Høgskolen skal representere en kunnskapskultur med respekt for mennesket, for utvikling, innvinning og formidling av kunnskap, holdninger og ferdigheter i snever og vid samfunnsmessig sammenheng. Den nye høgskolen har et godt utgangspunkt med sin faglige bredde i studietilbud, som forbereder for yrker i både næringsliv og offentlig sektor.
Vi ønsker kvalitet ved Høgskolen i Vestfold. Vi ønsker å ha en høy etisk standard. Den skal foredles gjennom refleksjon over livet og arbeidet på høgskolen, gjennom åpenhet og vilje til å gå inn i og ta tak i vanskelige forhold. Også der er vi med på å skape mønstre som skal ha bærekraft. Samtidig skal etikk og yrkesetikk gjøres til en del av alt faglig arbeid i studietilbudene.
Strukturer kan endres raskt, som i utdanningsreformene. Men kulturbygging er en langsom og krevende prosess. Ledelsen vil stimulere kulturbyggingen ved Høgskolen i Vestfold. I erkjennelsen av at verdier er der - uttalt eller uuttalt - som en skjult læreplan, er det av betydning å tydeliggjøre verdiene som skal prege livet ved høgskolen. Verdiene ligger til grunn for de standpunkt vi tar hver eneste dag. De kan leses ut vår samhandling med studentene om det faglige arbeid, vår omgangsform, tonen oss i mellom og i kvaliteten i vår saksbehandling.
Vi ønsker å meisle ut et verdigrunnlag som mange kan kjenne seg igjen i og ønske å gjøre til sitt. Vi velger å sette navn på tre pilarer for høgskolefellesskapet:
Alle disse pilarene er vesentlige for visjonen vi skal virkeliggjøre.
1. En samfunnsbyggende skole
2. Et godt liv
3. Et meningsfylt arbeid
Studentene skal være med på å prege samfunnet langt inn i neste årtusen. Det er en perspektivrik horisont for arbeidet på høgskolen. Tusenvis av unge får gjennom studier ved høgskolen et yrkesfaglig fundament for livet sitt. Derfor må høgskolen være utadvendt og samspille både med de deler av og yrker i samfunnet som det utdannes for, og med samfunnet generelt.
Høgskolen i Vestfold skal ha sin oppmerksomhet vendt langt ut over høgskolens indre liv. Ikke bare utdanner vi fagfolk for næringsliv og forvaltning, men vi skal være et kompetansesenter som regionen skal dra nytte av, et faglig kraftsentrum i Vestfold. Det setter krav til høgskolen. Vi blir først og fremst vurdert ut fra de kandidater som uteksamineres. De er våre viktigste annonsører. Høgskolen har representanter fra samfunnet i sine styringsorganer. Det er et stort aktivum. Men høgskolens representanter må også være til stede på viktige steder i samfunnet for både å hente og gi informasjon om hva høgskolen kan eller bør tilby regionen. Gjennom oppdragsvirksomheten skal vi bidra til en kunnskaps-, og erfaringsutveksling.
Vi ønsker at høgskolen skal oppleves som en kompetent, åpen, tjenesteytende, interessant og ryddig samarbeidspartner. Tillit og kvalitet er stikkord for samhandling med studentene så vel som samfunnet omkring. Det stiller krav til hvordan vi presenterer oss, hvordan vi håndterer avtaler og løser de oppgaver vi påtar oss.
Gjennom studiene skal studentene ikke bare få en utdanning, men de skal se fag og yrke i et større samfunnsmessig perspektiv. De skal lære å vurdere sin egen faglighet i forhold til det samfunnet trenger, de skal utvikle gode holdninger og gis mulighet til å forvalte og fornye egen kunnskap og handlingskompetanse der den trengs. For studentene er det deres arbeid og mulighet til læring som er viktigst. En utdanningsinstitusjon må alltid ha det for øye og vite at hele studiemiljøet er av grunnleggende betydning
Utfordringene i samtid og framtid må være et stadig korrektiv til vårt arbeid med studietilbudene. Hva trenger de som skal ut i dette samfunnet som lærere, førskolelærere, ingeniører, sjøoffiserer, økonomer, sykepleiere, sosiologer osv ? Hvilke perspektiver, lokalt og globalt er vi med på å formidle gjennom vårt faglige arbeid? Kan hende det er noen felt hvor vi bør gå inn på en annen måte enn tidligere.
Handlingskompetanse skal forenes med et kritisk perspektiv til nettopp det en har fått med seg som ballast ut i yrkeslivet. De kritiske spørsmålene som vi bygger inn i arbeidet med fagene, må vi også være villige til å anvende på oss selv og egen virksomhet, som speil for egen forvaltning, lønnspolitikk og krav om vekst.
Synet på mennesket er grunnleggende. Mennesket har en egenverdi. Historien og samtiden har imidlertid eksempler på at menneskeverd og likeverd må holdes i hevd. Rasisme og sexisme, ideene om noen menneskers eller et kjønns overlegenhet er aktuelle trusler mot menneskeverdet. Et menneske kan måles etter sin nytteverdi, anses som en ting, en vare eller et middel for å oppnå noe. Vi kan og så komme til å tenke på vår egen organisasjon som et produksjonssystem hvor vi ser på hverandre som "brikker i et maskineri", og behandler hverandre deretter. Det er altså ikke selvsagt at mennesket har verdi i seg selv og ikke i kraft av sine evner, sitt kjønn eller det eier eller utretter. Effektivitets -, og skjønnhetsidealer, konkurransen om arbeidsplasser og kjøpekraft gjør at vi legger mål på mennesket ut fra andre verdier. Derfor er det viktig å ha et syn på mennesket som basis for en organisasjon med mennesker.
Til det menneskesyn som vi vil legge til grunn, hører også et helhetssyn . Vi er mennesker med intellekt, med kropp og følelser. Det må være rom for helheten i livet også på en arbeidsplass. Vi blir ikke mer "effektive" eller bedre i vårt fag om vi prøver å sjalte ut deler av oss eller livet vårt. I en undervisningsinstitusjon eller kunnskapsorganisasjon kan vi lett vektlegge fornuften og intellektet på bekostning av flersidige opplevelser. Det må gis rom for skjønnhet, lek og overskuddets skaperglede. En travel arbeidssituasjon kan føre til at vi drar for store veksler på kroppen, og døyver de signal kroppen gir om at den ikke trives. I tilretteleggingen av arbeids-, og studiemiljøet må vi ha et helhetssyn på mennesket. Å tenke helhetlig betyr å ivareta at vi har flere roller. Vi har et liv på arbeidsplassen, men også et liv med familie og venner. Vi er samfunnsborgere også utenfor jobben. Vi trenger tid og overskudd til disse rollene. Vekslingen mellom jobb og hjem, arbeid og hvile, er viktig for livskvaliteten. Vi må og være vare for at livet har ulike epoker og ulike utfordringer i disse. Noen epoker kan være vanskelige. Fellesskapet må gi rom for det og ivareta det spennet som et menneskeliv gir.
Det er innebygget en spenning mellom individ og fellesskap. Det er krevende å finne balansen mellom egenutfoldelse og ivaretakelse av andres interesser og behov. På arbeidsplassen må vi ta hensyn begge veier. Det er en etisk utfordring.
Et godt fellesskap vokser ikke av seg selv. Samtalen er en grunnsten i kulturbyggingen. I samtalen må vi vise respekt og ydmykhet, utvikle evnen til å sette seg i den annens sted og til å være gjest i en annens sinn.
Det er et privilegium å arbeide med og blant mennesker som har satt seg mål, slik de har i en utdanningssituasjon. Det gir en unik mulighet til et meningsfylt arbeid. Arbeidet er aldri stillestående. Gammel kunnskap skal knas om og ny kunnskap innvinnes. Studenter skal erverve seg innsikter i et kritisk perspektiv. Fantasi og skaperevner skal stimuleres. Det er utfordrende og setter krav til fagkompetanse og pedagogisk kompetanse, til kunnskapssøking, til kritikk og utvikling, til arbeid med formidling og veiledning.
Hvilket syn har vi på arbeidet? Arbeid gir utfoldelsemulighet for hele mennesket, mulighet til å realisere sitt potensiale, til å utvikle flere sider ved det å være menneske. Dessuten har arbeidet en felleskapsdimensjon, en etisk dimensjon, om en vil. I arbeidet bygger vi fellesskapet, utvikler samfunnet, vi arbeider for hverandre. Slik sett gir hver av oss gjennom vårt arbeid bidrag til fellesskapet samtidig som arbeidet trygger eget livsgrunnlag. Arbeidet er både et mål i seg selv, og et middel.
Medbestemmelse er viktig for organisasjonen - også for kulturbyggingen. Medbestemmelse ivaretas bl.a. gjennom et representativt demokrati. Avgjørelser må tas på et så bredt og kvalifisert grunnlag som mulig. Da er nettopp vår forskjellighet mht. alder, kjønn, fag, utdannelse, bakgrunn, erfaringer, posisjoner osv. vesentlig. Å leve med ulikhet er krevende, spennende og utfordrende.
Arbeidet i høgskolen baseres både på tillit og ansvar og en relativt stor grad av frihet. Arbeidsglede er et annet viktig stikkord. Glede i arbeidet stimulerer skaper-, og arbeidsevnen. Gleden vokser ved at en blir vist tillit og får ansvar. Vi må ha tillit til at vi alle ønsker å realisere et felles mål. Tillit er ikke noe en kan votere seg fram til på et allmøte. Tillit vokser gjennom erfaringer - over tid. Tillit er noe vart og skjørt som man gjør seg fortjent til.
Raushet og romslighet både menneskelig og faglig må stå høyt i kurs.
En får også glede i arbeidet når en ser meningen med arbeidet og mestrer det. Kollegiale fellesskap må derfor fremelske et miljø med åpenhet, glede og humor. Skal vi lykkes i det, må vi skape rom for og gi tid til samtalen, den kreative, kritiske og gode samtalen mellom ansatte og med studentene om studentenes læring og arbeidet i høgskolen. Vi trenger både formelle og uformelle møteplasser. I et klima med humor tåles forskjellighet godt og behovet for å skyve konflikter under teppet reduseres.
God informasjon styrker organisasjonens tåleevne. For informasjon er med å skape tillit i det den også stimulerer oss til å søke mer kunnskap og være delaktig i fellesskapet. Det er et ledelsesansvar å skape gode rutiner for informasjonsflyt. Men hver enkelt i organisasjonen kan også bidra til fellesskapet med selv å søke informasjon, og dele med seg og slik bringe informasjon videre.
Høgskolen har et mangfold av ansatte som sammen med studentene skal løse skolens mangfoldige oppgaver. I formingen av høgskolen er det nettopp et poeng at vi kan skape noe nytt gjennom vår forskjellighet. Fagperspektiver fra et område kan prøves på et annet. En kan arbeide både flerfaglig og tverrfaglig med studietilbud så vel som prosjekt. I så måte er ulikhetene også et bidrag til å utvikle innsikten i samfunnet, respekt og toleranse.
Vi vil arbeide for en identitet for Høgskolen i Vestfold, preget av de verdier og holdninger som dette dokumentet presenterer. Å arbeide for at vi lykkes i det, er en utfordring til den enkelte, leder så vel som medarbeider. Ansvar og tillit har flere ganger vært fremholdt som bærebjelker i den kulturen vi bygger. Det er ikke tilfeldig. For tillit og ansvar svarer til selve menneskelivets egenart.
Det er et håp at dette verdidokumentet vil bli brukt aktivt i høgskolen. Det er en invitasjon til en verdidebatt og til medansvar for utforming av vår felles framtid ved Høgskolen i Vestfold.
Mai 1996
Ingeborg Tveter Thoresen
rektor