Nettpraksis BA Info&Media / NETTPRAKSIS INF212 / Gruppe 2 / Journalistikken blottet for moralsk ansvar

Journalister er ute etter å skade maktpersoner fremfor å være nøytrale reportere. Begrunnelse: Det er deres samfunnsoppdrag.

Onsdag fortsatte Forskingsdagane 2007 i Volda med et dagsseminar kalt ”Kvifor har vi journalistikk?”. Den tidligere redaktøren i Klassekampen, Paul Bjerke satte fokus på journalistenes samfunnsoppdrag. Den engasjerte samfunnsdebattanten innledet med en påstand om at journalistene har styrket sin maktposisjon og selvbevissthet de siste 25 årene.

- Samfunnsoppdraget defineres nå av yrkesgruppen selv og de støtter seg til dette slik at de kan oppføre seg på tvers av samfunnsaksepterte normer. Journalistene tolker for å sette seg selv i sentrum.

Mediene opptatt av å felle maktpersoner

Foredragsholderen brukte Valla-saken som et eksempel på det han kalte medienes behov for å felle maktpersoner.

- I alle år har VG vært dypt politisk uenige med Gerd-Liv Valla på redaksjonsplass. Da Ingunn Yssen fortalte sin historie i avisa, ble uleveringen rettferdiggjort. Det var tross alt VGs samfunnsoppdrag å opplyse folket om mistillit hos en demokratisk valgt person.

Bjerke mener også at mediene er for lite selvkritiske. Han pekte på mangelen på debatt rundt hvilken rolle journalistene skal spille i samfunnet. Tidligere i år uttalte kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas at mediene bør være åpne for en bred og engasjert debatt rundt samfunnsoppdraget. Etter utspillet har det vært stille. Verken NRK eller andre presseinstitusjoner har tatt initiativ til å følge opp forslaget fra kulturministeren om Den nye Allmennkringkastingsplakaten. Forslaget ble lansert på Nordiske Mediedager i Bergen i mai.

- Samfunnsoppdraget forhandles bort

Mediebransjen blir stadig mer konkurransepreget. Dette har stor innvirkning når journalistene velger hva slags informasjon som skal prioriteres. Bjerke stiller seg kritisk til en utvikling der journalistenes opprinnelige rolle viskes bort.

- Man er mer opptatt av hva som selger enn kvaliteten på innholdet. I dag prioriterer mediene enkle og sikre saker på grunn av begrensede ressurser. Samtidig velger man saker på bakgrunn av kravet til en viss stoffmiks. 

Mangel på kontrollorgan

På 1960-tallet hadde man en mer kritisk diskusjon rundt hva pressen burde bruke kreftene sine på. I dag kan man i prinsippet skrive hva som helst. Foruten Pressens Faglige Utvalg (PFU) og Vær Varsom-Plakaten finnes det ingen retningslinjer for hvordan journalistene skal oppføre seg. Dette bekymrer Bjerke.

- Det finnes ingen kontrollorgan utenom den uavhengige etiske selvbedømmelsen i pressen. Det har ikke vært gjennomførbart grunnet kravet om pressefrihet. Riktignok holdes det gjennom konsesjonsvilkårene en viss kontroll med allmennkringkasterne, men det er minimal innblanding fra myndighetene.

Publisert 27.09.2007 14:22 av Linda Merethe Lie 

Skriv ut