1. Innleiing *

2. Studia *

3. Personale og kompetanse *

4. Forsking og publikasjonar *

5. Budsjett og rekneskap *

6. Deltaking frå ASF i råd og utval ved HVO *

Avdeling for samfunnsfag (ASF) tilbyr høgare utdanning innanfor kommunalfag, kristendomskunnskap og kyrkjefag, og sosialfag.

Studia ved ASF varer frå 1 til 4 år, og fleire av utdanningane er retta mot administrativt arbeid innan offentleg forvaltning. Dette gjeld m.a. kommunal planlegging og administrasjon og kyrkjeverjeutdanning. Avdelinga er i tillegg til grunnutdanningane engasjert i ei rekkje etter- og vidareutdanningstilbod. Dette gjeld t.d. kombinerte trygdestudium, kurs i regional planlegging, og kurs i leiing for offentleg tilsette.

Studentmåltalet for avdelinga var i 1998 588 og desse var fordelt med 255 på sosialfag, 183.4 på kristendomskunnskap og kyrkjefag og 100 på kommunalfag. I tillegg kom 49.6 heiltidsekvivalentar som ASF gav tilbod om gjennom kurs, etter- og vidareutdannings- kontoret (KEV).

Kandidatproduksjonen for 1998 var god. 319 kandidatar vart uteksaminert. Til samanlikning vart det uteksaminert 255 kandidatar ved avdelinga i 1997. Ein gjer merksam på at "kandidatproduksjon" i denne statistikken er det same som utskrivne vitnemål/karakter-utskrifter. Avdelinga uteksaminerte til dømes 47 barnevernspedagogar, 34 sosionomar, 29 kommuneplanleggjarar og 4 kateketar. 30 studentar har fått karakterutskrift for utdanninga i kristendomskunnskap og menighetsarbeid (KULS) og 34 studentar har fått karakterutskrift for Årsstudiet i samfunnskunnskap.

Tabellen under syner måltal og talet på uteksaminerte kandidatar ved avdelinga i 1998.

I tillegg kan det nemnast at 97 studentar (86 kvinner) vart uteksaminert frå Kombinerte trygdestudier gjennom samarbeidet med Høgskolen i Lillehammer (HiL). Følgjande modular inngår i Kombinerte trygdestudier: Medisin og samfunn, Juss, Pedagogikk/veiledning, Trygdesosiologi og Stats- og kommunalkunnskap. Kvar av modulane utgjer 5 vekttal. Avdelinga gir også undervisning i fleire andre etter- og vidareutdanningskurs, jf. tabellane under kommunalfag og kyrkjefag.

Nedanfor følgjer tabellar med eit meir detaljert oversyn over nøkkeltal knytt til dei einskilde studietilboda. Dei fem kolonnane er frå venstre: studietilbodstype, vekttal, tal på registrerte studentar (stått eksamen), kvinnedel i tal og siste kolonnen viser total vekttalsproduksjon.

Tabellen viser ovanfrå og ned; 1. studieåret som er felles for barnevern og sosionom, 2. og 3. åra for dei to utdanningane. Sosialfaga utmerkar seg med ein kvinnedel på heile 83.5 % (83.2 % i 1997). Størst er kvinnedelen på barnevernspedagogutdanninga. Vi ser elles at sosialfaga tilbyr kurs tilsvarande 100 vekttal. Dersom vi reknar om den totale vekttalsproduksjonen til heiltidsekvivalentar, utgjer dette 254 heiltidsekvivalentar (288.1 i 1997). Måltalet for institutt for sosialfag var 255 heiltidsekvivalentar.

Tabellen viser ovanfrå og ned; dei obligatoriske 5-vekttalskursa, praksisrapport med metode, prosjektoppgåve med metode, valfrie seminar og delfag (10-vektalseiningar). Regioplan og Leiing for offentleg tilsette er etter- og vidareutdanningstilbod ved avdelinga som er avgifts-finansiert.

Kommunalfaga har med ein kvinnedel på 52.5 % ei svært jamn kjønnsfordeling (52.2 % i 1997). Dersom vi gjer om total vekttalsproduksjon til heiltidsekvivalentar, får vi 96.8 (72.7 i 1997). Måltalet for institutt for kommunalfag var 100 heiltidsekvivalentar.

Dei fem første kursa utgjer kristendomskunnskap grunnfag. Dei fem neste kursa er kristendomskunnskap mellomfag som består av fellesstudium og valfritt særstudium. Deretter følgjer praktisk-kyrkjeleg årsstudium og påbyggingsstudium til kyrkjeverje- og kateket. Til slutt står dei to einingane som er særskilte for lærarutdanningane. Examen philosophicum kjem i denne samanhengen inn under etter- og vidareutdanningstilbod ved avdelinga som er avgifts-finansiert.

Kyrkjefaga har ein kvinnedel på 60.1 % (63.5 % i 1997). Den totale vekttalsproduksjonen utgjer 137.7 heiltidsekvivalentar (156.3 i 1997). Måltalet for Institutt for kristendoms-kunnskap og kyrkjefag var 183.4 heiltidsekvivalentar.

Dersom vi skal samanfatte status for studieplanarbeidet, kan vi seie at avdelinga har kome rimeleg godt i gang. Det er utarbeida ein mal for kurspresentasjon. Samordning av undervisning, pensum og eksamenar mellom studietilboda er gjennomført eit godt stykke på veg. På det sistnemnde området kan det likevel vere behov for ytterlegare tilpassingar framover. Arbeidet med å få til samarbeid med universitet i Norden og elles i Europa har vorte i gangsett, men arbeidet har ikkje gitt nokon konkrete produkt i form av samarbeidsavtalar.

Avdelingsstyret har fatta vedtak om at ein felles mal for kurspresentasjon vert lagt til grunn ved utarbeiding og revisjon av studieplanar ved avdelinga. Vidare har det vorte fatta vedtak (sak 19/97) om at dei nye kursa ved avdelinga i hovudsak bør byggjast opp som 5- eller 10-vekttalsmodular, og at det blir arbeidd vidare med sikte på å vurdere 5- eller 10-vekttalsmodular som kan vere felles for fleire studieløyper. Inkludert i dette er førstesemesterstudier (Ex.phil./Ex.fac.).

Avdelinga gjorde hausten 1996 ei avtale med Møreforsking om å gjennomføre ei kandidatundersøking. Denne undersøkinga tok sikte på å kartleggje arbeids- og utdanningsmarknaden for kandidatane og kva som skjer med dei etter fullført utdanning ved høgskulen. Bakgrunnen for undersøkinga er at ein med jamne mellomrom bør finne ut om utdanninga kvalifiserer kandidatane slik ein hadde tenkt.

Møreforsking avslutta sitt oppdrag i samsvar med følgjande føresetnader:

• å få tilbakemelding i høve til det faglege innhaldet i studia
• å få fram eit grunnlagsmateriale for rekruttering av nye studentar
• å lage eit oppdatert adresseregister for alle uteksaminerte studentar
• å lage eit system som kan brukast i høve til studentar som vert uteksaminert framover

Undersøkinga resulterte i ein fyldig rapport som vart publisert som nr. 13/97 i høgskulens Notatserie.

Avdelinga sine utfordringar knytt til dette materialet blir for det første å gjere oss nytte av den informasjonen som blir gitt t.d. i marknadsføringa av våre eigne studiar. Når opp i mot 90 % av dei uteksaminerte studentane er i inntektsgjevande arbeid berre 1 ½ år etter avslutta studiar her ved høgskulen, bør slike opplysningar kunne brukast i arbeidet med rekrutteringa av nye studentar.

For det andre er det viktig å bruke adresseregisteret når seminar, etter- og vidareutdanning skal marknadsførast, og når det elles er behov for informasjon og/eller oppfølging overfor tidlegare studentar.

For det tredje må det analyserast nærare kva datamaterialet seier om utdanningsløp og karrièrevegar innanfor ulike utdanningar. Det bør t.d. vere aktuelt å sjå nærare på kven som i sterkast grad vel vidareutdanning ved vår høgskule, og kva slags utdanningar som er mest aktuelle. I så måte er det interessant at over halvparten av kandidatane har teke vidareutdanning etter avslutta utdanning, og at nær ¾ av kandidatane frå KPA har gjort dette. Avdelingsadministrasjonen har skrive eit eige notat der resultat frå undersøkinga vert analysert og kommentert.

Ei fjerde utfordring blir korleis, kor ofte og av kven slike undersøkingar skal gjennomførast framover. Sjølv om spørjeskjemaet har fungert bra, krev det ein god del arbeid å oppdatere adresseregisteret, sende ut spørjeskjemaet, purre, registrere og gjennomarbeide dataa for så å skrive rapportar og iverksetje eventuelle tiltak.

Avdelinga siktar mot å gjennomføre ei ny kandidatundersøking allereie i 1999, og samtidig kan det vere aktuelt med ei oppfølging av respondentane frå denne første undersøkinga.

I ei tid der stadig sterkare fokus blir sett på etter- og vidareutdanning bør høgskulen ta ansvar for å leggje til rette for studietilbod som kan gi nødvendig kompetanseheving, ikkje berre for studentar, men også for yrkesaktive. Dette er eit område som inneheld eit stort potensiale, og som kan gi oss ein betre og breiare basis framover.

Avdelingsstyret vedtok hausten 1997 å opprette eit prosjekt som siktar mot å styrke arbeidet med kurs, etter- og vidareutdanning ved avdelinga. Dette skal avklare kva avdelinga har å tilby av etter- og vidareutdanning, og utvikle planar der det ikkje allereie eksisterer slike planar. Det vert sett av ein administrativ ressurs til koordinering, og kvart institutt stiller med ein fagperson som har slikt utviklingsarbeid som ein del av stillinga si. Prosjektet blei starta opp i mars 1998.

Prosjektgruppa har sidan oppstarten i slutten av mars hatt tre møte. Følgjande saker har stått på dagsorden: klargjering av mandat og arbeidsområde, framdriftsplan, aktuelle nye kurs, seminar og tilbakemelding frå institutta.

Det er utvikla eit opplegg for utarbeiding av kompetansekatalog som er send ut til dei tilsette via instituttleiarane. Utgangspunktet er behovet for eit samla oversyn over dei kompetansefelt som finst ved avdelinga. Eit slikt oversyn vil kunne styrke prosjektarbeid og forsking. Dessutan kan det stimulere til auka samarbeid på tvers av faggrensene. Oversynet kan vere nyttig for alle som arbeider i tilknyting til avdelinga. I tillegg kan andre fagmiljø, samt organisasjonar og einskildpersonar i andre miljø ha behov for å orientere seg på våre fagområde.

Oversynet vert gjort tilgjengelig på internett via avdelinga si heimeside i form av eit oversyn som inneheld alle kompetansefelt vi registrerer i vårt arbeid. Denne vert kopla opp mot heimesidene til dei tilsette. Kompetansestikkorda vil på heimesidene stå under overskrifta "Faglege interesseområde". På denne måten vil brukaren få vite kven som veit kva ved avdelinga.

Arbeidet med å tilby første året av KPA som desentralisert utdanning i Kristiansund blir eit

viktig satsingsområde for instituttet i tida framover. I samband med prosjektet er utarbeiding

av alternative undervisningsopplegg/læringsformer for dette studiet det viktigaste tiltaket.

Innanfor dette opplegget er det mogleg å gi tilbod om einskildståande 5-vekttalseiningar som etter- og/eller vidareutdanningstilbod.

• KPA1 vert gjennomført frå hausten 1999 - 2001
• Undervisningsopplegget vert kombinert med samlingar, rettleiing pr. E-post, brev og telefon, studiehefte, og med mogleg satsing på IT-basert undervisning
• Det skal ikkje vere deltakaravgift, og studentane kan dermed teljast fullt ut
• Tilsette ved instituttet gjennomfører undervisninga innanfor undervisningsdelen av dei individuelle arbeidsavtalane sine

KKF er involvert i følgjande tiltak som har starta opp:

• KRL-faget, 10vt
• Kyrkje- og kyrkjegardsdrift, 5vt
• Organisering og leiing, 10vt

I tillegg er følgjande kurs aktuelle å utvikle/tilby:

• Utdanning for leke arbeidarar i Sjømannsmisjonen, 10vt
• 10-vt. for "menighetslærere"
• Kyrkje- og arbeidsrett, 3vt

Fjernundervisning innan KRL-faget, 10vt, vart sett i gang hausten 1998. Dette kurset vil gå over tre semester med seks studieeiningar. Til kvar studieeining er det knytt eit studiebrev, ei helgesamling og ei innsendingsoppgåve.

Kyrkje- og kyrkjegardsdrift vart lagt ut som eit tilbod til ordinære studentar samtidig som det vart marknadsført som eit etter-/vidareutdanningstilbod gjennom dei kyrkjelege fellesråda over heile landet. Kurset vart lagt opp med fire samlingar fordelt på hausten 1998 og våren 1999. Kursavgifta for dei som ikkje har generell studiekompetanse er kr 3.000,-. Det kan vere aktuelt å leggje ut Kyrkje- og arbeidsrett på tilsvarande måte.

Instituttet har utarbeidd eit planutkast for ei Utdanning for leke arbeidarar i Sjømannsmisjonen, 10vt. Det er ikkje avklart om vi får denne utdanninga, og det er også ei viss konkurranse med Lærarakademiet om å få utdanninga. Kurs for "menighetslærere", 10vt., er førebels lagt på is.

Sosialfag har ansvaret for vidareutdanning i rusproblematikk (10+10 vekttal). Instituttet har lagt fram studieplanskisser for to moglege nye etter-/vidareutdanningstiltak; Barn sine interesser i kommunal planlegging (2vt) og Helse- og sosialadministrasjon (20vt).

Prosjektgruppa vart i samband med opprettinga (sak 45/97) utfordra til å komme attende med ei prioritering av tilbod til avdelingsstyret. Nedanfor er det sett opp ei rangering av tiltak som prosjektgruppa ønskte å satse noko hardare på:

Avdelingsstyret gjorde følgjande prioritering av tiltak som avdelinga ønskjer å satse noko hardare på i 1998 og 1999:

1. Kommunalfag (20 vt)
2. Forvaltningsrett (5 vt)
3. Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (10 vt)
4. Helse- og sosialpolitikk (10 vt)
5. Barn sine interesser i kommunal planlegging (2 vt)
6. Kyrkje- og kyrkjegardsforvaltning (5 vt)
7. Kyrkje- og arbeidsrett (3 vt)

Dei tiltaka som ligg på dei tre øvste plassane på denne lista er tiltak som er tenkt kopla opp mot eit IT-basert undervisningsopplegg der det t.d. kan vere aktuelt å leggje førelesningar, rettleiing og samtalegrupper ut på Internett samtidig som det kan vere aktuelt å ta i bruk annan elektronisk eller digital kommunikasjonsteknologi. Denne typen utdanningsopplegg er, i allefall ved utvikling første gong, relativt ressurskrevjande. Det er likevel viktig at vi kjem i gang med utvikling av slike opplegg. For det første har teknologien og dermed marknaden endra seg. Stadig fleire har tilgang på IT-teknologi som gjer det mogleg å studere heime eller på arbeidsplassen. For det andre representerer IT-baserte undervisningsopplegg ei form for pedagogisk nytenking som har vist seg å fungere godt i læringssamanheng og som kan vere nyttig erfaringsgrunnlag for den ordinære undervisninga. Det er viktig at HVO/ASF får ein "pilot" på dette området. For det tredje er open læring og fjernundervisning høgt oppe på dagsorden både politisk og innan høgre utdanningsmiljø, noko som kan indikere at det kan vere mogleg å få tilført økonomiske midlar dersom ein satsar på denne typen utvikling (t.d. SOFF og Arbeidsgruppen for digitale læremidler, UiO). For det fjerde må vi i ei tid med relativt knappe ressursar orientere oss mot tiltak som kan generere inntekter og som samtidig representerer mindre slitasje på eksisterande personalressursar.

Avdelinga har 34 faglege stillingar og 2 bistillingar.

Avdelingsadministrasjonen består av kontorsjef, førstekonsulent og sekretær i halv stilling.

Dei siste åra har vore sterkt prega av kompetanseoppbygging blant fagpersonalet på avdelinga. 7 av våre tilsette har avlagt doktorgraden, og fleire er inne i arbeid med slik grad. Om lag 25 % av fagpersonalet ved ASF har no doktorgrad. Jan Einar Flø, Ingun Klepp og Anne Marie Verpe held på med hovudfag, og Birger Jacobsen held på med klinisk utdanning. Arne Redse held på med doktorgradsprosjekt, organisert av Menighetsfakultetet. Fleire andre held og på med vidare utdanning/kvalifisering innan sine felt.

Administrasjonen var i 1998 utvida med halv stilling i samband med det såkalla etter- og vidareutdanningsprosjektet (EVA) ved avdelinga. Frå sommaren vart det også tilsett administrativ prosjektleiar i halv stilling for å bistå med å utvikle eit mastergradsstudium i samfunnsplanlegging. Samstundes med dette er det under innføring nytt databasesystem og reglement for økonomi, og nytt studiesystem. Dette har medført at alle tilgjengelege ressursar vert nytta til utviklingsarbeid eller forvaltning, og at mesteparten av dei administrative støttefunksjonane ved avdelinga må finne si løysing på andre måtar.

Avdelinga har ført vidare ordninga med eigne sider på Internett. I 1996 innførte vi ei deling av sidene, slik at vi i tillegg til dei ordinære sidene, har eit internt www-system. På dei ordinære sidene som kan lesast frå heile verda er det lagt ut informasjon om avdelinga og institutta, dei einskilde studia, og alle tilsette. Internsidene inneheld referat frå ymse utval, plan og strategidokument, samt referat frå alle møter i avdelingsstyret. I 1998 er det også laga til ein elektronisk kompetansekatalog, og resultata frå kandidatundersøkinga er presenterte. Avdelinga sine sider er vitja mellom 8-9000 gangar pr. veke, og er dermed i særklasse dei mest vitja sidene ved Høgskulen. Det er særleg sidene til kristendom og kyrkjefag som er godt besøkte. Førsteamanuensis Torrey Seland har lagt mykje arbeid i å utvikle " A Resource Page for Biblical Studies" og har også i 1998 hatt det operative ansvaret for avdelinga sine www-sider.

Alle tilsette ved avdelinga disponerer tidsmessige datamaskiner. Det er no m.a. mogleg å nytte fullt ut dei utvida moglegheitene for intern kommunikasjon som det lokale datanettverket gjev høve til.

Avdeling for samfunnsfag fekk i 1998 tildelt eit samla budsjett på i alt kr. 12 979 000. (eks. vikarstipend) Dette var ei nominell auke på kr. 853 840 frå 1997. (7%) Avdelinga sitt budsjett vart vidare fordelt med kr. 2 178 079 til kommunalfaga, kr. 6 049 280 til sosialfaga, og kr. 4 221 284 til kristendomskunnskap og kyrkjefag. Kr. 530 358 vart sett av som fellesmidlar.

Fordelinga vart bestemt gjennom ein enkel modell i hovudsak bygt på studentmåltal og ulik vekting (faktor) på vekttala i dei ulike utdanningane. (96% av bruttobudsjettet) Vektinga av studentmåltala vart gjennomført slik at 1. års vekttal fekk faktor 1,0, 2. års vekttal 1,3, og 3. og 4. års vekttal fekk faktor 1,6. I praksis tyder dette at det vart budsjettert med ein relativt låg årskostnad pr. førsteårsstudent, ein middels kostnad for 2.års studentar, og ein relativt høg kostnad for 3. og 4. årsstudentar. Vidare vart det i samband med dei instituttvise rammetildelingane berekna kor mykje som skulle gå til faste løner, og dermed også kva kvart institutt disponerte til meir variable utgifter. Nytt av året var det at ein mindre del av budsjettet vart fordelt etter dokumentert FoU-produksjon og kandidatproduksjon, og at det vart gjort ei utjamning av dei faste lønnsutgiftene ved institutta.

Det er verdt å merke seg at rekneskapsåret 1998 var ca. 2 veker lenger enn vanleg. Dette kjem av at vi ikkje hadde tilvisingsstopp i midten av desember månad som åra før. Summane i parentes under er dermed eit rettare samanlikningsgrunnlag med tidlegare årsrekneskap.

FELLESNIVÅET VED AVD. (01): + kr. 73 000 ( 86 000)

KKF (71) + kr. 230 000 ( 252 000)

KOMF (70) + kr. 14 000 ( 56 000)

SOSF (72) - kr. 82 000 ( 73 000)

FASTE LØNER + kr. 211 000 ( 212 000)

SUM ASF + kr. 446 000 ( 680 000)

I samsvar med dette gjorde Avdelingsstyret slikt vedtak: (AS-sak 10/99)

1. Rekneskapen for ASF vert godkjent i samsvar med oppstillinga i vedlegg 1.
1. Avdelingsstyret sluttar seg til hovudprinsippet om at resultatet i rekneskapen i år, som tidlegare år, blir avrekna mot neste års budsjett. Overførte midlar kan i utgangspunktet ikkje nyttast på ein måte som bind opp budsjettet for seinare budsjettår.
2. Justert rekneskap der fast løn er fordelt på institutta vert dermed: KOMF: + kr. 32 603, SOSF: - kr. 33 696, og KKF: + kr. 268 772. Fellesnivået ved ASF + kr. 178 321. Desse summane kjem i tillegg til ordinært budsjett for 1999.

Bruken av midlar fordelte seg med 87,16 % på lønnspostar og om lag 12,84 % på driftspostar Avdelinga brukte i 1998 om lag kr. 470 000 meir i driftsmidlar enn det som var foreslått i saksutgreiinga om budsjettsaka til høgskulestyret, og dette kan tyde på at avdelinga er heilt avhengig av vakanse i stillingar for å få midlar til drift på budsjettet under gjeldande budsjettordning ved HVO.

Det har i denne tida vore gjennomført 7 avdelingsstyremøte, 4 i vårsemesteret, og 3 i haustsemesteret. Frammøtet frå dei tilsette har jamt over vore god, medan dette ikkje har vore tilfelle for studentane sin del. Det har berre vore studentrepresentasjon på 2 av møta, og då berre ved ein student kvar gong. Her ligg ei viktig utfordring for neste studieår, utan at vi heilt veit kva som må til for å få opp engasjementet frå studentane.

I dei 7 møta har det vore handsama 43 orienteringssaker og 39 ordinære saker. Følgjande tabell kan gi eit visst oversyn over kor mange av ulike type saker som er handsama:

Nokre saker har avdelingsstyret delegert til dekanus/avdelingsleiinga. Det gjeld m.a. tildeling av strategiske midlar. Her blir avdelingsstyret orientert i ettertid om bruken av desse midlane. Vi har funne det praktisk å opprette eit arbeidsutval, samansett av dekanus, prodekanus, kontorsjef og dei tre instituttleiarane, som diskuterer og tek stilling til søknader om strategiske midlar, samt drøftar andre viktige saker for avdelingsstyret. Erfaringa er at dette er eit nyttig hjelpemiddel for å førebu og vidareføre saker i forhold til avdelingsstyret.

Representantar frå ASF er utheva.

Det nye styret for Høgskulen i Volda har fått slik samansetjing av interne og eksterne

representantar og vararepresentantar i perioden 1. august 1997 - 31. juli 2000:

Interne representantar Interne vararepresentantar

Rektor Gunnar Stave, styreleiar

Prorektor Arne Kåre Topphol, nestleiar

Per Magne Aadnanes, 1. Gunnar Strøm,

ASF AMF

Marie Nedregotten Sørbø, 2. Arnfinn Haug,

AHF ALU

Peder Haug, 3. Roar Amdam,

ALU ASF

Hilde Trandal, Biblioteket - avd. Hans Strøm Ragne Ørstavik Sørheim, Kontor for studieadministrasjon

Studentrepresentantar Student-vararepresentantar

Vibeke Bergsholm Kirstina Reitan

Gunnar Otto Norby

Eksterne representantar Eksterne vararepresentantar

Bjørn Martin Aasen, Eggesbønes 1. Harald Kjølås, Ålesund

Haldor Aasebø, Skodje 2. Sverre Devold, Ålesund

Aud Folkestad, Stranda 3. Beret Melle, Ørsta

Høgskulerådet ved Høgskulen i Volda har slik samansetjing i perioden 1. august 1997 - 31. juli 2000:

Medlemer: Vara:

Odd Ragnar Hunnes, Avdeling for lærarutdanning (dekanus)

Jostein Nordvik, Avdeling for lærarutdanning 1. vara: Per Gunnar Flø

Brit Steinsvik, Avdeling for lærarutdanning 2. vara: Johs. Holstad

Frode Sætre, Avdeling for lærarutdanning 3. vara: Christofer Bang

Marit Ulvund, Avdeling for lærarutdanning 4. vara: Kari Anne Osborg

Kjell-Arild Madssen, Avdeling for humanistiske fag (dekanus) 1. vara: Marie N. Sørbø

Ove Langlo, Avdeling for humanistiske fag 2. vara: Torgeir Dimmen

Atle Døssland, Avdeling for humanistiske fag 3. vara: Bjørg O. Eikrem

Bjørg Nedregotten, Avdeling for mediefag (dekanus) Vara: Bjarte Alme

Sverre Liestøl, Avdeling for mediefag, leiar

Ketil Jarl Halse, Avdeling for mediefag (dekanus) 1. vara: Bjørg Nedregotten

Sverre Liestøl, Avdeling for mediefag 2. vara: Bjarte Alme

Ragnhild Halsen (biblioteket) Vara: Geir H. Nilsen

Reidulf Botn (tekn./adm. personale elles) 1. vara: Håkon Bø

Marit Holstad Aarsæther (tekn./adm. personale elles) 2. vara: Sissel G. Wahlstrøm

Ann Kristin Liestøl, AHF

Ingebjørg Bjorvand, ALU

Åshild Indresøvde, AMF

Hanne Solvang, STIV

Styret for Høgskulen i Volda vedtok i møte 14. desember 1995, sak 61/95, å opprette ei eiga klagenemnd ved Høgskulen i Volda.

Vi viser elles til styrevedtaket i møte 18. april 1996, sak 27/96.

Klagenemnda har førebels ikkje hatt saker til behandling, og har heller ikkje konstituert seg.

Samansetjinga av klagenemnda såg slik ut pr. juli 1996:

Leiar: Nestleiar (og vara for leiar):

advokat Jo Prestegarden, Ørsta advokat Rune Totland, Nordfjordeid

Medlemer elles:

Johs. Holstad, ALU Vara: Arnljot Løseth, AHF

Bernt Olav Øvregaard, ASF Vara: Svein Brurås, AMF

Stud.repr. Øystein Nordvik

Det kan no vere aktuelt å nemne opp nye medlemer og varamedlemer til klagenemnda.

Arbeidsmiljøutvalet ved Høgskulen i Volda er samansett slik i perioden 1. januar 1997 -

31. desember 1998:

Medlemer: Vara:

Frode F. Birkeland Sverre Tverberg, arb. gjevarrepr.

Leiv Myklebust Bjørn Krøvel "

Einar Muren Kjell-Einar Dagfinrud "

Anne Helen Sundalsfoll Ingvar Elgesem "

Jon-Arild Kvamme Sollid - hovudverneombud Rune Pettersen FF

Anne Margrete Seland - leiar NTL

Anne Humberset Svanhild Sporstøl ELF

Jorunn Grimeland Heidi Brunstad NL

Medlemer i tilsetjingsråda varierer etter stillingstype, men regelen er at personalsjefen alltid er med. Deretter er det vedkomande leiar som stillinga er underlagt i fellesadministrasjonen, eller administrativ leiar ved avdelinga som stillinga er knytt til. I tillegg skal det vere med 2 tenestemannsrepresentantar tilhøyrande vedkomande stillingsgruppe.

Høgskulestyret tilset i professorat, og gjer vedtak om opprykk til professor og i administrative leiarstillingar.

Rektor Gunnar Stave, leiar

Lidveig Bøe, oppnemnd av tenestemannsorganisasjonane

Sigrun Meisingset, oppnemnd av styret

Jan Driveklepp, høgskuledirektør

Sverre Tverberg, personalsjef

TILSETJINGSRÅD FOR SAKSBEHANDLARAR, BIBLIOTEKARAR OG INGENIØRAR

Personalsjef Sverre Tverberg, leiar

Studiesjef Bjørn Krøvel

Økonomisjef Leiv Myklebust

Edel Vatne Roald, NTL

Ragne Ørstavik Sørheim, ELF

Personalsjef Sverre Tverberg, leiar

Studiesjef Bjørn Krøvel

Økonomisjef Leiv Myklebust

Harriet Skeide, NTL

Anne Humberset, ELF

Gunnar Stave, rektor

Randi Lothe Flemmen, AHF

Jon Peder Vestad, AMF

Hogne Hallaråker, ALU

Ragnhild Halsen, bibl. Geir Helge Nilsen, bibl.

Marianne Berg, stud. repr. Jenny Dauenbarger, stud. repr.

Frode Følling Birkeland, sekretær

Høgskulen har eit IT-utval der desse er medlemer:

Svein Arnesen, IT-ansvarleg

Frode Følling Birkeland, bibl.

Reidulf Botn, AMF

Per Arne Brandal

Arnfinn Kjelland, AHF

Jostein Nordvik, ALU

Rune Mo, IT

Stig Flåskjær, IT

Knut Sverre Nes

Web-utvalet vart nedsett av høgskuledirektøren for å utarbeide mål og organisatoriske løysingar for bruken av World Wide Web som informasjons- og kommunikasjonskanal for Høgskulen i Volda.

Høgskuledirektør Jan Driveklepp

IT-ansvarleg Svein Arnesen

Bjørg Nedregotten

Jon-Arild Kvamme Sollid

Per Gunnar Flø

Kirsten Hundvebakke

Per Arne Brandal er sekretær for utvalet

Gunnar Stave - leiar

Ketil Jarl Halse

Peder Haug

Odd Monsson

Randi Bergem

Nils Magne Magerøy

FoU-konsulent Bergljot Melsæter Worren er referent for utvalet.

Dette utvalet er enno ikkje aktivisert.

Medlemer: Vara:

Bjørn Krøvel, arbeidsgjevarrepr. Frode F. Birkeland

Ingvar Elgesem, " Kjell-Einar Dagfinrud

Per Magne Aadnanes, Norsk Forskerforbund Erling Sivertsen

Per Arne Brandal, Etatsansattes Landsforbund Ragnhild Halsen

Gonnie Smit Løseth, Norsk Tjenestemannslag Kjellfrid Osdal

Eldrid Digernes, Norsk Lærarlag Brit Steinsvik

Etter utskifting av medlemer i valstyret sommaren 1997 er samansetjinga slik t.o.m.

31. august 1999:

Representantar frå fagleg tilsette:

Britt Loven Ølnes, nestleiar 1. vara: Bjørg Nedregotten

Magnar Hjertenæs 2. vara: Svein Brurås

Kjell Einar Dagfinrud, leiar 1. vara: Gerd Muren

Øystein Nordvik

Studentrepresentanten blir vald kvart år.

Høgskuledirektør Jan Driveklepp, leiar

Førstekonsulent Per Arne Brandal

Kontorsjef Ingvar Elgesem

Førstekonsulent Per Ernst Lundberg

Konsulent Idar Mjånes

Kontorsjef Einar Muren

Kontorsjef Jon-Arild Kvamme Sollid

Personalsjef Sverre Tverberg

Førstekonsulent Sissel G. Wahlstrøm, sekretær

Jan Driveklepp, koordinator

Odd Ragnar Hunnes

Jon-Arild Kvamme Sollid

Ingvar Elgesem

Leiv Myklebust

Edel Vatne Roald, sekretær

Bjørg Nedregotten, leiar

Einar Muren

Kjell-Arild Madssen

Medlemer: Vara:

Arne Kåre Topphol, leiar Gunnar Stave

Torgeir Dimmen, AHF Arnfinn Kjelland

Johs. Holstad, ALU Kari Anne Osborg

Hans Martin Dypvik, AMF Torill Mortensen

Jørgen Amdam, ASF Torrey Seland

Stein Robert Osdal, ASF

(stud. repr. AHF) (AHF)

Kristin Sletten Andersen, ALU Janita Mo

Rudolf Sachs, AMF Kirsti Husby

Bjørn Krøvel, studiesjef Per Ernst Lundberg

Jørgen Amdam, HVO

Leiv Myklebust, HVO

Roger Nedreklepp, Volda Kommune

Anne-Mari Falkevik, SSIV

Jan Henning Egset, SfS

Trond Hjelseth, SfS

Medlemer: Vara:

Geir Hjorthol - leiar 1. Sverre Liestøl

Eivind Indresøvde 2.

Ottar Berge 3.

Rakel Christina Granaas Bente Afset

Jon Arve Sporstøl 1. Ingunn Nordal

Anne Margrete Seland 2. Ragnhild Korsbrekke

Svein Arnesen 3. Gerd Muren

Frode F. Birkeland Kirsten Hundvebakke

Jørn Reppe, studentrepr.

Kristin Sletten Andersen, studentrepr.

Medlemer: Vara:

Eivind Indresøvde - leiar Ivar Torvanger

Sverre Paul Runde Christofer Bang

Marit Ulvund Jorunn Grimeland

Jon-Arild Kvamme Sollid Geir Hjorthol

Kjell Einar Dagfinrud

Reidulf Botn Sverre Liestøl

Kristin Sletten Andersen, studentrepr.

Per Ernst Lundberg, leiar

Jan Henning Egset, SfS

Torbjørn Urke, repr. HVO