Med litt ekstra tid, gode kolleger og nitti kroner til ei ny ordliste - som blir brukt - kan du lett skrive bedre. Det er ikke nødvendig med dyre kurs og hjelpemiddel. 

Mange har i fingrene at de skal sette punktum når setningene blir lange, de er flinke til å bruke verb i stedet for substantiv, og luker ut de mest slitsomme klisjeene og tyngste faguttrykka. For at en tekst skal gi leserne noe mer, bite mer fra seg, kan du prøve noe av dette: 

a) Finn andre verb. Leit etter verb som tilfører teksten særpreg fordi de er mindre vanlige, eller inneholder mer bevegelse og gjør handlinga tydeligere.

b) Velg det neste substantivet. Ofte kan du like gjerne velge ord med samme innhold som det du alt har valgt- slik cirka - og som ikke er fullt så hyppige i bruk.  

c) Stryk adjektiv. En del adjektiv er overflødige, fordi det vi vil uttrykke alt fins i substantiva de står til (som `tragiske katastrofer`...) Når du er varsom med adjektivbruken, taler innholdet mer for seg sjøl, og det virker ofte like sterkt som å fortelle at noe er veldig, forferdelig, fryktelig osv. 

Dette kommer i tillegg til å slå opp i ordboka, bruke stavekontrollen i tekstbehandlinga og å lese korrektur på papir. Merk at det er vanskeligere å oppdage feil på skjerm enn på utskrifter, men også de kan narre oss til å tru at en tekst er ferdig fordi tekstoppsettet ser så flott ut. Med pennen i hånda oppdager du kanskje uavslutta setninger, tastefeil, verbkræsj (som `er` og `har` rett etter hverandre) og liknende. Med enkle grep blir tekstene bedre.   

Det fins også en mer tidkrevende måte å forbedre tekster på. Gå fram slik:

1. Skriv teksten slik det faller naturlig, med de rutinene du vanligvis har. Velg det abstraksjonsnivået og det ordvalget du meiner er riktig.

2. Ta utskrift, og la en kollega lese gjennom teksten. Be kollegaen merke av det som er vanskelig, uklart eller klossete formulert.

3. Gå gjennom teksten på nytt og ha som mål at teksten skal bli mer konkret og leservennlig. Behold gjerne samme oppbygning, men velg verb framfor substantiv og bytt ut vanlige enkeltord med "de neste orda" - andre, like dekkende ord. Sjekk også at du har unngått passive verb, skjult subjekt og upersonlige pronomen. (Man anmodes om… - Du/dere blir bedt om, NN ber deg/dere om; Det ventes at… - NN venter at). Du gir teksten ny drakt og beholder budskapet. 

4. Sjekk tvilsord i ordboka, rett straks, bruk stavekontrollen, ta utskrift.

5. Les nøye gjennom utskrifta på jakt etter skrivefeil og forbedringsmuligheter. Før inn de siste endringene.

6. Teksten er ferdig, bedre enn førsteutkastet.

Alle som arbeider med tekst, bør ha ei ordliste på pulten. De færreste går fem meter bort til bokhylla for å slå opp ett ord, og det å bruke i underkant av 100 kroner for å få bedre språk, svarer seg. I tillegg bør folk skaffe seg ei handbok i språk, som Pressespråket av Lars Aarønæs eller Skriveregler/Skrivereglar av Finn-Erik Vinje. Større ordbøker bør finnes på alle kontor, helst sammen med oppslagsverk som Håndbok i norsk og Med andre ord. Den siste kommer snart som CD-rom.

Språklova, rettskrivingsvedtak og mye anna nyttig språkstoff er å finne på http://www.sprakrad.no. Der fins også Nynorsk på fem minutt, som anbefales! På internett finner vi også to diskusjonsforum som kan være til hjelp. På no.fag.spraak.diverse kan en drøfte alt mulig som har med språk å gjøre, og ordskifta kan både underholde og opplyse - og irritere. På no.fag.spraak.fagord kan du få hjelp til oversetting av faguttrykk, og diskusjonene er mer faglige. Disse foruma kan du finne via http://www.deja.com     
Lykke til!

Av Jon Peder Vestad. 
Trykt i Inforum 5/99, og lagt ut på nettet 12.10. 1999.