Masterstudiet i informatikk

Masterstudiet i informatikk

Målgruppe og opptakskrav

Masterstudiet er rettet mot de som allerede har en solid bakgrunn i informatikk fra høyere utdanning, minst tilsvarende et 3-årig bachelorstudium med en 2-årig grunnmodul i informatikk, og som ønsker en fordypning og spesialisering som gir høy kompetanse og forskererfaring. Det kreves bakgrunn innen bl.a. programmering, kommunikasjon, modellering, internett og matematiske fag. I tillegg må studentene være interessert i å utvikle seg videre faglig og kunne arbeide selvstendig med teori, implementasjon og kunnskapsinnhenting.

Søkere til masterutdanningen i informatikk vil bli vurdert individuelt, og vi legger vekt på fleksibilitet og romslighet i vurderingen av opptaksgrunnlaget. Målgruppa er studenter som har minimum 180 studiepoeng sammensatt av minst 100 poeng informatikk og matematikk og minst 60 poeng i et annet fag som sikrer bredden i en bachelorgrad. I søkernes studiepoeng med informatikk fra lavere grads studium må det inngå en grunnleggende emnegruppe som dekker de sentrale delene av faget. Bachelorstudiet i informatikk ved HiØ inneholder denne emnegruppen.

Opptaksgrunnlaget kan også dekkes av realkompetanse med tilsvarende bredde og fordypning.

Studiets varighet, omfang og nivå

Masterstudiet i informatikk er et toårig studium på i alt 120 studiepoeng som avsluttes med en vitenskapelig oppgave på 30 poeng.

Studiet bygger på en 3-årig bachelorutdanning (180 stp) og mastergraden oppnås etter totalt 300 studiepoeng.

Nivåmessig er studiet en høyere grads utdanning som ender opp på samme nivå som et cand.scient. studium. De fleste masterstudentene vil komme inn i studieløpet med ca. ett års mindre erfaring med informatikkfaget enn tidligere hovedfagsstudenter. Dette kompenseres for i løpet av masterstudiet ved at kursandelen nå utgjør tre semestre, i stedet for bare et semester som i hovedfagsstudiet.

Gjennomført studium gir rett til tittelen Master i informatikk.

Mål for studiet

Målet for et høyere grads studium er å bringe studentene frem til forskningsfronten innenfor det området de fordyper seg i, slik at de senere selv skal kunne bidra til fagets utvikling. Samtidig legger vi vekt på å utdanne fagfolk som kan gå inn i avansert utviklingsarbeide i høykompetansebedrifter.

Studiets innhold og oppbygging

Den faglige innretningen i det nye masterstudiet holder seg innenfor den faglige rammen av det tidligere hovedfaget ved at det fortsatt legged vekt på Software engineering, med undervisning i metoder og ny teknologi for utvikling av store komplekse systemer med stor grad av interaktivitet mellom menneske og maskin.

De 120 studiepoengene som inngår i graden fordeler seg slik:
60 poeng til felles grunnlagsfag.
Dette er kurs som alle studentene må ta, uavhengig av hvilken spesialisering og oppgave de senere velger i masterstudiet.

15 poeng til studieretningsfag.
Studieretningsfagene gir studentene en "spissing" og fordypning innen det området de velger for masteroppgaven.

15 poeng til individuelt spesialpensum i direkte tilknytning til oppgaven.
Spesialpensumet legges opp i samarbeide med veileder for masteroppgaven. Evaluering vil kunne skje ved vurdering av en sammenfattende artikkel eller presentasjon skrevet av studenten.

30 poeng til masteroppgave.
Avdelingens aktive studieretninger og mulige oppgaver vil bli presentert for studentene slik at de kan velge retning i løpet av det første året av masterstudiet.

Denne modellen kan illustreres slik:

2.år Vår Masteroppgave (30stp)
IAI304040
Høst Spesialpensum (15stp)
IAI30303		 Studieretnings-
fag (15stp)
1.år Vår Forskning, skriving og
publisering (10stp)
IAI 30905 		Digitale kart (10stp)
IAI 35004 		Utvikling av kritiske
systemer, teoridel (10stp)
IAI34003
Høst Agentsystemer (15stp)
IAI33104		 Grensesnittdesign (15stp)
IAI36203

Studieretninger i masterstudiet

Med hensyn til kravet om at spesialiseringer i høyere grads utdanning skal være tuftet på egen FoU-virksomhet, er det fagområder der avdelingen er forskningsaktive som til enhver tid er aktuelle som studieretninger i mastergraden. Pr. i dag har fire fagfelt pekt seg ut:
Hvilke studieretningsfag og oppgaver som til enhver tid er aktive og tilgjengelige for masterstudentene vil avhenge av avdelingens bemanning og øvrige ressurssituasjon, samt studentenes egne valg. Kurs innenfor hver av de fire forskningsområdene/ studieretningene er presentert senere avsnitt.

Fellesfag i masterstudiet

Felleskurs som skal utgjøre 60 studiepoeng for hver student, er planlagt for masterstudiet:

Arbeidsformer i masterstudiet

Det begrensede antall masterstudenter og det tette fagmiljøet som eksisterer på avdelingen vil gi rom for en betydelig fleksibilitet i arbeidsformen. Et av målene med studiet vil være å kunne eksperimentere med studieformer og læringsomgivelser. Studentene vil kunne gis gode arbeidsbetingelser på avdelingen og vil både i kurs og i arbeidet med hovedfagsoppgaven kunne benytte avanserte laboratorier og utstyr i naboinstitusjoner. Et eksempel er IFE's laboratorier for Virtual Reality og utforming av kontrollrom.

Det stilles store krav til selvstendig arbeide fra masterstudentene. Man må i større grad enn i bachelorstudiet være selvdreven, ta egne initiativ overfor veiledere og faglærere og være ansvarlig for egen læring. Spesielt gjelder dette i studieretningskursene og spesialiseringen, der seminarer i mindre grupper ledet av studentene selv vil være en vanlig arbeidsform.

Det legges opp til aktivt læringsarbeide med redusert vekt på tradisjonell eksamen. Evalueringen av kurs og prosjekter vil i stor grad baseres på mappevurdering og studentenes egen presentasjon av prosjektarbeider i masterstudiet.

Studieretningsfag

Studentene velger studieretning i det 2. semesteret i det 1. året. Hver studieretning har 15 stp. studieretningsfag i det 1. semestert i det 2. året. Masterstudiet

Studieretning: Intelligente systemer

Denne studieretningen behandler datasystemer med egenskaper som vanligvis forbindes med intelligens, som f.eks. læring, dynamisk tilpassing, gjenkjennning, vurderingsevne og evolusjon. Til dette brukes bl.a. nevrale nett, genetiske algoritmer, robotteknologi og fuzzy logikk.

Mål

Målet for denne studieretningen er å bringe studentene fram til forskningsfronten innen et av feltene innen spesialiseringen. På sikt bør en viss andel av masteroppgavene innen denne spesialiseringen føre til internasjonale publiseringer eller konferansebidrag.

Innhold

Kurset "IAI33104 Agentsystemer" i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen. I det 2. studieåret gis studieretningsfaget IAI31204 Maskinlærering. Masterstudiet

Studieretning: Sikkerhet i programmerbare systemer

Mål

Målet med studieretningen er å utdanne dyktige systemutviklere for jobber innen bransjer med høye krav til kvalitet og sikkerhet. Studentene skal ha forståelse for hva som kreves av et sikkert system og ha kunnskap om metoder for å oppnå slik sikkerhet.

Arbeids- og undervisningsformer

Ingen deler av undervisning foregå som tradisjonelle forelesningsbaserte kurs. I stedet vil undervisningen foregå langs to andre "akser": Ved å organisere undervisningen omkring seminarer og prosjekter stiller man store krav til studentenes selvstendighet og deltagelse i et fagmiljø. Hvor mye en student får ut av et slikt opplegg vil derfor i stor grad avhenge studentens egen innsats og interesse i studiet.

Prosjektene og seminarserien planlegges lagt opp etter følgende prinsipper: Selv om disse punktene forteller en del om hvordan undervisningen er tenkt lagt opp kan det være vanskelig å se helt klart for seg hvordan dette vil arte seg for den enkelte student. Det bør også gjøres en vurdering av hvor skalerbart dette opplegget er.

Innhold

Kurset "IAI34003 Utvikling av sikkerhetskritiske systemer, teoridel", i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen. I det 2. studieåret gis studieretningsfaget IAI34203 Utvikling av sikkerhetskritiske systemer, avansert metoder. Masterstudiet

Studieretning: Miljøinformatikk

Miljøinformatikk spenner over mange typer applikasjoner med det fellestrekket at det er store mengder data som skal presenteres på en forstålig måte. Dataene som presenteres kan f.eks. være hentet fra kart, numeriske simuleringer, bilder, målinger av fysiske størrelser osv. Visualiseringer i form av animasjoner og virtuelle landskap er også en del av denne spesialiseringen.

Mål

Målet med studieretningen å lære studentene et stort antall verktøy, standarder og teknikker som kan benyttes til å generere og presentere store datamengder. Disse datamengdene kan enten komme fra målinger eller simuleringer og studentene skal lære å samle inn, behandle og presentere dette.

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeidsformene varierer fra forelesninger og gruppearbeid til seminarer og prosjekter. For flere detaljer; se spesifikasjon for hvert kurs.

Innhold

Kurset IAI35004 Digitale kart i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen. I det 2. studieåret gis studieretningsfaget ITI45104 Modellering og utvikling av 3D-verdener. Masterstudiet

Studieretning: Design av digitale omgivelser

Design av digitale omgivelser omfatter studier i og kreativ bruk av teknologiske og humanistiske ressurser for mennesker og maskiners læring og formidling av kunnskap. Spesialiseringen er basert på moderne kommunikasjonsmetoder, datateknologi og elementer fra andre tekniske og humanistiske fag.

Mål

Målet med studiet er å lære studentene å analysere, designe og lage datamaskinbaserte løsninger for effektiv presentasjon av informasjon. Fokus legges mest på presentasjonsdelen uten stor vekt på hvordan informasjonen er produsert eller samlet.

Arbeids- og undervisningsformer

Se fagplaner.

Innhold

Kurset "IAI36203 Grensesnittdesign" i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen. I det 2. studieåret gis studieretningsfaget IAI36102 Designmetoder.

Emnebeskrivelser for masterstudiet

IAI30303 Spesialpensum

Studiepoeng

15

Plass i utdanningen

2. året i masterstudiet

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk

Mål

Spesialpensumet er en forberedelse til masteroppgaven og skal bringe studenten opp på et faglig nivå for å kunne gjennomføre denne på en tilfredstillende måte.

Innhold

Innholdet i spesialpensumet velges individuelt og er tilpasset studieretningen og masteroppgaven som studenten har valgt.

Arbeidsmåte

Veiledet selvstudium

Arbeidskrav

Avtales med veileder

Forkunnskaper

Ett semester med studieretningsemner.

Litteratur

Velges individuelt.

Evaluering

Spesialpensumet evalueres til bestått/ ikke bestått. Evalueringsformen avtales med veileder i begynnelsen av semesteret og tilpasses innholdet.


IAI30404 Masteroppgave

Studiepoeng

30

Plass i utdanningen

4. semester i masterutdanningen

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk

Mål

Målet med masteroppgaven er å gi studentene praktisk erfaring i utøvelse av faget, samt å ytterligere fordype seg innen et spesielt utvalgt problemområde.

Innhold

Innholdet varierer sterk og kan ha innslag av grunnforskning, utredning, utvikling, testing, analyse eller lignende. En rapport skal i alle tilfeller skrives om arbeidet.

Arbeidsmåte

Veiledet selvstudium, skriving av rapport.

Arbeidskrav

En masteroppgaver som tilsvarer ett semesters arbeid.

Forkunnskaper

Studieretningsemner tilsvarende ca 45 studiepoeng og 15 stp spesialpensum.

Litteratur

Velges individuelt etter oppgavens behov.

Evaluering

Oppgaven evalueres med bokstavkarakterer.


IAI30905 Forskning, skriving og publisering

Studiepoeng

10

Plass i utdanningen

1. år i masterstudiet

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk i masterstudiet

Mål

Målet med emnet er å trene på å skrive vitenskaplig tekst på norsk og engelsk.Det gis også en innføring i vitenskapligemetoder, etikk og rene publiseringsteknikker.

Innhold

Kurset inneholder en innføring i noen forskningsmetoder, etikk, innføring i prakstiskskriving av vitenskaplige tekster på norsk og engelsk. Det blir også gitt praktiskveiledning i uforming av

Arbeidsmåte

Forelesninger, skrivetrening, gruppearbeid

Arbeidskrav

Emnet inneholder flere obligatoriske oppgaver som inneholder evaluering av vitenskaplige artikler og skriving av egne artikler på norsk og engelsk.

Forkunnskaper

Ingen spesielle utover opptakskrav til masterstudiet.

Litteratur

Evaluering

Emnets evalueres til bestått/ ikke bestått basert på at alle oppgave må være beståttfor å få bestått.


IAI31204 Maskinlæring

Studiepoeng

10

Plass i utdanningen

Masterstudiets 1. år eller bachelorstudiets 3. studieår

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk for masterstudenter i studieretningen "Intelligente systemer", valgfag for andre.

Mål

Å kjenne til mange forskjellige metoder og algoritmer for maskinlæring hvilket betyrat datamaskiner lærer seg gjennom trening og erfaring isteden for å bli eksplisitt programmert for en gitt oppgave. Studenten vil efter kurset ha en kasse med mange verktøy for maskinlæring og kunne velge noen passende av disse når han eller hun står overfor et nytt problemder automatisk læring kan brukes. Kurset gir forståelse for grunnleggende egenskaper som er felles for alle metoder for maskinlæring.Noen eksempler på slike egenskaper er generaliserende evne og heuristisk søking.

Innhold

Induksjon av beslutningstrær og noen applikasjoner som medisinsk diagnostikk og kredittvurdering. Kunstige nevrale nett og treningsalgoritmer for dem, for eksempel steepest descentog trust region Newton metoder som er klassiske teknikker for numerisk optimering. Applikasjoner som behandling av lyd og billeder.Grunnleggende teori for maskinlæring som Bayes formel, maximum likelihoodog minimum description length prinsippen.Instanse basert læring, for eksempel nearest neighbour, lokalt vekted regresjonog radielle basisfunksjoner.Evolutionary computation, spesielt genetiske algoritmer og genetisk programmering. Seleksjonsmetoder og genetiske operatorer som mutasjonog overkryssning. Baldwin-effekten.Automatisk programmering og design av algoritmer. Induktiv logikkprogrammering og syntese av approksimative logiske regler ved hjelp av treningsdata.Noen av kursets emner trenger elementær informasjonsteori og statistikk som undervises efter behov.

Arbeidsmåte

Forelesninger og prosjekter

Arbeidskrav

Forkunnskaper

Generelle IT-kunnskaper

Litteratur

Machine Learning, Tom. M. Mitchell , McGraw-Hill Higher Education; ISBN: 0070428077

Evaluering

Et prosjekt innen beslutningstrær og et innen nevrale nett.3 dagers eksamen med teorispørsmål.


IAI33104 Agentsystemer

Studiepoeng

15

Plass i utdanningen

1. år i masterstudiet

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk for studieretningen "Intelligente systemer", valgfag for 3. klasse og de andre studieretningene

Mål

Målet med kurset å gi studentene en introduksjon til forskjellige retninger i agent forskning, inkludering multi-agent systemer, personal informasjon agenter, og mobile agenter. Student skal lære forskjellige agent teknologier, arkitekturer, metoder og teknikker som skal benyttes til å bygge agent systemer.

Innhold

Agent teori: Introduksjon til agent teknologier; Intelligente agenter, multi-agent systemer; mobile agenter; agent arkitektur: Retsina, Impact, Yin-Yang system; agent kommunisering språk: KQML; ontologi.Programmering: nettverk programmering i java, jdbc, jini, xml, kqml, servlet, javamail.Prosjekter: Automated Air Traffic Control, Automatied Supply Chain Manager, Automated Meeting Scheduling, Automated System for Car Auction.

Arbeidsmåte

Forelesninger og en prosjektoppgave

Arbeidskrav

Forkunnskaper

Java programmering, Database, Datakommunikasjon

Litteratur

Artikler fra ACM og IEEE. Internet resources.

Evaluering

Teknisk rapport og prosjektoppgave evalueres med karakterer.


IAI31103 Prosjektoppgave

Studiepoeng

15

Plass i utdanningen

3. semester i masterstudiet eller 2. semester i 3. klasse

Obligatorisk/ valgfag

Valgfag

Mål

Prosjektet skal gi studentene erfaring i bruk av metoder, verktøy og teori som de har lært i tidligere kurs.

Innhold

Prosjektet gjennomføres vanligvis ved at studentene behandler et gitt problem (case) med metoder og verktøy fra tidligere kurs.Faglig nivå er tilpasset studenter i 3. klasse og på masternivå.

Arbeidsmåte

Prosjekt

Arbeidskrav

Forkunnskaper

Ingen spesielle utover opptaksgrunnalget til master eller 3. klasse.

Litteratur

Individuelt tilpasset hvert prosjekt.

Evaluering

Prosjektet evalueres med karakterer


IAI34003 Utvikling av kritiske systemer, teoridel

Studiepoeng

10

Plass i utdanningen

2 semester i masterstudiet

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk for studieretningen "Sikkerhet i programmerbare systemer", valgfag for de andre studiertningene

Mål

Innhold

Arbeidsmåte

Arbeidskrav

Forkunnskaper

Ingen utover opptak til masterstudiet.

Litteratur

Safety-Critical Computer Systems, Neil Storey, Adison Wesley, ISBN 0-201-42787-7 + SDL, Formal Object-oriented Language for Communicating Systems, Ellsberger, Hogrefe & Sarma, Prentice-Hall, ISBN : 0-13-621384-7;

Evaluering

Skriftlig eksamen


IAI35004 Digitale kart

Studiepoeng

15

Plass i utdanningen

1. år i masterstudiet

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk for studieretningen "Miljøinformatikk", valgfag for 3. klasse og de andre studieretningene

Mål

Gjøre studentene i stand til å håndtere ulike former for digitale kart i en programmerings/utviklingsituasjon. Det legges spesiell vekt på kombinasjonen inter/intranett og digitale kart.

Innhold

Rasterkart, vektorkart, terrengmodeller, multimålestokk problemer, generalisering, standarder og formater, datakilder, enkle geografiske analyseteknikker, grunnleggende geometriske operasjoner (2D), programvareverktøy, stedbaserte tjenester.

Arbeidsmåte

Kurset er prosjektbasert. Temaene for prosjektene hentes fra Project OneMap ( onemap.org ), og studentene regnes som medarbeidere på dette prosjektet i kursperioden. Det blir arrangert et mindre antall felles forelesninger og studentpresentasjoner, ellers vil det bli gitt ukentlig, individuell veiledning.

Arbeidskrav

Gjennomfrøing av et prosjekt

Forkunnskaper

Informatikk Bachelor.

Litteratur

Ingen lærebøker benyttes, kun ressurser på web.

Evaluering

Karakter settes på grunnlag av 1) prosjektresultatene, 2) gjennomføringen og 3) formidlingen.


ITI45104 Modellering og utvikling av 3D virtuelle omgivelser

Studiepoeng

15

Plass i utdanningen

2. år i masterstudiet

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk for studieretningene "Miljøinformatikk" og "Intelligente systemer"

Mål

Studentene skal lære og bli kjent med prinsipper og metoder for å implementere interaktive3D løsninger, med fokus på modellering og simulering av virtuelle omgivelser. Studentene skal også få praktisk erfaring med 3D modellering og en grundig innføring i programmering av 3D løsninger med Java 3D.

Innhold

3D modellering i et modellerings verktøy og programmering i Java mot Java 3D API'et.Fokus på interaktive 3D applikasjoner, virtuelle omgivelser, optimaliseringsteknikker, grunnleggende oppbygging og håndtering av scener, scenegraf programmering, X3D/VRML filformater, interaksjon, navigasjon, spesialeffekter, animasjonsmetoder, dynamisk simulering, mobile anvendelser, flerbruker systemer, anvendelse av bevegelsesregistrering systemer og bl.a. stereoskopiske projektorsystemer i IFEsVR laboratorium.

Arbeidsmåte

Prosjektbasert

Arbeidskrav

Gjennomføring av et prosjekt med deloppgaver, presentasjon av prosjektet.

Forkunnskaper

Det kreves god kjennskap til Java.

Litteratur

- Forelest stoff på kursets hjemmeside- Artikler som vil bli gjort tilgjengelig via kursets hjemmeside- Online tutorial: Getting Started with the Java 3D API, Sun Microsystems, 2002.For studenter som ikke har forkunnskaper om grafisk databehandling anbefales:Michael O'Rourke, Principles of Three-Dimensional Computer Animation: Modeling, Rendering, and Animation with 3D Computer Graphics, W.W.Norton & co.,2003 (3rd edition), ISBN 0-393-73083-2.

Evaluering

Obligatoriske prosjekter med en karakter for prosjektmappen.


IAI34203 Utvikling av kritiske systemer, avanserte metoder

Studiepoeng

15

Plass i utdanningen

3. semester i masterstudiet

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk for studieretningen "Sikkerhet i programmerbare systemer", valgfag for andre

Mål

Innhold

Arbeidsmåte

Prosjektbasert

Arbeidskrav

Forkunnskaper

Krever kurset IAI34003

Litteratur

Utvalgte artikler

Evaluering



IAI36102 Designmetoder

Studiepoeng

15

Plass i utdanningen

1. semester, 2. år i mastestudiet

Obligatorisk/ valgfag

Valgfag

Mål

Studentene skal trene seg opp til å kjenne og anvende de metoder og verktøy som inngår på forming, planlegging og prosjektering av digitale omgivelser for informasjonsformidling

Innhold

En designoppgave om skal gjennomføres i form av forprosjekt etter at tre separate designmetoder er prøvd og testet på forslagsstadiet. Oppgavegjennomføringen underbygges og støttes av veiledning, for- og etterlesninger, litteratur og seminarer.

Arbeidsmåte

Arbeidskrav

Gjennomfrøing av en designoppgave bestående av opptil 3 deloppgaver. Alle delenemå godkjennes.

Forkunnskaper

Kvalifisert for masterstudier

Litteratur

Design Methods, 2nd Edition by John Chris JonesJohn Wiley & Sons; ISBN: 0471284963Design i Norge, Per Mollerup, Norsk Form, Oslo, 1993 ISBN 82-452-0001-8 Utvalgte tekster fra:New Thinking in Design by C. Thomas Mitchell John Wiley & Sons; ISBN: 0471286044

Evaluering

Individuell evaluering av kursets arbeidsoppgaver. Bestått/ ikke bestått.


IAI36203 Grensesnittdesign

Studiepoeng

15

Plass i utdanningen

1. eller 2. studieår eller i masterstudiet

Obligatorisk/ valgfag

Obligatorisk i masterstudiet

Mål

Studenter skal forstå hvordan å lage en grensesnitt slik at den er lett å lære og lettå bruke. De skal lære en design prosess - User Centred Design - for å ta hensyntil brukers kravene og at de forstår hva brukerne trenger. De skal også lærehvordan systemet kan testes for å forbedre designen og - til slutt - for å sikre atbrukerne kan faktisk jobbe med det.

Innhold

Dette kurs forklarer konseptene Human Computer Interaction og User CentredDesign. Kurset presenterer UCD prosessen - requirements gathering / analyses,prototyping, testing, og redesign - en iterativ design prosess for å sikre at brukernekan faktisk bruke systemet for å utføre oppgavene sine. Dette kurs går grundiggjennom denne design prosessen, og tar noen temaer i dybden (psykologi,heuristics, usability). I tilegg har kurset mange "special topics" som er relevantmen passer ikke akkurat inn i design prosessen. Disse inkluderer Human CentredAutomation, Ubiquitous Computing, Auto-adaptive Interfaces.Kurset foreleses på engelsk, men alle oppgaver kan løses på norsk.

Arbeidsmåte

Forelesninger og workshops

Arbeidskrav

Gjennomføring av et prosjekt, med 3 presentasjoner underveis.

Forkunnskaper

Programmeringskunnskaper nok til å kunne skape et digitalt grensesnitt. Det kan f.eks. være HTML, Visual Basic, Java e.l.

Litteratur

Jenny Preece, Yvonne Rogers, Helen Sharp and David Benyon. Human Computer Interaction, 1994, ISBN 0201627698

Evaluering

Godkjenning av et større prosjekt. Evalueres med karakterer.