|
Mannlig og kvinnelig journalistikk
- Det vanligste er at vi konstruerer kjønn som forskjeller mellom kvinner og menn. Egenskaper som betraktes som ”kvinnelige” kan ikke være ”mannlige”, sier Øvrebø. Både i nyhetsredaksjoner og i medieforskning blir noe stoff definert som ”mannlig” og noe som ”kvinnelig”. – Vi ser det naturlig at sport, penger og produksjon handler om menn, skrives av menn og leses av menn. Vi ser det naturlig at forbruk, barn, helse og skole som ”kvinnelige” tema, forteller hun.
Flere kvinner som kilder
– Nyhetsprofilen ble endret i de to årene jeg fulgte Dagsavisen. Krim, ulykker, sport og næringsliv tar mindre plass enn før, mens det er blitt mer forbrukernyheter, understreker Turid Øvrebø. Samtidig har Dagsavisen oppgradert kvinner som autoriteter ved at de bruker flere kvinnelige elitestemmer enn før.
3 blant 4 kvinnekilder i Dagsavisen 2002 har elitestatus. Kvinner som tilhører samfunnseliten, særlig politikken, har økt som andel av kvinnekildene. Det samme har artister og kunstnere. Øvrebø mener at fra liketillingsperspektiv kan dette forstås positivt.
En annen viktig endring er at kvinner har fått en langt mer framtredende og synlig plass i Dagsavisens meningsspalter og på kommentarplass.
Publisert 27/09/07 av Maria Goreva |