Strategisk instituttprogram (2002 -2006) Møreforsking Volda
Tema: Kommunikativ planlegging og utvikling

MFV har på vegne av forskingsmiljøet i Volda søkt NFR om strategiske midlar til ei satsing på feltet ”Kommunikativ planlegging og utvikling”. For treårsperioden 2002-04 fekk vi tildelt kr 900 000,- pr. år. Det ligg føre ein intensjon om forlenging til 2006. Fagmiljøet ved Møreforsking Volda er på dette feltet tett integrert med fagmiljøet ved Høgskulen i Volda, og vi har i fellesskap danna den fleirfaglege forskingsgruppa ”POS” (planlegging, organisering og styring) med professor Jørgen Amdam som leiar.

Målet med dette strategiske instituttprogrammet er å vidareutvikle kompetansen vår og spesielt å rekruttere og lære opp fleire medarbeidarar på forsking og undervisning knytt til kommunikativ planlegging og utviklingsarbeid – spesielt knytt til lokalt og regionalt nivå.

1. Introduksjon
Det er ein sentral tese i kommunikativ planlegging og samfunnsutvikling at ei endring i ei meir dynamisk retning krev forbetring av den sosiale (institusjonelle) kapitalen til samfunn, dvs. at kunnskapsressursane, relasjonsressursane og mobiliseringsevnen må styrkast (Healey et.al. 1999). Nye relasjonar må byggast og gamle må styrkast gjennom samarbeid, samtale og tillitsskaping skal ein kunne få ei meir positiv samfunnsutvikling (Storper 1997, Stöhr 1990). For å få til betre samordning og ei målretta samfunnsutvikling må sentrale samfunnsaktørar inkluderast i offentlege diskursar som gjer at dei lærer av kvarandre og utviklar sams oppfatningar om utfordringar, mål og handlingar så langt dette er mogleg.
Slike perspektiv har i dag ein sentral plass også i norsk politikk innan regional utvikling og samfunnsplanlegging. Til dømes vert dei sentrale endringane i regjeringa sin regionalpolitikk oppsummert slik i St.meld. nr. 34 (2000-2001) "Om distrikts- og regionalpolitikken":

Samlet innebærer Regjeringens opplegg et skifte både i organisering, fokus og tiltak:
· fra enkeltsteder til regioner
· fra enkelttiltak til samlet behov
· fra enkeltbedrifter til bedrifters utviklingsmiljøer
· fra eneansvar til felles innsats for den regionale utvikling
· fra sektorinnsats til samordnet innsats
· fra sentralt regelverk til større regional frihet

For Regjeringen er målet med denne fornyelsen å gjøre distrikts- og regionalpolitikken mer helhetlig, offensiv og realistisk.
Tilsvarande vektlegging av heilskap, aktiv deltaking av aktørar, diskurs, samordning, samarbeid, innovasjonsfremming, delegering, frå reaktivt til proaktivt utviklingsarbeid og omlegging frå "government" (offentleg styring) til "governance" (offentleg-private-sivile partnerskap) for samfunnsplanlegging finn ein i NOU 2001:7. "Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven."
Internasjonalt har tilsvarande endringar vorte kalla "The communicative shift in planning" og den leiande europeiske teoretikaren innan feltet Patsy Healey (1997) vektlegg dette sterkt i si bok "Collaborative Planning", der fokus er utvikling av samfunn sin sosiale kapital i lag med den fysiske og økonomiske. I fragmenterte samfunn som dei moderne vestlege samfunna er det ikkje lenger gitt at alle aktørar har dei same oppfatningane om utfordringar eller har dei same måla eller intensjonane. Samstundes har mange aktørar evne til å påverke utviklinga gjennom sine handlingar, og statens evne til å styre slike er sterkt avgrensa.
Som Putnam (1993) og Nilsson (1998) peikar på er framgangsrike regionar prega av open kunnskapsflyt mellom foretak og andre aktørar, som i Nord-Italia eller "Silicon Valley", og tette koplingar mellom foretak og kunnskapsberarar som FoU-organisasjonar. Samfunna vert oppfatta som opne, dei har godt fungerande politiske institusjonar, politikarar med legitimitet og truverd, mange og sams frivillige aktivitetar - i det heile mange aktivitetar og relasjonar både horisontalt og vertikalt. På den andre sida er stagnerande regionar ofte prega av lukka kunnskapssystem prega av hemmeleghald, avgrensingar og "båstenking", "framandfrykt" m.m. Samfunna framstår som lukka - prega av hierarki, kontroll og "Jantelov".


2. Fagmiljøet i Volda
Fagmiljøet i Volda har i snart 20 år arbeidd med teori- og metodeutvikling innan kommunikativ planlegging og samfunnsutvikling - spesielt knytt til strategisk og mobiliserande planlegging - og vi meiner sjølv at vi er mellom dei fremste innan feltet i Noreg. Sentralt i dette arbeidet har vore deltaking i utviklingsprosjekt finansiert av departement som "Kommuneplanlegging på kvinners vilkår", "Strategisk næringsplanlegging", "Utviklingsprogram for kommuneplanlegging", "Utviklingsprogram for fylkesplanlegging" m.m. Vi har også delteke med prosjekt i fleire forskingsprogram spesielt innan regionalpolitikk og regional planlegging.
På tilsvarande vis har vi gitt ut fleire lærebøker innan feltet (Amdam og Amdam 1990, 2000, Amdam og Veggeland 1981, 1991, 1998, Amdam, Isaksen og Mattland Olsen 1995), nasjonale og internasjonale artiklar (Amdam J. 1991, 1992, 1995, 1997, 2000 og Amdam R. 1997 c, 1997d, 1999, 2001a, 2001b, 2001c) og ei stor mengde med forskingsrapportar m.m. Roar Amdam tok i 1999 graden dr. agric. på arbeid med krav til kommunikativ regional planlegging (Amdam R. 1997 a, b og 1998).

Undervisningsverksemd har også stått sentralt i arbeidet, noko som etter kvart har ført til ei femårig masterutdanning i samfunnsplanlegging med hovudvekt på kommunikativ planlegging og utviklingsarbeid ved Høgskulen i Volda. Utdanninga er den einaste i landet. Her vert det også arbeidd for å få oppretta eit nytt professorat innan feltet. Fagmiljøet ved høgskulen er tett integrert med fagmiljøet ved Møreforsking Volda og vi har i fellesskap danna den fleirfaglege forskingsgruppa "POS" (planlegging, organisering og styring) med prof. Jørgen Amdam som leiar og med 14 deltakarar (sjå vedlegg).
Faggruppa har eit omfattande samarbeid med både nasjonale (slike som BI, Univ. i Tromsø og Bergen, STEP, NIBR, NLH m.fl.) og internasjonale fagmiljø (m.a. gjennom The Association of European Schools of Planning (AESOP), The International Seminar on Marginal Regions (ISMR). I år (2001) hadde fagmiljøet ansvar for dette internasjonale seminaret med Nordvestlandet (Ålesund og Volda) som seminarområde. (Jørgen Amdam er nyvald president i ISMR med Roar Amdam som kasserar.) Samarbeidsrelasjonar med policyutformarar som nærings- og planavdelingane i fylkeskommunar og planleggings- og utviklingsretta avdelingar i MD og KRD er og viktige og under vidareutvikling. Eit SIP vil gjere det lettare å intensivere deltakinga i alle desse miljøa.
Ei stor utfordring for heile miljøet er å rekruttere godt kvalifiserte medarbeidarar både til forsking og undervisning. Det er få som arbeider innan dette feltet i Noreg. Skal vi vidareutvikle kompetansen og kapasiteten vår må vi rekruttere nye medarbeidarar og heve kompetansen til tilsette, fordi realiteten er at vi sjølve må ta ansvar for å utdanne framtidige fagfolk på toppnivå.

3. Målsetting og strategi
Målet vårt med dette strategiske instituttprogrammet er å vidareutvikle kompetansen vår og spesielt å rekruttere og lære opp fleire medarbeidarar på forsking og undervisning knytt til kommunikativ planlegging og utviklingsarbeid - spesielt knytt til lokalt og regionalt nivå. Delmåla kan oppsummerast i fire punkt:

Som vist på figuren på neste side er den kunnskapsutviklande strategien vår knytt til fire hovudfelt fordelt på systemutvikling og tre hovudgrupper av aktørar; offentlege - spesielt kommune og fylkeskommune som politisk-administrative aktørar, det sivile samfunnet og næringslivet (Friedmann 1992). Sentrale utfordringar er dels å studere utviklingstrekk og utfordringar knytt til kvar av desse tre aktørgruppene - men også å studere samspelet mellom dei og kva roller dei kan og må ha i lokalt og regionalt utviklingsarbeid og samfunnsplanlegging (Bennett og McCoshan 1993, Turok 2000). Derfor legg vi stor vekt på systemutvikling og spesielt på utvikling av arbeidsprosessar, planleggingsmetodar m.m. som kan forbetre kommunalt og fylkeskommunalt planleggings- og utviklingsarbeid i ei kommunikativ retning. Hovudstrategien er derfor å knytte dei fire delstrategiane i programmet tett saman gjennom eit sams kommunikativt planleggingsteoretisk grunnlag og gjennom sams arbeidsprosessar, rettleiing m.m.

Den overordna strategien til fagmiljøet er å rekruttere tre doktorandstipendiatar knytt til dette programmet, dels med finansiering frå NFR (1), dels med anna finansiering (ein er på plass). I tillegg legg vi stor vekt på sams rettleiing m.a. av internasjonale gjesteforskarar og i tillegg aktivitetar for å mobilisere heile fagmiljøet til felles innsats. I tillegg omfattar også programmet integrerande aktivitetar og tiltak.

3.1 Delstrategi 1. System- og metodeutvikling innan kommunal- og fylkeskommunal planlegging og samfunnsutvikling
Til no har ein vesentleg del av forskingsarbeidet til fagmiljøet vore knytt til dette feltet og spesielt til utvikling av den kommunikative planleggings-modellen "Dugnadsmetoden" som vi meiner passar spesielt for norske forhold med vår lokaldemokratiske tradisjon. Det meste av internasjonale artiklar vi har publisert, lærebokproduksjonen og Roar Amdam sitt dr. agric. arbeid m.m. er klart knytt til dette feltet. Vi meiner vi her har ein betydeleg kompetanse som vert verdsett av kommunar, fylkeskommunar og departement gjennom hyppige kontaktar om foredrag, evalueringar, deltaking i utviklingsprogram m.m. Samstundes er utfordringane framleis svært store innan feltet. Mange kommunar og fylkeskommunar heng igjen i ei "instrumentell" oppfatning av kva som er planlegging og utviklingsarbeid - ein vedtakskultur i staden for ein utviklings- og partnarskapskultur. Det er også store utfordringar knytt til forskings- og utviklingsarbeid i samband med revisjonen av plan- og bygningslova i ei meir kommunikativ retning, noko som er klart vist i NOU 2001:7 (Amdam, R. 2001c).
På tilsvarande vis har endringar i oppgåvefordeling mellom staten og fylkeskommunane ført til at driftsoppgåvene til fylkeskommunane er sterkt redusert, samstundes som det er forventa at fylkeskommunane skal vere den sentrale regionale utviklingsaktøren i tett samarbeid med kommunane, næringslivet, organisasjonar m.m. - ein proaktiv og kommunikativ utviklingsaktør. Dette vil krevje ein stor mental og praktisk omstillingsprosess både på politisk og administrativt nivå. Fagmiljøet i Volda har m.a. vore med å utvikle underlagsmateriale for den siste regionalmeldinga (St.meld. nr. 34 (2000-2001), m.a. med utarbeiding av scenario for Vestlandet (Amdam J. m.fl. 2000) og evaluering av m.a. frifylkeforsøk (Amdam 1996a) og dei regionale samordningsmidlane til KRD (Amdam, Bergem og Tangen 2000). Ein stor del av dei tilsette ved Møreforsking Volda og ved Institutt for kommunalfag ved Høgskulen har delteke i dette arbeidet.

Målsetting
1. Vidare teori- og metodeutvikling innan feltet, oppfølging av internasjonal forsking og tilpassing og vidareutvikling av denne til norske tilhøve, spesielt innan lokal og regional samfunnsutvikling.
2. Delta aktivt i det vidare utviklingsarbeidet innan kommunal og fylkeskommunal planlegging mellom anna gjennom evaluering av pågåande planleggings- og utviklingsarbeid med sikte på teori- og metodeutvikling.
3. Utvikle forskbare problemstillingar og nye relevante forskingsprosjekt - også internasjonale.
4. Aktiv kompetanseheving og rekruttering innan feltet. Føre stipendiat Nils Magerøy fram til dr. grad i 2005/2006 (finansiering og studium ved UiBergen - norgesnettstipend).
5. Skrive referee-artiklar i tidsskrift og internasjonale bøker og delta med paper på internasjonale konferansar.

Pågåande aktivitetar
Roar Amdam har for perioden 1999 - 2001 fått ei løyving på 0,5 mill. kr. frå Regionalforskingsprogrammet i NFR til prosjektet "Endra regionalpolitikk og nye regionale politiske institusjonar og planprosessar". Sentralt i dette prosjektet er nettopp teoriutvikling knytt til nye former for partnarskap og samarbeid på regionalt nivå. Dette prosjektet vil vesentleg take utgangspunkt i fylkeskommunen si rolle som utviklingsaktør og arenabyggjar. Samstundes vil det gi vidare teoribygging som er høgst relevant også i samband med arbeidet her som er lagt opp meir empirisk (få fram gode døme på samarbeid), fortolkande (knytte saman empiri og teori) og strategiutviklande.
Nils Magne Magerøy har fått eit 4-årig dr.gradsstipend (Norgesnettstipend) frå 2002 til 2005, der temaet er "Prosessuelle utfordringar for den regionale kystsoneplanlegginga". Forvaltninga av kystsona, særleg etter framveksten av oppdrettsnæringa, skaper utfordringar for den regionale planlegginga. Med stadig sterkare næringsinteresser, stadig aukande næringsaktivitet og press i retning av ulike utbyggingsformål, har ein fått eit aukande behov å skape arenaer for samhandling utover kommunenivået, som både sikrar at dei ulike interessene blir høyrde, og sikrar ei berekraftig forvaltning av kystsona. Dette skaper behov for ei kommunikativ tilnærming til planarbeidet. Med empirisk utgangspunkt i aktuelle planprosessar blir det overordna målet for prosjektet å finne kva prosessuelle krav som må stillast til kystsoneplanlegginga som regional planaktivitet.
Fagmiljøet er elles aktive innan ulike faglege nasjonale og internasjonale organ som er sentrale innan feltet. Til dømes Jørgen Amdam er leiar av programstyret for Forskingsrådet sitt program "Regional utvikling", president i ISMR og også medlem i representantskapet til AESOP. Roar Amdam er styremedlem i Forening for utdanning i samfunnsplanlegging og leier saman med Oddbjørn Bukve nettverket for politikk og planlegging i Forskingsrådet sitt program for regional utvikling.

Aktuelle problemstillingar

Aktivitetar i perioden 2002-2006


Delstrategi 2. Kommunen og fylkeskommunen som aktør
I den nyleg vedtekne funksjonsdelinga mellom kommunar og stat skal kommunane bli styrka som tenesteprodusentar, fylka som regionale utvinklingsaktørar og fylkesmennene som forvaltnings- og tilsynsorgan. Denne nyordninga set spesielt kommunar og fylkeskommunar overfor nye utfordringar (St.meld. nr. 34 2000/2001).
Mange kommunar har allereie teke konsekvensen av deira sentrale oppgåve i velferdsstaten med å innføre nye styringsmodellar som er tilpassa organisasjonar som driv tenesteproduksjon (Busch, Johnsen, Klausen og Vanebo 2001). Særleg synest flate styringsstrukturar med ei sentralleiing og direkte tilknytte produksjonseiningar å bli føretrekt av mange kommunar. Formålet med den strukturen er å få til ein meir effektiv tenesteproduksjon, men strukturen har konsekvensar utover dette (Andreassen og Lunde 2001, Baldersheim og Rose 2000). Med skular, barnehagar, sjukeheimar, aldersheimar og andre institusjonar som definerte resultateiningar, opnar den flate strukturen for intern konkurranse og samanlikning mellom einingane, men også for konkurranseutsetting av produksjonen ved at private og frivillige kan konkurrere med dei kommunale institusjonane om produksjonen. Vidare kan den flate strukturen medføre meir interkommunalt samarbeid om utvalde delar av tenesteproduksjonen som til dømes renovasjon, oppmåling, kompetanseutvikling. Ein anna konsekvens er at leiaroppgåvene blir endra og kanskje gjort meir lik dei vi finn i privat sektor (Fimreite og Grindheim 2001, Andersen 1999 og Strand 2001). Toppleiarane må truleg bli meir opptekne av eksterne tilhøve, strategiske val og kommuneorganisasjonen sin legitimitet og aksept, i tillegg må dei drive intern koordinering og kontroll av produksjonen i og mellom dei ulike produksjonseiningane. Mellomleiarane blir truleg meir som styrarar/leiarar av institusjonar eller produksjonsverksemder med utvida ansvar for drift, planlegging, styring, kontroll, kompetanseutvikling m.m. i si resultateining.
Fylkeskommunane som organisasjonar står kanskje overfor dei største utfordringane i det dei skal ta på seg rolla som regionalpolitisk aktør i partnarskap med privat og frivillige sektor. For mange fylkeskommunar, slik vi kjenner dei, inneber dette ei omlegging frå ein forvaltningskultur med aksept og legitimitet godt forankra i lov, regelverk, sedvane, standardprosedyrar m.m., til ein plan- og utviklingskultur der graden av aksept og legitimitet er knytt til sjølve prosessen og oppfyllinga av andre sine forventingar til dei som regionale utviklingsaktørar (Eriksen 1991, Baldersheim 1998). Fylkeskommunane har hatt denne rolla ei stund, men no skal den bli meir tydleg samstundes som plan- og utviklingsarbeidet blir drege i meir kommunikativ retning. Dette medfører at rolla blir vanskelegare å fylle. Det å drive vertikal koordinering blir verre fordi ein får fleire nivå å forhalde seg til. I tillegg til stat, fylke og kommunar kjem interkommune, interfylke og internasjon inn som nivå i det regionale plan- og utviklingsarbeidet. Den horisontale koordineringa blir utvida frå offentleg sektor til også å omfatte privat og frivillig sektor. Vidare må fylka framstå som integrerte og homogene einingar med ein felles vilje og utan øydeleggande interne konfliktar dersom dei skal oppnå makt i konkurranse med andre regionar. Endeleg må dei utstyrast med politiske instrument og verkemiddel som gjere det muleg for dei å fylle rolla dei er påtenkt. Så langt har mangel på verkemiddel vore den mest gjennomgåande kritikken av fylkeskommunane som regionalpolitiske aktørar.

Nokre aktuelle problemstillingar

Målsetting

Pågåande aktivitetar

Som det går fram av oversikten ovanfor har vi hatt stor forskingsaktivitet på fylkeskommunar som regionalpolitiske aktørar. Denne aktiviteten ønskjer vi å halde fram med. Vidare ønskjer vi å styrke forskinga på kommunar som organisasjonar, og særleg på innføring av flatare styringsstrukturar. Høgskulen har prioritert ein stipendiat i kommunal organisering og leiing som nummer to i sin søknad om tildeling frå departementet. Vi har håp om å få tildelt ei slik stipendiatstilling, og prioriterer den difor ikkje i høve til løyvingar frå Forskingsrådet til dette instituttprogrammet, men ønskjer å vise korleis denne stipendiaten kan integrerast i miljøet sitt instituttprogram.

Aktivitetar i perioden 2002 - 2006

1. Stipendiat 2002 - 2006 (tildelt frå HVO), avklaring i løpet av våren 2002.
2. Kompetansemidlar. Midlar til deltaking på internasjonale og nasjonale konferansar m.m., ressursar til paper og artikkelskriving - finansieringsbehov 50 - 100.000 kr. pr. år (inngår i fellesaktvitieten).
3. Midlar til prosjektutvikling. Gjennom forskingsleiing og ved hjelp av eigne midlar deltek miljøet aktivt med prosjektutvikling knytt til kommunal organisering og leiing. Innsatsen svarer til 50.000 kr. i året. Finansiering: Møreforsking.
4. Internt prosjektarbeid. Spesielt ved høgskulen foregår ein del arbeid med finansiering over forskingsdelen av stilling - anslag 50.000 kr. pr. år.


Delstrategi 3. Det sivile samfunnet som aktør.
Kommunikativ planlegging har mellom anna som siktemål å få engasjert det sivile samfunnet (einskildindivid og ulike grupper, foreiningar, lag og organisasjonar) aktivt i planleggings- og utviklingsprosessar. Det sivile samfunnet er i høgste grad berar av den institusjonelle kapitalen til eit samfunn. Kunnskap, verdiar, mål og haldningar i lag med relasjonar og mobiliseringsevne er avgjerande for samfunnsendringar. Det er derfor svært viktig å utvikle betre kunnskap om og metodar for å aktivisere og mobilisere dei mange og fragmenterte aktørane i det sivile samfunnet i sjølvynskte planleggings- og utviklingsprosessar. Møreforsking Volda har vore involvert i ei rekke prosjekt der målet var å utarbeide kommunale planar og prosjekt med slike målsetjingar. Denne aktiviteten har ført til publisering av artiklar, rapportar og lærebøker, jf. ovanfor.
I dagens samfunn kan vi observere ei rad utviklingstrekk som går i retning av oppløysing og omforming av tradisjonelle strukturar (jf. til dømes Giddens 1990, 1991, Beck 1992). I det sivile samfunnet gir dette seg m.a. utslag i spesialisering og fragmentering av organisasjonsstruktur og at ymse typar ad hoc-aksjonar erstattar formelle påverknadskanalar. Douglas Caulkins har i ei pågåande gransking av Volda kommune vist at talet på organisasjonar er dobla i Volda kommune dei siste 30 åra, men at veksten i all hovudsak skuldast framveksten av små og særinteressefremmande organisasjonar. Like fullt blir det sivile samfunnet trekt fram som nødvendig og ønskeleg i det moderne samfunnet for å fremme sosial integrasjon og moraldannande fellesskap.
Denne delstrategien vil fokusere på kva utfordingar endringar i det sivile samfunnet fører med seg i høve til kommunikativ planlegging. I følgje nyare modernitetsteoriar er det eit trekk ved seinmoderniteten at folk (både kvinner og menn) i mindre grad enn før vil forplikte seg i forhold til fellesoppgåver og samfunnsansvar. Vi spør om det verkeleg er slik at folk er meir individuelle i si orientering og vegrar seg meir på å ta på seg verv og oppgåver, og om makt med det vert flytta frå formelle til uformelle arenaer. Dette kan representere ei type mobilisering som ikkje kjem fram på det vanlege formelle plan. Kven innehar sosial og kulturell kapital til å påverke lokale prosessar? Kven er opinionsleiarar i uformelle kanalar og kva slags 'kluster av makt og innverknad' kan vi spore? (jf. Putnam 1993).
Kjønnsperspektiv vil også vere sentralt for å forstå det sivile samfunnet som aktør i høve til kommunikativ planlegging. Ei nokså utbreidd oppfatning er at kvinner kan ha problem med å delta på likefot med menn i lokalt utviklingsarbeid, og at kvinner og menn ikkje alltid vert møtte med same innstilling frå offentlege instansar. Dette låg m.a. til grunn for utviklingsprosjektet "Kommuneplanlegging på kvinners vilkår" som vi leia (Amdam m.fl. 1992, 1993). I sjølve prosjektperioden og i ei mindre oppfølgingsgransking i år viser det seg at det er store forskjellar i mellom kommunane i politisk deltaking av kvinner, vektlegging av saker kvinner var opptekne av m.m. trass i vellukka gjennomført utviklingsprosjekt (Amdam 2001). Det er all grunn til å problematisere slike erfaringar og forestillingar og undersøkje dei nærare. Vi kan spørje om i kva grad og på kva måte kvinner har makt på det uformelle plan. På kva måte er kvinner aktørar i bygdenes modernisering og lokalsamfunnsutvikling gjennom sine uformelle nettverk og kanalar? Det er i det heile gjort lite forsking på kvinners makt i lokalsamfunnsutviklinga. Er biletet så enkelt at kvinner er utan makt? Det er kvinner som i stor grad vedlikeheld familiens nettverk Korleis påverkar kvinner innad i sitt eige hushald, sine barn, sine menn, og innad i slektsnettverk? Er det slik at kvinner i større grad enn menn vegrar seg for formell makt, men har uformell makt? Korleis kan denne typen uformell makt trekkjast inn i kommunikativ planlegging?

Målsetting

Aktivitetar i perioden 2002 - 2006

1. Om mogleg rekruttering av ein stipendiat innan feltet med sikte på dr. grad (vi vil lyse ut ei stipendiatstilling innan det sivile samfunnet eller næringsutvikling, kvalifikasjonar og prosjektidé vil avgjere kva av dei to felta som vil få stipendiat). Problemstilling, forskingsmetode m.m. må klargjerast nærare i samarbeid mellom fagmiljøet, stipendiaten og rettleiar for dr. grad. Kostnad 2002-2006: 1.850.000 kr. Finansiering: SIP.
2. Kompetansemidlar. Midlar til deltaking på internasjonale og nasjonale konferansar m.m., ressursar til paper og artikkelskriving - finansieringsbehov 50 - 100.000 kr. pr. år (inngår i fellesaktvitieten).
3. Midlar til prosjektutvikling. Gjennom forskingsleiing og ved hjelp av eigne midlar deltek miljøet aktivt med prosjektutvikling knytt til utvikling av plansystem og regionalt utviklingsarbeid. Innsatsen svarer til 50.000 kr. i året. Finansiering: Møreforsking.
4. Internt prosjektarbeid. Spesielt ved høgskulen foregår ein del arbeid innan dette feltet med finansiering over forskingsdelen av stilling - anslag 50.000 kr. pr. år. (HVO)


Delstrategi 4. Næringslivet som regional utviklingsaktør
Mange næringar er karakteriserte gjennom at dei består av svært mange og små aktørar. Særleg i distrikta vil dette bety ei stor utfordring med tanke på korleis desse skal kunne utvikle strategiar for å utvikle seg i ein omgjevnad som elles vert karakterisert m.a. gjennom samanslåing, sentralisering, internasjonalisering og større eksponering for globale trendar og utfordringar gjennom media og interesseorganisasjonar. Vanlege partnarskap mellom offentlege og private aktørar i Noreg er med store føretak som Norsk Hydro i Sunndalen i samband med dei store utbyggingsplanane der (og som vi er i dialog med). Det er langt vanskelegare for offentlege utviklingsaktørar å mobilisere og utvikle partnarskap for samfunnsutvikling med mange og små næringsaktørar som gjerne er i innbyrdes konkurranse, har manglande ressursar til deltaking i prosessar m.m.
Utfordringane kan også vere store knytt til store føretak der leiarar har svake sosiale nettverk til lokale og regionale samfunn. Møreforsking Volda/Høgskulen i Volda har tidlegare m.a. evaluert prosjektet "Haram på kartet" eller "Haram-modellen", (sjå Tangen 1999 og Amdam og Tangen 2001). Med grunnlag i kortsiktige og langsiktige kompetansebehov i næringslivet i Haram vart det utvikla eit tett samarbeid mellom den maritime industrien (m.a. verksemder innan Rolls Royce og Aker Yards) og kommunen som etter kvart også omfatta utdanningsinstitusjonar (m.a. vidaregåande skule), nasjonale og internasjonale aktørar innan IT (Telenor og IBM) og der det vert lagt opp til systematisk arbeid for å endre haldningar i det sivile samfunnet. Men før viktige næringsliv- og kommuneleiarar tok initiativ til samarbeid m.a. for rekruttering konkurrerte føretaka om dei same arbeidstakarane og øydela for kvarandre innan felt der dei hadde stor nytte av samarbeid.
Dei generelle problemstillingane knytt til det å organisere fragmenterte næringsinteresser og involvere desse i t.d. bygdeutviklingsprosessar vil vi søke å opplyse gjennom å følgje og evaluere slike partnarskapsprosessar som i Haram og Sunndal, og å bruke skognæringa som spesialcase. Grunnane til det siste er dels at denne næringa er karakterisert ved eit stort tal små aktørar som samstundes må fungere både i ein lokalt og internasjonal marknad. Dei fleste av skogeigarane har skogen som biyrke. I "Skogprosjektet" (Amdam m.fl. 2000) sette vi m.a. fokus på korleis næringa på Vestlandet i lag med det offentlege var i stand til å møte dei utfordringar eit moderne samfunn stiller overfor ei typisk bygdenæring som skog, og viste at aktuelle strategiar vil måtte vere avhengige av å utformast og iverksetjast i nært samarbeid (partnarskap) mellom næringa, samfunna og forvaltninga. Spesielt viktig for å forstå store lokale variasjonar i skogsdrift var m.a. tradisjon, eldssjeler, aktive organisasjonar, aktive rettleiarar og andre tilhøve som klart var knytt til den sosiale kapitalen i næringa. Dette grunnsynet har vi teke med vidare for å integrere kommunikative aspekt inn i prosessar for bærekraftig forvaltning av skogressursane på nasjonalt og Pan-europeisk nivå (COST og MCPFE). Vi er allereie inne i arbeidet med utvikling av National Forest Program for Noreg gjennom dialog med fagdepartementet. Gjennom deltaking i m.a. COST-systemet er vi med i eit europeisk nettverk som siktar mot å utvikle modellar for brei deltaking i plan- og policy-prosessar for å integrere aktørane i skognæringa betre i lokal- og regional planlegging og samfunnsutvikling.
Sentralt i denne delstrategien er vidare å rekruttere ein stipendiat som systematisk kan arbeide med erfaringsinnhenting og teori- og metodeutvikling knytt til partnarskapsutvikling og mobilisering av grupper av mange og små næringsaktørar. Hovudutfordringa for denne vil ligge i å formulere strategiar og modellar der ein ivaretek einskildaktørane sin autonomi, samstundes som ein studerer korleis frivillige prosessar med utvikling av samarbeid og tillit kan mobilisere aktørar til å samarbeide og utvikle seg sjølv i samarbeid med andre næringslivsaktørar, offentlege aktørar og aktørar i det sivile samfunnet. Spesielt er det viktig å finne betre ut av korleis offentlege satsingar som bygdeutviklingsprogram, regionale utviklingsprogram m.m. kan forankrast hjå svake og fragmenterte næringsaktørar og korleis slike prosessar må initierast, organiserast, finansierast m.m. for å kunne fungere best mogleg.

Målsetting

Aktivitetar i perioden 2002 - 2006

1. Om mogleg rekruttering av ein stipendiat innan feltet med sikte på dr. grad (vi vil lyse ut ei stipendiatstilling innan det sivile samfunnet eller næringsutvikling, kvalifikasjonar og prosjektidé vil avgjere kva av dei to felta som vil få stipendiat). Problemstilling, forskingsmetode m.m. må klargjerast nærare i samarbeid mellom fagmiljøet, stipendiaten og rettleiar for dr. grad. Kostnad 2002-2006: 1.850.000 kr. Finansiering: SIP.
2. Kompetansemidlar. Midlar til deltaking på internasjonale og nasjonale konferansar m.m., ressursar til paper og artikkelskriving - finansieringsbehov 50 - 100.000 kr. pr. år (inngår i fellesaktvitieten).
3. Midlar til prosjektutvikling. Gjennom forskingsleiing og ved hjelp av eigne midlar deltek miljøet aktivt med prosjektutvikling knytt til utvikling av prosjekt kopla til næringane som aktør i regionale utviklingsprosessar. Innsatsen svarer til 50.000 kr. i året. Finansiering: Møreforsking.
4. Internt prosjektarbeid. Ved HVO foregår ein del arbeid som er finansiert over forskingsdelen av stilling - anslag 50.000 kr. pr. år. (HVO)

4. Forskingsleiing og fellesprosjekt

Forskingsleiing av programmet
For å halde aktiviteten i saman er det store behov for sams arenaer og prosessar, og styring og samordning av desse. For å leie og samordne aktivitetane i dette strategiske instituttprogrammet trengs 100.000 kr. årleg. Ein sentral del av dette arbeidet vil vere å stimulere til sams artikkelskriving m.m. på tvers av faglege grenser. Fagleg rettleiing er ei anna viktig oppgåve. I tillegg vil forskarar ha tilgang til rettleiing frå fagrettleiingssystemet som Møreforsking og høgskulen har etablert i fellesskap i form av gruppeleiarar på høgt fagleg nivå, professor II- ordningar o.l.
Kostnad 100.000 kr. pr år finansiert av Møreforsking. Ansvar: Forskingsleiar prof. Jørgen Amdam HVO/MFV

Fellesaktivitetar
Våre framlegg til fellesaktivitetar er følgjande:
· Kompetanseheving og rettleiing frå internasjonale gjesteforskarar
· Seminarprosjektet
· Sams deltaking på forskingsopplæringsprogram og konferansar
· Deltaking i internasjonale konferansar og nettverk, spesielt AESOP og ISMR og utlandsopphald

Kompetanseheving og rettleiing frå internasjonale gjesteforskarar - nettverk
Danning av eit fagleg nettverk med fokus på kommunikativ planlegging og lokale og regionale planleggings- og utviklingsprosessar og med base i Volda. Vi ønskjer å knyte til oss andre fagpersonar med tilsvarande interesser i Noreg og m.a. å utvikle og gjennomføre komparative prosjekt. Nettverket må ha ressursar til å knytte til seg ein internasjonal kapasitet innan feltet som rettleiar og inspirator, til dømes prof. em. Patsy Healey, Newcastle og prof. Douglas Caulkins, Grinell.
For rettleiing av stipendiatar og tilsette ved fagmiljøet ønskjer vi å knytte til oss internasjonale forskarar som gjestar i periodar. Vi har allereie nær kontakt med prof. Douglas Caulkins, Earl D. Strong Professor in Social Studies. Anthropology Department Grinnell College Grinnell, Iowa 50112, USA som har arbeidd mykje med frivillige organisasjonar og m.a. tok sin Ph.D. på slike i Volda i 1968-70. Han arbeider no med eit prosjekt der han studerer situasjonen i Volda kommune i dag og endringane dei siste 30 åra.
Vi har vidare god kontakt med prof. Stanley M. Stein, Faculty of Environmental Design University of Calgary som er planleggingsfilosof og har arbeidd mykje med kommunikativ planlegging og diskurs. Han planlegg å bruke delar av sitt komande sabbatsår i Volda frå årsskiftet 2002/3.
I tillegg vil vi take kontakt med prof. em. Patsy Healey University of Newcastle, for deltaking på forskingsseminar og for rettleiingsinnsats.
Det kan også vere aktuelt å take kontakt med Gerard Buttoud, professor i forest policy ved The French Institute of Forestry, Agricultural and Environmental Engineering (ENGREF).
For å drive nettverket og også gjennomføre avgrensa artikkelretta prosjekt, trengs særskilte driftsmildar tilsvarande minst 150.000 kr. pr år - dels til lønn, dels til reiser. Finansiering: SIP.

Seminarprosjekt
Ein sentral del i forskarsamarbeidet og samarbeidet med sentrale brukarar i vår region er det årlege Nordvestseminaret om våren, der forskarar, stipendiatar og hovudfags- og masterstudentar legg fram skisser, artiklar og papers om ulike studiar og forskingsoppdrag med fokus på Nordvestlandet eller andre tema. Ein viktig del av det strategiske arbeidet er å stimulere til slik artikkelproduksjon, og å gi tilgang på dyktige "opponentar" og rettleiarar i samband med seminara - og å få kommentarar frå brukarar. Dette gir grunnlag for vidare arbeid fram mot presentasjon på internasjonale konferansar (sommar/haust), artikkelskriving og prosjektutvikling. Nordvestseminaret er eit årleg samarbeidstiltak mellom forskingsmiljøa i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane, der vi deler felleskostnader. Volda-miljøet sin årlege kostnad til opphald, gjesteforelesarar, opponentar m.m. er ca. 50.000 kr. og i samband med denne SIP-en vil vi målretta bruke dette seminaret som ein reiskap i kompetansehevinga vår. Sidan det er ein klar reduksjon i midlane frå NFR pr. år vil vi forsøke å finna anna finansiering av hovuddelane av denne kostnaden.
Finansieringsbehov: 50.000 kr. pr år. Finansiering: ?. Prosjektleiarar: Jørgen Amdam, MFV/HVO

Sams deltaking på forskingsopplæringsprogram og konferansar
I samband med Regionalforskingsprogrammet er det under gjennomføring eit eige opplærings- og doktorandprogram. Truleg er det også andre slike aktivitetar som er aktuelle. Det er spesielt viktig at nettverket av forskarar som vi etablerer i samband med dette strategiske programmet får sams impulsar ved å delta på slike felles aktivitetar. Vi vil derfor forsøke å få flest mogleg til å delta på slike aktivitetar i lag. Dette vil føre til auka kostnader til reise og opphald og også bruk av arbeidstid til førebuing og gjennomføring av seminar. Kva kostnader som kan påløpe er uklart, truleg 30.000 - 50.000 kr. i året knytt til dette programmet og som regel finansiert med eigne midlar (MF og høgskulane).

Deltaking på internasjonale konferansar og seminar - utanlandsopphald for forskarar
Innan dette fagfeltet er den årlege konfreansen til AESOP (Association of European Schools of Planning - http://www.ncl.ac.uk/aesop/main.htm) den sentrale arenaen. Dei siste åra har miljøet i Volda hatt med 2 deltakarar med paper-presentasjon. Ved hjelp av SIP-en er målet å auke talet årlege paper til minst 4. Til reise (ca. 70.000 kr. pr. år) og i form av spesielle ressursar til paperutarbeiding (80.000 kr. pr. år) reknar vi med ein årleg kostnad på 150.000 kr.
Fagmiljøet i Volda har også ei sentral rolle i ISMR (International Seminar on Marginal Regions) med deltaking av forskarar frå m.a. Wales, Skotland, Irland, Canada, USA, Færøyane, Sverige og Noreg. Desse seminara vert skipa til kvart andre år, i 2003 i Wales, i 2005 i Irland. I gjennomsnitt har fagmiljøet presentert 5 paper ved kvart slikt seminar. Målet er å halde dette nivået og helst auke litt. Ekstrakostandene med deltaking og utvikling av paper vil vere ca. 200.000 kr annakvart år.
I tillegg meiner vi at det er viktig å kunne gi forskarar høve til å delta på konferansar som er litt perifere i forhold til eige arbeidsfelt, men sentrale for kollegaer, og der sams deltaking kan gi synergieffekt på tvers av fagområde. Kva kostnader som kan påløpe er uklart, truleg 30.000 - 50.000 kr. i året knytt til dette programmet og finansiert med eigne midlar (MF og høgskulane) - samla 100.000 kr i perioden.
Ein effektiv måte å stimulere til internasjonal kontakt og for å få nye impulsar, er opphald i forskingsmiljø i utlandet. Jørgen Amdam var gjesteforskar ved Centre for rural development, National University Galway; Irland i 1993-94. Roar Amdam var gjesteforskar ved Southern Cross University, Lismore Australia 1995-96. Vi vil stimulere til at andre forskarar i faggruppa får høve til tilsvarande opphald med dei impulsar som dette gir. Det er vanskeleg å planlegge slike opphald i detalj, slik at det mest formålstenlege vil her vere at lønnskostnader vert dekt av MF eller HVO (vikarstipend el.) og at reise- og opphaldskostnader kan sjåast i samanheng med aktivitetane ovanfor.
På grunn av reduksjonen i midlane frå NFR må denne aktiviteten tilpassast til dei økonimiske rammene som programmet har til ei kvar tid og spesielt kva midlar det kan vere mogleg å frigjere på prosjekt, i form av vikarmidlar frå HVO m.m.
Kostnad pr år: 250.000 kr. Finansiering: 150.000 kr. SIP, 50.000 MF og 50.000 HVO.

Kompetansemidlar - artikkel- og avhandlingsproduksjon
Under aktivitetane ovanfor er det nemd "Midlar til deltaking på internasjonale og nasjonale konferansar m.m., ressursar til paper og artikkelskriving" og vist til fellesaktiviteten. Tilsette ved HVO og forskarar ved MFV har ei viss tid til eigenutvikling og som det er meininga at dei som er knytt til programmet skal bruke i samband med dette. Midlane er for små til stor målretta innsats i samband med avhandlingsarbeid, artikkelarbeid og skriving av paper til internasjonale konferansar. Tilsette ved høgskulen kan i samband med doktorgradsprogram få vikarmidlar for inn til eit år. Rammene er mindre for tilsette ved MFV og i samsvar med søknaden vil vi avsette midlar for denne aktiviteten og som primært skal brukast i samsvar med kompetanseplanane for tilsette i lag med eigne midlar.
SIP-midlar: 1.050.000 kr, MFV: 250.000 kr, vikarstipendmidlar HVO: 300.000 kr.

5. Deltakarar i programmet

Programmet vil bli etablert med følgjande fire kategoriar deltakarar:

1. Stipendiatar på fulltid og med individuelt programmert studium fram mot doktorgrad og etter nærare avtale med gradsgivande institusjon. Det er forutsatt at sams programaktivitetar er ein del av deira individuelle program.
2. Tilsette ved HVO og MFV som på deltid - i periodar på fulltid - og i samsvar med ein individuelt utvikla plan/avtale som forpliktar arbeidstakar og arbeidsgivar - gjennomfører eit kompetansebyggingsprogram med sikte på dr. grad eller delelement i slik kompetanse, eller for vurdering for å få opprykk til t.d. førsteamanuensis, professor, forskar I eller forskar II.
3. Andre som gjer bruk av aktivitetar i programmet (ikkje spesielt omtalt) - aktivitetar må vere opne både for eigne og andre forskarar.
4. Rettleiarar, gjesteforskarar, gjesteforelesarar og andre seniorforskarar som er knytt til programmet inklusive våre samarbeidspartar i utlandet - våre eigne sterkt involvert, andre etter nærare avtale og. Berre eigne tilsette vert rekna som ein del av programmet med omsyn til publisering m.m.


Tilvisingar:

Amdam, J. (1991): Local Mobilization and Participation: The Case of Eidsvaag, Norway. I M., L. (red): Regional Development Around The North Atlantic Rim. Cape Breton: Nova Scotia.

Amdam, J. (1992) Local Planning and Mobilization: Experiences from the Norwegian Fringe, in M. Tykkyläinen (Ed) Development Issues and Strategies in the New Europe, pp. 21-40. Aldershot: Avebury.

Amdam, J. Kleven, T. and Sæterdal, A. (1992). Alternativ kommuneplanlegging. Kommuneplanlegging på kvinners vilkår. Møreforsking. Volda.

Amdam, J. Kleven, T. and Sæterdal, A. (1993). Gjør det noen forskjell. Evaluering av forsøk i 6 kommuner med kommuneplanlegging på kvinners vilkår Møreforsking. Volda.

Amdam, J. (1995) Mobilization, Participation and Partnership Building in Local Development Planning: Experience from Local Planning on Women's Conditions in Six Norwegian Communes. European Planning Studies, Vol. 3, No. 3, pp. 305-332.

Amdam J. (1996a): Frå samordning til samhandling. Sluttevaluering av frifylkeforsøka i Aust-Agder og Nordland. Forskingsrapport nr. 20. Møreforsking og Høgskulen i Volda. Volda.

Amdam J. (1996b): Reaktiv eller proaktiv regionalpolitikk? Komparativ analyse av regionalt utviklingsarbeid og planlegging i Irland og Noreg. Forskingsrapport nr. 11. Møreforsking og Høgskulen i Volda. Volda.

Amdam J. (1997): Planning for rural and local development in Ireland and Norway. I Byron R., J. Walch og P. Breathnach (ed.): Sustainable Development om the North Atlantic Margin. pp. 53-75. Ashgate. Aldershot. ISBN 1 85972 649 6.

Amdam. J. (2000): Confidence Building in Local Planning and Development. Some experience from Norway. European Planning Studies, Vol. 8, No. 5.

Amdam. J. (2001): Public Participation in Local Planning - Communicative Planning on Women's Conditions in six communes in Norway. Paper to the World Planning Schools Congress, Shanghai 2001.

Amdam, J. og R. Amdam (1990): Strategisk og mobiliserande planlegging. Kommuneplanlegging etter dugnadsmetoden. Oslo: Det Norske Samlaget.

Amdam, J. and R. Amdam (2000): Kommunikativ planlegging. Samlaget. Oslo.

Amdam J. og N. Veggeland (1981): Planlegging for samfunnsendring. Innføring i teoriar om samfunnsplanlegging. Universitetsforlaget. Oslo.

Amdam, J. og Veggeland, N. (1991): Teorier om samfunnsplanlegging. Oslo: Universitetsforlaget.

Amdam J. og N. Veggeland, 1998: Teorier om samfunnsplanlegging. Lokalt, regionalt, internasjonalt. Universitetsforlaget. Oslo.

Amdam, J. , F. O. Båtevik, E. Leknes og J.M. Steineke (2000a): Framtid for Vestlandet? Scenario for Vestlandet 2000 - 2020. Forskingsrapport nr. 43. Møreforsking og Høgskulen i Volda.

Amdam J, R. Bergem og G. Tangen (2000): Vurdering av regionale samordningsmidlar. Forskingsrapport nr. 42. Møreforsking og høgskulen i Volda. Volda.

Amdam, Roar (1997a): Den forankra planen : drøfting av kriterium for alternativ næringsplanlegging. Forskningsrapport / Høgskulen i Volda [og] Møreforsking Volda ; nr 25. Volda

Amdam, Roar (1997b): Den forsømde regionen : vurdering av næringsplanlegginga i Ålesund-regionen. Forskingsrapport / Høgskulen i Volda [og] Møreforsking Volda ; nr 26. Volda.

Amdam, R. 1997c: "Kommunal planlegging og dynamiske regionar" i Nordisk Samhällsgeografisk Tidskrift 25: 3-14.

Amdam, R. (1997d): Empowerment Planning in Local Communities: Some Experiences from Combining Communicative and Instrumental Rationality in Local Planning in Norway. International Planning Studies, Vol. 2, No. 3.

Amdam, R. 1998: Metode-essay. Notat 14/98. Volda: Møreforsking og Høgskulen i Volda.

Amdam, R. 1999: "An organisational approach to the development of regional dynamism", Byron, R. og J. Hutson: Local enterprise on the north Atlantic margin. Side 57-64. Aldershot: Ashgate.

Amdam, R. 2001a: "Empowering new regional political institutions - a Norwegian case", Journal of Planning Theory & Practice 2,2: 169-185.

Amdam, R. 2001b: "Sectorial versus territorial regional planning and development in Norway", kommer i Journal of European Planning Studies, våren 2002.

Amdam, R. 2001c: "Territoriell og sektoriell samfunnsplanlegging - mot ei todeling", kommer i Nordisk Samhällsgeografisk Tidskrift hausten 2001.

Amdam R, A. Isaksen og G. Mattland Olsen (1995): Regionalpolitikk og bygdeutvikling. Det Norske Samlaget. Oslo

Amdam, R. og G. Tangen (2001): Haram kommune i partnarskap - Evaluering av prosjektet Haram på kartet. Forskingsrapport nr. 48. Møreforsking Volda og Høgskulen i Volda.

Andersen, H.S. (1999): Kommunal ledelse - en svær gangart? Roskilde: Roskilde Universitetscenter.

Andreassen, T.W. og Lunde, T.K. (2001): Offentlige tjenester - Prinsipper for økt brukerorientering. Oslo: Universitetsforlaget.

Baldersheim, H. (red.) (1998): Kan fylkeskommunen fornyast? Oslo: Samlaget.

Baldersheim, H. og Rose, L.E. (red.) (2000): Det kommunale laboratorium. Bergen: Fagbokforlaget.

Beck, U. (1992): Risk Society. Towards a New Modernity. London: Sage.

Bennett R. J. og A. McCoshan 1993: Enterprise and Human Resource Development: Local Capacity Building. Paul Chapman Publishing Ltd. London.

Busch, T., Johnsen, E., Klausen, K.K. og Vanebo, J.A. (2001): Modernisering av offentlig sektor. New Public Management i praksis. Oslo: Universitetsforlaget.

Eriksen, E.O. (1999): Kommunikativ ledelse. Bergen: Fagbokforlaget.

Fimreite, A.L. og Grindheim J.E. (2001): Offentlig forvaltning. Oslo: Universitetsforlaget.

Friedmann, J. 1992: Empowerment. The Politics of Alternative Development. Cambridge MA & Oxford UK: Blackwell Publishers.

Friedmann & Weaver (1979): Territory and Function. The Evolution of Regional Planning. London.

Giddens, A. (1990): The Consequenses of Modernity. Stanford: Stanford University Press.

Giddens, A. (1991): Modernity and Self Identity. Self and Society in theLate Modern Age. Oxford: Polity.

Healey, P. (1997). Collaborative Planning. Shaping Places in Fragmented Societies. Macmillan Press LTD. London.

Healey, P., A. Madanapour and C. Magalhaes (1999): Institutional Capasity?building, Urban Planning and Urban Regeneration Projects. In M. Sotarauta (ed.) Urban Futures: A Loss of Shadows in the Flowing Spaces? Futura vol. 18. No. 3/1999. p. 117 ? 137.

Putnam, R.D. (1993): Making Democrasy Work. Civic Traditions in Modern Italy. Princeton University Press. Princeton.

Nilsson, J-E. (1998): Blomstrande näringsliv. Krafter och motkrafter bakom förändringar i europeiska och amerikanska regioner. ISBN 08-7082-630-7. IVA. Stockholm.

NOU 2001:7. "Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven.". Miljøverndepartementet. Oslo.

St.meld. nr. 34 (2000-2001) "Om distrikts- og regionalpolitikken". KRD. Oslo.

Storper, M. (1997): The Regional World. Territorial Development in a Global Economy. The Guilford Press. New York. London

Strand, T. (2001): Ledelse, organisasjon og kultur. Bergen: Fagbokforlaget.

Stöhr W. (red.) 1990: Global Challange and Local Response. Initiatives for Economic Regeneration in Contemporary Europe. The United Nations University. Mansell. London og New York.

Tangen, G. (1999) Haram-modellen. Dokumentasjonsrapport for prosjektet "Haram på kartet". Arbeidsrapport nr. 71. Høgskulen i Volda og Møreforsking Volda

The Fifth Framework Programme 1998 - 2002, Quality of Life and Management of Living Resources, Workprogramme 2001, (rev. 04.01) CORDIS QoL/PC-441

Turok, I. (2000): Local Partnerships in Ireland. Report for the OECD. Glasgow University.