Doktorgradsprosjekt: På stier mellom landskap og landskaping: En analyse av turstiens fenomenologi
Prosjektets hovedfokus er hvordan en forståelse av naturen skapes på individnivå, spesielt ønsker jeg å fokusere på den prosessen hvor enkeltindividet i møtet med den tilrettelagte naturen (turstier) skaper sin naturforståelse på bakgrunn av kulturelle og individuelle meningssystemer og naturen i seg selv. Samlet kan denne prosess betraktes som en læringsprosess, en sosialiseringsprosess, gjennom hvilken bestemte måter å oppleve, tolke og forstå naturen på internaliseres. Måten naturen tilrettelegges på skaper sammen med naturen i seg selv rammen for individets opplevelse, tolkning og forståelse. Jeg er opptatt av hvordan den kulturelle og personlige bakgrunn gir oss en forforståelse for hva som er opplevelsesverdig, hva natur er og brukes til og hva friluftsliv er, hva og hvordan vi skal oppleve gjennom friluftsliv. Kompetanse (vår tidligere erfaring, kunnskap og fortrolighet med friluftsliv) oppfatter jeg som en viktig del av den personlige bakgrunnen, som på lik linje med kulturen er med til å farge blikket.
Dernest ønsker jeg å utforske relasjonen mellom det kroppslige og de opplevelses- og forståelsesmessige sider ved tilrettelegging i form av for eksempel turstier. Stienes iscenesettelse angir på mange plan, hvordan den kan brukes, hvilke handlingsalternativer som er intenderte på hvilke tidspunkter. Hele stiens bevegelse kan leses som en fortelling om hvordan landskapet, naturen og kulturen skal oppleves. Selve vekselvirkningen mellom den kroppslige opplevelse og stiens iscenesettelse utgjør tolkningsrommet for den enkelte. Vår kroppslighet danner grunnleggende betingelser for vårt forhold til naturen gjennom at vi erverver oss ferdigheter og kunnskaper i vår brukende omgang med naturen og mentalt gjennom at vi ut fra bruk av og væren i naturen utvikler en forståelse av landskapets betydning for oss (Krogh 1995, 1996). Gjennom den iscenesatte naturopplevelsen skapes en indre relasjon mellom kroppen og naturen (læringsrommet) som omverdenen. Iscenesettelsen skaper bestemte muligheter for den kroppslige opplevelse (læring), den legger premissene for en forståelse av hvordan naturen skal erfares. En analyse av stiers iscenesettelse kan vise hvilke tolknings- og meningssystemer som ligger under og bak og danner grunnlaget for enkeltindividets opplevelse, tolkning og forståelse av naturen. Jeg ønsker å ta tak i disse perspektivene og utforske de pedagogiske sider av den fysiske tilrettelegging av naturen. All friluftslivs- og naturforvaltning kan ses i et pedagogisk lys som samfunnets iscenesettelse av kulturelle tolknings- og meningssystemer.
Problemstillinger
- Hvilken betydning har tilretteleggingen av turstier for vår opplevelse, tolkning og forståelse av natur og av friluftsliv som fenomen?
- Hvordan iscenesettes naturopplevelsen gjennom forvaltning og fysisk tilrettelegging?
- Hva kjennetegner den læringsprosessen hvor enkeltindividet igjennom møtet med den tilrettelagte naturen skaper sin forståelse av naturen?
Opplegg og design
Jeg forestiller meg prosjektet gjennomført gjennom ulike metodiske grep; en didaktisk analyse av turstienes iscenesettelse og av den prosessen hvor turgåeren i møtet med turstien skaper en tolkning og forståelse av stien og den kontekst stien er innfelt i, samt en opplevelsesanalyse på tre forskjellige områder; i forhold til egne opplevelser og refleksjoner, i forhold til opplevelser og refleksjoner gjort av fagfolk og i forhold til opplevelser og refleksjoner gjort av turgåere. Jeg ønsker å få perspektiver på opplevelsen på individ nivå; hvordan oppleves, tolkes og forståes stien og de omgivelsene stien er innfelt i.
Doktorgradsstipendiat:Annette Bischoff