Enten du svarer på ei innsendingsoppgave eller ei eksamensoppgave, er det viktig at du holder deg til oppgaveteksten. Svar på det det blir spurt om, og har oppgava underpunkt eller delspørsmål, bør du svare med samme rekkefølge som i oppgaveteksten. Ved skoleeksamener kan det av ulike årsaker være naturlig for deg å begynne med for eksempel oppgave 2 i stedet for oppgave 1, og det er heilt greitt.  

Når du skriver ei oppgave, bør du legge vekt på de momenta som blir nevnt i oppgaveteksten. Står det drøft eller diskuter, skal du komme med ulike argument knytta til det aktuelle emnet. Ber du bedt om å konkludere, skal du skrive hva du ut fra drøftinga meiner er det riktigste, det mest fornuftige, gyldige eller liknende, eller hva som er allment godtatt som det mest korrekte. Men en slik konklusjon kan ikke komme uten en argumentasjon på forhånd. Her vil det ofte være aktuelt å vise til aktuell forsking, gjeldende regelverk eller anna litteratur om emnet, som til sjuende og sist etter ditt syn taler til fordel for det ene aller det andre synet. Dersom det ikke er spurt om noen konklusjon i oppgaveteksten, kan du likevel konkludere. Pass da på at din konklusjon ikke tar uforholdsmessig stor plass i oppgavesvaret sammenlikna med det det faktisk er spurt etter.

La alt du skriver, tilføre oppgavesvaret noe. Det er ikke noe poeng å pøse på med navn, årstall og kildereferanser dersom disse opplysningene ikke blir brukt aktivt i oppgavesvaret. Utenomsnakk, digresjoner uten synlig tilknytning til oppgaveteksten, styrker ikke svaret ditt. Dersom du finner moment som du meiner belyser et emne på en god måte, bør du fortelle hvorfor dette er relevant, i tilfelle der dette ikke nødvendigvis er heilt klart for andre enn deg sjøl. Legg vekt på å skrive resonnerende, og la fakta og påstander brukes i argumentasjonen eller utgreiinga. Pass også på å vise til kilder for informasjonen du kommer med. Her er terskelen noe annerledes på heimeoppgaver og heimeeksamener enn skoleeksamen. Ingen venter at du skal greie å huske alle navn og årstall på en skoleeksamen, mens det er fullt mulig å finne fram til slike opplysninger når du arbeider heime. Ei god rettesnor er at det alltid er viktigere å vise innsikt enn detaljkunnskap. 

Når oppgavesvaret er skrevet på data, skal du skrive i Times New Roman, skriftstørrelse 12 og halvanna linjeavstand. Skriver du for hand, så pass på å la handskrifta være leselig, sett èn strek over det du vil stryke, og hold best mulig orden.  

Noen har en forkjærlighet for mange avsnitt og oppdeling i (nummererte) underpunkt. Dersom du oppdager at du har mange avsnitt som favner om ei eller et par setninger, vil det svært ofte si at teksten din er for oppstykka. Det kan hende at du kan slå sammen flere avsnitt, eller at du kan skrive noe mer om det du tar opp i dette avsnittet. Det er heller ikke heldig å ha for lange avsnitt. Da risikerer du at du ikke holder deg til emnet gjennom heile avsnittet. 

Nummererte avsnitt (1.2.1. osv.) kan virke proffe, men stykker ofte opp resonnementa for mye. I stedet for flere underpunkt, kan du begynne på et nytt avsnitt. Det er ikke forbudt å la oppgavesvar få egne overskrifter (titler), men det er på ingen måte noe krav (dersom du ikke blir bedt om å skrive en artikkel el.l.). Ikke la det gå inflasjon i overskriftene, og nøy deg med å markere dem med (halv)feit skrift i skriftstørrelse 12. 

Så litt om tekstutforminga. I formidlingsfag er det naturlig at en viser god formidlingsevne. Det betyr at en skriver så korrekt som mulig, unngår skrivefeil, ufullstendige setninger (telegramstilen hører det siste kvarteret før levering til!) og omgang med faguttrykk som en ikke bruker på rett måte. Veit du ikke hva sekundær og legitim  betyr, og ikke greier å forklare orda, bør du unngå å bruke dem. Du skal vise det du kan, og ikke det du ikke kan! Du bør også svare så tydelig som mulig, og ikke være vag og omtrentlig, og satse på at rettelærerne/sensorene er ukritisk.   
 
Når du henter noe fra ei kilde, skal du vise til kilda i teksten, gjerne i parentes (Schwebs/Østbye 1999:200) og i litteraturlista til sist i oppgavesvaret. Der skal du oppgi forfatternavn, tittel på publikasjon, forlag, utgivelsessted og -år. Ordrette sitat skal markeres med gåseøyne (anførslestegn), og de bør ikke være for lange. En god regel er å aldri sitere ordrett mer enn tre linjer fra en anna tekst. Dersom rettelærerne/sensorene oppdager at du skriver av fra andre kilder, ordrett eller bortimot ordrett, uten å oppgi kilde, kan det føre til at du stryker. For å unngå å bli beskyldt for avskrift, skal du bearbeide kildematerialet, og knytte dine egne observasjoner eller tanker til de momenta du drar fram. 

Husk: Det skal være heilt klart for dem som leser det du har skrevet, hva i teksten som er ditt verk, og hvem du støtter deg til.

Lykke til!

Av Jon Peder Vestad. Lagt ut på nettet 5. mai 2000.