Ordet jakt fører tankane til skog og hei, og til død.
Forfattarparet Liv Marit Idsø og Anne Marie Seem tek oss med til
ein utkantkommune i Trøndelag, heilt på grensa til Sverige.
Her blir ein rik skogeigar drepen i eit gravøl, og frilansfotografen
Regine Skogen og journalist Gry Dale er snart involvert i noko som også
jagar hovudstadspressa nordover. Her er det snakk om tjuvjakt, muleg smugling
og underslag, altså alt frå kriminalitet av det meir daglegdagse
slaget til noko som er skumlare og «større» enn
det som skjer til vanleg på desse traktene.
Innimellom oppnystinga av drapssaka, får forfattarparet gjennom
dei to heltinnene sine sagt noko om kåra både for kjærleik
og det daglege brød i dagens utkant-Noreg. Den alvorlegaste innvendinga
mi mot Midt i elgjakta er at noko av «piffen» går ut
av romanen mot slutten, men da har forfattarane likevel servert god, intelligent
underhaldning. Og slutten er kanskje ikkje heilt klar...
Dette er ei krimbok med ein tydeleg politisk snert, samstundes som romanen også fortel om kvardagsliv i kommunar og bygder vi har mange av i Noreg - om vi orkar flytte oss frå stader med meir neonlys og fleire trafikklys enn menneskeleg varme. Dette er ein enkel og underhaldande roman som fleire gjerne må kose seg med, og eg håper at tospannet Dale/Skogen får fleire saker å bryne seg på i dei trønderske grensetraktene.
Liv Marit Idsø/Anne Marie Seem:
Midt i elgjakta
Det Norske Samlaget 1997
186 sider
JPV 6/98