Bibliotekforskning er et aktuelt emne i Norge. I de siste årene har interessen for bibliotekforskning vært stigende. Det har vært arrangert flere seminarer om emnet, det er gitt ut en bok og skrevet flere artikler. Videre er emnet er blitt utredet av Norsk biblitekforening. Det viktigste som har skjedd er vel at det i 1993 ble nedsatt et utvalg av Norges forskningsråd som skulle utrede behovet for bibliotekforskning. I tillegg til disse mer forskningspolitiske tiltakene har flere forskningsprosjekter vært gjennomført eller er i gang.
Den offentlige sektor ser ut til å trenge forskning for samfunnsplanlegging, den er blitt avhengig av forskning. Det samme gjelder industri og næringsliv. I tråd med dette er forskning i stadig større grad blitt kompetansegivende for undervisningspersonale på post-gymnasialt nivå, og institusjoner i høgskolesektoren er pålagt å drive forskning som del av sine oppgaver.
Samtidig med all denne oppdragsforskningen er det følt et sterkt behov for en mer teoretisk og akademisk forankring av forskningen. Det er akseptert at forskningen skal ha en nyttefunksjon i samfunnet, men den må også ha et nivå der den teoretiske sammenhengen kommer klart fram.
Har denne utviklingen også funnet sted i biblioteksektoren? Det var lenge i bibliotekmiljøet en viss motstand mot teori og forskning. Det var praksis som talte. Dette preget også i stor grad problemløsnings og planleggingsprosedyrene. De var i stor utstrekning teoriløse.
Det har vært mye "synsing" og meninger om det meste i biblioteksammenheng. Lite av dette var underbygget av forskning eller førte til forskning, en bygde mest på egne og relativt snevre og begrensede erfaringer.
Men etter hvert, og særlig i forbindelse med innføring
av edb i bibliotekene, kom utredning og forskning i større grad
inn i biblioteksektoren. Og en kan si at bibliotekområdet i alle
fall i en viss utstrekning har tatt del i den generelle utviklingen i retning
av større bruk av forskning.
Geir Vestheim skriver at hvis en skulle legge strenge forskningsmessige krav på bibliotekforskningen, ville det bare være en håndfull prosjekter som kunne regnes som forskning (Vestheim 1990).
En kan se norsk bibliotekforskning som en pyramide. Det er få prosjekter som tilfredsstiller de strengeste kravene til forskning. Løsner en på kravene, vil det bli et voksende volum som kan bli regnet som forskning eller som har trekk av forskningsmessig karakter.
En kan videre si at mye av forskningsaktiviteten er preget av praktiske problemstillinger og forsøk på å løse disse. Maren Brit Baadshaug hevder i innledningskapitlet i artikkelsamlingen: Bibliotek og Samfunn (Universitetsforlaget 1992), at hvis en i det hele tatt skal kunne registrere bibliotekforskning i Norge, må et utvidet forskningsbegrep legges til grunn, som også omfatter aktiviteter som kan karakteriseres som forskningspregede. Hun hevder videre at bibliotekforskningen i Norge er på et så tidlig utviklingsstadium at begrepet bibliotekforskning omfatter endel utrednings- og utviklingsarbeid som i andre sammenhenger ikke ville bli definert som forskning. "Dette er gjort fordi en framtidig forskning må bygge på det kunnskapsgrunnlaget som finnes. Samtidig er det klart at en del av den framtidige forskningens oppgaver blir å vurdere dette kunnskapsgrunnlaget i et kritisk perspektiv." (Baadshaug s. 12)
Norsk bibliotekforskning må i stor grad ses i sammenheng med bibliotekvesenet og dets aktiviteter, organisering og behov. Den er knyttet til biblioteket som organisasjon, og kan vel riktigere kalles "bibliotekrelevant" forskning.
Spørsmålet om bibliotekforskning er et eget fagområde, om det har sitt kjerneområde, om det er en tverrvitenskapelig eller flervitenskapelig disiplin, har vært drøftet i det internasjonale miljøet uten at en har kommet fram til noe endelig resultat. En kan vel si det slik at en finner en biblioteksvitenskapelig kjerne knyttet til forskning omkring lagring og gjenfinning, mens en ellers bruker metoder fra en rekke vitenskaper med ett tyngdepunkt i informasjonsvitenskapene og ett i samfunnsvitenskapene og at det er trekk både av tverrfaglighet og flerfaglighet.
Jeg tror det kan være mest fruktbart å ha en pragmatisk holdning når det gjelder bibliotekforskning og ta utgangspunkt i institusjonen bibliotek og dens funksjon i samfunnssammenheng. Men en kommer heller ikke ved denne avgrensningen utenom en rekke spenningsmomenter som ligger innenfor området. Vi har tidligere nevnt forholdet mellom teori og praksis. Til dette kan en legge forholdet mellom utviklings- og utredningsprosjekter og forskning, bibliotek som institusjon i forhold til en mer institusjonsuavhengig informasjonsforskning, forskning i forhold til mer etablert vitenskap, forholdet mellom myke og harde metoder osv.
Går vi tilbake til norsk bibliotekforskning og tar utgangspunkt i toppen av pyramiden, dvs. stiller krav til teoretisk, akademisk forskning, kan vi si at nåsituasjonen preges av følgende forhold: Tre-fire kandidater holder på med doktorgradsarbeider. I tillegg er det i gang et par andre større forskningsprosjekter. Det fins ingen institusjon på universitetsnivå som kontinuerlig driver bibliotekforskning i Norge. Det er heller ikke noe universitetsprofessorat i faget.
Emnemessig er det spredning i hva det for tiden forskes i. Et par av doktorgradsarbeidene er innenfor det sentrale bibliotekvitenskapsområdet: informasjonssøking og gjenfinning. En annen doktoravhandling har en mer sosiologisk/statsvitenskapelig vinkling som går på endring av biblioteket som sosial organisasjon. Et tredje emneområde er analyse av de ideene som har preget bibliotekutviklingen i Norge, sett i lys av teorier om offentlig styring. Det er også en større brukerundersøkelse i Nord-Norge.
Finansiering av de forskningsprosjektene som er i gang, skjer gjennom flere kilder: forskningsråd, utenlandske kilder, institusjonene som forskerne er tilknyttet, Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn, samt høgskolesystemets vikarstipendiatordning.
Institusjonene som huser denne forskningen er Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, Universitetet i Oslo (gjennom en stipendiat plassert på SBIH med doktorgradsplaner og en doktorgradskandidat ved samme institusjon), Universitetet i Tromsø. Markedshøgskolen i Oslo, Senter for bibliotek- og informasjonsstudier ved Bedriftsøkonomisk Institutt, Oslo og Østlandsforskning/Hedmark distriktshøgskole.
Som en foreløpig konklusjon kan en si at den mest avanserte forskningen i dag er spredt på ulike institusjoner, det er ikke noen samordning av forskningsemner, finansieringen er tilfeldig, det finnes ikke noe utbygd nettverk. Det finnes heller ikke noen samlende plan for forskning på bibliotekområdet. Det er relativt liten forskningsaktivitet, men den er større i dag enn den var bare for 3-4 år siden.
Hvis en ser bibliotekforskning i historisk perspektiv, har det vært noen ganske få forskningsprosjekter på vitenskapelig nivå gjennom de siste tiårene. En kan nevne det store prosjektet om arbeidssituasjonen for bibliotekarene ved overgang til bruk av EDB i biblioteket, Holmliaprosjektet og forskningsformidlingsprosjektet i Rogaland. Noen av disse prosjektene har vært støttet ved forskningsrådsmidler.
Ved universitetsbibliotekene er det ansatt forskningsbibliotekarer med forskningsrett. Det viser seg, gjennom en rundspørring som Riksbibliotektjenesten gjorde nylig, at det er svært lite bibliotekforskning som foregår her. Det som blir gjort av forskning er fortrinnsvis innenfor de fagområdene som universitetsbibliotekaren har sin utdanning i. Det blir også gjort en del bibliografisk arbeid. Imidlertid er det viktig å påpeke her at flere universitetsbiblioteker har vært med på å utvikle edb-baserte biblioteksystemer, og at deler av denne aktiviteten har vært forskning eller forskningspreget.
Går vi ned til neste trinn i pyramiden, vil vi finne en rekke utrednings-, utviklings- og evalueringsprosjekter innenfor bibliotekfagområdet.
Når det gjelder utrednings- og utviklingsarbeid, særlig på edb-siden, har Norsk Dokumentdata, senere BRODD ved Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, spilt en sentral rolle. Dette er en oppdragsforskningsinstitusjon spesielt siktet inn på bibliotekvesenets behov. En del av utrednings-, utviklings-, planleggings- og evalueringsarbeidet ved BRODD er forskning eller kommer i nærheten av forskning. BRODDs aktiviteter er i stor utstrekning styrt av behovene i bibliotekvesenet og på informasjonsmarkedet.
En viktig del av bibliotekforskningen på utrednings- og utviklingsnivå er knyttet til institusjoner som har andre oppgaver enn forskning som sin hovedfunksjon. Dette gjelder i særlig grad Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjenesten.
Statens bibliotektilsyn skal ha det overordnede tilsynet med folkebibliotekvesenet, gi faglige råd og være utredningsinstans vis-a-vis offentlige myndigheter og beslutningstakere.
Bibliotektilsynet innhenter årlig statistikk fra folkebiblioteksektoren, foretar forskjellige typer undersøkelser og setter i gang ulike prosjekter knyttet til forsøksvirksomhet og nyutvikling innenfor bibliotekvesenet.
Bibliotektilsynet disponerer også midler som kan tildeles ulike former for prosjektarbeid. Går en gjennom bevilgningene av disse midlene, finner en at de har gått til praktiske rettede prosjekter. Bare en liten del av disse kan betraktes som forskningsprosjekter.
Riksbibliotektjenesten ble opprettet for å fungere som et koordinerende og rådgivende organ for fag- og forskningsbibliotekene. Institusjonen fortsatte noen av de oppgavene som universitetsbibliotek og andre store fagbibliotek tidligere hadde tatt seg av når det gjaldt utredning og forskning, og denne aktiviteten ble betydelig utvidet når Riksbibliotektjenesten ble opprettet.
Riksbibliotektjenestens prosjekter har generelt vært noe mer forskningspreget enn Bibliotektilsynets, og det er i de årene Riksbibliotektjenesten har eksistert, blitt utført et betydelig utrednings- og forskningspreget arbeid. De siste årene har det vært gjennomført et stort lederutviklingsprosjekt med en rekke prosjektoppgaver med forskningsmessig tilsnitt.
På internasjonalt plan fungrerer Riksbibliotektjenesten
som en koordinerende instans for norske forskere og forskningsmiljøer
i forhold til EFs informasjonsteknologiske program. Det er norsk deltakelse
i flere prosjekter her.
Den teoretiske delen av undersøkelsen knytter an til en artikkel av Whitley (1974) om kognitive og sosiale strukturer i forskningen.
Denne modellen kan være av interesse også når det
gjelder å karakterisere bibliotekforskningen i Norge.
Den første typen er direktoratlignende institusjoner/offentlige statlige institusjoner som skal føre tilsyn med, kontrollere, gi faglig råd og utvikle/utrede/planlegge framtidig aktivitet innenfor området. Dette gjelder Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjenesten.
Bibliotekforskningen har her en klar praktisk målsetting, og mange rapporter ligger i gråsonen mellom forskning og utredning.
Den sosiale strukturen ved disse institusjonene er på den ene siden preget av den tilknytning institusjonen har til underordnede institusjoner i bibliotekvesenet, og på den andre siden av tilknytningen til departement og andre styrende og besluttende organer. Institusjonene er relativt små, og mange andre funksjoner enn forskning blir ivaretatt. Det vil ikke være riktig å kalle disse institusjonene forskningsinstitusjoner, men institusjoner som blant sine oppgaver har praktisk rettet forskning, og som videre også disponerer midler som kan tildeles andre institusjoner til prosjekter av ulik art, også forskningsprosjekter.
Det andre sentrale tyngdepunktet i norsk bibliotekforskning er oppdragsinstitusjonene, tidligere DD og BRODD. Behovene i bibliotekvesenet og nærliggende institusjoner er av klart praktisk karakter, og forskningen/utredningsarbeidet i disse institusjonene bærer preg av det.
Den tredje institusjonstypen representerer Statens bibliotek- og informasjonshøgskole (SBIH), Oslo og Bedriftsøkonomisk Institutt (BI), Senter for biblioteks- og informasjonsstudier, Oslo. SBIH er primært en yrkesrettet undervisningsinstitusjon, men forskning er, som tidligere nevnt, kommet noe mer inn i de senere årene.
SBIH og BRODD er samlokalisert i samme bygg. Det er en viss personmessig overlapping. Personell ved SBIH kan ha oppdrag for BRODD og omvendt. De to institusjonene fungerer som to sosiale systemer, selv om de til en viss grad er vevd inn i hverandre.
De andre institusjonene som driver bibliotekforskning, gjør
dette mer tilfeldig og en kan ikke snakke om noen vedvarende eller permanent
sosial struktur i disse tilfellene. Forskning er knyttet til enkeltpersoner.
DD/BRODD kognitive struktur er også praktisk rettet. På det innholdmessige plan kan en se en konsentrasjon omkring EDB-relaterte emner: systemutvikling, administrasjon av EDB, nettverksproblematikk osv. med felles begrepsapparat og oppfatning av metoder og løsninger. Forskningen har her på flere områder nådd et internasjonalt nivå når det gjelder kompetanseutvikling. Det er også utviklet kognitive strukturer omkring bibliotekadministrasjon og kulturadministrasjon.
SBIH har sine forskjellige fagområder og faggrupper, og det er vel vanskelig å se noen enhetlig kognitiv struktur innenfor forskningen for skolen som helhet. BI har konsentrert seg om informasjonsforvaltningsressursstudier og tilstreber et internasjonalt nivå.
NordLIS-undersøkelsen, som dekket årene 1965-89,
ga en kvantitativ oversikt over antall forskningspublikasjoner i Norden.
Hva sier den om utviklingen i Norge?
N % 1965-69 5 2,2% 1970-74 31 13,6% 1975-79 52 22,8% 1980-84 60 26,3% 1985-89 80 35,1% Total 228 100,0%Vi ser av denne tabellen at det har vært en vekst i antall bibliotekforskningspublikasjoner gjennom den perioden undersøkelsen omfatter. I de 4 årene som er gått siden 1989, gir en foreløpig oversikt over forskningspublikasjoner grunn til å tro at det fortsatt er vekst i antall publikasjoner. De viktigste forskningsvertene i NordLIS-undersøkelsen er stort sett de samme som i dag, når en ser bort fra Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og Østlandsforskning, som er kommet til i de siste årene.
Publisering av forskningsresultatene har stort sett skjedd i egne rapportserier og i norske og skandinaviske tidsskrifter. Det har vært lite forlagslitteratur og liten publisering i internasjonale tidsskrifter. Den internasjonale publiseringen ser ut imidlertid til å vokse mot slutten av 1980-åra. Det kan skyldes at vi får noen få forskere med internasjonalt format.
NordLIS-undersøkelsen hadde to kategorier som angikk tema. Den ene var den type bibliotekorganisasjon det ble forsket om, den andre var emner knyttet til bibliotek- og informasjonsvirksomhet.
Når det gjelder organisasjonstype er det forsket omtrent like mye på forskningsbibliotek og folkebibliotek, men det var også en god del forskning hvor bibliotektype ikke var relevant, altså mer generell informasjonsvitenskapelig forskning, særlig gjelder dette utvikling av edb-baserte systemer.
Ser vi på emnene det er forsket om, vil vi finne at forskning om brukere og bruk av bibliotek og informasjonstjenester og forskning om elektronisk databehandling/systemer, ligger på henholdsvis 1. og 2. plass.
Norge er desidert på sisteplass i Norden når det gjelder antall forskningspublikasjoner. Det er også en mindre bratt vekst i antall forskningspublikasjoner i Norge enn i de andre nordiske land.
NordLIS-undersøkelsen viser at bibliotekforskningen i Norge ennå er i en tidlig utviklingsfase og er kommet relativt kort i kognitiv og sosial institusjonalisering, dvs. at den bare i liten grad tilfredsstiller de kravene en stiller til vitenskapelighet og vitenskapelig metode. Eller sagt med andre ord, den er lite teoretisk og akademisk. Den forskning som er gjort, er i alt vesentlig sprunget ut av praktiske behov i forbindelse med innføring av edb i bibliotek, administrasjon av bibliotek, kartlegging av brukerbehov og bibliotek- og informasjonstjenestenes utvikling.
Ved siden av at det er svært lite teoretisk orientert forskning,
er det lite selvanalyse av forskningen.
Vi nevnte i begynnelsen av artikkelen den utbredelse og betydning forskning har fått i den norske samfunnet, hvor viktig forskning er som grunnlag for beslutningstaking og kontroll av samfunnsprosesser. Samtidig understrekte vi viktigheten av å gi forskningen et teoretisk grunnlag.
Når det gjelder bibliotekforskning kan vi se denne i relasjon til bibliotekets rolle i samfunnet, i forhold til bibliotekets interne oppgaver og i forhold til forskersamfunnet.
Bibliotekene har tre sentrale oppgaver i samfunnet. De skal fungere som informasjonsknutepunkt, formidle informasjon til den allmenne bruker og til spesielle samfunnssektorer. De skal fungere som formidlere av kultur, og de skal samle og oppbevare materiale.
Dette er tradisjonelle oppgaver som er blitt utviklet gjennom lang tid, men det er viktig at det blir forsket på disse oppgavene, særlig på bakgrunn av den endring som biblioteksinstitusjonen i dag er oppe i. Vi kan ikke ha råd til at en så viktig samfunnsinstitusjon med så viktige oppgaver ikke får et tilstrekkelig teoretisk og praktisk forskningsmessig grunnlag til å ta sine beslutninger på og til å legge opp sin framtidige utvikling på grunnlag av. Politikerne trenger et forskningsgrunnlag for å trekke opp en framtidig bibliotekpolitikk. Generelt trenger vi en bedre forståelse av informasjons- og bibliotekfunksjonen som del av samfunnsprosessen.
Det neste forskningsområdet går på forhold som er mer interne i bibliotekinstitusjonen og som er nødvendig for at den skal fungere på en god måte. Bibliotek"bransjen" har sitt eget perspektiv og sine egne problemområder. Det gjelder selve de kunnskapsorganiserende systemene. Det trengs forskning for å utnytte og utvikle disse på en best mulig måte. Selve bibliotekorganisasjonen med målsetting, kvalitetssikring, organisering, ledelse og økonomi, og den endringsproblematikken den står overfor i dag trenger også forskning for større innsikt og for å kunne fungere effektivt.
I forlengelsen av dette kommer emneområder som går på institusjonens forståelse av brukere og deres behov og hvorledes biblioteksystemene og tjenestene skal kunne avhjelpe disse behovene. Bibliotekinstitusjonens og bibliotekarenes selvforståelse er et viktig emne i dag, i den endringssituasjonen bibliotekinstitusjonen er oppe i.
Bibliotekforskning må imidlertid ikke ses isolert og bare med tanke på biblioteksinstitusjonen. Det er klart at slik forskning vil ha betydning for forskningsinsitusjonen generelt i Norge. De spesielle problemene når det gjelder avgrensning av bibliotekforskning og beskrivelse av dens egenart - om den har noen - kan være viktige innspill i den vitenskapsteoretiske debatt i Norge. På grunn av disiplinens tverrfaglige og flerfaglige karakter, vil den kunne virke befruktende på andre vitenskapsmiljøer, og kunne binde flere fagområder sammen, og dermed øke kunnskapen om det norske samfunnet.
Det er også viktig at de faglige miljøene på bibliotekområdet i Norge får høynet sin kompetanse og blir trukket inn i forskningssamfunnet. Dette gjelder ikke minst de institusjonene som driver undervisning og utviklingsarbeid på dette området.
Som vi tidlige har påpekt, er den forskning som foregår på bibliotekområdet, dels meget praktisk, dels er den mer teoretiske forskningen spredt og tilfeldig og bare i liten grad sosialt eller kognitivt institusjonalisert.
Det trengs derfor en sterkere koordinering av bibliotek forskningen. Det utvalget som ble oppnevnt i 1993 av Norges forskningsråd for å utrede behovet for et bibliotekforskningsprogram i Norge, har levert sin innstilling. Den ble behandlet av områdestyret for Kultur og Samfunn i Norges forskningsråd 9. marts 1994 og foreløpig utsatt. Vi vet derfor ikke i skrivende stund hva resultatet av områdestyrets behandling vil bli.
Det som bør legges til grunn for et slikt program er at
bibliotekforskning skal opp på et høgere vitenskapelig og
teoretisk nivå, at den skal inn i en vitenskapelig sammenheng på
universitetsnivå, at det skal skapes et biblioteksforskningsmiljø,
altså en kognitiv og sosial institusjonalisering. Så lite som
miljøet er i dag, vil dette måtte ta noe tid. Kompetanse må
bygges opp gjennom forskerutdanningsprogrammer og på annen måte.
Norsk bibliotekforskning har i liten grad vært knyttet til akademiske forskningsinstitusjoner som universitet, forskningsinstitutter osv. Den har i stor grad tatt form av praktisk utviklingsarbeid.
Forskningsaktivitetene har økt de siste årene. Det har også blitt større interesse for en mer teoretisk orientert bibliotekforskning internt i bibliotekmiljøet. Det er noen få doktorgradsprosjekter på gang, og et par andre større forskningsprosjekter er i gjennomføringsfasen.
Det er imidlertid lite forskning på et høgt vitenskapelig nivå, mens det er forholdsvis mye utviklings, utrednings- og prosjektarbeid. Særlig gjelder dette systemutvikling, den tekniske siden, hvor det er utviklet et fagmiljø på internasjonalt nivå.
Selv om det er en økende interesse og bevissthet for forskning innenfor alle relevante bibliotekmiljøer, er det lite koordinering av forskningsbehov og -initiativ og lite systematisk forskerutdannelse.
Det ser ut som de relevante institusjoner, miljøer og interessegrupper er nokså hjelpeløse når det gjelder å få noe i gang. Det ser ut til å mangle ressurser og fagfolk. Det gjelder derfor å få til en samordning av kreftene og ressursene. Dette kan best skje gjennom et forskningsprogram som trekker inn både midler og ressurspersoner fra ulike miljøer: Statens bibliotek- og informasjonshøgskole, Bedriftsøkonomisk Institutt, de store forskningsbibliotekene, universitetene og andre institusjoner som driver eller kan tenkes å drive forskning på disse områdene, Statens bibliotektilsyn og Riksbibliotektjenesten. Det vil være viktig at dette skjer under Norges forskningsråd og er styrt av et programutvalg med et flertall av erfarne forskere fra forskjellige fagområder.
Bare på denne måten vil bibliotekforskningen bli løftet opp til et nivå hvor den kan sammenlinkes med annen forskning og komme på talefot med internasjonal forskning.
Forskning inom biblioteksvetenskap och informatik i Norden : en komparativ studie av kognitiv och social institutionalisering av forskningen samt dess allmänna drag i de nordiska länderna på basen av forskningspublikationer / Pertti Vakkari, Hans Eirik Aarek, Kalervo Järvelin, Leif Kajberg, Maj Klasson. - Esbo : NORDINFO, 1993. - 221 s. - (NORDINFO publikation; 24)
Vestheim, Geir (1990) Folkebibliotek som samfunnsutvikler. - Gjøvik : Østlandsforskning.
Whitley, R. (1974) Cognitive and social institutionalization of scientific specialities and research areas. - S.69-95. - I: Whitley, R. Social processes of scientific development. - London : Routledge & Kegan Paul.
Aarek, H.E. (1992) Bibliotekforskning i Norge. - S. 57-66. - I: Baadshaug, M.B., red.
Bibliotek og samfunn : forskning om bibliotek, Oslo : Universitetsforlaget.
| 1. Årgang : | Nr 1 1994 | Nr 2 1994 | Nr 3/4 1994 |
| 2. Årgang : | Nr 1 1995 | Nr 2/3 1995 | Nr 4 1995 |
| 3. Årgang : | Nr 9 (Db.Nr) 1997 | Nr 10 1997 | Nr 10b 1998 |
| 4. Årgang : | Nr 11(Db.Nr) 1998 |