener og praksisstudier i 1.og 2.år være gjennomført og bestått. I tillegg må følgende være gjennomført og godkjent:

Studiedeltaking ved PSH
Arbeidskrav knyttet til blokk 3.1


Vurdering av praksisstudier, 3. år:

Somatisk sykehus
Hjemmesykepleie


For å få bestått vurdering fra praksisstudiene i 3. år må kriteriene for bestått praksis, arbeidskrav tilknyttet praksisstudier og krav knyttet til frammøte i praksisstudier og PSH i tilknytning til praksisstudier, være oppfylt. Kriteriene beskrives i praksispermen for 3. år.

Alle prøver/eksamener /arbeidskrav /praksisstudier arrangert ved utdanningen må være bestått før studenten får vitnemål for fullført utdanning.

Bachelor i Sykepleie

Emnekode og navn	HSS 3.1: Fellesblokk C: Vitenskapsteori og forskningsmetode. Blokken gis sammen med barnevern-, bioingeniør -, sosionom- og vernepleierstudenter
Studiepoeng	4.5
Obligatorisk/ valgfag	Blokken er en obligatorisk del av bachelor i sykepleie
Forkunnskaper	Studenten må ha gjennomført blokk 1.0 til 2.4
Tid	Høstsemester 2006
Mål	Målet er at studentene: tilegner seg kunnskaper om vitenskapelig metode for å kunne lese forskningsrapporter og nyttiggjøre seg forskningsresultater i sin yrkesutøvelse lærer å begrunne sine handlinger overfor brukerne, overfor andre yrkesutøvere og overfor arbeidsgivere på en faglig forsvarlig måte forbereder seg til å kunne utføre og å dokumentere et prosjektarbeid
Innhold	Innhold: Utarbeidelse av en prosjektskisse med et helse- og sosialfaglig perspektiv på: Hvordan har brukere det ? Hvordan går det med / hva skjer med brukere når helse- og sosialarbeidere intervenerer ? Hvordan kan teknologien være til hjelp for folk ?
Undervisning og læringsformer	Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper, veiledning, og ved arbeid i basisgrupper. (Se egne retningslinjer for fravær.)
Arbeidskrav	Prosjektskisse på maks. 2000 ord. Vurderes til bestått / ikke bestått.
Vurdering / eksamen	Prosjektskissen er en del av forberedelsen til prosjektarbeidet tilknyttet blokk 3.2 og 3.3
Litteratur / pensum	Pensum står samlet bak i studieplanen
Emneansvarlig / Faglærer	Høgskolelektor Jörg Kirchhoff , førstelektor Kjell Arne Dybvik (2004/2005)
Emnets URL	http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=5739

Bachelor i Sykepleie

Emnekode og navn	HSS 3.2: Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser
Studiepoeng	18.5
Obligatorisk/ valgfag	Blokken er en obligatorisk del til bachelor i sykepleie
Forkunnskaper	Studenten må ha gjennomført og bestått blokk 1.0 – 3.1. . Studenten må ha bestått alle prøver, eksamener og praksis i 2. studieår
Tid	Høstsemester 2006 og vårsemester 2007
Mål	Målet er at studenten: møter det enkelte menneske med respekt og tar dets symptomer og beskrivelse av sine lidelser på alvor anvender teoretisk og praktisk kunnskap for å begrunne sine handlinger - har utviklet sentrale kommunikasjonsferdigheter
Innhold	Teori: 1B: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie - Ulike sykepleieteoretiske perspektiv på forskning og fagutvikling i sykepleie - Lidelse, håp og mening knyttet til akutt, kritisk og kronisk syke mennesker 2A: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten Sykepleie til mennesker med: Revmatiske sykdommer Ulike terapiformer Alternative behandlings- og lindringsmodeller Lederfunksjonen i sykepleietjenesten: Kvalitetssikring i sykepleietjenesten Utfordringer for ledere i sykepleietjenesten 3B: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Revmatiske sykdommer Hudsykdommer Spesielle infeksjoner Farmakologi: Legemidler ved: Inflammatoriske og autoimmune leddlidelser Hudsykdommer 4D: Stats- og kommunalkunnskap - Organisering av det statlige helsevesen som helseforetak Ledelse av virksomheter og fordeling av myndighet Juridisk ansvar i helsetjenesten Vårsemester: 4A: Psykologi og pedagogikk Fra student til sykepleier og veileder Veilederkurs PSH ( Praksisrettede studier i Høgskolen): Forberedelse til praksis Grunnlaget for riktig bruk av medikamenter Sykepleieklinikker Ledelse i sykepleietjenesten - Sykepleiedokumentasjon
Undervisning og læringsformer	Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper, veiledning,ved arbeid i basisgrupper og i praksisstudier. (Se egne retningslinjer for fravær.)
Arbeidskrav	Studenten arbeider med 2 mappeoppgaver. I løpet av 1.praksisperiode i 3. studieår gjennomfører studentene i grupper ett prosjektarbeid med selvvalgt problemstilling innenfor utvalgte emner. Studenten legger fram og forsvarer oppgaven overfor medstudenter.
Vurdering / eksamen	Teori: Det arbeides videre med prosjektarbeidet tilknyttet praksis. Denne innleveres individuelt som en mappeoppgave og teller som del av eksamen HSS44103 Faginnholdet er ellers en del av pensum til eksamenene HSS44003 og HHH44103 Praksis: For å få bestått vurdering fra praksis i somatisk sykepleie må kriteriene for bestått praksis være oppfylt. Kriteriene beskrives i praksispermen for 3.studieår. I tillegg må prosjektarbeidet bestås for at praksis skal bestås.
Litteratur / pensum	Pensum står samlet bak i studieplanen
Emneansvarlig / Faglærer	Høgskolelektor: Laila Hagen (2004/2005)
Emnets URL	http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=5739

Bachelor i Sykepleie

Emnekode og navn	HSS 3.3: Sykepleie til mennesker i hjemmet
Studiepoeng	18.5
Obligatorisk/ valgfag	Blokken er en obligatorisk del til bachelor i sykepleie
Forkunnskaper	Studenten må ha gjennomført og bestått blokk 1.0 – 3.1 Studenten må ha bestått alle prøver, eksamener og praksis i 2. studieår.
Tid	Høstsemester 2006 og vårsemester 2007
Mål	Målet er at studenten: har kunnskap om ulike pasientgrupper i hjemmebaserte tjenester har innsikt i og erfaring med pasientens hjem som arbeidsplass og forstår hvilken betydning dette har for relasjonen mellom pasient og sykepleier har kunnskap om sykepleierens funksjoner i hjemmebaserte tjenester tar initiativ til og utøver helsefremmende og forebyggende sykepleie har kunnskap om aktuelle samarbeidspartnere, hjelpemidler og støtteordninger har kunnskap om saksbehandling i hjemmebaserte tjenester
Innhold	Teori: 1A: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Yrkesetikk: Ressursprioriteringer og etiske problemstilinger Forholdet mellom omsorgshensyn og fordelingsrettferdighet 1B: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Ulike sykepleieteoretiske perspektiv på forskning og fagutvikling i sykepleie 2A: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten Sykepleie til mennesker med: Nevrologiske sykdommer Øre- nese og halssykdommer Øyesykdommer 2B: Sykepleierens funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten Mennesker som mottar sykepleie i eget hjem: pasientgrupper i hjemmebaserte tjenester pasientens hjem som arena for sykepleieutøvelse å arbeide alene som sykepleier i pasientens hjem sykepleierens funksjoner i hjemmebaserte tjenester samarbeidspartnere i hjemmebaserte tjenester individuell plan 3B: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Nevrologiske sykdommer Øre – nese- og halssykdommer Øyesykdommer Farmakologi: Legemidler ved: nevrologiske lidelser 4C: Sosiologi og sosialantropologi Nettverk og sykdom 4D: Stats- og kommunalkunnskap Forvaltningsloven og saksbehandling Hjelpemidler og støtteordninger Vårsemester: 4A: Psykologi og pedagogikk Fra student til sykepleier og veileder Veilederkurs PSH ( Praksisrettede studier i Høgskolen): Venepunksjon Pasienter som ønsker å dø i eget hjem Aldersdemente som bor i eget hjem Mennesker med psykiske lidelser som bor i eget hjem Sykepleiedokumentasjon Hjemmesykepleiens samarbeidspartnere Individuell plan
Undervisning og læringsformer	Forelesninger, obligatorisk deltakelse i seminargrupper, veiledning,ved arbeid i basisgrupper og i praksisstudier. (Se egne retningslinjer for fravær.)
Arbeidskrav	Studenten arbeider med 2 mappeoppgaver. I løpet av 1.praksisperiode i 3. studieår gjennomfører studentene i grupper ett prosjektarbeid med selvvalgt problemstilling innenfor utvalgte emner. Studenten legger fram og forsvarer oppgaven overfor medstudenter.
Vurdering / eksamen	Teori: Det arbeides videre med prosjektarbeidet tilknyttet praksis. Denne innleveres individuelt som en mappeoppgave og teller som del av eksamen HSS44103 Faginnholdet er ellers en del av pensum til eksamenene HSS44003 og HHH44103 Praksis: For å få bestått vurdering fra praksis i somatisk sykepleie må kriteriene for bestått praksis være oppfylt. Kriteriene beskrives i praksispermen for 3.studieår. I tillegg må prosjektarbeidet bestås for at praksis skal bestås.
Litteratur / pensum	Pensum står samlet bak i studieplanen
Emneansvarlig / Faglærer	Høgskolelektor: Liv Berit Fagerli (2004/2005)
Emnets URL	http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=5739

Bachelor i Sykepleie

Emnekode og navn	HSS 3.4: Sykepleien og samfunnet
Studiepoeng	4.5
Obligatorisk/ valgfag	Blokken er en obligatorisk del av bachelor i sykepleie
Forkunnskaper	Studenten må ha gjennomført alle blokker fra 1.0 til og med 3.2/3.3
Tid	Høstsemester 2006
Mål	Målet er at studenten: har kunnskap om samfunnets rammer (bl.a. lover, regler og normer) for utøvelsen av sykepleien kan vurdere sykepleiedokumentasjon ut fra et juridisk perspektiv er bevisst på mekanismer for makt og avmakt i rollen som profesjonsutøver kan vurdere pasient – sykepleierrelasjonen ut fra et brukerperspektiv har kunnskap om organisasjoner og deres betydning for utøvelse av sykepleie
Innhold	1A: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Spenningsfeltet mellom teori og praksis i sykepleie Etiske dilemma i utøvelse av sykepleie 1B: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Sykepleieprosessen og pasientjournal: Tverrfaglig journal Faglige utfordringer vedrørende å føre pasientjournal i tiden som kommer Sammenhengen mellom idealer og realiteter i sykepleietjenesten 4C: Sosiologi og sosialantropologi Makt / avmakt i behandlerrelasjonen og som arbeidstaker Endringer i helseinstitusjoner Organisasjoner / organisering og konsekvenser for helsetjenesten 4D: Stats- og kommunalkunnskap Primærkommunene som forvaltningsnivå Helse i et globalt perspektiv Forholdet mellom offentlig og privat omsorg Profesjonalisering av helsetjenesten
Undervisning og læringsformer	Forelesninger. Obligatorisk deltakelse i seminargrupper, veiledning og ved arbeid i basisgrupper.
Arbeidskrav	Studentene ferdigstiller mappeoppgavene innenfor delemne 4c og 4d. Oppgavene teller som en del av pensum til eksamen HSS44003
Vurdering / eksamen	Skoleeksamen + 2 mappeoppgaver (blokk 2.4 og 3.2 / 3.3)
Litteratur / pensum	Pensum står samlet bak i studieplanen
Emneansvarlig / Faglærer	Høgskolelektor: Jörg Kirchhoff (2004/2005)
Emnets URL	http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=5739

Bachelor i Sykepleie

Emnekode og navn	HSS 3.5: På terskelen
Studiepoeng	14
Obligatorisk/ valgfag	Blokken er en obligatorisk del av bachelor i sykepleie
Forkunnskaper	Studenten må ha gjennomført alle blokker fra 1.0 til og med 3.2/3.3
Tid	Vårsemester 2007
Mål	Målet er at studenten: bruker historisk innsikt til å vurdere dagens helsevesen og sykepleietjeneste oppøver og framviser sine ferdigheter i å beskrive, reflektere over, vurdere og drøfte sykepleiefaglige tema viser evne til å reflektere over erfaringer fra klinisk praksis
Innhold	1A: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Sykepleiens historie i moderne tid Bruk av historisk metode for å forstå fortiden og for å gi retning mot framtiden 1B: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie Klassifikasjonssystemer i sykepleietjenesten Hovedoppgaven – et stykke arbeid Idedugnad 1D: Etikk - Forskningsetikk 3B: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi - Katastrofeøvelse
Undervisning og læringsformer	Forelesninger. Obligatorisk deltakelse i seminargrupper, veiledning og ved arbeid i basisgrupper
Arbeidskrav	Studenten utarbeider forslag til tema/problemstilling til avsluttende eksamen i sykepleie og leverer denne til fastsatt tid. Det er avsatt tid til selvstendig arbeid med hovedoppgaven.
Vurdering / eksamen	Studenten gjennomfører som en del av blokken avsluttende eksamen i sykepleie HSS44202. I tillegg er en del av faginnholdet pensum til eksamen HSS44103.
Litteratur / pensum	Pensum står samlet bak i studieplanen
Emneansvarlig / Faglærer	Høgskolelektor Liv-Karin H. Bastøe (2004/2005)
Emnets URL	http://www2.he.hiof.no/index.php?ID=5739

VEDLEGG

ÅRSPLANSTUDIEÅRET 2004/2005

3-årigstudieforløp


1. studieår, kull 2004/3, høstsemester

34	35	36	37	38	39	40	41	42	43	44	45	46	47	48	49	50	51
Blokk 1.0			Blokk 1.1 Fellesblokk A				Blokk 1.2 Grunnleggende sykepleie
Introduksjon til studiet			Kommunikasjon, samhandling og konflikt-løsning				Totalt: Teori 5 uker + PSH 3 uker + 210 timer praksis


Vårsemester

1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12	13		14	15	16	17	18	19	20	21	22	23	24
Blokk 1.3 Fellesblokk B			Blokk 1.2 Grunnleggende sykepleie fortsetter								Påske		Bl.1.2 Forts.		Eksamens- Periode		Blokk: 1.4 Helse, miljø og sykepleie
Etikk			Teori + PSH + Praksis fortsetter										Teori		Hovedemne 1+2 +del-emn. 3A+C		Teori + 120 timers observasjonspraksis


2. studieår, kull 2003/3, høstsemester

34	35	36	37	38	39	40	41	42	43	44	45	46	47	48	49	50	51
Blokk 2.1 Sykepleierens funksjonog oppgaver i spesialisthelsetjenesten						Eks- amen	Bl. 2.1 fortsetter	Blokk 2.2 Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser
Teori						Del- emne: 4A + 4B		Teori + ferdighetstrening + PSH						Praksis: 240 timer + PSH: 5 dager 23.11.04 – 04.02.05
								Blokk 2.3 Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser
								Teori + PSH					Praksis: 270 timer + PSH: 5 dager 16.11.04 – 04.02.05

PSH, somatikk: 22.11 – 02.12 – 16.12 – 20.01 – 03.02 PSH, psykiatri: 15.11 – 25.11 – 09.12 – 13.01 – 27.01

Vårsemester

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

Blokk 2.2 forts.

Bl.
2.4

Int.
uke

Blokk 2.3: Sykepleie

Påske

til

mennesker med psykiske lidelser

Eksa-men

Praksis

Teori

PSH

Praksis: 270 timer + PSH: 5 dager
05.04.05 – 03.06.05

Blokk 2.3 forts.

Blokk 2.2: Sykepleie

til mennesker med somatiske lidelser

Hoved
Emne:
1 + 2 + 3

Praksis

Teori+ ferdighetstrening + PSH

Teori

Praksis: 240 timer + PSH: 5 dager
07.04.05 – 03.06.05

PSH, somatikk: 06.04 – 21.04 – 04.05 – 19.05 – 02.06 PSH, psykiatri: 04.04 - 14.04 – 28.04 – 12.05 – 26.05

3. studieår, kull 2002/3, høstsemester

33	34	35	36	37	38	39	40	41	42	43	44	45	46	47	48	49	50	51
Blokk 3.1 Fellesblokk C				Blokk 3.2 : Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser												Blokk 3.4:Syke-pleien og samfunnet
Vitenskapsteori og forskningsmetode Start: 11.08				Teori		Praksis: 300 timer + PSH: 5 dager: 21.09.04 – 22.11.04										Teori inkl. eksamen.:4C + 4D
				Blokk 3.3: Sykepleie til mennesker i hjemmet
				Teori		Praksis: 300 timer + PSH: 5 dager: 21.09.04 – 22.11.04

PSH, somatikk: 20.09 – 30.09 – 14.10 – 28.10 – 23.11 PSH hjemmesykepleie: 20.09 – 07.10 – 21.10 – 11.11 – 23.11
”Styrte” studiedager somatikk: 01.10 – 15.10 – 05.11 ”Styrte” studiedager hjemmesykepleie: 01.10 – 22.10 – 05.11
Vårsemester

1	2	3	4	5	6	7	8	9	10	11	12	13		14	15	16	17	18	19	20	21	22	23	24
Blokk: 3.5 På terskelen	Blokk 3.3: Sykepleie til mennesker i hjemmet										Pås- ke		Eks Amen	Blokk: 3.3 forts		Blokk 3.5: På terskelen fortsetter
	Teori		Praksis: 300 timer + PSH: 5 dager: 25.01.05 – 15.04 .05
														Praksis
													Hoved- emne 1 + 2 + 3	Blokk 3.2 forts
Teori	Blokk 3.2: Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser
	Teori		Praksis: 300 timer + PSH: 5 dager: 25.01.05 – 15.04.05
														Praksis

Avslutning: 10.06

PSH, somatikk: 24.01 – 03.02 –17.02 – 17.03 – 14.04 PSH, hjemmesykepleie: 24.01 –10.02 – 03.03 – 17.03 – 14.04

ÅRSPLAN STUDIEÅRET2004/2005

4-årig studieforløp

Kull 2002/4: høstsemester

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

Teori

Eksamen:
Delemne
4A + 4B

Teori

St.styrt
Uke

Teori

Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser
Teori

Vårsemester

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser
Teori + PSH

Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser
Praksis: 270 timer + PSH: 5 dager
25.01.05 – 08.04.05

Påske

Praksis
forts.

Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten
Teori

Eksamen:
Hovedemne 1 + 2 + 3

PSH: 24.01 – 07.02 – 28.02 – 14.03 – 07.04



Kull 2001/4: høstsemester

33	34	35	36	37	38	39	40	41	42	43	44	45	46	47	48	49	50	51
Fellesblokk C: Vitenskapsteori og forskningsmetode Start: 11.08				Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser Teori		Sykepleie til mennesker med somatiske lidelser: Praksis: 300 timer + PSH: 5 dager 21.09.04 – 22.11.04										Sykepleien og samfunnet Teori inkl. eksamen: 4C + 4D

PSH: 20.09 – 30.09 – 14.10 – 28.10 – 23.11
”Styrte” studiedager: 01.10 – 15.10 – 05.11


Vårsemester

1	2	3		4	5	6	7	8	9	10	11	12	13		14	15	16	17	18	19	20	21	22	23	24
På tersk- elen Teori	Sykepleie til mennesker i hjemmet Teori		På ters-kelen Teori		Skriveperiode: Avsluttende eksamen i sykepleie							Påske		Eksa men Hoved emne 1 + 2 + 3	Sykepleie til mennesker i hjemmet: Praksis: 300 timer + PSH: 5 dager 05.04.05 – 03.06.05									Teori + avs lutning

Innlevering av problemstilling avsluttende eksamen: slutten av uke 3 Avslutning 10.06
PSH: 04.04 – 18.04 – 09.05 – 23.05 – 02.06

OVERSIKTOVER ARBEIDSKRAV, PRØVER OG EKSAMENER

3-årigstudieforløp


Kull 2004/3:

Arbeidskrav:

Ordinær gjennomføring/ innleveringsfrist:	Ny gjennomføring/innleveringsfrist:
Individuell oppgave tilknyttet praksis i grunnleggende sykepleie: Innlevering: A+B- kullet: 10.12.04 C+D- kullet: 17.12.04	Individuell oppgave tilknyttet praksis i grunnleggende sykepleie: Innlevering: A+B: 03.02.05 C+D: 10.02.05 (2) A+B: 03.03.05 C+D: 10.03.05 (3)
Prosjektarbeid (gruppe) tilknyttet blokk 1.4: Helse, miljø og sykepleie Posterutstilling: 14.06. – 16.06.05 Seminar: 16.06.05 Innlevering: 17.06.05	Prosjektarbeid (gruppe) tilknyttet blokk 1.4: : Helse, miljø og sykepleie Innlevering : 25.08.05 (2)


Prøver og eksamener:

Ordinær prøve/eksamen	Utsatt / ny prøve/eksamen
Praktisk prøve i sykepleieferdigheter: 26.10 – 27.10.04	Praktisk prøve i sykepleieferdigheter: 01.11.04 (2) Praktisk prøve i sykepleieferdigheter: 08.11.04 (3)
Eksamen i sykepleiens kunnskapsområde, hovedemne 1 og 2: 14.04.05	Eksamen i sykepleiens kunnskapsområde, hovedemne 1 og 2 : 21.06.05 (2)
Eksamen i medisinske og naturvitenskapelige emner, delemne 3A og 3C: 21.04.05	Eksamen i medisinske og naturvitenskapelige emner, delemne 3A og 3C: 23.06.05 (2)


Kull 2003/3

Arbeidskrav

Ordinær gjennomføring/ innleveringsfrist:	Ny gjennomføring/innleveringsfrist:
Individuell oppgave tilknyttet somatisk praksis periode. Innlevering: 20.12.04 Sensur: 17.01.05	Individuell oppgave tilknyttet somatisk praksis 1. periode.Innl.: 31.01.05 (2) Sensur: 07.02.05 21.02.05 (3) Sensur 28.02.05
Individuell oppgave tilknyttet somatisk praksis periode. Innlevering: 06.05.05 Sensur: 20.05.05	Individuell oppgave tilknyttet somatisk praksis 2. periode.Innl.: 03.06.05 (2) Sensur: 10.06.05 22.08.05 (3) Sensur: 29.08.05
Individuell oppgave tilknyttet praksis i psykisk helsearbeid:1. periode Innlevering: 20.12.04 Sensur: 17.01.05	Individuell oppgave tilknyttet praksis i psykiskhelsearbeid :1. periode 1. periode innl.: 31.02.05 (2) Sensur: 07.02.05 21.02.05 (3) Sensur: 28.02.05
Individuell oppgave tilknyttet praksis i psykisk helsearbeid:2. periode Innlevering: 06.05.05 Sensur: 20.05.05	Individuell oppgave tilknyttet praksis i psykisk helsearbeid:2. periode 2. periode: Innl.: 03.06.05 (2) Sensur: 10.06.05 22.08.05 (3) Sensur: 29.08.05


Prøver og eksamener:

Ordinær eksamen	Utsatt / ny eksamen
	Eksamen i sykepleiens kunnskapsområde, hovedemne 1 og 2 : 11.08.04 (2)
	Eksamen i medisinske og naturvitenskapelige emner, delemne 3A og 3C: 18.08.04 (2)
Praktisk prøve i sykepleieferdigheter 1. gruppe: 04.11.04	Praktisk prøve i sykepleieferdigheter:11.11.04 (2) 18.11.04 (3)
Praktisk prøve i sykepleieferdigheter: 2. gruppe: 10.03.05	Praktisk prøve i sykepleieferdigheter:17.03.05 (2) 31.03.05 (3)
Prøve i legemiddelregning: 23.09.04	Prøve i legemiddelregning: 14.10.04 (2) 28.10.04 (3)

Eksamen i samfunnsvitenskapelige emner, delemne 4A og 4B:
Utlevering: 27.09.04 Innlevering: 01.10.04

Eksamen i samfunnsvitenskapelige emner, delemne 4A og 4B :
Utlevering: 10.01.05 Innlevering: 14.01.05 (2)

Prøve i farmakologi: 04.03.05

Prøve i farmakologi: 13.04.05 (2)
03.05.05 (3)

Integrert eksamen i sykepleiefaglige, medisinske og naturvitenskapelige emner, hovedemne 1, 2 og 3:
Eksamen: 08.06.05

Integrert eksamen i sykepleiefaglige, medisinske og naturvitenskapelige emner, hovedemne 1, 2 og 3:
Eksamen: 25.08.05 (2)

Integrert eksamen i sykepleiefaglige, medisinske og naturvitenskap. emner, hovedemne 1, 2 og 3
Utlevering: 06.06.05 Eksamen: 08.06.05
(gammel eksamensordning, siste gjennomføring)


Kull 2002/3

Arbeidskrav:

Ordinær gjennomføring/ innleveringsfrist:	Ny gjennomføring/innleveringsfrist:
	Individuell oppgave tilknyttet somatisk praksis 2. periode. Innlevering: 21.08.04 (3)
	Individuell oppgave tilknyttet praksis i psykisk helsearbeid:2. periode 2. periode: Innlevering: 21.08.04 (3)
Prosjektarbeid (gruppe) 1. praksisperiode, høst: Innlevering: 12.11.04 Framlegg: 24 – 25 – 26.11.04	Prosjektarbeid, ny innlevering: 17.12.04 (2)


Prøver og eksamener:

Ordinær eksamen	Utsatt / ny eksamen
	Integrert eksamen i sykepleiefaglige, medisinske og naturvitenskapelige emner, hovedemne 1, 2 og 3: Utl.: 19.08.04 Eksamen: 23.08.04 (2)
Eksamen i samfunnsvitenskapelige emner, delemne 4D: Utlevering: 14.12.04 Innlevering: 16.12.04	Eksamen i samfunnsvitenskapelige emner, delemne 4D: Utlevering: 06.04-05 Innlevering: 08.04.05 (2)
Integrert eksamen i sykepleiefaglige, medisinske og naturvitenskapelige emner, hovedemne 1, 2 og 3: Utlevering: 29.03.05 Eksamen: 31.03.05	Integrert eksamen i sykepleiefaglige, medisinske og naturvitenskapelige emner, hovedemne 1, 2 og 3: Utlevering: 13.06.05 Eksamen: 15.06.05 (2)
Avsluttende hjemmeeksamen i sykepleie: 25.04.05 – 02.06.05 Innlevering: 02.06.05	Avsluttende hjemmeeksamen i sykepleie: 05.09.05 – 13.10.05 Innlevering: 13.10.05 (2)

Kull 2001/3

Prøver ogeksamener:

Ordinær eksamen	Utsatt / ny eksamen
	Avsluttende hjemmeeksamen i sykepleie: 30.08.04 – 08.10.04 Innlevering: 08.10.04 (2)

OVERSIKT OVERARBEIDSKRAV, PRØVER OG EKSAMENER

4-årig studieforløp


Kull 2002/4

Arbeidskrav:

Ordinær gjennomføring/innleveringsfrist	Ny gjennomføring/innleveringsfrist
Individuell oppgave tilknyttet praksis i psykisk helsearbeid Innlevering: 07.04.05	Individuell oppgave tilknyttet praksis i psykisk helsearbeid . Innlevering: 13.05.05 (2) 30.05.05 (3)


Prøver og eksamener:

Ordinær prøve/eksamen	Utsatt/ny prøve/eksamen
Prøve i farmakologi: 02.12.04	Prøve i farmakologi: 04.03.05 (2) 13.04.05 (3)
Eksamen i samfunnsvitenskapelige emner, delemne 4A og 4B : Utlevering:27.09.04 Innlevering: 01.10.04	Eksamen i samfunnsvitenskapelige emner, delemne 4A, 4B og 4C: Utlevering: 10.01.05 Innlevering: 14.01.05 (2)
Integrert eksamen i sykepleiefaglige, medisinske og naturvitenskapelige emner, h.emne 1, 2 og 3: Utlevering : 06.06.05 Eksamen.: 08.06.05	Integrert eksamen i sykepleiefaglige, medisinske og naturvitenskapelige emner, h.emne 1, 2 og 3: Utllevering: 22.08.05 Eksamen: 25.08.05 (2)


Kull 2001/4:

Arbeidskrav:

Ordinær gjennomføring/innleveringsfrist	Ny gjennomføring/innleveringsfrist
Prosjektarbeid tilknyttet somatisk praksis: Innlevering: 12.11.04 Framlegg: 24 – 25 – 26.11.04	Prosjektarbeid tilknyttet somatisk praksis Innlevering: 17.12.04 (2)


Prøver og eksamener:

Ordinær prøve/eksamen	Utsatt/ny prøve/eksamen
	Integrert eksamen i sykepleiefaglige, medisinske og naturvitenskapelige emner, hovedemne 1, 2 og 3: Utl. oppg:19.08.04 , Eksamen 23.08.04 (2)
Eksamen i samfunnsvitenskapelige emner, delemne 4D: Utlevering: 14.12.04 Innlevering: 16.12.04	Eksamen i samfunnsvitenskapelige emner, delemne 4D: Utlevering: 06.04-05 Innlevering: 08.04.05 (2)
Integrert eksamen i sykepleiefaglige, medisinske og naturvitenskapelige emner, h.emne 1, 2 og 3: Utlevering: 29.03.05 Eksamen: 31.03.05	Integrert eksamen i sykepleiefaglige, medisinske og naturvitenskapelige emner, h.emne 1, 2 og 3: Utlevering: 13.06.05 Eksamen: 15.06.05 (2)
Avsluttende hjemmeeksamen i sykepleie: 31.01.05 – 17.03.05 Innlevering: 17.03.05	Avsluttende hjemmeeksamen i sykepleie: 05.09.05 – 13.10.05 Innlevering: 13.10.05 (2)

Kull 2000/4


Prøver og eksamener:

Ordinær prøve/eksamen	Utsatt/ny prøve/eksamen
	Avsluttende hjemmeeksamen i sykepleie: 30.08.04 – 08.10.04 Innlevering: 08.10.04 (2)

LITTERATUR, 1.STUDIEÅR

HOVEDEMNE 1:SYKEPLEIENS FAGLIGE OG VITENSKAPELIGE GRUNNLAG

1A: Historie,tradisjon og yrkesetikk

174.2 An

Andersson, M. (1996)

Integritet sombegrepp och prinsipp: en studie

av et vårdetiskideal i utveckling.

Åbo: Akademiskfõrlag s.59 – 61, 177–189, 204–210


Gastmans,Chris (1998).
Meals in Nursing Homes,
An ethical Appraisal.
I: Scand J Caring Sci, 12:231-237

610.73 Ge

Kristoffersen, N.(red) (1996).

Generell sykepleie, Bind 1.

Oslo: Universitetsforlaget kap. 2 s.81 – 91, kap. 4 s. 239 – 271

610.7309Ma

Mathisen, J. (1993)

Sykepleiehistorie.

Oslo: Universitetsforlaget kap.1 – 7, s. 18 – 106, s. 124 – 166


610.73 Sy
Mathisen, J. (2003)
Hva er sygepleje – Virginia Hendersons svar
I: Nielsen, Birthe Kamp
Sygeplejebogen 2 : teoretisk-metodisk grundlag for klinisk sygepleje.
København: Gads Forlag s. 23 – 39

610.7301No

Nortvedt, P. (1998)

Sykepleiens grunnlag – historie, fag og etikk.
Oslo: Tano Aschehoug s.123 – 151

Proot, Ireen M et al(1998).
Autonomy in the Rehabilitation of Stroke Patients in Nursing Homes.
A concept Analysis.
I: Scand J Caring Sci, 12:139-145

174.2 Yr

Yrkesetiske retningslinjer forsykepleiere:

ICN´s etiske regler / Norsksykepleierforbund

NSF- serien: 2/01

Oslo: NorskSykepleierforbund 2001

1B: Sykepleiensvitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie

610.73072 Gr

Granum, V.(1997).

Sykepleieren – den forskende praktiker.

Oslo: Tano Aschehoug s. 9 – 23, s. 103 – 126

610.7301 He

*Henderson, V. (1998)

Sykepleiens natur: en definisjon og dens konsekvenser for praksis,

forskning og utdanning.

Oslo: Universitetsforlaget kap. 2, s. 45 – 54

610.7302 He

Heggdal, K. (1999).

Sykepleiedokumentasjon.

Oslo: Universitetsforlaget s. 11-25, 46-58, 70-82, 144-170

610.73 Ge

Kristoffersen, N.J. (red.) (1996).

Generell sykepleie, Bind 1.

Oslo: Universitetsforlaget kap.1, s. 19 – 62, kap. 6, s. 377 – 385

610.73 Ge

Kristoffersen, N. J. (red.) (1995)

Generell sykepleie, Bind 2.

Oslo:Universitetsforlaget kap. 9, s. 11 – 45

610.730285 La

Langøen, A. (2003)

Helse – IT: innføringi IT for helsefag.

Bergen: Fagbokforlaget kap. 1 –4, s. 7 – 63, kap. 6 – 11, s. 87 – 210

610.7302 Do

Moen, A. (2002)

Dokumentasjon oginformasjonshåndtering: faglige og juridiske

utfordringer ogkrav til journalføring for sykepleiere.

Oslo: Akribe kap. 1, s. 11 –17, kap. 2 s. 17-28, kap. 3, s. 35 – 64, kap. 7 s. 171 –181

610.73Ni

*Nightingale, F. (1997).

Notater om sykepleie.

Oslo: Universitetsforlaget s.31 – 35, s. 51 – 61, s. 127 - 129

1C:Vitenskapsteori og forskningsmetode

300.72Da

Dalland, O. (2000).

Metode og oppgaveskriving forstudenter.

Oslo: Universitetsforlage kap. 5, s.88–116, kap.9 s.215–232, kap.10, s.234–249

301 Ga

Garsjø, O. (2001).

Sosiologisk tenkemåte: enintroduksjon for helse-

ogsosialarbeidere.

Oslo:Universitetsforlaget kap. 3, s. 106 – 167

1D: Etikk

174.2 Ch

Christoffersen, S. A. (1997)

Handling - person –samfunn: en innføring i grunnlagsetikk for helse- og

Sosialfagene.

Oslo: Tano Aschehoug kap. 3,s. 60 – 74, s. 93 - 104

160 Fø

Føllesdal, D. (2004)

Argumentasjon, språk ogvitenskapsfilosofi.

Oslo: Universitetsforlaget s.242 – 256

170 Jo

Johansen, K.E. (2000)

Innføring i etikk.k

Oslo: Universitetsforlaget, kap. 2, s. 12 – 28, kap. 7- 9, s. 108 - 171

174.2 Li

Lingås, L.G. (2000)

Etikk og verdivalg i helse- ogsosialfag.

Oslo: Universitetsforlaget kap. 4 ,s. 60 – 71, kap. 8 – 12, s. 96 – 156, kap. 15, s.171 – 179

25%, det vil 50sider er valgfritt pensum.

HOVEDEMNE 2:SYKEPLEIEFAGET OG YRKESGRUNNLAGET

610.73 Kl

Almås, Hallbjørg (red.)( 2001)

Klinisk sykepleie, Bind 1.

Oslo: Gyldendal Akademisk kap.4, s. 48 – 64

610.73 Kl

Almås, Hallbjørg (red.)( 2001)

Klinisk sykepleie, Bind 2.

Oslo: Gyldendal Akademisk kap.34s. 779 – 801

Berntsson, L. (2002)

Barn och hälsa i Norden: enbetraktelse över barns hälsa

i de nordiska välfärdsstaterna.

I: SocialmedicinskTidsskrift nr. 1/2002; s. 24-29 s. 24

613.2 El

Elvebakken, K.T (1993)

Mat, alderdom og eldreomsorg.

Oslo: Kommuneforlaget. kap.19, s. 247 – 256

Det kongeligehelsedepartement (2003)

St. melding nr. 16 (2002 –2003)

Resept for et sunnereNorge. Folkehelsepolitikken. s. 5-11

618.2 Ha

Haugen, I.E. (1998)

Svangerskap, fødsel ogbarseltid : lærebok for sykepleiere.

Oslo: Ad Notam Gyldendal

kap. 4 – 7, s. 50 – 68, kap. 12, s. 101 – 165, kap. 14,s. 172 – 187, kap. 15, s. 189 – 204

610.73Kl)

Almås, H. (red.) (2001)

Klinisksykepleie, Bind 1.

Oslo: GyldendalAkademisk kap. 4, s. 48 – 64

618.97 Ka

Karoliussen, M.(1997)

Eldre, aldring og sykepleie.

Oslo: Universitetsforlaget

kap. 3, s.131–186, kap.4,s.209–217, s.234–242, kap.10, s.527–622, kap.11,s.629, s.689–720, kap.12, s.791–808, kap.14, s.848–869,s. 875 – 891

610.73 Ge
Kristoffersen, N.J.(red.)(1996).
Generell sykepleie, Bind 1.
Oslo: Universitetsforlaget kap. 1, s. 38–57, s.69–79, kap. 2, s. 83–84, 99 – 125

610.73 Ge

Kristoffersen, N. J.(red.) (1995)

Generell sykepleie, Bind 2.

Oslo: Universitetsforlaget

kap. 11, s. 111 – 129,kap.12,s.139–187, kap.13,s.187–250, kap.15, s. 289 –297, s. 315 – 325

610.73 Ge

Kristoffersen, N.J.(red.) (1996)

Generellsykepleie, Bind 3.

Oslo: Universitetsforlaget. kap.16,s.13–82, kap.18, s.181 – 235, kap.19, s.237 – 277,kap.21-24 s. 343 – 535

610.73069 Lu

Lunde, P.H. (2003).

Forflytningskunnskap:aktivisering, hjelp og trening ved forflytning.

Oslo: Universitetsforlaget


303.482 Ma
Magelssen, R. (2002)
Kultursensitivitet: om å finne likhetene i forskjellene
Oslo: Akribe Forlag kap. 6, s. 77 – 87

610.73028Ma

Martinsen, T.E. (2000)

Prosedyrekunnskap isykepleien.

Oslo: Gyldendal Akademisk

616.81 Mi

Mikkelsen, G. (1992).

Hvordan kan sykepleieren hjelpeeldre pasienter

med hjerneslag til å mestrespise og drikkeproblemer?

Diakonissehusetssykepleierhøgskole s. 18 – 49

613.04 Mæ
Mæland, J. G. (1999).
Forebyggende helsearbeid: i teori og praksis.
Oslo: Tano Aschehoug. Kap. 1 – 2, s. 13 – 35, Kap. 5 – 6, s. 63 – 83, Kap. 8 – 12, s. 99 – 149,
Kap. 14 – 15, s. 169 – 197

PPS. Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten
Oslo: Akribe Forlag

610.730699 Se
Segesten, Kerstin (1994)
Patienters upplevelser av trygghet och otrygghet.
Göteborg: Segesten Fõrlag s. 1 – 66

616.89 Sn
Snoek, J.E. (2004)
Psykiatri. kunnskap, forståelse, utfordringer.
Oslo: Akribe Forlag s. 164 – 168, s. 176 – 180, s. 192 – 215

613.2 So

Sortland, K.(2001).

Ernæring: mer enn mat ogdrikke.

Bergen: Fagbokforlaget

kap. 2 – 5, s. 17–80,kap. 7–11, s. 85–152, kap. 13, s. 165–198, kap. 14,s.199–209, kap. 15s. 245–246

Selvvalgt pensum iforhold til prosjekt i forebyggende helsearbeid: 75 sider.

HOVEDEMNE 3:MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPELIGE EMNER

3A: Anatomi,fysiologi og biokjemi

612Me

Bjålie, J. G.(1998).

Menneskekroppen:fysiologi og anatomi . kap. 1 – 14 s. 13–466

Oslo: Universitetsforlaget.

616.01 Tj

Tjade, T. (2002).

Medisinskmikrobiologi og infeksjonssykdommer. kap 6, s. 79-101

Bergen: Fagbokforlaget.

3B: Generellpatologi, sykdomslære og farmakologi

616.07 Be

Bertelsen, B.I. (2000)

Patologi: menneskets sykdommer.

Oslo: Gyldendal Akademiske kap.5 –6, s. 36-54


615.1 Bi
Bielecki, T. (2004).
Legemiddelhåndtering: lærebok for sykepleiere og vernepleiere med
øvingsoppgaver i legemiddelregning
Oslo: Gyldendal Akademisk
kap. 3, s. 45–65, kap.5, s. 87–114, kap.6, s.115–124, kap.7, s.125–130,kap.8, s.131–136, kap.9,s.137–161

616.075 Sy
Jacobsen, D. (2001)

Sykdomslære: indremedisin,kirurgi og anestesi.

Oslo: Gyldendal Akademisk s. 114 – 117, s . 311 – 318

613.04 Mæ
Mæland, J. G. (2. opplag 2000).
Forebyggende helsearbeid: i teori og praksis.
Oslo: Tano Aschehoug Kap. 3, Kap. 4, Kap. 7, Kap. 13

Norsk Folehjelp og Norsk Resucitasjonsråd
Norsk grunnkurs i førstehjelp
Laerdal AS

615.1 Ol
Olsen, L. A. (2003)
Praktisk medikamentregning.
Cappelen: Akademisk Forlag

616.994 Kr

Reitan, A.M.(2000) (red.) (Nyutgave 2004?)

Kreftsykepleie:pasient - utfordring – handling.

Oslo: Akribe Forlag s. 26 – 36

615.1 Si
Simonsen,T. (2004)
Illustrert farmakologi, Bind 1.
Bergen: Fagbokforlaget. kap 5-6, s. 33 – 69, kap 14, s 124 – 129

Det kongelige helsedepartement (2003)

Resept for et sunnere Norge:folkehelsepolitikken.

St. melding nr. 16 (2002– 2003) kap. 2, s.11-22

3C: Mikrobiologi,infeksjonssykdommer og hygiene

613.028 St

Stordalen, J. (2001)

Denusynlige fare: lærebok i hygiene.

Bergen: Fagbokforlaget s. 9-45,s.69–92, s.128, s. 135 – 150, s. 186 – 192

616.01 Tj

Tjade, T. (2002)

Medisinsk mikrobiologi oginfeksjonssykdommer.

Bergen: Fagbokforlaget.

kap.1-5, s.7–77, kap.7-8,s.103-117, kap.9, s.119–131, s.137–146, s.156–157,kap.10, s.175–182, s.189–205, kap. 11–15, s.207–254

3A og 3C

Ringstad, Ø :

Kompendium medsammendrag og oversikter i anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologiog hygiene.

Blir tilgjengelig pånettsider og som hefte til utdeling.

HOVEDEMNE 4:SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER

4A: Psykologi ogpedagogikk

Pedagogikk:

610.730699 An

Andersen, K.L. (2000)

Pasientinformasjon: en sykepleieintervensjon som bidrar til […].

Hovedoppgave ved Institutt forSykepleievitenskap kap. 3

370.1Da

Dalland, O. (1999)

Pedagogiske utfordringer forhelse- og sosialarbeidere.

Oslo:Universitetsforlaget kap. 4,s. 73–90

610.730699Gr

Granum, V. (2003)

Praktisk pasientundervisning.

Bergen: Fagbokforlaget kap.2, s. 22– 29, kap. 3, s.30–39, kap.6, s.62–69, kap.7, s. 70– 74

371.39 Pe

Pettersen, R. (2000)

PBL: problembasert læring.

Oslo:Universitetsforlaget kap. 1 – 4, s.9 – 114

808.066 Pe

Pettersen, R. (2000)

Oppgaveskriving:grunnbok og veileder for studenter.

Kråkerøy:Storhaugen Publikasjon kap. 4 – 5, s.43 - 103

610.7307Tv

Tveiten, S. (2001)

Pedagogikk i sykepleiepraksis.

Bergen: Fagbokforlaget

kap.3, s.23–30, kap.4, s.39–45,kap.5, s.47–63, kap.6, s.65–80,kap.8, s.127–136,146–152, 156–163

Psykologi:

150 Bj

Bjerke, T. (1997).

Psykologi for høgskolen.

Oslo: Gyldendal Akademisk kap,1,s.14–46, kap.3,s.78–80,s.92–108, kap.5-7,s.142–247,kap.11,s.331–359

370.15Im

Imsen, G. (1998).

Elevens verden: innføring ipedagogisk psykologi.

Oslo:Universitetsforlaget kap.4,s.64–84,kap.6,s.110–127,kap.8, s.152–172, kap. 14, s.306–323

150 Ps

Svartdal, F. (red.) (1997)

Psykologi: en introduksjon.

Oslo:Ad notam, Gyldendal. kap.4,s.68–85, kap. 16,s.279–295

4B: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning
610.730699 Ei
Eide, H.(2001).
Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk.
Oslo: Gyldendal Akademisk
kap.1-2,s.17–63,kap.3, s.77–102,kap.5,s.137–176,kap.6,s.210–218,kap.7, s.232–242,s252–261,kap.8,s.261–272

618.97 Ka
Karoliussen, M. (red.)(1997).
Eldre, aldring og sykepleie.
Oslo: Universitetsforlaget s.566–578

303.482 Ma
Magelssen, R. (2002)
Kultursensitivitet: om å finne likhetene i forskjellene.
Oslo: Akribe Forlag kap. 7, s.88–103

4C: Sosiologi og sosialantropologi

302.5 Fy
Fyrand, L. (1994).
Sosialt nettverk: teori og praksis.
Oslo: Tano kap,1–2,67 sider

302.5 Fy
Repstad, P. (2004).
Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere.
Oslo : Tano Aschehoug kap. 4, 31 s

I tillegg kommer aktuelle artikler: 19 sider

4D: Stats- og kommunalkunnskap , helse og sosialpolitikk, herunder juridiske
emner

362.1 Ha
Hallandvik, J.E. (2002).
Helsetjeneste og helsepolitikk.
Oslo: Universitetsforlaget kap. 1 – 3, 84 sider, kap. 5, 33 sider

344.04 Mo
Molven, O. (2002).

Helse og juss: eninnføring for helsepersonell.

Oslo: Gyldendal Akademisk kap. 1–2, 20 sider, kap. 13, s. 161 – 171, kap. 18, 20 sider

Lover og alternative kilder:
Kommunehelsetjenesteloven
Pasientrettighetsloven
Helsepersonell-loven
http://www.lovdata.no

344.04.No
Syse, A. (2003).
Norges lover : lovsamling for helse- og sosialsektoren.
Oslo : Gyldendal Akademisk

LITTERATUR, 2.STUDIEÅR


HOVEDEMNE 1: SYKEPLEIENS FAGLIGE OG VITENSKAPELIGE GRUNNLAG

1A: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk

610.73069 He
Heggen, K.(1997).
I Askeladdens forspor: om dilemmaer i helsefaglig utøvelse
Oslo: Tano Aschehoug s. 5–129

610.7301 Kl
Kirkevold, M, (1993).
Klokskap og kyndighet: Kari Martinsens innflytelse på norsk
og dansk sykepleie.
Oslo: Ad notam Gyldendal kap. 10 – 12, s. 127 – 160

Moseng, O.G. (2003).
Det offentlige helsevesen i Norge 1603 – 2003.
Bind 1: Ansvaret for undersåttenes helse.
Oslo: Universitetsforlaget kap. 9, s. 235 - 270

Schiøtz, A. (2003).
Det offentlige helsevesen i Norge 1603 – 2003.
Bind 2 :Folkets helse – landets styrke 1850 – 2003.
Oslo: Universitetsforlaget kap. 4, s. 123 – 171, kap. 14, s. 499 – 548

1B: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning
i sykepleie

610.7302He

Heggdal, K. (1999).

Sykepleiedokumentasjon.

Oslo:Universitetsforlaget kap.2,s.25-47, kap.6,s. 170 – 181

610.73 Ge
Kristoffersen, N.J. (red.) (1996).
Generell sykepleie, Bind 1.
Oslo: Universitetsforlaget kap6,s. 405–424

610.73 Ge

Kristoffersen, N.J. (red.)(1995).

Generell sykepleie, Bind 2.

Oslo:Universitetsforlaget. s. 15–44

610.7302Do

Moen, A. (2002).

Dokumentasjon oginformasjonshåndtering : faglige og juridiske

utfordringer og krav tiljournalføring for sykepleiere

Oslo: Akribe kap. 4, s.64–102,Kap.5, s. 102 - 145

610.730285 La
Langøen, A. (2003).
Helse-IT: innføring i IT for helsefag.
Bergen: Fagbokforlaget kap.5, s. 63 – 87

1D: Etikk

Breier–Mackie, S. (2001).
Patient Autonomy and Medical Paternity: can Nurses help
Doctors to listen to Patients?
I: Nursing Ethics, Nov. 2001, Vol. 8 Issue 6, pp. 510-22

Mistral, W. (2001)
The Supervised Methadone and Resettelment Team Nurse: An effective
approach with opiate – dependent, homeless people.

I:International Nursing Review, 2001Jun; 48 (2), pp. 122-8.

361.3 Sk
Skau, G.M. (2003)

Mellom makt og hjelp: om detflertydige forholdet mellom

klient oghjelper.

Oslo: Universitetsforlaget kap. 1-5, s.24–83, kap. 8-10, s.91–142

HOVEDEMNE 2: SYKEPLEIEFAGET OG YRKESGRUNNLAGET

2A: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten

610.73 Kl
Almås, H.(red.) (2001)
Klinisk sykepleie, Bind 1
Oslo: Gyldendal Akademisk; kap.1-5,s.1–114,kap.8–10,s.154–233,kap.12–16,s.247–384,kap.18–25,s.410–575

610.73 Kl
Almås, H. (red.) ( 2001)
Klinisk sykepleie, Bind 2.
Oslo: Gyldendal Akademisk
kap. 26–31,s.576–710,kap.39,s.899–928,kap.40–41,s.929–957,kap.43,s.992-1011,kap.44,s.1012–1070,kap.45,s.1071–1120

616.89 Ps
Andersen, A.J.W. (2003)
Psykiatri i endring: forståelse og perspektiv på klinisk arbeid
Oslo: Gyldendal Akademisk s. 13–25

Bray, J. (1999)
An etnographic study of psychiatric nursing.
I: Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing,
1999 Aug; 6(4): 297-305 s. 297–305

610.7362 Gr
Grønseth, R. (1998).
Pediatri og pediatrisk sykepleie.
Bergen: Fagbokforlaget kap7-19,s. 57–198

610.7368He

Hem,M.H. (2000)

Vil du væremin venn?: en studie av dilemmaer i

relasjonermellom psykiatriske sykepleiere

og psykotiskepasienter.

Hovedfagsoppgaveved universitetet i Oslo,

Det medisinskefakultet. Seksjon for helsefag kap.2,s.11–24,kap.5, s.80–106


362.173068 Ho
Holter, E. (1995).
Ledelse og ledere i sykehus: administrasjon
av sengeposter.
Oslo: Tano kap.4,s.46–79,kap.9-11,s.169–242,kap.13,s.259–282,kap.15,s.255–268

610.7368 Hu
Hummelvoll, J.K (2004).
Helt - ikke stykkevis og delt: psykiatrisk sykepleie
og psykisk helse
Oslo: Gyldendal Akademisk
Kap.2,s.59-78,kap.4-8,s.105-227,kap.10-11,s.255–312,kap.14,s.379–401,kap.16,s.423–459,kap.19-21,s.505–598

610.7361 Pa
Kaasa, S. (red.)(1998).

Palliativ behandling og pleie:nordisk lærebok.

Oslo: Ad notam Gyldendal. s.173–189, s.595–610

610.73 Ge
Kristoffersen, N.J. (red.) (1996).
Generell sykepleie, Bind 1.
Oslo: Universitetsforlaget kap.2, s.125 – 146

610.73 Ge
Kristoffersen, N.J. (red.) (1995)
Generell sykepleie, Bind 2.
Oslo: Universitetsforlaget kap. 15,s.289 - 330

610.73 Ge
Kristoffersen, N.J (red.) (1996)
Generell sykepleie, Bind 3.
Oslo: Universitetsforlaget kap.17, s.135–149,kap.19,s.252–268,kap.21,s.389–398,kap.22,s.438–439

Lövlien, M. (2001)
Blir kvinners hjerter tatt på alvor.
I: Vård i Norden 2001;21(1):15-19 s. 15-19

610.73028 Ma
Martinsen, T.E. (2000)

Prosedyrekunnskap i sykepleien.

Oslo: Gyldendal Akademisk

616.047 Mc
McCaffery M.(1996).

Smerter: lærebok forhelsepersonell.

Oslo: Ad Notam Gyldendal. kap. 1 –9, s. 11 – 278

Mueser, K.T. m.fl. (2001)
Integrerad psykiatrisk vård och missbruksvård för
Patienter med dubbla sjukdomstillstånd
I Mueser, K.T.
Dubbel Diagnos. Allvarlig psykisk sjukdom och missbruk s. 40–54
Karlskrona: Stiftelsen: Et nytt liv

Oestrich, I. , Holm, L. (red) (2003)
Kognitiv miljøterapi
Oslo: Psykologisk Forlag s.19–23, s.80–91,s.169–174

PPS: Praktiske prosedyrer i sykepleie
Oslo: Akribe Forlag

616.994 Kr

Reitan, A.M.(2000). (red.) (Ny utgave2004?)

Kreftsykepleie: pasient -utfordring – handling.

Oslo:Akribe Forlag s.88–91, s,203–212, s.313–326,s420–424, s. 480–490


610.7368 St
Strand, L. (1990).
Fra kaos, mot samling, mestring og helhet: psykiatrisk
sykepleie til psykotiske pasienter.
Oslo: Gyldendal Akademisk kap.4 –7,s. 30–129
610.73 Ve
*Vesterdal, A. (1996).

Sygepleie: teori og metode..


HOVEDEMNE 3: MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPELIGE EMNER

3A: Anatomi, fysiologi og biokjemi
613.2 So
Sortland, K. (2001)
Ernæring: mer enn mat og drikke.
Bergen: Fagbokforlaget
kap.12.s153–164.kap.13,s.189–190,kap.14,s209–244,kap.15,s245–276,kap.16,s277–292,kap.17,s293–299
Aagaard, H. (1998)
Ernæring og sykepleiekunnskap,
I: Vård i Norden, 1998;18(4):22-26 s. 22–26

615.1 Si
Simonsen,T., (1998). (Ny utgave 2004?)
Illustrert farmakologi, Bind 2.
Bergen: Fagbokforlaget s. 57–62,s. 137–146, s.225–228

3B: Generell patologi, sykdomslære, farmakologi og legemiddelregning

616.07 Be

Bertelsen, B.I. (2000)

Patologi: menneskets sykdommer.

Oslo: GyldendalAkademisk kap.1–4,s.15–35,kap.7,s.55–60


616.89 Læ
Dahl, A.(2003)

Lærebok i psykiatri.

Oslo: Gyldendal Akademisk
kap.8-11,s.179–258,kap.13-14,s.238–369,kap.19-20,s.523–551,kap.26,s.747–783

610.7362 Gr
Grønseth, R.(1998).
Pediatri og pediatrisk sykepleie,
Bergen: Fagbokforlaget. kap. 20–33, s.201–334

616.07 Sy
Jacobsen, D. (2001)

Sykdomslære: indremedisin,kirurgi og anestesi.

Oslo: Gyldendal Akademisk
kap.1–10,s.34–361.kap.13,s.410-412,kap.14,s.432–465,s.496–498,kap.16,s.510–539,kap.19–27,s.572–664

Norsk Resucitasjonsråd
Avansert hjerte-lungeredning for helsepersonell
Laerdahl AS

616.994 Kr

Reitan, A.M.(2000)

Kreftsykepleie: pasient -utfordring – handling.

Oslo: Akribe Forlag s. 469 – 480


615.1 Si
Simonsen,T. (2004)
Illustrert farmakologi, Bind 1.
Bergen: Fagbokforlaget. kap.1-4,s.11–29, kap.7-14,s.70–129,kap. 20,s.185-189

615.1 Si
Simonsen,T.(1998).( Ny utgave 2004?)
Illustrert farmakologi, Bind 2.
Bergen: Fagbokforlaget
kap.2,s.27-40,kap.3,s.41-56,kap.4,s.62-73,kap.6,s.93-113,s.130-136,kap.7,s.147-168,s.175-179,kap.8,s.181–192,kap.9,s.193-207,s.209-210,kap.10,s.211-215,s217-223,kap.11,s.228-247,kap.12,s.254-266,kap.13,s267–280

616.89 Sn
Snoek, J.E. (2004)
Psykiatri : kunnskap, forståelse, utfordringer.
Oslo: Akribe kap.12-13,s.146–165, s.165–170, s.199–217

616.858 To
Torgersen, S. (1995)
Personlighet og personlighetsforstyrrelser.
Oslo: Universitetsforlaget kap 12,s. 301–321

(Som pensum i gynekologisk sykdomslære leses: kapittel 44 i Almås (red): Klinisk sykepleie, oppført under hovedemne 2A)

3C: Mikrobiologi,infeksjonssykdommer og hygiene


615.1 Si
Simonsen,T.(1998). (Ny utgave 2004?)
Illustrert farmakologi, Bind 2.
Bergen: Fagbokforlaget kap. 6, s. 87-92, kap.12, s.249-254

613.028 St

Stordalen, J. (2001)

Den usynlige fare: lærebok ihygiene.

Bergen: Fagbokforlaget s.45-60, s. 93–134

616.01 Tj

Tjade, T.(2002).

Medisinsk mikrobiologi oginfeksjonssykdommer.

Bergen: Fagbokforlaget. kap.9–10, s. 135–137, s. 169–172, s. 184- 189

3B og 3C:

Ringstad, Ø :

Kompendium medsammendrag og oversikter i sykdomslære og farmakologi.

Blir tilgjengelig pånettsider og som hefte til utdeling.

HOVEDEMNE 4: SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER

4A: Psykologi og pedagogikk

Pedagogikk:

610.73 Al
Almås,H. (red.) (2001)

Klinisk sykepleie,Bind 1

Oslo: Gyldendal Akademisk kap. 2, s. 12–30

610.730699 Gr
Granum, V. (2003)
Praktisk pasientundervisning.
Bergen: Fagbokforlaget
kap 8, s. 75–78, kap. 9, s. 79–83, kap.10, s 84–86, kap.11,s. 95–105, kap.12, s. 106–116, kap. 14, s. 126–134

Psykologi:

150 Bj
Bjerke, T.(1997)

Psykologi for høgskolen.

Oslo: Gyldendal Akademisk kap. 8, s. 261–288, kap. 9, s. 289 – 292, kap. 10, s. 311–330

610.730699 Ei
Eide, H.(1996)
Kommunikasjon i relasjoner: samhandling,
konfliktløsning, etikk.
Oslo: Ad notam Gyldendal kap. 4 s. 103 – 136

4B: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning

155.93 Fa
Falk, B. (1999)
Å være der du er: samtaler med kriserammede.
Bergen: Fagbokforlaget kap. 2 s. 17 – 57

4C: Sosiologi og sosialantropologi

303.482 Ma
Magelssen, R. (2002)

Kultursensitivitet: om åfinne likhetene i forskjellene.

Oslo: Akribe Forlag kap. 3–4, 27 sider

306.461 Ro
Svensson, R. (1998)
Samfunn, medisin, sykepleie.
Oslo: Ad notam Gyldendal kap. 2, 26 sider, kap. 4 – 6 85 sider, kap. 8, 27 sider

4D: Stats- og kommunalkunnskap

362.1 Ha
Hallandvik, J.E ( 2002 )
Helsetjeneste og helsepolitikk
Oslo: Gyldendal Akademisk kap 7, 30 sider, kap. 9, 33 sider

344.04 Mo
Molven, O.( 2002 )
Helse og juss.
Oslo: Gyldendal Akademisk kap. 3, 5 sider, kap. 7–12, 95 sider, kap. 13, s.172–178, kap. 15–17, 29 sider

Lover og alternative kilder:

Lov om psykisk helsevern

Spesialisthelsetjenesteloven

http://www.lovdata.no

344.04 No
Syse, A. ( 2003 )
Norges lover: lovsamling for helse- og sosialsektoren.
Oslo: Gyldendal Akademisk

LITTERATUR, 3.STUDIEÅR

HOVEDEMNE 1: SYKEPLEIENS FAGLIGE OG VITENSKAPELIGE GRUNNLAG

1A: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk

Mathisen, J. (1993)
Sykepleiehistorie.
Oslo: Universitetsforlaget kap. 8, s.167 - 244

*Omsorg ved makt
I: Sygepleiersken, nr. 35, 1997

Det vil bli utdelt en artikkelsamling i forbindelse med undervisningen i blokk 3.5

1B: Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie

610.7301 Om
Alsvåg, H. (red.)(2000)
Omsorgstenkning: en innføring i Kari Martinsens forfatterskap.
Bergen: Fagbokforlaget s. 17 – 110

610.73 Sy
Gjengedal, E. (red.)(2001)
Sykepleie: praksis og utvikling, Bind 1.
Oslo: Cappelen Akademisk forlag kap. 8, s. 145 - 169

610.7302 He
Heggdal, K. (1999)
Sykepleiedokumentasjon.
Oslo: Gyldendal Akademisk kap. 7, s. 184 – 198

610.73 Ge
Kristoffersen, N. (1996)

Generell sykepleie, Bind 1

Oslo: Universitetsforlaget kap. 6, s. 391 – 405, s. 444 – 455

610.730285 La
*Langøen, A. (2003)
Helse –IT: innføring i IT for helsefag.
Bergen: Fagbokforlaget kap. 5, s, 63-87

610.7302 Do
Moen, A. (2002)
Dokumentasjon og informasjonshåndtering: faglige og
juridiske utfordringer og krav til journalføring for sykepleiere.
Oslo: Akribe kap. 2, s. 28-34, kap. 6, s. 145 – 171, kap. 8, s. 181 – 187

610.7301 Ru
Rustøen, T. (2000)
Livskvalitet - en sykepleieutfordring.
Oslo: Gyldendal s.13 –133

1C: Vitenskapsteori og forskningsmetode

300.72 Da
Dalland, O. (2000)
Metode og oppgaveskriving for studenter.
Oslo: Gyldendal Akademisk kap. 3, s. 47-58, kap. 5–8, s. 88-213

300.72 Ho
Holter, H. (red.)(1996)
Kvalitative metoder i samfunnsforskning.
Oslo: Universitetsforlaget s. 73 -108

150.72 Sv
Svartdal, F. (2004)
Psykologiens forskningsmetoder: en introduksjon.
Bergen: Fagbokforlaget kap. 1–2, s. 9-42, kap. 3, s. 52-60, kap. 4–8, s. 73–139, s. 147–163

001.3 Th
Thurèn, T. (1993)
Vitenskapsteori for nybegynnere.
Oslo: Universitetsforlaget kap. 7-8, s. 40-54

1D: Etikk

*Sanchez-Sweatmean, L.R. (2000)
Reproductive cloning and human health: an ethical,
international, and nursing perspective.

/:International Nursing Review, Mar2000,Vol. 47 Issue 1, page 28-38


174.2 I
Sætersdal, B., Heggen, K. (2002)
I den beste hensikt: ”ondskap” i behandlersamfunnet.
Oslo: Akribe Forlag 171 sider

HOVEDEMNE 2: SYKEPLEIEFAGET OG YRKESGRUNNLAGET

2A: Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjensten
2B: Sykepleierens funksjon og oppgaver i kommunehelsetjenesten

610.73 Kl
Almås, H. (red.) (2001)

Klinisk sykepleie, Bind 1.

Oslo: Gyldendal Akademisk kap. 11, s. 234 – 246

610.73 Kl
Almås, H. (red.) (2001)

Klinisk sykepleie, Bind 2

Oslo: Gyldendal Akademisk kap. 32, s. 711–743, kap. 35-38, s. 802–898, kap., 42, s. 958–991, kap. 45, s. 1071–1120

610.730699 Bæ
Brinchmann, B. S. (red.) (2002)
Bære hverandres byrder: pårørende i sykepleien.
Bergen: Fagbokforlaget Kap. 2, s. 31–48, kap. 5, s. 89–106, kap. 7-8, s. 127–170

362.14 Ko
Elster, E.(1995)
Kommunale hjemmetjenester: mangfold og muligheter.
Oslo: Tano Del I, III, IV, V , 193 sider

610.73 Sy
Gjengedal, E. (red.) (2001)
Sykepleie: praksis og utvikling, Bind 1.
Oslo: Cappelen Akademiske Forlag kap. 13, s. 262 – 271

362.14 He
Hegerstrøm, T. (2002)
Om relasjoner i hjemmetjenestene.
Oslo: Universitetsforlaget 155 sider

362.173068 Ho
Holter, E. (1995).
Ledelse og ledere i sykehus: administrasjon
av sengeposter.
Oslo: Tano kap. 6-7, s. 99–153, kap. 16, s. 313–338

610.73 Fa
Kirkevold, M. (red.) (2001)
Familien i sykepleiefaget.
Oslo: Gyldendal Akademisk 262 sider

362.22 Ro
Robberstad, H. (2002)
Kommunepsykiatri: pionerar, vekst og utvikling.
Bergen: Fagbokforlaget kap. 6–13, s. 65–173

610.73069 St
SINTEF: (2001)
Stykkevis og helt: sykepleieres arbeidsoppgaver,
kompetanse og yrkesidentitet i sykehus.
Oslo: Sintef Unimed Helsetjenesteforskning s. 1–83

361.2 Ve
Sosial og helsedirektoratet (2002)
Veileder for individuell plan.
Oslo: Sosial- og helsedirektoratet s. 3–50

616.89 Sn
Snoek, J .(2000)
Psykiatri: kunnskap, forståelse, utfordringer.
Oslo: Akribe Forlag kap. 13,s. 165 – 215

Ca. 300 sider er beregnet som selvvalgt pensum til hovedoppgaven

HOVEDEMNE 3: MEDISINSKE OG NATURVITENSKAPELIGE EMNER

3B: Generell patologi, sykdomslære og farmakologi

Pensumhylle
Andreassen, L.:
Kompendium o Øre-nese-hals-sykdommer. 14 sider

616.075 Sy
Jacobsen, D. (2001)

Sykdomslære: indremedisin,kirurgi og anestesi.

Oslo: Gyldendal Akademisk kap. 11, s. 363–381, kap. 13, s. 407–410, s. 412–431, kap,15, s. 467-477, kap. 16, s. 478–495, s. 499–509, s. 539–548, kap 17-18, s. 550-570

617.7 Lu
Lund-Andersen, H. (1995))
Øjensygdomme.
København: Munksgaard Forlag s. 103 - 114

615.1 Si
Simonsen,T. (2004)
Illustrert farmakologi, Bind 1.
Bergen: Fagbokforlaget. kap. 15, s.140-147

615.1 Si
Simonsen,T. (1998). (Ny utgave 2004?)
Illustrert farmakologi, Bind 2.
Bergen: Fagbokforlaget kap. 5, s. 80-85

3C: Mikrobiologi,infeksjonssykdommer og hygiene

616.075 Sy
Jacobsen, D.(2001)

Sykdomslære: indremedisin,kirurgi og anestesi.

Oslo: Gyldendal Akademisk kap. 12, s. 383-405

615.1 Si
Simonsen, T. (1998). (Ny utgave 2004?)
Illustrert farmakologi, bind 2.
Bergen: Fagbokforlaget kap. 6, s. 120-129

613.028 St

Stordalen, J. (2001)

Den usynlige fare: lærebok ihygiene.

Bergen: Fagbokforlaget kap.13s. 153-166

616.01 Tj

Tjade, T. (2002)

Medisinsk mikrobiologi oginfeksjonssykdommer.

Bergen: Fagbokforlaget. kap. 9,s131–134, s.147–155, s. 158-168, kap 10, s. 184-189

3B og 3C:

Ringstad, Ø :

Kompendium medsammendrag og oversikter i sykdomslære og farmakologi.

Blir tilgjengelig pånettsider og som hefte til utdeling.


HOVEDEMNE 4: SAMFUNNSVITENSKAPELIGE EMNER

4A: Psykologi og pedagogikk

Pedagogikk:

610.730699 Ol
Olsen, R.M. (1993)
Sats forebygging – høst helse.
Hovedoppgave i sykepleievitenskap s. 18–27
Oslo: Universitetet i Oslo

610.7307 Tv
Tveiten, S. (2001)
Pedagogikk i sykepleiepraksis.
Bergen: Fagbokforlaget kap. 9, s. 165–181, Kap. 10, s. 221–224,s. 228-229

4C: Sosiologi og sosialantropologi

303.482 Ma
Magelsen, R. (2002)
Kultursensitivitet: om å finne likhetene i forskjellene.
Oslo: Akribe Forlag kap. 14, 18 sider

302.5 Fy
Fyrand, L. (1994)
Sosialt nettverk : teori og praksis
Oslo: Tano kap. 3, 38 sider

302.35 Re
Repstad, P. (1997) (Ny utgave 2004?)
Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere. kap. 7 – 8 46 sider
Oslo: Tano Aschehoug

I tillegg kommer aktuelle artikler: 15 sider

4D: Stats- og kommunalkunnskap

658.4 Fl
Flermoen, S. (2001)
Søkelys på organisasjon og ledelse.
Bergen: Fagbokforlaget kap. 3, 20 sider, kap. 8, 20 sider

362.1 Ha
Hallandvik, J.E, (2002)
Helsetjeneste og helsepolitikk.
Oslo: Gyldendal Akademisk kap. 6, 26 sider, kap. 8, 22 sider, kap. 10, 18 sider

344.04 Mo
Molven, O. (2002)
Helse og jus
Oslo: Gyldendal Akademisk kap. 14, 14 sider kap. 20–22, 41 sider, kap. 25, 6 sider

Lover og alternative kilder:
Lov om folketrygd (utdrag)
Forvaltningsloven (utdrag)
http://www.lovdata.no

344.04. No
Syse, A. (2003)
Norges lover: lovsamling for helse- og sosialsektoren.
Oslo: Gyldendal Akademisk

1 Blokkbok er en nærmere beskrivelse av den enkelte blokkas innhold, organisering, pensum og arbeidskrav

1 mulighet for int. utveksling

2 Jmf. Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Østfold á 26.04.2004, §11, punkt 5
Ved endring av studieplanen/fagplanen/pensum har studenten rett til å gå opp til utsatt/ny eksamen etter den ordningen som gjaldt da han/hun fulgte undervisningen i inntil ett år etter at endringen er foretatt. Det forbeholdes rett til endringer i løpet av studieperioden.

3 Se for øvrig §14 i Forskrift for eksamen ved Høgskolen i Østfold á 26.04.2004 og §4 i Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning á 07.01.2000

Studieplan - Bachelor i Sykepleie – 2004/2007 FORELØPIG VERSJON

Oppdatert av Jens-Petter Berget 20.08.2004 - Ved feil/mangler - kontakt: webmaster

Høgskolen i Østfold - Remmen, 1757 Halden, 69 21 50 00

INNLEDNING

1.0 MÅLGRUPPE OGOPPTAKSKRAV

2.0 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG

3.0 MÅL FOR STUDIET

4.0 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGINGOG SAMMENSETNING

Delemne 1A: Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk 9 studiepoeng

Progresjon

Obligatoriske emner

4.2.1 Teoretiske studier

Praksisstudier

4.2.3. Praksisstudier ihøgskolen:

Ferdighetstrening:

Fagligveiledning/refleksjonsgruppe:

4.2.4. Godkjent fravær:

4.3 Studier i utlandet

5.0 ORGANISERING, ARBEIDS OGUNDERVISNINGSFORMER

Teori:

5.1 Organisering

5.2 Arbeids- ogundervisningsformer

Praksis

5.3 Organisering

5.4 Arbeids- ogundervisningsformer

5.5 Bruk av bibliotek

5.6 Bruk av ikt

6.0 FORHOLDET MELLOM TEORI OGPRAKSIS

7.0 VURDERINGSFORMER

7.1 Teori

7.2 Praksis

PRESENTASJON AV STUDIETS INNHOLD/EMNEBESKRIVELSE

8.0 1. STUDIEÅR

3A: Anatomi, fysiologi og biokjemi

3B: Generell patologi, sykdomslære og

farmakologi

4A: Psykologi og pedagogikk

9.0 2. STUDIEÅR

Eksamen i samfunnsvitenskapelige emner, delemne 4A og 4B :

2A: Sykepleierens funksjon og oppgaver i

spesialisthelsetjenesten

4C: Sosiologi og sosialantropologi

3A: Anatomi, fysiologi og biokjemi

3B: Generell patologi, sykdomslære og

farmakologi

PSH ( Praksisrettede studier i Høgskolen):

4B: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning

10.0 3. STUDIEÅR

VEDLEGG

ÅRSPLANSTUDIEÅRET 2004/2005

OVERSIKTOVER ARBEIDSKRAV, PRØVER OG EKSAMENER

Prøver ogeksamener:

Kull 2000/4

LITTERATUR, 1.STUDIEÅR

Integritet sombegrepp och prinsipp: en studie

Prosedyrekunnskap isykepleien.

Sykdomslære: indremedisin,kirurgi og anestesi.

Helse og juss: eninnføring for helsepersonell.

LITTERATUR, 2.STUDIEÅR

I:International Nursing Review, 2001Jun; 48 (2), pp. 122-8.

Mellom makt og hjelp: om detflertydige forholdet mellom

klient oghjelper.

610.7368He

Hem,M.H. (2000)

Vil du væremin venn?: en studie av dilemmaer i

relasjonermellom psykiatriske sykepleiere

og psykotiskepasienter.

Hovedfagsoppgaveved universitetet i Oslo,

Det medisinskefakultet. Seksjon for helsefag kap.2,s.11–24,kap.5, s.80–106

Palliativ behandling og pleie:nordisk lærebok.

Prosedyrekunnskap i sykepleien.

Smerter: lærebok forhelsepersonell.

Sygepleie: teori og metode..

Lærebok i psykiatri.

Sykdomslære: indremedisin,kirurgi og anestesi.

Klinisk sykepleie,Bind 1

Psykologi for høgskolen.

Kultursensitivitet: om åfinne likhetene i forskjellene.

LITTERATUR, 3.STUDIEÅR

Generell sykepleie, Bind 1

/:International Nursing Review, Mar2000,Vol. 47 Issue 1, page 28-38

Klinisk sykepleie, Bind 1.

Klinisk sykepleie, Bind 2