Oldenborg-riket
- til daglig bare kalt "Danmark" - var på 16- og 1700-tallet
en av Europas fremste sjømakter og "den største
av de små" kolonimaktene, med besittelser i fire verdensdeler
og i så vel arktiske (Grønland, Island, Svalbard, Nord-Norge)
som tropiske strøk (i India, Vest-Afrika og Vestindia). Det
var en av tidens typiske imperier og "konglomeratstater",
med et stort antall språk- og folkegrupper innenfor rikets grenser.
Dette imperiet hadde en tydelig sentrum-periferi-struktur, der ytterkantene
i stor grad ble utnyttet som råvareleverandører i en
kolonial økonomi, og der salg og kjøp av territorier
(med påboende befolkning) ikke var noen fremmed tanke, enten
det gjaldt Island, Dansk Vestindia eller fort og faktorier i Afrika
eller Asia.