STUDIEPLAN

BACHELOR I BIOINGENIØRFAG

GRUNNUTDANNING

3 år heltidsstudium

180 studiepoeng

2004 – 2007

KULL: 2004

I HENHOLD TIL RAMMEPLAN

fastsatt 1. juli 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet

INNHOLDSFORTEGNELSE

INNLEDNING

Grunnlag for planen

Fagplanen er utarbeidet etter rammeplan fastsatt 1. juli 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet og i henhold til.” Lov om universiteter og høgskoler” av

12. mai 1995 nr. 22.

Historikk

2-årig fysiokjemikerutdanning i Østfold startet i 1969 som egen linje ved Østfold tekniske skole i Sarpsborg, i samarbeid med sentralsykehusene i Østfold (Fredrikstad) og Vestfold (Tønsberg) og Sarpsborg sykehus. Andre sykehus har i perioder deltatt i samarbeidet. Utdanningstiden var fordelt med ett år på skolen og ett år på samarbeidende sykehus. I de senere år har studentkullene vært delt i to i siste del av studiet, og fullført utdanningen ved sykehuset i Fredrikstad eller Tønsberg. Fra starten var årlig opptak 20 studenter. Utdanningskapasiteten har variert, og har siden 1991 vært 40 studenter.

I 1977 ble Østfold tekniske skole innlemmet i det regionale høgskolesystemet og fikk navnet Østfold Ingeniørhøgskole. Fra samme år fikk fysiokjemikere offentlig godkjenning på grunnlag av vitnemål fra godkjent utdanningsinstitusjon.

3-årig felles grunnutdanning for medisinsk-teknisk laboratoriepersonell, nå med tittel bioingeniør, startet i januar 1987. Utvidelsen var en følge av at Kultur- og vitenskaps-departementet vedtok sammenslåing av 2-årig fysiokjemikerutdanning og 2-årig medisinsk laboratorieingeniørutdanning.

Som følge av høgskolereformen ble Østfold Ingeniørhøgskole en del av i Høgskolen i Østfold fra 01.08.94. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vedtok som ledd i denne prosessen at bioingeniørutdanningen skulle tilhøre Avdeling for helsefag og samlokaliseres med de andre helsefagutdanningene. I februar 1996 sto nye laboratorier for bioingeniørutdanningen ferdig, og utdanningen flyttet fra Sarpsborg til Fredrikstad.

Utdanningen er fra 1990 styrt av nasjonal rammeplan.

Bioingeniørfaget og yrket

Bioingeniørfaget er læren om hvorfor og hvordan en fremskaffer informasjon om menneskekroppens tilstander gjennom analyse av humanbiologisk materiale. Analyse av humanbiologisk materiale omfatter både det å måle eller påvise komponenter i kroppsvæsker, telle blodceller, fremstille vevs- og cellepreparater for mikroskopisk vurdering og skaffe blodkomponenter.

Bioingeniørenes primære oppgave er å utføre og ha ansvar for analysearbeidet i medisinske laboratorier. For å sikre høy kvalitet på arbeidet må bioingeniørene ha kunnskaper, ferdigheter

og holdninger knyttet til teknologi, analysemetoders muligheter og begrensninger, statistiske kontrollprogrammer og den medisinske betydning av analyser og analyseresultater. Bioingeniørens arbeid er viktig for å stille diagnose, følge forløp av sykdom, kontrollere effekt av behandling og som ledd i forebyggende arbeid.

De fleste bioingeniører arbeider i medisinske laboratorier. En del bioingeniører arbeider i primærhelsetjenesten, offentlige og industrielle forsknings- og utviklingslaboratorier, eller som produktspesialister for medisinsk teknisk utstyr, reagenser eller farmasøytiske produkter.

MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV

Målgruppe:

Utdanningssøkende som ønsker å være en del av en helseprofesjon hvor det kreves kompetanse innen teknologi, data, naturvitenskaplige fag og medisinske laboratoriefag, og som dermed blir en viktig del av et tverrfaglig team for å ivareta pasienters liv og helse.

Opptakskrav: Generell studiekompetanse med følgende særkrav:

1) matematikk 2MX, 2MY eller 3MZ

og

2) 2KJ (kjemi), 2BI (biologi) eller 2FY (fysikk)

STUDIETS VARIGHET OG OMFANG

Bachelor i bioingeniørfag utgjør 180 studiepoeng (stp) og har normalt en studietid på 3 år.

Ett studieår – heltidsstudium – tilsvarer 60 stp.

Bioingeniørfaget gir mulighet for utøvelse av et teoretisk-praktisk yrke. For at studentene skal nå utdanningsmålene forutsettes både teoretiske og praktiske studier. De praktiske studiene er lagt både til høgskolens laboratorier og laboratorier i yrkesfeltet. Kunnskapselementene i utdanningen er beskrevet i forhold til tre hovedemner :

Naturvitenskaplige emner

Samfunnsvitenskaplige og humanistiske emner

Laboratoriemedisinske emner

MÅL FOR STUDIET

Formålet med bioingeniørutdanningen er å utdanne velkvalifiserte, ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere for arbeid i medisinske laboratorier. Høgskolen skal legge til rette for at studentene tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er i tråd med bioingeniørfaglig virksomhet og samfunnets krav til medisinske laboratorietjenester.

Utdanningen skal kvalifisere for autorisasjon (offentlig godkjenning) som bioingeniør.

Undervisningen skal være basert på forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag, undervisning og yrkesutøvelse. Utdanningen skal være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert, fremtidsrettet og i dialog med yrkesfeltet.

STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING

I rammeplanen er utdanningen delt inn i tre hovedemner:

Hovedemne 1: Naturvitenskapelige emner 75 stp

Hovedemne 2: Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner 15 stp

Hovedemne 3: Medisinske laboratorieemner 90 stp

Rammeplanen deler hovedemnene inn i ulike delemner. Den enkelte høgskole står fritt til å organisere utdanningene på tvers av de angitte hoved- og delemner.

Høgskolen i Østfold har valgt å bruke andre betegnelser enn de som brukes i rammeplanen på enkelte fag og emner, og har slått sammen enkelte delemner til større enheter.

Hovedemne 1: Naturvitenskapelige emner 75stp

Rammeplanen angir følgende delemner (stp)

Generell og analytisk kjemi 15

Statistikk, matematikk og fysikk 20

Organisk kjemi og biokjemi 15

Cellebiologi 15

Fysiologi, anatomi og histologi 10

Høgskolen i Østfold inndeler hovedemne 1 Naturvitenskapelige emner på følgende måte:

Realfaglige delemner:

Generell og analytisk kjemi (15 stp)

Organisk kjemi og biokjemi (15 stp)

Matematikk, statistikk og databehandling (10 stp)

Instrumentelle måleteknikker (10 stp)

Humanbiologiske delemner:

Anatomi, fysiologi og histologi (10 stp)

Cellebiologi (15 stp)

Elementer fra Matematikk, statistikk og fysikk undervises integrert i Instrumentelle måleteknikker og Medisinske laboratorieemner.

Elementer fra Medisinske laboratorieemner undervises integrert i Anatomi, fysiologi og histologi.

Cellebiologi omfatter: Cellebiologi med molekylærbiologi og genetikk (9 stp)

Generell mikrobiologi (3 stp)

Generell immunologi (3 stp)

Hovedemne 2: Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner 15 stp

Rammeplanen angir følgende delemner (stp)

Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 6

Etikk 6

Vitenskapelige arbeidsmåter 3

Høgskolen i Østfold gjennomfører undervisningen i tverrfaglige fellesblokker for flere helsefagutdanninger.

Blokk A: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning (6 stp)

Blokk B: Etikk (4.5stp)

Blokk C: Vitenskapsteori og forskningsmetode (4.5stp)

Hovedemne 3: Medisinske laboratorieemner 90 stp

Rammeplanen angir følgende delemner (stp)

Laboratoriemedisin 25

Laboratorieteknologi 65

Høgskolen i Østfold integrerer de to delemnene i :

Medisinske laboratorieemner I (30 stp)

Medisinske laboratorieemner II (45 stp)

Prosjektoppgave (15 stp)

Rammeplanen bruker følgende betegnelser på deler av bioingeniørfaget.

Medisinske laboratorieemner, med delemnene laboratoriemedisin og medisinsk laboratorieteknologi. Kvalitetsutvikling og internkontroll skal inngå som en sentral del av undervisningen i medisinske laboratorieemner. I det følgende beskrives hva betegnelsene omfatter og hvilken forståelse som legges i ord og begreper.

Laboratoriemedisin er kunnskap om hvorfor og hvordan komponenter i biologisk materiale kan være til hjelp for å stille diagnose og følge forløp av sykdom, kontrollere effekt av behandling og som ledd i forebyggende helsearbeid.

Med medisinsk laboratorieteknologi forstås laboratorieteknisk arbeid og de hoved-prinsippene som inngår i analyse av komponenter i humanbiologisk materiale.

Analyse av komponenter omfatter både det å måle eller påvise analytter, telle blodceller, påvise, identifisere og antibiotikateste mikroorganismer, fremstille vevs- og cellepreparater for mikroskopisk vurdering og påvise patologiske endringer i celler.

Med laboratorieteknisk arbeid forstås alt teknisk arbeid fra prøvetaking til analysesvar, vevspreparat eller blodprodukt foreligger. I dette inngår alt fra organisering av arbeidsdagen, valg av utstyr og bruken av dette, tillaging og bruk av reagenser, behandling av reagenskit, kalibratorer, kontroller og prøvemateriale, til forståelse og anvendelse av analyseinstrumenter. I tillegg inngår hvordan analysemetodenes beskrivelser og andre laboratorieprosedyrer utformes, forstås og følges. Smitteforebygging, avfallshåndtering og sikkerhet i laboratoriene er også viktige deler av det laboratorietekniske arbeidet. I tillegg inngår også fremstilling av blodkomponenter.

Hovedprinsipp for å påvise eller måle analytter omfatter:

• hvilken type kjemisk eller fysikalsk reaksjon som benyttes
• hvilke prinsipp(er) som ligger til grunn når resultatet av reaksjonen skal detekteres
• hvilken fase av reaksjonen som detekteres
• hvilke krav som stilles til reaksjonsbetingelsene og hvordan disse oppnås
• hvilken kalibreringsmodell som benyttes, dvs. hvordan vi finner sammenhengen mellom detektert signal og konsentrasjon av analytt
• hvordan automatiske analyseinstrumenter er tilpasset de nevnte punkter
• hvilke kvalitetskontrollprosedyrer som benyttes

Hovedprinsipp for å påvise, identifisere og antibiotikateste mikroorganismer omfatter:

• hvilke medier som benyttes til dyrking
• hvilke dyrkingsbetingelser som kreves, og hvordan disse oppnås
• hvilke morfologiske, biokjemiske, immunkjemiske og genteknologiske undersøkelser som benyttes
• hvilke antibiotika som benyttes til å bestemme bakteriers følsomhet, og hvordan følsomhet eller resistens påvises
• hvordan deler av analyseprosessen er automatisert
• hvilke kvalitetskontrollprosedyrer som benyttes

Hovedprinsipp for å fremføre og vurdere vevs- og cellepreparater omfatter:

• hvilke midler og metoder som benyttes til fiksering, dehydrering, dekalsinering, innstøping og montering

• hvilke typer kjemiske og/eller fysikalske reaksjoner som benyttes til farging eller synliggjøring av vevs- og cellebestanddeler

• hvilke krav som stilles til reaksjonsbetingelser, og hvordan disse oppnås
• hvordan halv- og helautomatiske fremføringsmaskiner er tilpasset de ulike trinn
• hvilke kvalitetskontrollprosedyrer som velges for de ulike vevsfremføringstrinn
• hvilke morfologiske kriterier som gjelder for betennelsestilstander, forstadier til kreft og kreft, sett i relasjon til kriterier for normal cellemorfologi

Hovedprinsipp for å fremstille og oppbevare blodkomponenter omfatter:

• hvilke krav og retningslinjer som gjelder ved blodgivning
• hvilke fysiske separasjonsmetoder som benyttes ved blodkomponentfremstilling
• hvilke separasjons- og oppbevaringsbetingelser som gjelder, og hvordan disse oppnås

Kvalitetsutvikling og internkontroll inngår som en integrert del av medisinsk laboratorieteknologi og laboratoriemedisin. Kvaliteten av analyseresultatene er avhengig av hele prosessen fra rekvirering av prøver til resultat foreligger. Kvaliteten er derfor knyttet til preanalytiske, postanalytiske og analytiske variabler som kan gi feil resultat eller feil tolkning av resultat.

I kvalitetsarbeidet inngår å etablere, vedlikeholde og videreutvikle et kvalitetssystem. Et kvalitetssystem beskriver: Organisasjon, ansvarsfordeling og kontraktinngåelser. Prosedyrer. Dokumentstyring. Kompetanseutvikling og kompetansevedlikehold. Avviks- og klagebehandling. Interne og eksterne revisjoner av kvalitetssystemet. Internkontroll for helse, miljø og sikkerhet.

Progresjon:

Første halvdel av studiet er basisfag og danner grunnlag for bioingeniørfaget / medisinske laboratoriemner. Undervisningen i medisinske laboratorieemner inneholder sentrale tema innen de medisinske laboratoriespesialitetnene: medisinsk biokjemi, hematologi, klinisk farmakologi, nukleærmedisin, medisinsk genetikk, immunologi, transfusjonsmedisin, medisinsk mikrobiologi og patologi. Studenten skal utvikle teoretisk forståelse, få trening i laboratorieteksniske ferdigheter og vurdere analyseresultaters pålitelighet.

Det forutsettes at eksamen i alle emner i hvert studieår er bestått før første eksamen i neste studieår.

Obligatoriske emner:

(Emne = den minste studiepoenggivende enhet som inngår i studiet. Se emnebeskrivelser.)

Alle emner i studiet er obligatoriske

Studier i utlandet :

Det er mulig å ta deler av studiet i utlandet. Studenter som ønsker dette, må søke i god tid, det vil si tidlig i semesteret før det semesteret man ønsker å reise. Avdelingens internasjonale koordinator vil kunne gi orientering om hvilke tilbud høgskolen og den enkelte utdanning har, og være behjelpelig i forberedelsene.

ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER

Organisering:

I siste halvdel av studiet er studentkullet delt. En del av studentene fullfører studiet ved Sykehuset Vestfold HF, Tønsberg, resten av studentene fullfører i Fredrikstad med tilknytning til Sykehuset Østfold HF.

Arbeids- og undervisningsformer:

Valg av arbeids- og undervisningsformer avhenger av mål, innhold, rammefaktorer, studentenes læreforutsetninger og vurderingsordninger. Undervisningsformene er valgt slik at kunnskaper, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det benyttes forelesninger, litteraturstudier, laboratoriearbeid, demonstrasjoner, praksisstudier i yrkesfeltet, ekskursjoner, loggskriving, gruppearbeid, diskusjoner, veiledningssamtaler, prosjektarbeid, seminarer, muntlig og skriftlig presentasjon av eget arbeid. Undervisningen skal føre til veksling mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse og bidra til fagintegrering og evne til problemløsning. Studentenes ansvar for egen læring skal fremmes, sette dem i stand til faglig nytenkning, utvikle et kritisk og reflektert forhold til kunnskap og læring og evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Arbeidsformene skal også fremme studentenes personlige utvikling, slik at selvstendighet, samarbeidsevne, kvalitetsatferd og ansvarsfølelse økes. Studentaktive arbeidsformer fremmer den sosiale kompetansen og problemløsningsevnen, og benyttes i økende grad utover i studiet.

I praksisstudier skal studentene planlegge og utføre laboratoriearbeid, vurdere eget arbeid og opparbeide erfaringsgrunnlag for bioingeniørfaglige vurderinger. Praksisstudier foregår både i høgskolens laboratorier og i laboratorier ved samarbeidende sykehus. I praksisstudier brukes de fleste av de nevnte arbeidsformene. Praksisstudiene er integrert i alle tre hovedemner, og økes i siste del av studiet som er direkte profesjonsrettet.

Av pedagogiske grunner tilstrebes en vekselvirkning mellom høgskole og yrkesfelt. Praksisstudier i og nær knyttet til sykehuslaboratorier inngår som en integrert del av studiet.

I tillegg har studentene en sammenhengende praksisperiode på 4 uker i 3. studieår, der de opplever laboratoriehverdagen og får prøve seg i bioingeniørens funksjon og rolle. Omfang av praksisstudier i sykehuslaboratorier er beskrevet i studieplanens del som omtaler forholdet mellom teori og praksis (s.10).

Bruk av bibliotek:

Biblioteket tilbyr en mediesamling som er aktuell og oppdatert for å dekke studentenes behov. Biblioteket tilbyr tilgang til en rekke elektroniske databaser.

Studentene får informasjon og opplæring i bruk av bibliotekets tjenester.

Målet med bibliotekopplæringen er at studentene skal få informasjonskompetanse. De skal lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer. De skal lære å vurdere kildene sine kritisk og velge å bruke den beste informasjonen ut fra egne behov og problemstillinger.

1. studieår: Innføring i bibliotekets tjenester – 2 deler

2. studieår: Fagrelevant informasjonssøking – innføring

3. studieår: Fagrelevant informasjonssøking – videreføring

Bruk av IKT:

Høgskolen har to rom med datamaskiner som studentene kan benytte. Det forventes at studentene har ferdigheter i tekstbehandling. Høgskolen tilbyr et kort innføringskurs i bruk av data.

Egenaktivitet:

Ordinært studieløp forutsetter at studenten arbeider med studiene ( tilrettelagt undervisning, gruppearbeid og selvstudier ) minimum 40 timer pr.uke. Gjennom det individuelle studiearbeidet forventes det at studenten utvikler sine studie- og læringsstrategier slik at de i økende grad kan ta ansvar for å styre egen læring. Gjennom veiledning og individuelle studiesamtaler skal utdanningen støtte studenten i denne prosessen.

Obligatorisk deltagelse i gruppevirksomhet:

Det forventes at studenten tar aktivt del i alle former for gruppearbeid.

Krav til studiedeltagelse og obligatoriske arbeidskrav:

Det er fremmøteplikt ved laboratorieundervisningen internt i høgskolen eller sykehuslaboratorier og i ekstern praksis i yrkesfeltet. Krav til studiedeltakelse kan også stilles i andre deler av studiet. Studenten plikter å melde fravær fra fremmøtepliktig undervisning til høgskolen eller praksisstedet snarest mulig. Fraværet skal registreres. Hvordan fraværet eventuelt kan tas igjen skal fremgå av undervisningsplanen eller avtales med faglærer / veileder. Laboratoriekurs og skriftlige obligatoriske arbeidskrav godkjennes av faglærer.

Innlevering av obligatoriske arbeidskrav:

Det forventes at obligatoriske arbeidskrav leveres til den tiden som er avtalt med lærer. Gjennomførte og godkjente obligatoriske arbeidskrav er en betingelse for å gå opp til eksamen. Se nærmere beskrivelse av arbeidskrav under hver emnebeskrivelse.

FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS

Praksisstudier skal til sammen utgjøre 60 stp, hvorav minimum 20 stp skal være ekstern praksis i medisinske laboratorier. Samtlige hovedemner kan danne utgangspunkt for praksisstudier. I siste studieår skal det utarbeides en prosjektoppgave over et faglig relevant tema.

Praksisstudier forgår både i høgskolens laboratorier og i laboratorier ved samarbeidende sykehus og er integrert i alle tre hovedemner. De økes i siste del av studiet som er direkte profesjonsrettet.

1. studieår

1.studieår inneholder realfaglige, humanbiologiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Elementer fra medisinske laboratorieemner integreres der det er naturlig. Dette er valgt for å avspeile ulike sider ved bioingeniørens sammensatte yrkesfunksjon allerede fra starten av studiet. Praksisstudier i medisinske laboratorier har omfang 1 stp.

2. studieår

2. studieår inneholder realfaglige, humanbiologiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Emnene bygger videre på fag og emner fra 1. studieår, og danner grunnlag for å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen medisinske laboratorieemner.

Laboratoriemedisin, medisinsk laboratorieteknologi og kvalitetsutvikling og internkontroll ses i sammenheng. Praksisstudier i medisinske laboratorier har omfang 5 stp.

3. studieår

3.studieår inneholder i hovedsak medisinske laboratorieemner innen medisinsk biokjemi og nukleærmedisin, og bygger på og integrerer kunnskaper, ferdigheter og holdninger fra naturvitenskapelige emner og samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner.

Medisinske laboratorieemner innen hematologi videreføres fra 2.studieår, med vekt på automasjon. Delemnene laboratoriemedisin, medisinsk laboratorieteknologi og kvalitetsutvikling og internkontroll ses i sammenheng.

Praksisstudier i medisinske laboratorier har omfang 15 stp , der en fire ukers sammenhengende praksisperiode inngår. Studiet avsluttes med en prosjektoppgave med tema tilknyttet utdanningens fagområder.

VURDERINGSFORMER

Bestemmelsene som beskrives her gjelder som utfyllende regler til

• Lov av 12. mai 1995 om universiteter og høgskoler med senere endringer
• Forskrift om faglig innhold og vurderingsordninger for bioingeniørutdanningen fastsatt av KUF 15.januar 1998
• Forskrift av 26. april 2004 for eksamen ved Høgskolen i Østfold.

Dokumentene er tilgjengelige via høgskolens nettsider.

Vurderingsordningene har som mål å:

• gi studentene og høgskolen informasjon om studieforløp og studiefremgang
• bidra til at studentene deltar aktivt i egen og medstudenters læreprosess
• sikre at studenten har de kvalifikasjoner som kreves for yrkesutøvelse og autorisasjon som bioingeniør
• videreutvikle studietilbudet

Avhengig av vurderingens siktemål vil ulike vurderingsordninger bli benyttet:

• vurdering av laboratoriearbeid med vurdering av ferdigheter og holdninger, samt evnen til å integrere teoretiske kunnskaper i praktisk laboratoriearbeid
• vurderingssamtaler med den enkelte student eller gruppe av studenter
• studentens egenvurdering ved samtale eller loggskriving
• vurdering av ulike typer laboratorieoppgaver og andre obligatoriske oppgaver med skriftlig rapport eller muntlig fremlegg; individuelt eller i gruppe
• individuell skriftlig skoleeksamen
• muntlig eksamen med bruk av mapper

Studentene skal evaluere ulike sider ved studieopplegget underveis og ved avslutningen av emner, som ledd i arbeidet med studiekvalitet og videreutvikling av studietilbudet.

Underveisvurdering:

Studentene får tilbakemelding på arbeidskrav på forskjellige måter i forhold til undervisningsformer og undervisningsplanene i de enkelte emnene, nærmere beskrevet i hver enkelt emnebeskrivelse.

Det blir gitt tilbakemelding på minst en av følgende måter i alle emner i studiet:

1. skriftlig tilbakemelding fra faglærer
2. veiledning i grupper
3. vurdering fra medstudent(er)
4. nettbaserte tester med direkte tilbakemelding

Vurdering av praksisstudier:

Praksisstudier omfatter laboratorieundervisning i høgskolens laboratorier og praksisrelaterte obligatoriske oppgaver, i tillegg til eksterne praksisstudier. Studentene har krav på veiledning

og vurdering underveis i praksisstudiene. Vurderingen skal ta utgangspunkt i hovedmålene for studiet og de læringsmålene som er beskrevet i fagplan og undervisningsplan.

Faglærer/veileder fra høgskolen og/eller veileder fra eksterne laboratorier skal umiddelbart melde fra til studieleder dersom det oppstår tvil om godkjenning av praksisstudier.

Dersom en student står i fare for ikke å få godkjent praksisstudier, skal studenten gis skriftlig melding om dette. Meldingen skal redegjøre for grunnlaget for vurderingen og angi hvilke krav som stilles til studenten for å nå læringsmålene og få praksisstudiene godkjent.

Ved tvil om godkjenning av praksis skal saken behandles av praksisutvalg som består av studieleder og aktuelle faglærere/praksisveiledere. Praksisutvalget fastsetter tidspunkt for avsluttende vurdering i møte med studenten. Det utarbeides protokoll fra møtet som partene har anledning til å kommentere innen en uke fra den foreligger. Praksisutvalget avgjør deretter om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger før det fatter endelig vedtak om ikke bestått praksis. Vedtaket kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil.

Sluttvurdering /eksamen:

Eksamen organiseres og gjennomføres innenfor rammen av gjeldende lover og forskrifter. Studenten har selv plikt til å sette seg inn i gjeldende bestemmelser og holde seg orientert om tid og sted for eksamen.

Ordinær eksamen i et fag blir arrangert en gang pr. år. Eksamen avholdes i det

semester undervisningen i emnet avsluttes.

Utsatt/ny eksamen i et fag blir arrangert en gang pr. år, vanligvis i begynnelsen av påfølgende studieår.

Ved ikke bestått resultat etter ny/utsatt eksamen, må studenten normalt vente til neste ordinære eksamen for å fremstille seg til eksamen for tredje gang. Studenten vil dermed få forlenget sitt studieforløp.

Høgskolens studenter meldes automatisk opp til ordinær og eventuelt ny / utsatt eksamen, men må selv melde seg av eksamen.

Studenter som vil forbedre sin karakter kan gjøre dette ved ny / utsatt eksamen eller ved neste ordinære eksamen, men disse studentene må selv melde seg opp til eksamen.

All oppmelding til eksamen må skje skriftlig til studieadministrasjonen og senest tre uker før eksamen.

Alle studenter som vil trekke seg fra eksamen må gjøre dette skriftlig til studieadministrasjonen senest en uke før eksamen. Senere avmelding eller uteblivelse teller som ett eksamensforsøk

FØLGENDE AVSLUTTENDE VURDERINGER / EKSAMENER INNGÅR I STUDIET:

Eksamensordningen for enkelte emner er under vurdering, og kan bli endret i løpet av

studieåret, etter godkjenning av avdelingsleder. Studentene vil få nødvendig informasjon om eventuelle endringer i god tid før eksamen.

Eksamen ved studiested Vestfold:

Ved studiested Vestfold arrangeres følgende eksamener:

• Utsatt/ny eksamen i emner fra 3.semester for studenter med godkjent fravær eller ikke bestått resultat ved ordinær eksamen.
• Ordinær og eventuell utsatt/ny eksamen i Medisinske laboratorieemner I og II.

Vurderingsuttrykk:

Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være Bestått/Ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Karakteren bestått/ikke bestått skal ikke brukes i et omfang som overskrider halvparten av utdanningen regnet i studiepoeng.

Ved bruk av bokstavkarakterer gjelder følgende generelle kriterier:

PENSUM- / LITTERATURLISTE

Litteratur er under kontinuerlig vurdering. Det kan derfor bli endringer. Nærmere informasjon gis av faglærer ved semesterstart.

Oversikten omfatter ikke alle kompendier og internt materiell.

Klassifikasjonsnummeret (f.eks. 540 Br) viser hylleplassering i biblioteket.

HOVEDEMNE 1: Naturvitenskapelige emner

GENERELL OG ANALYTISK KJEMI

540 Br

Brady, J.E: Generell kjemi – Grunnlag og prinsipper ( Ny utgave / 2. utave)

Trondheim: Tapir Akademisk Forlag / John Wiley & Sons, 2000. ISBN 82-519-1579-1

500 Ta

Cappelen, P.T. et al.: Tabeller og formelsamling for ingeniørhøgskolen

Oslo: Gyldendal yrkesopplæring, 2001. ISBN 82-05-29487-9

Støttelitteratur:

540 Br

Brady, J.E: Study Guide. General Chemistry. Principles & Structure, 5. ed.

New York: Wiley, 1990. ISBN 0-471-51799-2

540 Sj

Sjøberg, Nils Olav: Kjemi. Generell og fysikalsk kjemi for medisin og helsefag, 3. omarb.utg.

Nesbru: Vett og viten, 1998. ISBN 82-412-0372-1

Ny utgave kommer høsten 200

ANATOMI, FYSIOLOGI OG HISTOLOGI

612 Me

Bjålie, Haug, Sand, Sjaastad, Toverud (ill.): Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi.

Oslo: Universitetsforlaget, 1998. ISBN 82-00-43831-6

Støttelitteratur:

(oppgavebok ikke i biblioteket)

Bjålie, Haug, Sand, Sjaastad, Toverud (ill.): Menneskekroppen. Oppgavebok i fysiologi og anatomi.

Oslo: Universitetsforlaget, 1999. ISBN 82-00-45118-6

INSTRUMENTELLE MÅLETEKNIKKER

616.0756 Ti

Burtis, C., Ashwood, E.: Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry. 5..ed.

Philadelphia: Saunders, 2001. ISBN 0-7216-8634-6

658.562 Sc

Schreiner, A.: Kom i gang! Håndbok i praktisk kvalitetsutviklingsarbeid.

Oslo: Apo forlag,1997. ISBN 82-7770-033-

Internt utarbeidet materiell

Støttelitteratur:

621.381 El

Wold, H., Johnsson, B., Lindell, B., Johansson, G.: Elektronikk 2000

Oslo: Universitetsforlaget, 1997. ISBN 82-00-42897-4

543.0852 Dr

Dragsdorff, B.: Basal fotometri, 2. udg.

København: Hospitalslaborantskolen, 1992. ISBN 87-89579-15-1

ORGANISK KJEMI OG BIOKJEMI

547 Ha

Hart, H., Hart, D.J., Craine, L.E.: Organic Chemistry. A Short Course, 11^thed.

Boston: Houghton Mifflin Company, 2003. ISBN 0-618-21536-0

572 El

Elliot, W.H., Elliot, D.C.: Biochemistry and Molecular Biology, 2.ed.

Oxford: University Press, 2001. ISBN 0-19-870045-8

Støttelitteratur:

­­­­547 Ha

Hart, H., Hart, D.J., Craine, L.E.: Study Guide & Solution Manual. Organic Chemistry. A Short Course, 10.ed. Boston: Houghton Mifflin Company, 1999. ISBN 0-395-92344-1

616.07068 Cl

Ward, K.M., Lehmann, C.A., Leiken, A.M.: Clinical Laboratory Instrumentation and automation: Principles, Applications, and Selection.

543.089 Fo

Forsdahl, K., Thoresen, T.S.: Kromatografi for bioingeniører, 2.utg.

Høgskolen i Tromsø, Avdeling for helsefag, Bioingeniørutdanningen, 1995

543.0871 Th

Thoresen, T.S., Forsdahl, K.: Elektroforese for bioingeniører, 2. utg.

Høgskolen i Tromsø, Avdeling for helsefag, Bioingeniørutdanningen, 1998

MATEMATIKK, STATISTIKK OG DATABEHANDLING

519.5 Lø

Løvås, G.: Statistikk for universiteter og høgskoler.

Oslo: Universitetsforlaget, 1999. ISBN 82-00-12755-9

616.0756 Ti

Burtis, C., Ashwood, E.: Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry. 5..ed. Kap. 13 og 17.

Philadelphia: Saunders, 2001. ISBN 0-7216-8634-6

Støttelitteratur:

510 Gu

Gulliksen, T.H.: Matematikk i praksis, 4.utg.

Oslo: Universitetsforlaget, 1998. ISBN 82-00-42411-1

543 Mi

Miller, J.C., Miller, J.N.: Statistics and chemometrics for Analytical Chemistry, 4.ed.

Harlow : Prentice Hall, 2000. ISBN 0-130-22888-5

CELLEBIOLOGI

571.6 Co

Cooper, Geoffrey M.: The Cell. A Molecular Approach. 2^nd ed.

Washington, D.C.: ASM Press, 2000. ISBN 0-87893-106-6

579 To

Tortora, Funke, Case: Microbiology. An Introduction, 7th.ed.

San Francisco: Benjamin/Cummings Publ. Comp., 2001. ISBN 0-8053-7543-0/

0-8053-7597-X. Ny utgave kommer høsten 2003

616.01 Me

Degre, Hovig, Bukholm, Rollag: Medisinsk mikrobiologi.

Oslo. Universitetsforlaget, 2000. ISBN 82-00-45056-2

616.079 Le

Lea, Tor: Basal og klinisk immunologi: prinsipper og molekylære mekanismer.

Bergen: Fagbokforlaget, 2000. ISBN 82-7674-629-2

Støttelitteratur:

576.5 Sj

Sjøberg, Nils Olav: Molekylær genetikk. Genteknologi – humant DNA. 2.utg.

Oslo: Vett & Viten AS, 1998. ISBN 82-412-0371-3

HOVEDEMNE 2: Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner

FELLESBLOKK A: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning

610.730699 Ei

Eide, H. og Eide, T.: Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk.

Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1996. ISBN 82-417-0470-4

371.39 Pe

Pettersen, R.C: Problembasert læring – en introduksjon for studenter.

Otta: Roar C. Pettersen og Universitetsforlaget, 2000. ISBN 82-518-4042-2

808.066 Pe

Pettersen, R.C.: Oppgaveskriving.

Kråkerøy: Storhaugveien Publikasjon, 2000. ISBN 82-995271-1-2

FELLESBLOKK B: Etikk

174.2 Ch

Christoffersen, S.A.: Handling Person Samfunn. En innføring i grunnlagsetikk for helse- og sosialfagene. Oslo: Tano Aschehoug, 1997. ISBN 82-518-3548-8

170 Jo

Johansen, K.E., Vetlesen, A.J.: Innføring i etikk.

Oslo: Universitetsforlaget, 2000. ISBN 82-00-12993-4

174.2 Li

Lingås, L.G.: Etikk og verdivalg i helse- og sosialfag, 3.utg.

Oslo: Gyldendal Akademisk, 2000. ISBN 82-00-45194-1

174.2 Tr

Tranøy, K.E.: Medisinsk etikk i vår tid, 3.utg.

Bergen: Fagbokforlaget, 1999. ISBN 82-7674-506-7

174.2 Et

Etikkpakke for bioingeniører. Oslo: Bioingeniørfaglig institutt, NITO, 1999.

FELLESBLOKK C: Vitenskapsteori og forskningsmetode

150.72 Sv

Svartdal, F.: Psykologiens forskningsmetoder.

Bergen: Fagbokforlaget, 1998. ISBN

300.72 Da

Dalland, Olav: Metode og oppgaveskriving for studenter, 3. utg.

Oslo: Gyldendal Akademisk, 2000. ISBN 82-00-45280-8

300.72 Kv

Grønmo, S. Forholdet mellom kvalitative g kvantitative tilnærminger i samfunnsforskningen.

I Holter H., Kalleberg, R. (red): Kvalitative metoder i samfunnsforskning

Oslo: Universitetsforlaget, 1996. ISBN: 82-00-22535-6 (h.)

001.3 Th

Thurén, T.: Vitenskapsteori for begynnere.

Oslo: Universitetsforlaget, 1993.

HOVEDEMNE 3: Medisinske laboratorieemner

MIKROBIOLOGI

616.01 Me

Degre, Hovig, Bukholm, Rollag: Medisinsk mikrobiologi.

Oslo. Universitetsforlaget, 2000. ISBN 82-00-45056-2

579 To

Tortora, Funke, Case: Microbiology. An Introduction,7th.ed.San Francisco: Benjamin/Cummings Publ. Comp., 2001. ISBN 0-8053-7543-0/

0-8053-7597-X. Ny utgave kommer høsten 2003.

Støttelitteratur

616.01 Jo

Schøyen, R.: Mikroorganismer og sykdom. 8.utg.

PATOLOGI

616.07 Be

Bertelsen, B. I.: Patologi. Menneskets sykdommer.

Oslo: Gyldendal Akademisk AS, 2000. ISBN 82-00-45193-3

616.07582 Fo

Fossum, B.: Kompendium i gynekologisk cytologi.

Høgskolen i Oslo: HiO-notat 2002 nr 23

Histopatologisk teknikk for HiØs bioingeniørstudenter.

Høgskolen i Østfold, 2002.

HEMATOLOGI OG TRANSFUSJONSMEDISIN

616.15 Ka

Karle, H.: Hæmatologi. 5.udg.

København: Munksgaard, 2002. ISBN 87-628-0242-9

616.07068 Bl

Husøy, A.M. (red.): Blodprøvetaking: Prosedyrer og preanalytiske forhold.

Høgskolen i Bergen, Bioingeniørutdanningen, 2001.

616.079 Im

Fagerhol, M., Solheim, B. Helge (red.): Immunologi og transfusjon.

Oslo: Universitetsforlaget, 1995. ISBN 82-00-41939-8

615.6 So

Solheim, B., Thorsby, E.: Klinisk blodtransfusjon - Hemoterapi. 11.utg.

Oslo: Rikshospitalet, 2000. ISBN 82-90611-07-2

615.6 Re

Retningslinjer for transfusjonstjenesten i Norge. Oslo : Statens helsetilsyn.

MEDISINSK BIOKJEMI og nukleærmedisin

616.0756 Ti

Burtis, C., Ashwood, E.: Tietz Fundamentals of Clinical Chemistry. 5..ed.

Philadelphia: Saunders, 2001. ISBN 0-7216-8634-6

616.0756 St

Steensland, H.: Automasjon innen klinisk kjemi.

Oslo: Tano, 1992. ISBN 82-518-3053-2

Støttelitteratur:

616.0756 St

Stakkestad, J., Åsberg, A.: Brukerhåndbok i klinisk kjemi. 2. utg.

Haugesund: Akademisk fagforlag AS, 2002. ISBN 82-7868-032-9

616.0756 La

Laurell`s klinisk kemi i praktisk medicin.

Lund: Studentlitteratur, 1997. ISBN 91-44-00490-7

616.07575 Ro

Rootwelt, Kjell: Nukleærmedisin.

Oslo: Universitetsforlaget, 1995. ISBN 82-00-41571-6

EMNEBESKRIVELSER: