2.1

Kvalitetssystemet ved Høyskolen i Vestfold er utarbeidet med utgangspunkt i § 1-6 i Universitets- og høyskoleloven som krever høyskolen har "et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring". 

Kunnskapsdepartementet har i en egen forskrift fastsatt krav til kvalitetssystemet hvor det blant annet inngår at systemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten.

Norge har gjennom sin deltakelse i Bologna-prosessen forpliktet seg til å følge europeisk standard for kvalitetssikring av utdanningen. 

NOKUT er gitt fullmakt til å evaluere og godkjenne kvalitetssystemene innen høgere utdanning i Norge.

Høyskolens arbeid med studiekvalitet inngår i høyskolens overordnede og langsiktige mål- og strategiarbeid. I Utviklingsplanen 2005-2008 som er høyskolens sentrale mål- og strategidokument ligger de grunnleggende premissene for arbeidet med studiekvalitet.  Dette følges opp i de gjeldende kvalitetsmålene for hvert år og i avdelingenes mer operative tiltaksplaner. 

Kvalitetssystemet ved Høgskolen i Vestfold ble utformet i sin første versjon mai 2005. Det er senere revidert og videreutviklet i den versjonen det nå foreligger, basert på studentens og ansattes erfaringer fra bruk av systemet i praksis.

Hovedfokus i kvalitetssystemet er prosesser knyttet til studiekvalitet og læringsmiljø. Systemet omfatter også administrative og driftsorienterte prosesser.

Siktemålet er at kvalitetssystemet skal bidra til at høyskolen fremstår som en veldrevet og profesjonell organisasjon som utfører sine interne oppgaver effektivt og målrettet og leverer tjenester til eksterne brukere med høy grad av kvalitet i alle ledd.

Dette dokumentet beskriver høyskolens overordnende og langsiktige strategi i kvalitetsarbeidet og hovedelementene som inngår i dette.

Grunnlaget for HVEs virksomhet ligger i Universitets- og høyskoleloven § 1-1 Lovens formål hvor det fremgår at høyskoler skal:

• tilby høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå

• utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå

• formidle kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv

I HVEs Virksomhetserklæring er visjonen for HVE som følger:

Høyskolen i Vestfold skal være regionens kunnskapssenter

Med utgangspunkt i dette er HVEs virksomhet knyttet til tre hovedformål:

1. Tilby høyere utdanning på lavere og høyere grads nivå

2. Gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid

3. Utføre oppdragsvirksomhet

Høgskolen i Vestfold er en statlig høgskole underlagt Kunnskapsdepartementet. Som eier er det Kunnskapsdepartementet som påser at høgskolen oppfyller sine forpliktelser i henhold til Universitets- og høyskoleloven og pålegg fra departementet.

HVEs tjenestetilbud utgjør i hovedsak tre hovedelementer. Det er studietilbudene, forsknings- og utviklingsaktivitetene og oppdragsprosjektene.

Studietilbud
Bachelorutdanningene utgjør den største andel av HVEs studietilbud og av disse igjen er de fleste profesjonsutdanninger innenfor helse, lærer/førskolelærer, ingeniør og maritime fag. HVE har også studietilbud på bachelornivå innen informatikk, lærerutdanning, maritime fag, samfunnsfag, økonomi og administrasjon. HVE har tre egne mastertilbud; helsefremmende arbeid, mikrosystemteknologi og pedagogiske tekster og tilbyr også mastertilbud i samarbeid med andre høyere utdanningsinstitusjoner. I tillegg har HVE har et bredt videre- og etterutdanningstilbud innenfor sine fagområder.

Forsknings- og utviklingsaktiviteter
HVEs forskning og utviklingsarbeid er relatert til høgskolens utdanningstilbud og faglige satsingsområder (ref. pkt. 2.4). Slik forskning kan være bestemt av definerte oppdrag og nyttehensyn eller være forskerinitiert. FoU-strategien ved HVE er tett knyttet til fagprofilen i pilot- og satsningsområdene. FoU prosjekter er av stor betydning for å kunne utvikle disse. Styrking av FoU er også et viktig element i arbeidet med kvalitetsreformen. Høyskolens formidlingsaktivitet foregår blant annet gjennom et tett samarbeid med praksisfeltet og næringslivet omkring praksis/hovedprosjekt, etter- og videreutdanning og FoU-prosjekter.

Oppdragsprosjekter
HVE skal være en attraktiv og samfunnsbyggende utdannings- og forskningsinstitusjon på regionalt og nasjonalt plan. Høyskolen og påtar seg ulike oppdragsprosjekter for både privat- og offentlig virksomhet. HVE søker, i samarbeid med sine oppdragsgivere, å utforme skreddersydde studier og tjenester tilpasset deres behov.

Studenter
HVEs største og viktigste brukergruppe er studentene. HVE har nærmere 4000 studenter fordelt på ulike høyere- og lavere gradsstudier og om lag 4000 etterutdanningsstudenter. Noe over 60 % av studentene kommer fra Vestfold.

Bidragsytere
HVE har gjennom sine mange forsknings- og utviklingsprosjekter en rekke finansielle bidragsytere. De største bidragsyterne er Norges forskningsråd, EU, SOFF (Sentralorganet for fleksibel læring i høyere utdanning), Læringssenteret og andre fagdepartement.

Oppdragsgivere
HVE har mange ulike oppdragsgivere. Aktører i Vestfold står for de fleste av oppdragene De fleste av disse er ulike virksomheter innenfor offentlig sektor, men private virksomheter innenfor næringslivet er i økende grad kjøpere av høyskolens kompetansetjenester. Utover dette har HVE en rekke større og mindre oppdragsgivere både nasjonalt og internasjonalt; Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, EU, Kunnskapsdepartementet og andre fagdepartement.

HVEs faglige satsingsområder er:

• Helsefremmende arbeid
• Mikrosystemteknologi
• Pedagogiske tekster
• Barnehageutvikling
• Maritim drift

Formålet med satsingsområdene er å bygge opp sterke forsknings- og utviklingsmiljøer innenfor prioriterte områder. Slike miljøer skal både ivareta behovet for å spisse forskningen med sikte på å oppnå godt internasjonalt nivå og å sikre bredden under forskningsbaserte masterstudier og eventuelle framtidige doktorgradsstudier. Satsingsområdene skal styrke høgskolens evne til å oppfylle sine samfunnsbyggende og innovative forpliktelser.

HVE er en statlig høgskole og er organisert i 5 faglige avdelinger og en fellesadministrasjon. De fem fagavdelingene ledes av hver sin valgte dekan. Høyskolen har enhetlig ledelse på avdelingsnivå og todelt ledelse på institusjonsnivå.

Den øverste organ ved høyskolen er styret som består av elleve medlemmer: rektor, prorektor, tre valgte ansatt-representanter (to faglige og en teknisk/administrativ), fire eksterne representanter oppnevnt av departementet og to valgte studentrepresentanter. Rektor er styrets leder.

HVEs sentrale ledelse består av rektor, prorektor og høgskoledirektør. Rektor er valgt av personalet. Prorektor er rektors stedfortreder. Høgskoledirektøren er ansatt som øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonen.

HVEs fem faglige avdelinger er ledet av en valgt dekan som har det øverste faglige og administrative ansvar for avdelingen. Dekanens rapporterer til rektor i faglige spørsmål og til høgskoledirektøren i administrative saker. Studieleder/faggruppeleder utøver sine oppgaver på dekanens fullmakt og ansvar.

Mennesker
HVE har i alt om lag 360 årsverk (2006), hvorav 235i forsknings og undervisningsstillinger. Om lag 60 av disse er første stillinger hvorav 12 professorer. For øvrig har HVE 25 støttestillinger for undervisning, forskning og formidling. Videre er det om lag 25 drifts- og vedlikeholdsstillinger og 80 administrative stillinger.

Fasiliteter og utstyr
HVE er i dag lokalisert på tre studiesteder, Horten (Bakkenteigen), Tønsberg (Eik), og en mindre node i Larvik. HVEs studiested i Horten har en moderne bygningsmasse hvor hoveddelen stod ferdig i 1992. Avdeling for lærerutdanning er lokalisert til Tønsberg, men samlokaliseres på Bakkenteigen i 2009. Noden i Larvik er et samarbeid mellom Larvik kommune og høyskolen. HVE har moderne utstyr innenfor de studiene som blant annet en moderne brosimulator for maritime fag, et øvingslaboratorium for helsefagstudenter og et rentromslaboratorium for tilbudet innen mikrosystemteknologi.

Bevilgninger og inntekter
HVE har en årlig inntekt på om lag 310 millioner kroner (2006). De viktigste inntektene er statsbevilgningen med ca. 265 millioner, egenfinansiert virksomhet med ca. 30 millioner og øremerkete bevilgninger knyttet til ulike forsknings- og utviklingsprosjekter og tiltak med ca. 15 millioner.

Høgskolen i Vestfold har et strategisk fokus på kvalitet gjennom ulike sentrale strategi- og måldokumenter og -prosesser som involverer styret, ledelsen, ansatte og studentene. De viktigste dokumentene er:

• HVEs virksomhetserklæring og -idé
• Utviklingplanen for HVE 2005-2008
• HVEs årlige strategidokument (strategiske føringer)
• HVEs årlige måldokument (hovedmål og resultatmål)
• Årlige tiltaksplaner og rapporter

I alle disse dokumentene adresseres kvalitet i utdannings- og forskningsaktivitetene på ulike måter fra det overordnede til det mer operative. Det grunnleggende elementet i HVEs kvalitetsarbeid er kvalitetspolitikken. Denne angir hovedmålsettingene for høgskolens arbeid med kvalitet.  Kvalitetspolitikken for HVE er primært forankret i virksomhetsidéen slik denne er formulert i virksomhets-erklæringen og de strategiske linjene som ligger i HVEs Utviklingsplan for 2005-2008.   Kvalitetspolitikken er knyttet opp mot tre hovedgrupper i HVEs virksomhet; studenter, oppdragsgivere/ bidragsytere og ansatte.  Den fokuserer på hva HVE har som mål å tilby disse tre hovedmålgruppene:

1. Høyskolen i Vestfold tilbyr sine studenter

o     et utdanningstilbud som er relevant og fremtidsrettet i forhold til arbeidslivets og samfunnets behov, oppdatert i forhold til nyere forskning og fersk kunnskap og internasjonalt orientert gjennom samarbeid med utenlandske utdanningsinstitusjoner

o     et læringsmiljø som med sitt sterke fokus på faglig og pedagogisk kvalitet i kunnskapsformidlingen, variasjon i vurderingsformer og aktiv individuell veiledning og oppfølging, sikrer at studentene når sine studiemål.

o     et studiemiljø som gjennom sine varierte tilbud og fasiliteter gir studentene de nødvendige forutsetninger for og inspirasjon til å lykkes med sine studier

2. Høyskolen i Vestfold tilbyr sine bidragsytere og oppdragsgivere

o     attraktive fagområder med høy forsknings- og utviklingskompetanse

o     relevante prosjekter innenfor forskning, utdanning og utvikling/innovasjon.

o     langsiktig kompetansefaglig samarbeid gjennom ulike former for samhandling innenfor fleksible rammer

o     tilpassede gradsgivende utdanningstilbud og andre relevante etterutdanningstilbud

3. Høyskolen i Vestfold tilbyr sine ansatte

o     et attraktivt arbeidsmiljø hvor fokus på kompetanse, samhandling og motivasjon sikrer høy kvalitet i utførelsen av arbeidsoppgaver

o     gode faglige og personlige utviklingsmuligheter

o     en kunnskapsfokusert organisasjon hvor faglig integritet står sterkt og hvor administrative støttefunksjoner bygger opp om den faglige kjernevirksomheten

I forlengelsen av høyskolens langsiktige kvalitetspolitikk vedtar styret årlige mål med tilhørende resultatmål for de ulike delene av høyskolens virksomhet. Mål for HVEs kvalitetsarbeid inngår i disse.

På grunnlag av målene utarbeider avdelingene og enhetene tiltaksplaner for hvert år.  Disse blir fulgt opp underveis i året og det utarbeides rapporter i forhold til de ulike resultatmålene til styret.  

Kjerneelementene i HVEs kvalitetsarbeid er knyttet til de fire hovedfasene i kvalitetssirkelen (Demings sirkel):

1. Planlegge (etablere mål, organisere ressurser, bygge kompetanse, planlegge aktiviteter etc.)
2. Utføre de planlagte aktivitetene
3. Evaluere og kontroller utførelsen av aktivitetene (bekrefte overensstemmelse med plan)
4. Korrigere og forbedre aktivitetene (fjerne årsaker til mangelfull utførelse)

Hovedaktivitetene planlegge, utføre, evaluere og korrigere går igjen i de ulike prosessbeskrivelsene som kvalitetssystemet er bygd opp omkring.

Følgende mål er definert for kvalitetssystemet ved HVE:

1. Sikre og utvikle kvaliteten på kritiske prosesser knyttet til studietilbud, FoU-aktiviteter og oppdragsprosjekter
2. Sikre og utvikle kvaliteten på kritiske administrative og driftsrettete prosesser som er betydning for studietilbudene, FoU-aktivitetene og oppdragsprosjektene
3. Styrke høyskolens evne til å være en lærende organisasjon

På den ene siden skal kvalitetssystemet sikre at kvaliteten på viktige og kritiske prosesser er i henhold til ønsket nivå. Dette skaper trygghet både for brukere av HVEs tilbud og tjenester og for ansatte i virksomheten, samtidig som det bygger tillit og gir troverdighet både innad og utad.

Men et vesentlig mål for HVE er å styrke sin evne til å være en lærende organisasjon. Kvalitetssystemet er et verktøy i denne sammenheng. Gjennom å dokumentere sin ønskede praksis og evaluere sin faktiske praksis opp mot denne, skaffer høyskolen seg et systematisk utgangspunkt for læring og utvikling. Kvalitetsforbedring er prosessforbedring. En kontinuerlig kvalitetsforbedring oppnås bare gjennom en kontinuerlig forbedring av arbeidsprosessene.

Kvalitetssystemet skal gi HVE det nødvendige grunnlag for å systematisk utvikle og forbedre høyskolens praksis innenfor kritiske arbeidsprosesser, dvs. de prosesser som er avgjørende for brukernes opplevelse av kvalitet. 

Kvalitetssystemet ved HVE er bygd opp av følgende hovedelementer:

1. Prosesskart over arbeidsprosesser og aktiviteter
2. Prosessbeskrivelser og -dokumentasjon
3. Roller, myndighet og ansvar
4. Ressurser og kompetanse

Kvalitetssystemet ved HVE er prosessbasert.  Det bygger sin struktur på de verdiskapende arbeidsprosessene som utføres ved HVE. Prosessene og deres sammenheng vises i de ulike prosesskartene for høyskolen. Det er gjennom det faktiske arbeidet som utføres i HVEs kjerneprosesser verdier skapes for HVEs primære brukere; studenter, bidragsyter og oppdragsgivere. Det skilles mellom tre hovedtyper av arbeidsprosesser:

1. Kjerneprosesser; de som skaper verdier og resultater for brukerne av høyskolens tjenester og tilbud
2. Støtteprosesser; de som støtter opp under og muliggjør en effektiv gjennomføring av kjerneprosessene
3. Ledelsesprosesser; de som sikrer samordnet ledelse og styring av kjerneprosessene

Arbeidsprosessene ved HVE er beskrevet i det nettbaserte verktøyet "Beste Praksis".  Hver av hovedprosessene er bygd opp av ulike aktiviteter i en aktivitetsflyt. HVEs hovedprosesser er som følger:

Kvalitetssystemet skal på sikt omfatte de kritiske prosessene innenfor alle tre kategorier av prosesser. Hovedfokuset ligge på kjerneprosessene innenfor utdanning, med studiekvalitet og læringsmiljø som sentrale områder. Basert på erfaringer fra de første årene skal systemet gradvis bygges ut til også å omfatte kjerneprosesser innenfor FoU-arbeid og innenfor oppdragsvirksomhet, samt andre kritiske støtte- og ledelsesprosesser innenfor ledelse, administrasjon og drift.

For HVE er det viktig å sikre seg god styring med utførelsen av de kritiske arbeidsprosessene. Dette er de prosessene som har en avgjørende betydning for kvaliteten på det tilbudet og de tjenester som brukerne benytter seg av. Enten fordi de utføres ofte og regelmessig, fordi det er en viss sannsynlighet for mangelfull utførelse eller fordi feil eller store mangler får betydelige konsekvenser for HVEs brukere. Prosessbeskrivelsene skal sikre en best mulig kvalitet på den praktiske utførelsen og bidra til en videre utvikling av kvaliteten.

Prosessbeskrivelsene er dokumentert i det nettbaserte verktøyet "Beste Praksis" og er bygd opp i to nivåer. I det øverste nivået ligger det beskrivelser av hvordan de ulike aktivitetene i den enkelte prosess skal gjennomføres. Disse beskrivelsene presenteres i et flytdiagram hvor det fremkommer hvilke aktiviteter som skal gjennomføres, de ulike beslutningspunktene i prosessen, roller og ansvar for utførelse av aktivitetene og input og output av prosessen.

I nivået under prosessbeskrivelsene ligger ulik type dokumentasjon som mer i detalj beskriver hvordan enkelte av aktivitetene i prosessen skal gjennomføres. Denne type dokumenter kan være prosedyrer, rutiner, maler, sjekklister etc. Disse er linket opp til den aktuelle aktiviteten i prosessen.

Prosessbeskrivelsene inneholder også en vurdering av risiko knyttet til enkelte av aktivitetene hvor det ligger en viss sannsynlighet for feil. Viktige referansedokumenter for prosessen og aktivitetene i denne er også angitt og linket opp slik at det er enkelt å sjekke hvilke type eksterne krav som legger føringer for utførelsen av prosessen.

Et godt fungerende kvalitetssystem forutsetter regelmessig tilgang på ressurser i form av bevilgninger, tidsbruk, verktøy eller kompetanse.

HVE har allokert midler til en hel fast stilling som kvalitetskoordinator. Det er også avsatt strategiske midler fra HVEs budsjett for å sikre den initielle utviklings- og implementeringsfasen av kvalitetssystemet. Det avsettes også tid med rektor og høyskoledirektør i forbindelse med drift, vedlikehold og utvikling av systemet. En kvalitetsgruppe bestående av sentrale personer ved alle avdelingene har faste møter og ledergruppen behandler saker knyttet til kvalitetssystemet i sine ledermøter etter behov.

HVE bruker det nettbaserte verktøyet "Beste Praksis" for å dokumentere prosessbeskrivelsene og tilhørende dokumentasjon. Kvalitetssystemet har en egen nettside, www.hive.no/kvalitet, som inneholder alle hovedelementene i systemet. Nettsiden sikrer en lett tilgang på all nødvendig informasjon om HVEs kvalitetsarbeid. Læringsplattformen "Classfronter" brukes ved ulike evalueringer av studiene og læringsmiljøet. Et elektronisk responsskjema brukes for å gi ros og ris -meldinger knyttet til høyskolens praksis.

Lov om universiteter og høyskoler pålegger institusjoner som gir høgre utdanning å ha "et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring" (§ 1-6). Med hjemmel i loven har Kunnskapsdepartementet i forskrift fastsatt krav til systemene, samtidig som NOKUT er gitt fullmakt til å fastsette de kriterier som systemene skal evalueres etter. "Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler" (fastsatt 8.september 2005) omhandler krav til kvalitetssystemet ved universiteter og høyskoler og evaluering av dette i kap. 2 Kvalitetssikringssystem:

§ 2-1 Krav til kvalitetssikringssystem

§ 2-2 Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring

§ 2-3 Tilbaketrekking av rett til å søke om akkreditering av studier og myndighet

til å etablere studier

NOKUT har fastsatt kriterier for evaluering av kvalitetssystemer ved norske universiteter og høyskoler (fastsatt 5.mai 2005). NOKUTs evalueringskriterier forholder seg ikke direkte til kvaliteten i utdanningene, men gjelder selve kvalitetssikringssystemet og institusjonenes kvalitetsarbeid. De har derfor fokus på sentrale kjennetegn ved et tilfredsstillende system, uten å angi konkrete opplegg og metoder. Det legges vekt på at systemet er helhetlig og ledelsesforankret, at det framskaffer nødvendig informasjon, at informasjonen analyseres og videreformidles til aktuelle ansvars- og ledelsesnivåer, og at det er rutiner for hvordan kunnskap skal omsettes til handling med sikte på forbedring og utvikling. I likhet med institusjonens øvrige styringsredskaper, må også kvalitetssikringssystemet evalueres internt og utvikles i samsvar med behovene. Kriteriene er uttrykt i ti punkter.

Europeisk standard for høyere utdanningsinstitusjoners interne kvalitetssikringssystemer ble tiltrådt av utdanningsministrene i Bologna-prosessen 20. mai 2005 (Bergen-kommunikeet). Den originale teksten, som også inneholder veiledende retningslinjer, finnes i Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area, utgitt av European Association for Quality Assurance in Higher Education, Helsinki 2005. Standarden er i syv punkter.

I det følgende gis en oversikt over forholdet mellom HVEs kvalitetssystem og relevante nasjonale krav og kriterier. Oversikten viser hvordan og hvor i sitt kvalitetssystem HVE har ivaretatt de ulike krav og kriterier som er definert til kvalitetssystem ved norske høyere utdanningsinstitusjoner: