’Det moderne gjennombrudd’

Emneansvarleg Berit Hagen Agøy

’Det moderne gjennombrudd’ - kulturbrytninger i Norge i 1870- og 80-åra 

I 1870-åra kommer nye tanker feiende inn fra Europa.  Utviklingslæren og positivismen utfordrer gudstroen, ekkoet fra Pariserkommunen skremmer makthaverne og feminismen rokker ved kjønnsrollene. Dette skjer i et samfunn som allerede er i sterk omforming som følge av industrialisering, 'hamskifte' og demokratisering.

Diktere som Bjørnson, Garborg, Ibsen og Skram sjokkerer ved å avsløre dobbelt­moralen i kirken og i det borgelige samfunnet. Sammen med radikale universitetslærere og bondestudenter, bohemer, målmenn, kvinne­saks­for­kjempere og humanister bidrar de på ulike måter til det 'moderne gjennom­bruddet' i norsk kulturliv.  Debatten dreier seg i stor grad om moral, kjønnsroller og seksualitet, men også om språk, nasjonalisme og demokratisering.

Den nye kulturradikalismen avspeiles i venstrebevegelsens kamp mot embets­mannsstyret fram mot den politiske omveltningen i 1884.  Kultur og språk ble brukt bevist for å bygge nasjonen i en periode preget av nasjonalisme i Europa.  Norge skiller seg ut ved at nasjonalismen hos oss ble koblet sammen med en radikal politisk kamp.

Kulturradikalismen var langt på vei et Kristiania- og elitefenomen som blir møtt med skepsis fra store befolkningsgruppe.  Men også på bygdene går debatten høyt om de 'moderne tanker',  og folkehøgskoler og frilynte ungdomslag fanger dem opp.  Men det kommer også reaksjoner, og det oppstår folkelige 'motkulturer' som de lavkirkelige vekkelsesbevegelsene og avholdsbevegelsen. 

Emnet vil ta for seg de ulike ideene og bevegelsene, og drøfte hvordan de sterke kultur­brytningene var med på å forme det moderne Norge på 1870- og 1880-tallet.

Oversynslitteratur:

Gro Hagemann:’Kulturradikalt gjennombrudd’ og ’Kultur og motkultur’i Aschehougs Norgeshistorie, bind 9, 1997 s. 44 – 59 og s. 160 - 175 (30 s.)

Liv Bliksrud, Geir Hestmark og Tarald Rasmussen : 'Nytten og nytelsen - positivismen', i Vitenskapens utfordringer 1850 - 1920, Norsk idehistorie, bind 4, Aschehoug 2002, s. 157 – 183 (26 s.)

Trond Nordby: 'Kulturelle og sosiale endringer' i Det moderne gjennombruddet i bondesamfunnet - Norge 1870 - 1920, Universitetsforlaget 1991, s. 45 - 59 (14 s.)

Tema 1: ’At være i Sandhet’ Litteraturen i 1870-80-åra

Liv Bliksrud, Geir Hestmark og Tarald Rasmussen :’Litteratur, religion og samfunn’, i Vitenskapens utfordringer 1850 - 1920, Norsk idehistorie, bind 4, Aschehoug 2002, s. 389 – 417 (28 s.)

Per Thomas Andersen: ’Det moderne Gennembrudd’ og ’Realisme, naturalisme og impresjonisme’ i Norsk litteraturhistorie, Universitetsforlaget 2001 s. 205 – 214 (9 s.)

Halfdan Koht: ’Georg Brandes og Norge’, i Samtiden 1912, s. 79 – 93 (14 s.)

Tema 2: ’Kampen mot vantroen’

Liv Bliksrud, Geir Hestmark og Tarald Rasmussen : 'Religion og moderne vitenskap', i Vitenskapens utfordringer 1850 - 1920, Norsk idehistorie, bind 4, Aschehoug 2002, s. 200 - 14 (14 s.)

Bernt T. Oftestad : ’Det moderne gjennombrudd’ i Den norske statsreligionen, Høyskoleforlaget 1998, s. 135 – 151 (16 s.)

Bjørg Seland: ’Det kom en Emissær….der faldt et Ord og Hjertet blev brændende…. Den religiøse vekkelsen – forløp og sosiale ytringer’ i Dugnad nr. 3, 2000, s. 19 – 42 (23 s.)

Tema 3: Kulturnasjonalisme – ’norskdom’, nasjonsbygging, ungdom og motkulturer

Hjørdis J. Grove og Knut Grove: ’Alt da nye kjem liksom ein straum veltande inn på ein… Opplysning, danning og frilyndt ungdom i ei omveltingstid’, Historie nr. 2, 1992, s. 30 – 40 (10 s.)

Harald B. Haram: ’Olaus Johannes Fjørtoft – samfunnsrefsaren frå Sunnmøre’, Syn og Segn nr. 6, 1978, s. 323 – 344 (21 s.)

Øystein Sørensen:’Venstres nasjonaldemokratiske prosjekt’ i Kampen om Norges sjel 1770 -1905, Norsk idehistorie bind 3 Aschehoug 2001, s. 292 – 336, (44 s.) (s. 282 - 92 er med i kompendiet for sammenhengens skyld)

Dag Thorkildsen: ’En nasjonal og moderne utdanning’, i Ø. Sørensen : Jakten på det norske, Gyldendal 1998, s. 265 – 285 (20 s.)

Tema 4: ’Er de ikke en dame?’ Kjønnsroller og sedelighet

Gro Hagemann : ' Rettigheter, dannelse og kvinnesyn' i I. Blom og S. Sogner (red.): Med kjønnsperspektiv på norsk historie, Cappelen 1999, s. 188 – 202 (14 s.)

Irene Iversen : ’Bjørnstjerne Bjørnson og kvinnens frigjøring’, Vinduet nr. 3, 1983, s. 65 – 77 (12 s.)

Halvor Fossli: ’Draumen om Bohemia’, Syn og Segn nr. 3, 1989, s. 275 – 281 (6 s.)

Aina Schiøtz:’Prostitusjon og samfunn i og 1880-årenes Kristiania’ i J. E. Myhre og J. S. Østberg (red): Mennesker i Kristiania, Universitetsforlaget 1979, s. 71 – 89 (18 s.)

Øyvind Anker og Edward Beyer:
Innledningen i Brevvekslingen mellom Bjørnstjerne Bjørnson og Amalie Skram, Gyldendal 1982 (6 s)

KILDER

Alle studenter må lese hele pensumlitteraturen, men kan gjøre et utvalg blant kildene.

Tema 1: ’At være i Sandhet’ Litteraturen i 1870-80-åra

·Bjørnstjerne Bjørnson: 'Om at være i Sandhet' (1877), Artikler og taler – bind 1, Gyldendal 1912

·Henrik Ibsen: Et dukkehjem og Gjengangere

·Alexander Kielland: Gift

·Amalie Skram: Constance Ring, Foraadt og Lucie

·Christian Krogh: Albertine og Forsvarstale for Høyesterett (1887) (Albertine-saken)

·Arne Garborg: Strid for fred, Bondestudentar

De litterære tekstene er ikke med i kildekompendiet. Utdrag deles ut på seminaret etter behov.

Tema 2: ’Kampen mot vantroen’

Kilder:

·J. C. Heuch: 'Mot tidens vantro' (1887), Gjør døren høy, Aschehoug 1995

·Gisle Johnson m.fl.: 'Til Christendommens venner i vortland’ (1883), Gjør døren høy

·Fredrik Petersen: 'Hvorledes bør Kirken møde Nutidens Vantro?' (1880), NTT

Tema 3: Kulturnasjonalisme – ’norskdom’, nasjonsbygging, ungdom og motkulturer

·Christopher Bruun: ’Folkelige Grundtanker’, foredag i 1878, NTT

·Arne Garborg: ’Den norske Nation - Femte brev', Den ny-norske Sprog og Nationalitetsbevægelse (1877) Nyutgivelse Norges Boklag 1982

·Ernst Sars: 'Historisk innledning til Grundloven' (1882) NTT

Tema 4: ’Er de ikke en dame?’ Kjønnsroller og sedelighet

·Bjørnstjerne Bjørnson og Amalie Skram: Utvalgte brev i Ø. Anker og E. Beyer

·Gina Krogh: 'Noen ord om kvinnesakens utvikling og adgang til høiere utdanning' (1884),

NTTErnst Ferdinand Lochmann: 'Om kvindesaken' (1884) NTT

·Anna Rogstad: 'Skatseddelen haaner oss' (1888) i Åse Hjort Lervik: Vi vil bestemme over våre liv, Cappelen 1982

·Hans Jæger 'Fra Kristianiabohemen - Fortalen' (1885), Nyutg. Oslo 1950