Mål: Allmennlærerutdanningen skal kvalifisere for arbeid som lærer i grunnskolen og fremme personlig danning hos studentene. Studiet er yrkesrettet og praksisbasert og tar utgangspunkt i lærerens arbeidsfelt, prinsippene i opplæringslova og gjeldende læreplaner for grunnskolen.

Allmennlærerutdanningen har som mål å hjelpe studentene til å fylle et vidt spekter av yrkesfunksjoner. Derfor skal fagstudiet, praksisopplæringen og studentens refleksjoner danne en helhet og rettes mot de oppgavene studenten vil møte i sitt daglige arbeid som lærer.

Innhold: Allmennlærerutdanninga er en fireårig utdanning som i hovedsak er retta mot pedagogisk arbeid i grunnskolen, og som m.a. forbereder studenten for klasselærerfunksjoner. Den kvalifiserer også for undervisning av voksne i grunnskolefag.

Utdanninga består av en obligatorisk kjerne på to år og valgfag i to år.

Praksisopplæring er en obligatorisk del av alle fag, men med noe ulikt omfang.

Under finner du samlet fagplan for de obligatoriske emnene i utdanningen.

• ALM Kull 2007
• ALM Kull 2006
• ALM Kull 2005
• ALM Kull 2004

Under finner du fagplaner for dei forskjellige valgemnene:

• Fagplan for Engelsk
• Fagplan for Naturfag 1
• Fagplan for Kunst og handverk 1
• Fagplan for Kunst og handverk 2
• Fagplan for Kunst og handverk 3
• Fagplan for Kroppsøving 1
• Fagplan for Kroppsøving 2
• Fagplan for Samfunnsfag
• Fagplan for Utviklingsstudier
• Fagplan for Praktisk pedagogisk utdanning
• Fagplan for Musikk
• Fagplan for Musikk - ensemble

Organisering: Det blir lagt vekt på at du som student er aktiv. En del av undervisninga er organisert i prosjekt og tverrfaglige tema. Arbeid i basisgrupper er sentralt, i tillegg til forelesninger, praktiske øvelser, veiledning, praksis, ekskursjoner, gruppe- og individuelt arbeid.

Verdigrunnlag og profiler: Fra høsten 2007 vil ALU-studentene kunne fargelegge allmennlærerutdanningen sin med ulike profiler, alt etter hvilke valgfag studentene velger de to siste studieårene:

• realfaglig profil
• språkfaglig profil
• kunstfaglig profil
• samfunnsfaglig profil
• barnetrinnsprofil

Jobbmuligheter: Utdanninga gjev deg gode sjansar til å få jobb som lærar i grunnskulen: frå første til tiande klasse. Utdanninga kvalifiserer og for arbeid i andre pedagogiske og administrative oppgåver i skuleverket og andre offentlege etatar, samt i næringslivet. Du vil finna folk med pedagogisk bakgrunn i mange yrke: personalarbeid, leiing, forsking og utvikling. Skuleverket vil om få år stå overfor eit stort behov for lærarar, fordi ein stor del av dagens lærarar kjem til å gå av med pensjon.

Videre studier: Allmennlærerutdanninga gir grunnlag for et videre studieløp ved høgskoler og universitet, nasjonalt og internasjonalt. Du kan lese mer om HSH sine etterutdanningstilbud her. HSH tilbyr også Master IKT i læring

Internasjonalisering: HSH legger til rette for at alle studenter skal kunne ta ett til to semester av utdanninga utenfor Norges grenser. Studenter som ønsker å ta en del av utdanninga si i utlandet, skal først og fremst bruke fjerde studieår til det. Les mer om HSH sitt utvekslingstilbud her.

Søknad: Søknadsfristen er normalt 1. mars for de som ønsker tidlig opptak / ønsker spesiell vurdering / har utenlandsk utdanningsbakgrunn / har Rudolf Steinerskole / har IB / søker på grunnlag av realkompetanse.

Søknadsfristen er normalt 15. april for alle ordinære søkere.

Sjekk gjeldende Søkerhandbok fra Samordna Opptak for verifisering av datoer. Se http://www.samordnaopptak.no for mer informasjon om opptaksprosedyrer.

Opptakskrav: Søkere til allmennlærerutdanningen må i tillegg til generell studiekompetanse ha minimum karakteren 3 i norsk og matematikk og minst 35 skolepoeng. Realkompetanse vil også vurderes.

Studie- / Fagplan:

Rammeplan:

Vurdering: Forskrift om eksamen ved Høgskolen Stord/Haugesund

§ 7. Vurderingsformer og sensur 1.Styret skal sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9, pkt. 1. 2.Styret fastsetter vurderingsformer etter faglig vurdering. Vurderingsformene skal være nedfelt i studieplanene. Se ellers forskriftens § 4 nr. 3. 3.Styret oppnevner sensorer i samtlige eksamener. Faglærer kan oppnevnes som sensor. 4.Ved karakterfastsetting benyttes enten bokstavkarakterer eller betegnelsene «bestått»/«ikke bestått». Bokstavkarakterer gis fra A - F. A gis som beste ståkarakter og E som dårligste ståkarakter. Karakteren F gis for «ikke bestått». Ved utregning av hovedkarakter omregnes bokstavkarakterer til følgende tallverdier: A=65, B=64, C=63, D=62, E=61. Fremgangsmåten ved karakterfastsetting, herunder bl.a. innbyrdes vekting av delprøver og lignende skal fremgå av studieplanen. 5.Det skal være ekstern evaluering av vurderingsformer og eksamensordningene minst hvert 3. år. Ekstern evaluering kan omfatte: a)gjennomgang av de vurderingskriteriene som er nedfelt i studieplaner, b)stikkprøvekontroll av vurderinger fremkommet ved intern sensur. (Regelen er fastsatt av styret med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler § 3-9, nr. 1 og 7) 6.Styret selv oppnevner eksterne evalueringskommisjoner etter forslag fra studieansvarlig for det aktuelle studieprogrammet. Styret fastsetter selv mandat og retningslinjer for kommisjon.