Framtida sine informasjonsforvaltarar |  - Lykke til folkens!
Skriv ut Sideoversikt |  

Nettpraksis BA Info&Media / NETTPRAKSIS INF212 / Redaksjonsgruppe 4 / Makt og kjønn i Dagsavisen /

Makt og kjønn i Dagsavisen

Hvordan det gjøres i praksis å henvende redaksjonen like godt og like mye til kviner som til menn, endre faglige standarter skapt av menn og bryte med rådende nyhetstradisjoner. Det er spørsmål Turid Øvrebø prøvde å svare på gjennom en studie av endring i Dagsavisen 2000-2003.

 

Den 1. februar 2001 inntok Hilde Haugsgjerd posisjonen som sjefredaktør i Dagsavisen. Hun markerte at likestilling mellom kvinner og menn ved sjefredaktørskifting var en viktig del av hennes satsing og strategi for avisproduktet Dagsavisen.

 

I Dagsavisens redaksjon

 

Dagsavisens redaksjon er ikke likestilt med hensyn til kjønn og makt. I 2002 utgjorde kvinner 21,9 prosent av kildene i avisen. – Sammenlignet med andre nyhetsmedier er dette ikke en særlig høy kvinnelig deltakelse, påpeker Øvrebø. I perioden hun gjennomførte sin undersøkelse var det to kvinner og en mann i toppledelsen, mens det var solid mannsdominans på mellomledernivå. Likevel beskrev mange medarbeidere sin egen redaksjon som likestilt med hensyn på kjønn, sier Øvrebø.

 


Turid Øvrebø

Mannlig og kvinnelig journalistikk

- Det vanligste er at vi konstruerer kjønn som forskjeller mellom kvinner og menn. Egenskaper som betraktes som ”kvinnelige” kan ikke være ”mannlige”, sier Øvrebø. Både i nyhetsredaksjoner og i medieforskning blir noe stoff definert som ”mannlig” og noe som ”kvinnelig”. – Vi ser det naturlig at sport, penger og produksjon handler om menn, skrives av menn og leses av menn. Vi ser det naturlig at forbruk, barn, helse og skole som ”kvinnelige” tema, forteller hun.

Flere kvinner som kilder

– Nyhetsprofilen ble endret i de to årene jeg fulgte Dagsavisen. Krim, ulykker, sport og næringsliv tar mindre plass enn før, mens det er blitt mer forbrukernyheter, understreker Turid Øvrebø. Samtidig har Dagsavisen oppgradert kvinner som autoriteter ved at de bruker flere kvinnelige elitestemmer enn før.

3 blant 4 kvinnekilder i Dagsavisen 2002 har elitestatus. Kvinner som tilhører samfunnseliten, særlig politikken, har økt som andel av kvinnekildene. Det samme har artister og kunstnere. Øvrebø mener at fra liketillingsperspektiv kan dette forstås positivt.

 

En annen viktig endring er at kvinner har fått en langt mer framtredende og synlig plass i Dagsavisens meningsspalter og på kommentarplass.

 

Publisert 27/09/07 av Maria Goreva



Skriv ut  Skriv ut
Oppdatert av Informasjon og media 27.09.2007
Publisert med NetEd : Web publiseringsløsning