STUDIEPLAN
Påbyggingsstudium i statsvitenskap
Påbyggingsstudium, 30 studiepoeng
28.05.04
Studiets varighet, innhold og nivå
Statsvitenskap påbygging gir 30 studiepoeng, Utdanningen gis hvert høstsemester.
Målgruppe og opptakskrav
Statsvitenskap 3. semester ved Høgskolen i Østfold innebærer at studentene får mulighet til en mer helhetlig utdanning innen fylket. Statsvitenskap mellomfag kan inngå i en bachelorgrad ved høgskolen. Det vil også gi studenter anledning til å fortsette med mastergradsstudier ved et av de fire universitetene. Den viktigste målgruppen for påbyggingsstudiet vil være studenter som allerede har tatt årsstudiet ved HiØ. Men studiet vil også være et alternativ for studenter med statsvitenskap grunnfag, eller tilsvarende kompetanse, fra andre høgskoler eller universiteter.
For å kunne melde seg til eksamen i påbyggingsstudiet, kreves det at kandidaten har bestått årsstudium (grunnfagseksamen) i statsvitenskap i tidligere semestre eller at kandidaten melder seg opp til eksamen i årsstudiet (grunnfagseksamen) samtidig med oppmelding til eksamen i 3. semestertillegget. I siste tilfelle gis det ikke sensur for eksamen i mellomfagstillegget dersom kandidaten ikke består eksamen i årsstudiet.
Mål for studiet
I større grad enn hva tilfellet er for årsstudiet, vil det bli lagt vekt på anvendelse av kunnskapsstoffet. Dette skjer i første rekke ved at studentene skriver en 3. semestersoppgave. Etter fullført 3. semester skal studentene være i stand til å redegjøre for og anvende ulike teoretiske perspektiver og forklaringsmåter på aktuelle problemstillinger
Studiets innhold, oppbygging og sammensetning
Statsvitenskap 3. semester er en fordypning i emner som er tatt opp i årsstudiet. Det vil bli lagt mer vekt på det komparative aspekt, særlig i forhold til andre europeiske land. Det vil også bli fordypning i sentrale politiske begrep som stat, styring, makt og samspillet mellom politikken og administrasjon på flere felt.
Mellomfaget skal gi utdypet kjennskap til og forståelse av komparativ politikk, offentlig politikk og administrasjon, internasjonal politikk og politisk teori.
Innenfor komparativ politikk gis en innføring i vesteuropeisk politikk og moderniserings- og utviklingsteori. I offentlig politikk og administrasjon tas opp temaer som organisasjonsanalyse og styringsapparat samt offentlig politikk og styring. Forelesningene i internasjonal politikk gir en innføring i viktige teoriretninger og den tilhørende debatten. Området politisk teori vil følge opp grunnfagets innføring i fagets grunnlagsproblemer og ulike politikkoppfatninger.
Organisering, arbeids- og undervisningsformer
Det gis undervisning i hvert av delemnene. Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, øvelser og plenumsdiskusjoner. I tilknytning til hovedforelesningene holdes det seminarer. Seminarene kan også være nettbaserte, f eks ved bruk av ClassFronter. Studentene forutsettes å delta aktivt i disse seminarene, også med oppgaveskrivning.
Det settes også av tid til kollokvier. Kollokvievirksomheten forutsettes organisert og drevet av studentene selv.
I tillegg til hovedforelesningene vil det også kunne bli gitt supplerende gjesteforelesninger. Disse vil kunne dekke annet stoff enn det som inngår i det obligatoriske pensum, være integrerende i den forstand at de kan behandle temaer som går på tvers av hovedområdene, eller ta opp til grundigere gjennomgåelse spesielle temaer som det ikke er tid til å gi så inngående behandling i hovedforelesningene.
Vurderingsformer
Eksamen består av en 3. semesteroppgave og en portefølje på minimum fire skriftlige arbeider.
Innleveringsfristen for 3.semesteroppgaven vil bli offentliggjort samtidig med dato for innlevering av arbeider fra porteføljen. Kandidater som ikke har levert 3. semesteroppgaven innen fristens utløp, forutsettes å ha trukket seg fra eksamen.
|
Emnekode og navn |
SFS20002 Statsvitenskap påbygging, 30 studiepoeng |
|
Studiepoeng |
30 |
|
Obligatorisk/ valgfag |
språk og kultur |
|
Forkunnskaper |
|
|
Tidspunkt/varighet |
Høst 2004/ ett semester |
|
Plass i utdanningen |
3. semester |
|
Timer pr. uke |
12 timer undervisning, 2 av 3 uker |
|
Mål |
I større grad enn hva tilfellet er for grunnfaget, vil det bli lagt vekt på anvendelse av kunnskapsstoffet. Dette skjer i første rekke ved at studentene skriver en mellomfagsoppgave. Etter fullført mellomfagstillegg skal studentene være i stand til å redegjøre for og anvende ulike teoretiske perspektiver og forklaringsmåter på aktuelle problemstillinger. |
|
Innhold |
|
|
Undervisnings og læringsformer |
Forelesninger 2 av 3 uker. Uke 3, individuelt arbeid med portefølje |
|
Arbeidskrav |
|
|
Litteratur |
|
|
Evaluering |
Evalueringsformer: Eksamen består av en mellomfagsoppgave, en portefølje på minimum fire skriftlige arbeider og en muntlig prøve. Innleveringsfristen for mellomfagsoppgaven vil bli offentliggjort samtidig med dato for innlevering av arbeider fra porteføljen. Kandidater som ikke har levert mellomfagsoppgaven innen fristens utløp, forutsettes å ha trukket seg fra eksamen. Ved den muntlige eksamen blir kandidaten prøvet i den del av pensum som går utover pensum fra årsstudiet. Ved den muntlige prøven kan det dessuten bli eksaminert i tilknytning til mellomfagsoppgaven. Mellomfagsoppgaven: - Mellomfagsoppgaven skrives over et valgt emne som skal godkjennes på forhånd. Emnet må ha tilknytning til mellomfagsstudiet. Det er ikke anledning til å levere inn et arbeid som er benyttet i forbindelse med andre eksamener. Individuell veiledning på mellomfagsoppgaven blir gitt løpende. |
|
Emneansvarlig |
|