| Ymseposten | Mål og middel | Bokinnsynet | Privaten | Lesarbrev |
 

 
 
 
 

 

Har radioen vorte eit privat medium?

Radioforskar Lars Nyre meiner at radioen i Noreg har mista makta til å setje saker på dagsordenen. Radioen stettar riktignok viktige behov for lyttarane, slik som i USA, og det er fyrst og fremst som sørvistilbod til kvar enkelt lyttar. 
 
- Det eg meiner er at radiomediet stort sett er iferd med å verta utan kommunikasjon, dvs. at folk ikkje høyrer radio for å få greie på noko om verkelegheita på den andre sida, og radiofolk ikkje lagar program for å informera eller påverka folk til visse handlingar, fortel radioforskaren. 

Ikkje offentleg arena lenger
- Det er i ferd med å bli slutt på at radio er ein offentleg arena for viktige ting. Dette meiner eg altså det finst belegg for, sjølv om Dagsnytt 18, Her og Nå og nokre andre program held den gamle stilen frå monopoltida ved like, hevdar Nyre. Han er ikkje sikker på om han synest denne utviklinga er negativ, men ho er verd å leggje merke til.

I ein kronikk i Klassekampen (16.3. 2000) skriv Lars Nyre om korleis han ser at utforminga og bruken av radiomediet i USA og Noreg. Nyre bur for tida i USA, og forskar på forholdet mellom radiomediet og lyttarane. I kronikken fortel Nyre at radiomediet er så knytt til dagleglivet til folk i USA at folk knapt kan formulere kva forhold dei har til mediet. Radioforskaren meiner at radiomediet har minst to viktige roller der. Desse rollene får radiomediet i Noreg au, om det ikkje alt har fått det, "til erstatning for det gamle NRK-regimet som snart er heilt borte", som Nyre uttrykkjer det.

Radio som musikkmøbel
Sjølv om radiostasjonar i USA nok er viktige som formidlarar av reklame, ver, trafikk og musikk, skulle ein ikkje tru dei er viktige på den måten NRK er eller var, meiner Nyre. På amerikanske arbeidsplassar står radioen på heile tida, gjerne på ein fast stasjon. Her opplever Nyre at radioen fungerer som eit komfortabelt musikkmøbel, "stoppa" med the Eagles, Elton John, Celine Dion, osv. Desse radiostasjonane har aldri ei sak, aldri ei meining, aldri eit åtak, berre snill musikk og morosam reklame kvart tiande minutt, skriv Nyre i kronikken..

Dette ser han ikkje på som kommunikasjon: "Slik radio formidlar ikkje mellom lyttarar og verkelegheita, men er meint å ta merksemda bort frå verkelegheita. Det rutinemessige arbeidslivet krev rutinemessig lytting. I samfunnsperspektiv har den altså som rolle å avleia folk, ta tankane bort frå frustrasjonar, gje oss noko å trampa takten etter", meiner Nyre. Han reknar med at internettradio truleg kjem til å overta meir og meir av denne bakgrunnsfunksjonen, utan å endre han særleg.

Trafikk- og polemikk-radio
Den andre måten å bruke radioen på i USA er knytt til bilkjøring. I bilen kan folk lytte meir konsentrert til førehandsinnstilte kanalar, og få informasjon dei har behov for, anten i kvardagslivet eller i kjenslelivet. Somme stasjonar gjev kontinuerleg oppdatering av trafikkbildet, det lokale veret og den lokale børsen. Lyttarane får veta kor lange køar det er, kor det har skjedd ei ulykke osv. Om ettermiddagane er det uklokt ikkje å lytte til ein slik radiostasjon dersom ein er i trafikken, fortel Nyre. Andre stasjonar har prateprogram, som Nyre meiner ikkje har ein så verkelegheitsnær funksjon som meldingsstasjonane. Her er det snakk om å slengje ut politisk retorikk, psykologisk analyse og nesten-injurierande satire. 

Nyre skriv at i den grad folk tek slike stasjonar alvorleg, fungerer dei som uforpliktande problematisering av frustrasjonar alle kjenner, som irritasjon over skattar, samlivsvanskar og "trongen til å slenga uhemma drit. Ved å leita fram den rette stasjonen får du bekrefta akkurat dei oppfattingane du ynskjer", slår Nyre fast..

Ny type privatisering av radiomediet
Den same utviklinga - dei same måtane å bruke radiomediet på - ser radioforskaren også i Noreg. Han meiner at det er så lett å ta radiomediet for gitt, og derfor blir "veslebroren" i medieverda også så lett å undervurdere. Dei funksjonane radioen har i samfunnet nå er av eit anna slag enn dei klassiske, det å drive folkeopplysning og prege ein ansvarleg politisk dagsorden. I kronikken presiserer Nyre kritikken sin slik:

"Dei nye funksjonane set ikkje lyttaren i særleg kontakt med det større samfunnet og skapar ikkje auka forståing av det, men er orientert mot å tilfredsstilla behov i privatlivet, enten det er som medisin mot keisemd, navigasjonsreiskap på vegen, eller som lynavleiar for politiske eller andre frustrasjonar." 

Symptom på utvikling i samfunnet
Han trur at radiomediet er med på å skilja samfunnsmedlemmene, i staden for å gje felles erfaringar, Dette skjer samstundes med at også fjernsyn og Internettet blir meir segmenterte og meir 'surfbare'. Når radio samstundes nesten aldri er eit tema i offentlegheita, meiner Nyre at det beviser kor godt radiomediet fungerer i rolla som privat behovstilfredsstillar. 

Ei ein kommentar til kronikken skriv Nyre at han meiner at radiomediet er i ferd med å bli av-retorisert. Sagt på ein polemisk måte blir radioen eit møbel, noko komfortabelt som folk lener seg tilbake i, ein musikkboks, psykologisk massasje og liknande. 

- Eg veit fyrst og fremst at perseptuelle (som har med sansing og oppfatting å gjere) såvel som kulturelle faktorar peikar på at det er slik. Men i alle høve handlar dette om samfunnet, med radiomediet som eitt eksempel, påpeiker Lars Nyre.

Av Jon Peder Vestad. Lagt ut på nettet 23. mars 2000.
 
   

 
| Ymseposten | Mål og middel | Bokinnsynet | Privaten | Lesarbrev |