Bachelorstudium i informasjonssystemer og IT-ledelse

Bachelorstudium i informasjonssystemer og IT-ledelse

Målgruppe og opptakskrav

For opptak til studiet kreves minst en fullført videregående utdanning som gir generell studiekompetanse eller tilsvarende bakgrunn. Søkere kan også be om å bli vurdert for opptak på realkompetanse.

Opptak til studiet håndteres av Samordnet opptak.

Studiets nivå, omfang og varighet

Studiet Bachelor i Informasjonssystemer og IT-ledelse er et grunnutdanningstilbud som bygger på fullført videregående skole eller tilsvarende bakgrunn. Studiets innhold er på nivå med f.eks. bachelorstudier ved Institutt for informasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen, og bachelorstudiet i IT og informasjonssystemer ved Høgskolen i Agder.

Studiets omfang er 180 studiepoeng. Det kan fullføres på fulltid over tre år eller på deltid over en lengre periode. Fullført studium gir rett til tittelen Bachelor i Informasjonssystemer og IT-ledelse.

Mål for studiet

De uteksaminerte studentene i Informasjonssystemer og IT-ledelse skal:

Studiets innhold og oppbygging

Det er viktig at en fagperson som skal evaluere og designe informasjonssystemer og lede IKT-prosesser har dyptgående innsikt i selve teknologien. Studiet inneholder derfor flere "rene" IT-kurs hentet fra informatikkstudiet ved avdelingen. I tillegg tilbys kurs som fokuserer på samspillet mellom IT, menneske, organisasjon og prosjekter, med spesiell vekt på IT-ledelse.

Kommunikasjon er et viktig element i utdannelsen, og belyses fra ulike vinkler i flere av kursene. Studentene får også et eget kurs i forretningskommunikasjon på engelsk, for å være godt rustet til å arbeide med en teknologi som er av utpreget internasjonal karakter. Innsikten i virksomheter og organisasjoner oppnås gjennom kurs i organisasjonsteori, markedsføring og foretaksstrategi.

Prosjektarbeid og prosjektstyring er tema gjennom hele studiet, ved at undervisningen i mange av kursene er prosjektbasert.

Studiet avsluttes med et hovedprosjekt som gjerne kan foregå ute på en lokal bedrift eller annen ekstern offentlig eller privat virksomhet i regionen. Prosjektene kan typisk være evaluering av IKT-systemer, utvikling av opplæringssystemer eller utredning av behov for f.eks. programvare, maskiner, brukerstøtte og kurstilbud. Studentene i Informasjonssystemer og IT-ledelse kan ta valgfag fra informatikkstudiet, dataingeniørstudiet eller fra SF-avdelingen som del av sin bachelorgrad. Studenter som sikter mot en mastergrad anbefales å ta kurs i statistikk/ statistiske metoder. Valgfagstilbudet er ikke beskrevet i denne studieplanen, men de aktuelle kursene finnes omtalt i avdelingens og Høgskolens øvrige studiebrosjyrer og websider. Tabellen nedenfor viser oppbyggingen av studiet og de enkelte kursene som inngår. De fleste kursene er på 10stp studiepoeng. Prosjektarbeidet i siste semester utgjør 20 studiepoeng.

3. år Vår Hovedprosjekt
(20stp) ITF32005		 Valgfag
(10stp)
Høst Software engineering
(15stp) IAI30102		 Grensesnittdesign
(15stp) IAI36203
2. år Vår Markedsføring og foretaksstrategi *
(10stp) SFB10502 		IT og ledelse
(10stp) ITF23506		 Evaluering av IT-systemer
(10stp) ITL24006
Høst Webdesign
(10stp) IAI10102		 Muntlig og skriftlig
forretningskommunikasjon I *
(10stp) SFB40102.		 Organisasjonsteori I *
(10stp) SFB10103
1. år Vår Databaser
(10stp) IAD22004 		Objektorientert systemutvikling
(10stp) ITL10605		 IT i virksomheter
(10stp) ITL10705
Høst Programmering
(15stp) IAD10002		 Samfunnsinformatikk
(15stp) ITL16004

*: Undervises ved Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk. De enkelte kursene i tabellen er nærmere beskrevet i den siste delen av dette dokumentet.

Studiets faglige tilhørighet

Bachelorstudiet i Informasjonssystemer og IT-ledelse tilhører fagdisiplinen informasjonsvitenskap, som tar for seg informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i forhold til individer, grupper, organisasjoner og samfunn. Faget fokuserer på forholdet mellom teknologien og menneskene som skaper og benytter seg av kunnskapen og informasjonen. Informasjonsvitenskapen studerer dermed hvordan behandling av kunnskap, informasjon og data kan bli, bør bli og faktisk blir støttet av IKT, der IKT kan være informasjonssystemer, programmer, databaser, datamaskiner, datanettverk og internett.

Sentrale oppgaver i faget er å utvikle teorier, modeller, metoder, teknikker og verktøy for bygging og evaluering av systemer, samt ledelse og gjennomføring av prosesser som involverer innføring eller endring av IT-systemer. Siden kunnskap, informasjon og data er sentrale elementer i all forskning, er informasjonsvitenskap også til hjelp innen andre fagområder. I de andre samfunns­vitenskapene benyttes informasjonsvitenskapelige metoder til for eksempel organisering, forvaltning og analyse av store datamengder, som i noen tilfeller også er generert av informasjonssystemer gjennom simulering. Både humanistiske og andre samfunnsvitenskapelige fag drar nytte av informasjonsvitenskapen, blant annet i forbindelse med organisering og analyse av tekster, bilder, lyd og video.

Undervisnings- og læringsformer

Studiets læringsmiljø er organisert med sikte på å oppnå målsettingene beskrevet ovenfor. Studentene vil få tett oppfølging og hyppige tilbakemeldinger på sitt eget arbeid fra faglærerne underveis i studiet, men det stilles også store krav til arbeidsinnsats og evne til selvstendig arbeid.

I alle kurs i studiet tilbys det et strukturert undervisningsopplegg med forelesninger av faglærere, øvingsoppgaver, og ofte tilrettelagt undervisning i mindre grupper med erfarne studenter som hjelpelærere. De fleste kursene har obligatoriske oppgaver og prosjekter som løses indviduellt eller i arbeidsgrupper sammen med andre studenter. Mye av studiearbeidet vil foregå på avdelingens laboratier og datamaskinsaler.

I det meste av studiet foregår undervisningen sekvensielt. Hvert semester tar studentene tre kurs på tilsammen 30 studiepoeng. Disse kursene kjøres etter hverandre i blokker på 6-7 uker, slik at man konsentrerer seg om kun ett kurs i hver blokk. Noen av kursene i Informasjonssystemer og IT-ledelse vil foregå i informatikkmiljøet Halden, men andre vil bli undervist ved dataingeniørstudiet i Sarpsborg. Inntil avdelingen blir samlokalisert på Remmen, vil studentene tilbringe det første året av studiet sammen med IAs dataingeniørstudenter i Sarpsborg, mens de to siste årene vil undervises ved IA- og SF-avdelingen i Halden.

HiØs Avdeling for samfunnsfag og fremmedspråk vil i studiets 3. og 4. semester ta ansvaret for undervisningen av tilsammen 30 studiepoeng i kommunikasjon og organisasjonsteori. Studentene som ønsker det kan ta et semester av studiet hos et av våre samarbeidende læresteder i utlandet eller evt. ved et annet utenlandsk lærested etter avtale. P.t. er det mest aktuelt med et semesters studier innen emnet Humanistisk informatikk ved Institut for Kommunikation på Aalborg Universitet i Danmark.

Eksamens- og vurderingsordninger

Alle kurs avsluttes med en evaluering med bokstavkarakter eller bestått/ ikke bestått, enten i form av vurdering av et prosjektarbeid, mappevurdering, skriftlig/ muntlig eksamen eller en kombinasjon av evalueringsformer. De forskjellige kursene bruker ulike evalueringsformer, men det legges betydelig mindre vekt på tradisjonell eksamen enn det som har vært vanlig i høyere utdanning. Formativ evaluering med tilbakemeldinger til studentene underveis brukes i alle kurs for å nå læringsmålene.

IAD10002 Programmering

Studiepoeng

15

Plass i utdanningen

1. semester i 1. studieår.

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk linjefag.

Mål

Emnet skal gi studentene en introduksjon til programvareutvikling med Java som språk, med planlegging, dokumentasjon og testing som sentrale elementer. Studentene skal også få kjennskap til standard programmeringsverktøy, skolens datanett og bruk av internett relatert til programmering.

Innhold

Programutvikling: Algoritmetenkning, testing, feilsøking, dokumentasjon. Strukturert og objektorientert programmering i Java: Datatyper, kontrollstrukturer, metoder, tabeller, strenger, filbehandling, klasser, objekter, referanser, unntakhåndtering, arv, polymorfisme, grafisk brukergrensesnitt, applets.

Arbeidsmåte

Forelesninger og organiserte øvingstimer, prosjektarbeid.

Arbeidskrav

Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset.

Forkunnskaper

Ingen

Litteratur

"Java som første programmeringsspråk", av K. A. Mughal, T. Hamre og R.W. Rasmussen, Cappelen Akademisk Forlag, ISBN 82-02-21782-2

Evaluering

Porteføljeevaluering (teller 40%) og 4 timer individuell skriftlig eksamen (teller 60%). Bokstavkarakter A-F.


IAI10102 Webdesign

Studiepoeng

10

Plass i utdanningen

1. eller 2.studieår

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk for studieretningen "Webutvikling"

Mål

Kurset "Webdesign" er et kurs som skal gi deltagerne en innføring i HTML og XHTML, bruk av web-editorer (programvare som genererer ferdige filer i HTML) og grafisk formgiving for internett.

Innhold

Introduksjon til HTML og XHTML, designprosessen, web-typografi, design av en web site, kle websidene med grafikk og bilder, Photoshop, Illustrator, Flash fargelære, multimedia, CSS, DHTML,XML, CGI-programmering, publisering.

Arbeidsmåte

Nettbasert, praktisk oppgave

Arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre en praktisk oppgave i kurset som dannergrunnlaget for evaluering.

Forkunnskaper

Grunnleggende forkunnskaper i informasjonsteknologi, f.eks. IAI10302tekstbehandling og bruk av internett.

Litteratur

HTML, XML og XHTML: Kom i gang med HTML og XML, Michael Morrison ISBN 82-05-30058-5 (alternativ: Ed Tittel, James Michael Steward, Chelsea Valentine, Hip Pocket Guide to HTML4.01, IDG Books Worldwide, Inc.ISBN 0-7645-4719-4) CSS: Cascading Style Sheets, Designing for the Web, Second edition, Håkon Wium Lie and Bert Bos. ISBN 0-201-59625-3 Formgiving: Robert Bringhurst, The Elements of Typographic Style, second edition, Hartley & Marks press. ISBN 0-88179-1326.

Evaluering

Oppgavene evalueres med karakterer.


SFB10103 Organisasjonsteori I

Studiepoeng

10

Plass i utdanningen

1. semester

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk

Mål

Oppøve evne til å forstå de vesentligste teoribidrag innen faget organisasjonsteori og sammenhengen mellom disse. Det vilvære viktig å se sammenhengen mellom teoribruk og hvordan den kan benyttes på praktiske problemstillinger. Eksemplene i kurset vil i stor grad bli hentet fra den internasjonale arena. Organisasjonsteori er et tverrfaglig emne som henter inspirasjon fra en rekke fagfelt. Evne til å hente inspirasjon fra ulike fagfelt anses som viktig.

Innhold

Historikk og utviklingstrekk sett fra et makroperspektiv.Organisasjonsteoretiske perspektiver.Organisasjonsstruktur (formelle og uformelle trekk).Organisasjonsformer og –design.Organisasjonskultur.Organisasjonsformer og dens omgivelser - avhengighet og strategi.Interessenter og makt.Grunnleggende prosesser knyttet til målsettinger, beslutninger, informasjon og kommunikasjon.Ledelse og lederskapsteorier.Intellektuell kapital.Mellommenneskelige relasjoner - kognitive og sosiale prosesser.Motivasjon.Læring på individ- og organisasjonsnivå.

Arbeidsmåte

Forelesninger, gruppearbeid, veiledning. Det legges særlig vekt på gruppearbeid for å fremme læring i interaktive team. Det gis tilbakemelding på læringsprosessen underveis på innleverte gruppearbeider

Arbeidskrav

Forkunnskaper

Ingen spesielle ut over studiekompetanse

Litteratur

Hjulstad, Roar (1989). Organisasjonsteori. Oslo: NKS-forlaget, 212 s.Skorstad, Egil. J. (2002). Organisasjonsformer. Kontinuitet eller forandring?, 2. utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk. 351 s.Utdelt materiale.

Evaluering

Arbeidskrav: To innleveringsoppgaver (gruppearbeider) må være bestått for å gå opp til individuell skriftlig slutteksamen.De to obligatoriske innleveringsoppgavene teller 25% hver, den 4 timers skriftlige individuelle slutteksamen teller 50% av samlet karakter for emnet.



SFB10502 Markedsføring og foretaksstrategi

Studiepoeng

10

Plass i utdanningen

2. semester

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk

Mål

Studentene skal lære at strategisk analyse og valg av riktig foretaksstrategi er en sentral betingelse for å utvikle varig konkurransekraft i bedriften. Emnet skal også gi forståelse for at det moderne markedsføringsbegrepet bygger på et kunde-, behovs- og relasjonsperspektiv, og at utvikling av en markedsorientert holdning er forutsetning for å beholde høy konkurransekraft. Videre skal studentene lære å oppfatte strategisk markedsplanlegging som en integrert del av foretaksplanleggingen, og at markedsføring er bedriftenssentrale funksjonsområde som skal omsette virksomhetens overordnede mål i de enkelte konkrete produktmarkeder.

Innhold

Formulering av strategi på bakgrunn av en forståelse av bedriftens omgivelser og dens kjernekompetanse står sentralt. Strategiprosesser, bransjeanalyse, verdikjedeanalyse, strategi som konkurransefortrinn, valg av strategi, implementering og kontroll, er emner som tas opp. Hovedbegreper i markedsføringen. Hovedfaser i markedsføringsprosessenog markedsplanlegging. Bedriftens interne og eksterne arbeidsbetingelser. Kjøpsatferd og kjøpsprosess i ulike markeder. Markedssegmentering. Markedsføringsstrategier mht. produktsposisjonering, produktutvikling, ulike faser i produktenes livssyklus og ulike markedsposisjoner. Instrumenter i markedsføringen: produktpolitikk, prispolitikk, distribusjonspolitikk og kommunikasjonspolitikk. Markedsforskning og organisering av markedsføringsfunksjonen.

Arbeidsmåte

Forelesninger, gruppearbeid, veiledning

Arbeidskrav

Forkunnskaper

Grunnkunnskaper i samfunns- og bedriftsøkonomi er ønskelig.

Litteratur

Framnes, Runar/ Tjømøe, Hans Mathias:Markedsføringsledelse, 6. utgave. Universitetsforlaget, Oslo 2001. Framnes, Runar/ Arne Stokke Johansen: Oppgavesamling med svar og løsningsmomenter til Markedsføringsledelse Roos, von Krogh, : Innføring i strategi, 3. utgave. Fagbokforlaget, Bergen 2002.Aktuell pensumlitteratur og støttelitteratur opplyses av faglærer.

Evaluering

Skriftlig eksamen og innleveringer.


SFB40102 Engelsk: Muntlig og skriftlig forretningskommunikasjon I

Studiepoeng

15

Plass i utdanningen

1. semester

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk

Mål

Det overordnede målet med kurset er å utvikle studentenes skriftlige og muntlige engelsk. Den muntlige delen av kursettar sikte på å utvikle studentenes muntlige ferdighet, særlig i situasjoner relevante for forretningslivet, så som høfligsamtale, telefonsamtaler og muntlige presentasjoner. Den skriftlige delen av kurset har som mål å utvikle studentenes evne til å uttrykke seg klart og effektivt påskriftlig engelsk forretningsspråk. Det vil bli lagt vekt på kommunikasjonsstrategier og konvensjoner for formverk ogstil. Studentene vil også få en viss innsikt hvordan det engelske språket er oppbygd og sammenhengen mellomgrammatisk struktur og kommunikativ funksjon.

Innhold

I den muntlige delen av kurset vil studentene få innblikk i forskjellige former for muntlig forretningskommunikasjon, blantannet informative og “selgende” presentasjoner. Siden det er viktig å sette forretningskommunikasjon i en kulturellsammenheng, vil kurset også inneholde eksempler på moderne britisk litteratur. I gruppetimene vil studentene øvemye på å presentere. En del av tiden vil også benyttes til diskusjon av litteraturpensumet og case-studier; med vekt påargumentasjon og problemløsning. En egen bolk av dette høstkurset finner sted i språklaboratoriet med intensiv treningi fonetikk og telefonering. Dette er en 12-timersblokk med obligatorisk oppmøte og obligatorisk internprøve til slutt. I den skriftlige delen av kurset vil studentene få innblikk i forskjellige former for engelsk handelskorrespondanse oggrunnleggende terminologi. Siden gode grunnleggende skriveferdigheter er en forutsetning for god skriftligforretningskommunikasjon, vil studentene også få en innføring i generell tekstproduksjon og språklige strukturer (inkludert enkel syntaktisk analyse). Viktige stikkord her er tekststruktur, koherens, stilnivå og hensynet til leseren. Toobligatoriske, muntlige presentasjoner må gjennomføres til avtalt tid for å kunne gå opp til eksamen.

Arbeidsmåte

Arbeidskrav

Forkunnskaper

Ingen

Litteratur

Stephen Kaczmarek and Kitty O. Locker: Business Communication: Building Critical Skills. Mc Graw-Hill 2001. David Lodge, Nice Work, Penguin Books 1989.Compendia (local print, Østfold College)1) Phonetics2) Telephone English

Evaluering

Arbeidskrav muntlig del: En egen bolk av dette høstkurset finner sted i språklaboratoriet med intensiv treningi fonetikk og telefonering. Dette er en 12-timersblokk med obligatorisk oppmøte og obligatorisk internprøve til slutt.Arbeidskrav skriftlig del: To obligatoriske, muntlige presentasjoner må gjennomføres til avtalt tid for å kunne gåopp til eksamen. Evaluering:Muntlig eksamen og mappe med skriftlige tekster. Alle deler av kurset, muntlig og skriftlig, må være bestått for å kunne fåkarakter i kurset. Muntlige presentasjoner som ikke er gjennomført til avtalt tid medfører trekk i endelig karakter.


ITL10605 Objektorientert systemutvikling

Studiepoeng

10

Plass i utdanningen

1.studieår

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk

Mål

Kurset skal gi en innføring i utvikling av datamaskinbaserte informasjonssystemer.Det vektlegges utviklingen av selve det datamaskinbaserte system med tilknyttede systemer enten de er manuelle eller datamaskinbasert.. Det fokuseres på selve systemutviklingens faser og utfordringer knyttet til samarbeid med oppdragsgiver,brukere, andre systemer,samt samfunnet forøvrig.

Innhold

Systemutviklerens plass i organisasjonen, arbeidets innhold og organisering, problemstillinger rundt innsamling av informasjon i analyseprosessen, plattformer, arkitekturer, strategi, datamodellering med blant annet UML, evaluering av informasjonssystemer, avtaler og kontrakter, estimering, juss og etikk.

Arbeidsmåte

Forelesninger, kollokvier, et større prosjektarbeid.

Arbeidskrav

Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset.

Forkunnskaper

Grunnleggende programmering og IT-kunnskaper.

Litteratur

Gerhard Skagestein: Systemutvikling - fra kjernen og ut, fra skallet og inn, Høyskoleforlaget, ISBN 82-7634-503-4.Edgar Bostrøm: Datamodellering - praksis og teori, Metode data a.s. ISBN 82-91915-21-0.

Evaluering

4 timers skriftlig eksamen med karakter A - F.


ITL10705 IT i virksomheter

Studiepoeng

10

Plass i utdanningen

2. semester

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk

Mål

Studentene skal lære hvorledes IT anvendes i bedrifter i dag. Studentene skal forstå hvordan IT påvirker og påvirkes av ulike virksomheter og hvordan de kan være med på å lede endringsprosesser i en organisasjon.

Innhold

e-business, e-commerce. Ledelse av IT-prosjekter. Innovasjon og IT. Organisasjonsendring og IT.

Arbeidsmåte

Forelesninger, prosjektarbeid, bedriftsbesøk.

Arbeidskrav

Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Disse blir presentert i sluttrapporten.

Forkunnskaper

Grunnleggende IT-kunnskaper.

Litteratur

Bestemmes ved studiestart.

Evaluering

30% - Sluttrapport, 30% - Resultatet, 20% - Prosjekt-prosessen. 20% - Foredrag.Individuell karakter



ITL16004 Samfunnsinformatikk

Studiepoeng

15

Plass i utdanningen

1. semester i 1. studieår.

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk

Mål

Studentene skal få kunnskap som er nødvendig om kommunikasjon og systemutvikling i en innovativ prosess som utvikling av datasystemer i dagenssamfunn. Det skal vektlegges en leders plass i organisasjonen, arbeidets innhold og organisering, samt samarbeid med utviklere og andre grupper i en innovativprosess.

Innhold

Kommunikasjon:Informasjons- og kommunikasjonsformer, skriftlig og muntlig kommunikasjon,rapportskriving, individ og gruppe, samarbeid og ledelse, møter og forhandlinger,tverrkulturell kommunikasjon, utviklernes kommunikasjon med oppdragsgiver,brukere og andre, samle data, interessekonflikt.Samfunnsinformatikk:Introduksjon til høgskolens datasystemer, Internett, lokalt nett, aktuelle verktøy,samfunnsvitenskapeligmetoder, grunnleggende systemutvikling,prosjektarbeidsformen, systemutviklerens rolle, innovasjon og samfunnet,sikkerhet, lov og avtaleverk, avtaler og kontrakter, økonomi, ledelse og gjesteforelesere.

Arbeidsmåte

Forelesninger, gruppearbeid og gjennomføring av ett eller flere prosjekt.

Arbeidskrav

Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset.

Forkunnskaper

Generell studiekompetanse eller tilsvarende.

Litteratur

Sørby, Kåre: Prosjektarbeid, kompendium HiØ 2002. Skagestein Gerhard: Systemutvikling - fra kjernen og ut, fra skallet og inn, Høyskoleforlaget, 2002, ISBN 82-7634-503-4Petter Gottschalk og Tom Erling Henriksen, Operativ IT-ledelse,Fagbokforlaget, 2003, ISBN 82-7674-961-5 Fagets hjemmesider. Utlevert materiale.

Evaluering

Obligatoriske øvinger, gruppearbeider veier 50 % og prosjekt veier 50 %.Bestått/ikke bestått.



IAD22004 Databaser

Studiepoeng

10

Plass i utdanningen

2. semester i 2. studieår.

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk

Mål

Kurset skal gi studentene kunnskaper om design av databaser, databaseteori, bruk av databasesystemer og applikasjoner rundt databasesystemer.

Innhold

Datamodellering (ER- og NIAM-form). Relasjonsmodellen og andre modeller fordatabaser. Integritet. Normalisering. SQL. Bruk av SQL fra andre utviklingsverktøy.Sikkerhet, samtidighet og gjenoppbygging. Relasjonsalgebra og relasjonskalkyle.Optimalisering. ANSI/SPARC's 3-skjema-arkitektur. Klient-tjener-systemer. Datavarehus. Objektorienterte databaser.

Arbeidsmåte

Forelesninger, gruppearbeid og gjennomføring av ett eller flere prosjekt.

Arbeidskrav

Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset.

Forkunnskaper

Grunnleggende kunnskaper i databehandling, inkl. programmering. Deler av faget Diskret matematikk.

Litteratur

Edgar Bostrøm: Datamodellering - praksis og teori. 1999. ISBN 82-91915-21-0.Thomas Connoly, Carolyn Begg: Database Systems. 3rd. ed. 2002. ISBN 0-201-70857-4.Utlevert materiale, inkl. oppgaver som er gitt.

Evaluering

Obligatoriske oppgaver må være bestått før studenten kan gå opp til eksamen. Skriftlig eksamen - 4 timer. Bokstavkarakter A-F. Ingen hjelpemidler tillatt (evt. med unntak av syntaksoversikter etc., som kan avtales med kursleder).


ITL24006 Evaluering av IT-systemer

Studiepoeng

10

Plass i utdanningen

4. semester i studieprogrammet "informasjonssystemer og IT-ledelse"

Obligatorisk/ valgfag

obligatorisk

Mål

Studentene skal lære å vurdere et vidt spekter av IT-systemer i ulike typer organisasjoner og virksomheter, etter flere sett med kriterier. De skal få god trening i å lage systematiske rapporter og fremstillinger av systemenes styrker. De skal få erfaring fra praktisk prosjektarbeid med evaluering av virkelige systemer ute i organisasjoner og bedrifter.

Innhold

Metrikker for evaluering av programvare. Kvalitetskriterier som robusthet, sikkerhet,helsefare, nyttefaktor, funksjonalitet, personvern og design. Eksempler fra helsesektor,regnskapssystemer, oversettersystemer. Utarbeidelse av evalueringsrapporter.

Arbeidsmåte

Forelesninger, prosjektarbeid.

Arbeidskrav

Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset.

Forkunnskaper

Grunnleggende IT-kunnskap, programmering, databaser.

Litteratur

Ikke bestemt

Evaluering

Bedømmelse av rapport med karakter.


ITF23506 IT og ledelse

Studiepoeng

10

Plass i utdanningen

2. semester i 2. studieår.

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk

Mål

Studentene skal lære å se IT som en strategisk ressurs i en virksomhet og forstå hvorledes IT påvirker og påvirkes av den omliggende organisasjonen. Videre skal de få god kunnskap om de utfordringer som ligger i det å lede endringsprosesser knyttet til IT.

Innhold

Ulike teorier innen systemutvikling. Organisasjonsteori og anvendelse av disse teorienepå bruk av informasjons­systemer. Begrepet IT-strategi. Oppbygging av en IT-strategi. Nivåer av IT-bruk innenfor en organisasjon. Ledelse av endringsprosesser, spesielt medhenblikk på IT. Juridiske og etiske aspekter ved IT og ledelse. Studentene skal i løpet av studiet selv delta i ledelse innenfor IT. Dette gjelder både internt ved høyskolen (f.eks.ved å lede kollokviegrupper eller være prosjektleder eller styringsgruppe for et prosjekt) og eksternt (f.eks. ved at de studerer eller være med på arbeide med omstilling i et eksternt prosjekt).

Arbeidsmåte

Forelesninger, skriving av "paper" innen IT og ledelse

Arbeidskrav

Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset.

Forkunnskaper

Kunnskap i organisasjonsteori, generell kunnskap om IT.

Litteratur

Utleverte notater samt materiale som utvikles gjennom kurset. Utvalg fra bøker kan komme i tillegg.

Evaluering

Skriftlig eksamen og innleveringer. Bokstavkarakter A-F.Aktiviteter som må være gjennomført til bestått.


IAI30102 Software engineering

Studiepoeng

15

Plass i utdanningen

1. studieår i masterstudiet

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk

Mål

·Gi studenter et teoretisk og praktisk grunnlag i software engineering· Studenter skal lære om prinsipper og metoder i software engineering, inkludering ny og aktuelle software engineering praksis og support tools.· Studenter skal bli kjent med utvikling prosess av et software produkt fra en industriell perspektiv, inkludering skriving av rimelige og hensiktmessige dokumenter under en begrenset tid og ressurs.· Student skal utvikle evner til å skrive en dokument og presentere et tema.

Innhold

· Software Engineering: Software krisis, prinsipper av software engineering, systemering og programmering i små skalar vs. stor skalar.· Software prosess: Software livssyklus, waterfall modell og variasjoner. Introduksjon til evolusjonær og prototyp fremgangsmåte.· Prosjekt Styring: Prosjekt planning, prosjekt kontroll, prosjekt organisasjon, risk behandling, kost modell, konfigurasjon problem, versjon kontroll, kvalitet sikring, metrikk.· Gruppearbeid: Samarbeid dynamisk, kommunikasjon evne, fordeling jobb, fullfører sin obligatoriske delen. · Bruker faktor: Psykologisk faktor, brukbarhet, internasjonalisert, bruker grensesnitt dokumentasjon, bruker manual.· Software Requirements: Requirements analysis, requirements solicitation, analysis tools, requirements definitions, requirements specification (static & dynamic), requirements reviews. · Software Design: Design for reuse, design for change, design patterns, design evaluation and validation.· Implementation: Programming standards, modularity, data abstraction, static analysis· Testing: Unit testing, integration testing, regression testing, and tools for testing, fault tolerance.· Maintenance: Maintenance problem, planning for maintenance· Documentation: formats, tools, internal documentation.· Diverse: Formal methods, extreme programming, tools and environments for software engineering, process maturity, personal and team software proces

Arbeidsmåte

Prosjektbasert

Arbeidskrav

3 obligatoriske oppgaver må være godkjent for å ta eksamen

Forkunnskaper

Objekt-orientert programmering og databases

Litteratur

Fundmentals of Software enigineering 2nd ed, Carlo Ghexxi, Mehdi Jazayeri, Dino Mandrioli, Prentice Hall, ISBN 0-13-099183-X

Evaluering

4 timers skriftlig eksamen med bostavkarakterer


ITF32005 Hovedprosjekt

Studiepoeng

20

Plass i utdanningen

Siste semester i bachelorstudiene

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk

Mål

Faget tar sikte på å gi studentene erfaring i bruk av systematiske arbeidsmetoder i forbindelse med løsning av tverrfaglige oppgaver hvor også økonomiske og miljømessige vurderinger blir trukket inn.

Innhold

Hovedoppgaven går ut på å løse et tverrfaglig problem for en oppdragsgiver som i de fleste tilfeller kommer fra det lokale næringslivet. Arbeidet organiseres som et prosjekt. Studentene arbeider etter anerkjente arbeidsmodeller for utvikling og prosjektarbeid.

Arbeidsmåte

Prosjektgjennomføring, gruppearbeid

Arbeidskrav

Gjennomfrøing av prosjekt

Forkunnskaper

Avhenging av studieprogram og prosjekt.

Litteratur

Velges individuelt til hvert prosjekt

Evaluering

Prosjektets rapport, program, bruksanvisning og andre relevante dokumenter evalueres med bokstavkarakter.


IAI36203 Grensesnittdesign

Studiepoeng

15

Plass i utdanningen

1. eller 2. studieår eller i masterstudiet

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk i masterstudiet

Mål

Studenter skal forstå hvordan å lage en grensesnitt slik at den er lett å lære og lettå bruke. De skal lære en design prosess - User Centred Design - for å ta hensyntil brukers kravene og at de forstår hva brukerne trenger. De skal også lærehvordan systemet kan testes for å forbedre designen og - til slutt - for å sikre atbrukerne kan faktisk jobbe med det.

Innhold

Dette kurs forklarer konseptene Human Computer Interaction og User CentredDesign. Kurset presenterer UCD prosessen - requirements gathering / analyses,prototyping, testing, og redesign - en iterativ design prosess for å sikre at brukernekan faktisk bruke systemet for å utføre oppgavene sine. Dette kurs går grundiggjennom denne design prosessen, og tar noen temaer i dybden (psykologi,heuristics, usability). I tilegg har kurset mange "special topics" som er relevantmen passer ikke akkurat inn i design prosessen. Disse inkluderer Human CentredAutomation, Ubiquitous Computing, Auto-adaptive Interfaces.Kurset foreleses på engelsk, men alle oppgaver kan løses på norsk.

Arbeidsmåte

Forelesninger og workshops

Arbeidskrav

Gjennomføring av et prosjekt, med 3 presentasjoner underveis.

Forkunnskaper

Programmeringskunnskaper nok til å kunne skape et digitalt grensesnitt. Det kan f.eks. være HTML, Visual Basic, Java e.l.

Litteratur

Jenny Preece, Yvonne Rogers, Helen Sharp and David Benyon. Human Computer Interaction, 1994, ISBN 0201627698

Evaluering

Godkjenning av et større prosjekt. Evalueres med karakterer.