TILTAKSPLAN I FORBINDELSE MED UØNSKET SEKSUELL OPPMERKSOMHET VED HØGSKOLEN I VESTFOLD

Fastsatt av høgskoledirektøren 13.10.2003

Denne tiltaksplanen inneholder forebyggende og problemløsende tiltak mot uønsket seksuell oppmerksomhet ved Høgskolen i Vestfold. Høgskolen ønsker med denne planen å signalisere at slike arbeidsmiljøproblemer vil bli tatt alvorlig, og at det er klare regler og rutiner for hvordan slike saker skal behandles i institusjonen.

Innledning

Både den nasjonale og internasjonale fagbevegelsen har de siste årene satt søkelyset på seksuell trakassering, eller det som kalles uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen. Seksuell trakassering er et alvorlig arbeidsmiljøproblem. Dette bekreftes ikke minst fra forskning som er utført på dette området. Mange arbeidsgivere har også innsett at dette er et problem som må tas seriøst, fordi trakassering ofte forårsaker mistrivsel, stort sykefravær og nedsatt produktivitet.

Som en følge av de siste års oppmerksomhet rundt dette arbeidsmiljøproblemet, fikk Arbeidsmiljølovens §12 i 1994 en viktig tilleggsformulering som lyder slik: "Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden". Denne nye formulering innbefatter bl.a. fenomenet seksuell trakassering på arbeidsplassen.

Begrepsavklaring

Det er vanlig å skille mellom seksuell oppmerksomhet og uønsket seksuell oppmerksomhet . Positive opplevelser som flørt kalles ofte for seksuell oppmerksomhet. Dette betegner en gjensidig, ønsket seksuell opplevelse mellom to likeverdige partnere, som i tillegg er lydhøre for hverandre.

Uønsket seksuell oppmerksomhet er det når en av partene opplever oppmerksomheten som negativ. Da er opplevelsen uønsket, uoppfordret og ensidig. Det er bare den ene parten som ser det som et gode. Det er ikke all uønsket seksuell oppmerksomhet som oppleves som problematisk av personen som utsettes for den. Men i de tilfellene det får negative konsekvenser, fysisk, psykisk og/eller arbeidsmessig, kan vi si at personen blir utsatt for seksuell trakassering.

Seksuell trakassering kan opptrer som:

· Verbal trakassering , som uønskede kommentarer om kropp, klær eller privatliv, spøk av seksuell art, forslag eller krav om seksuelle tjenester eller seksuelle forhold, telefonhenvendelser, elektronisk post, tekstmeldinger m.m.

· Ikke-verbal trakassering, som uønskede blikk, stirring, blotting, eksponering av pornografiske bilder, kalendere, eller gjenstander av seksuell art.

· Fysisk trakassering som uønsket seksuell berøring, «plukking», voldtektsforsøk eller voldtekt.

Hvor mange rammes?

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at kvinner er mest utsatt for vold og trakassering. Hele 11% av sysselsatte kvinner i alderen 16-24 år oppgir at de et par ganger i måneden eller oftere blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet.

På bakgrunn av disse tallene vil mange kanskje hevde at uønsket seksuell oppmerksomhet er et overdrevet fenomen. Det er viktig å være klar over at det er vanskelig å få registrert alle tilfeller av denne typen trakassering. Det er snakk om et tabubelagt og følelsesmessig komplisert problemområde. Problemomfanget bør være underordnet det faktum at problemet finnes og at det er ille nok for de som utsettes for slik adferd.

Reaksjoner på seksuell trakassering

Mange ser på seksuell trakassering som et personlig problem og legger skylden på seg selv. Hva dette fører med seg kjenner vi igjen fra forskning på mobbing og andre typer seksuelle overgrep. Det kan dreie seg om kroppslige symptomer på stress: som søvnløshet, hodepine, magesmerter og muskelplager.

Både ansatte og studenter kan rammes av seksuell trakassering

Seksuell trakassering kan forekomme mellom ansatte, mellom studenter og ansatte, eller mellom studenter. Problemet skal tas på alvor uansett hvilken yrkeskategori som rammes.

Det er viktig å være klar over at trakasseringen kan foregå både på arbeidsstedet og utenfor arbeidsstedet, i tjenesteforhold og utenfor tjenesteforhold. Trakasseringen vil omfattes av denne planen dersom den påvirker arbeidsforhold/studieforhold.

FOREBYGGENDE OG PROBLEMLØSENDE TILTAK

Forebyggende tiltak

HVE internkontroll

Ledere på alle nivåer ved HVE har et ansvar for å forebygge uønsket seksuell oppmerksomhet ved sine respektive arbeidssteder og avdelinger. De skal ta alle henvendelser om slik adferd alvorlig.

Informasjon

Denne planen skal sendes ut til alle ansatte og til studentparlamentet. Planen skal også legges i velkomstmappa som deles ut til alle nytilsatte. Informasjon om planen skal inn i studiekatalogen. Studentavis, interne skrifter og nettsteder kan brukes til å spre informasjon om emnet.

Opplæring

Uønsket seksuell oppmerksomhet skal være obligatorisk emne på eventuelle kurs i høgskolepedagogikk/veiledningspedagogikk som høgskolen arrangerer for ansatte. Ledere på alle nivåer, tillitsvalgte og verneombudene, skal tilbys opplæring i forebygging og håndtering av eventuelle tilfeller av uønsket seksuell oppmerksomhet.

Yrkesetiske retningslinjer for vitenskaplig ansatte

Dersom det utarbeides yrkesetiske retningslinjer ved høgskolen, skal spørsmål om uønsket seksuell oppmerksomhet tas inn som et eget punkt.

Problemløsende tiltak

Hvem har ansvaret for saken?

Seksuell trakassering er i utgangspunktet et problem som skal håndteres som en vanlig

verne-/helsesak. Det innebærer at nærmeste overordnede har ansvar for at problemet blir løst. Den som opplever overgrepet har ansvar for å ta det opp med nærmeste overordnede. Den fornærmede kan også støtte seg til, eller rådføre seg med tillitsvalgt verneombud, bedriftshelsetjenesten eller personalkontoret når problemet skal tas opp.

Dersom det er overordnede leder som utøver trakassering, skal saken legges fram for direktøren. Dersom det er direktøren som utøver trakassering, skal saken legges fram for rektor. Saken skal fremmes til et høyere nivå også dersom det er sterke lojalitetsbånd mellom ledelsen for den aktuelle enheten og den som trakasserer, eller dersom overordnede vegrer seg for å gjøre noe med saken, eller ikke tar klagen alvorlig.

Studenter

Studenter er en spesielt utsatt gruppe i forhold til seksuell trakassering. Dette gjelder særlig i situasjoner der studenter enkeltvis møter ansatte for eksempel i forbindelse med veiledning, ekskursjoner eller utenom arbeidstid. Studenter kan også oppleve at det er vanskelig å melde fra om trakassering, fordi de får trusler om karakternedsettelse, eller dårlig behandling i eksamenssituasjoner dersom de tar opp problemet.

Studentene skal fremme klager til dekanen på sin avdeling. Studentene kan støtte seg til sin tillitsvalgte, de kan ta kontakt med studentenes sosialtjeneste, eller rådføre seg med personalkontoret.

Å definere problemet

En person som føler seg trakassert bør forsøke å ta opp problemet med den som trakasserer. Hun eller han bør forklare at adferden oppleves som ubehagelig og uønsket. Dette kan i noen tilfeller være nok til å løse problemet. Dersom det er svært vanskelig å ta opp forholdet direkte, eller at dette ikke har gitt resultater, skal den fornærmede legge saken fram for sin nærmeste overordnede. Lederen skal sammen med den fornærmede finne ut om saken bør gå til vider saksbehandling. Saksbehandlingen må håndteres strengt konfidensielt. Dersom fornærmede har en alvorlig sak, bør vedkommende fremme skriftlig klage.

Når saken følges opp på en formell måte, skal det foreligge en skriftlig klage. Det skal innkalles skriftlig til møter der saken skal behandles, og det skal skrives referat fra møtene. Dette er en forutsetning for at det skal fremmes formell klage, eller advarsel til noen som utøver seksuell trakassering.

Uformell samtale

Dersom det er fremmet påstand om svært alvorlige overgrep, som rammes av straffeloven, er det viktig at saken behandles på formell måte med en gang. Hvis trakasseringen betraktes som mindre alvorlig, bør saken tas opp på en uformell måte først.

Lederen skal så snart som mulig ta opp saken med den som anklages for seksuell trakassering. Målet med denne samtalen er å klarlegge om han eller hun er klar over at adferden oppfattes som uønsket og ubehagelig. Det må også være et mål å klargjøre hvordan den påklagde opplever situasjonen. Det er viktig å bli enige om noen fakta i saken, og det må være et klart mål å løse problemet på så lavt nivå som mulig. Det er viktig å gjøre den påklagede oppmerksom på at det er den fornærmedes rett å definere hva vedkommende finner krenkende. Mange saker kan løses på dette nivået ved at den som har utøvd trakassering beklager i nærvær av lederen, og at partene blir enige om å sette en strek over det som har skjedd.

Dersom den påklagde ikke er villig til å inngå forlik, må han eller hun gjøres oppmerksom på at lederen vil vurdere å gå videre med saken og eventuelt innkalle til et formelt møte. Den påklagde vil da få anledning til å ta med seg tillitsvalgt eller annen støtteperson.

Formelle møter

Ledelsen skal innkalle partene til et felles møte hvor de får anledning til å uttale seg. Begge parter skal ha mulighet til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller en annen støtteperson. Dersom ledelsen ønsker det, kan personalsjefen kontaktes for eventuelle råd i håndteringen av den aktuelle saken. Dersom det fremmes alvorlige anklager bør lederen ha personalsjefen med seg på møtet.

Den fornærmede har ikke plikt til å møte dersom hun eller han mener det blir for vanskelig. Den fornærmede bør likevel være representert ved tillitsvalgt eller støtteperson.

Målet med møtet må være å avklare hva partene er enige om og hva de er uenige om. Det er videre viktig å finne en løsning på problemet og høre på partenes meninger om ulike problemløsninger. Det er også viktig at den fornærmede får uttale seg om hun eller han ønsker praktiske endringer. Et viktig prinsipp må være at den fornærmede ikke skal lide overlast ved tiltak som skal hindre videre trakassering. Både i forhold til ansatte og studenter kan det være viktig at den fornærmede ikke utsettes for videre kontakt med den som har utført seksuell trakassering. I forhold til studenter kan det bety at studenten får ny veileder, og/eller at den ansatte fratrer bestemte deler av undervisning eller evaluering.

Uansett sakens karakter må ledelsen sørge for at all saksbehandling på dette nivået og videre foregår skriftlig. Dette er særdeles viktig dersom saken skulle utvikle seg til en alvorlig disiplinærsak. Saken må derfor inneholde skriftlig dokumentasjon på de alvorlige hendelsene, møtereferater og nedtegnelser av eventuelle forklaringer fra vitner. Eventuelle tilrettevisninger eller advarsler mot tjenestemann må framføres skriftlig.

Ordensstraff, avskjed og suspensjon

I alvorlige saker vil Tjenestemannslovens §14, 15 og 16 som omhandler ordensstraff, avskjed og suspensjon, kunne komme til anvendelse. Framgangsmåten i slike saker er som ved andre saker med henvisning til de samme paragrafer. Også her vil personalkontoret kunne gi råd og veiledning.