Av Kjell Birger Hansen
Vi er også en del av informasjonssamfunnet. Både som privatperson og i jobbmessig sammenheng må vi forholde oss til informasjon fra et utall kilder og i ulike former. I praksis vil det fra sak til sak være snakk om å definere sitt informasjonsbehov og med utgangspunkt i dette søke i den relevante kunnskap etter konkrete opplysninger og data som "svar" på problemstillingen. I de fleste situasjoner vil det dreie seg om å utnytte fragmenter fra et "uendelig stor tilfang" av viten, og kun ubetydelige deler vil kunne omsettes til "ny" kunnskap i hvert enkelt tilfelle.
I Norge er det bred politisk enighet om at det må og skal satses på utdanningssektoren. I perioden 1975-92 har antallet elevplasser i videregående skole blitt utvidet fra ca. 150 000 til 250 000. I samme periode har studieplassene ved universiteter og høgskoler øket fra ca. 70 000 til 150 000. Et høgt og mangfoldig kunnskapsnivå i det norske samfunnet skal være en grunnlagsinvestering, en av bærebjelkene for en positiv framtid.
Biblioteket har også fått plass som del av denne satsingen.
NOU 1991:14 "Bibliotek i Norge : For kunnskap, kultur og informasjon" har skissert følgende oppgaver:
Den økende fokusering på kunnskap, utdannelse og informasjon som fundamenter for en positiv utvikling har også fått fotfeste på regionalt nivå.
Nordland fylke har utarbeidet en egen strategi- og handlingsplan for satsing på biblioteket i perioden fram mot årtusenskiftet. I "Bibliotekplan for Nordland" settes bibliotekutviklingen inn i en større kunnskapsmessig satsing som nødvendig bidrag for å oppnå positiv nærings- og samfunnsutvikling i fylket. Brukeren er satt i fokus, og vi møter brukeren i både arbeid-, skole- og fritidsituasjon.
"Dette bør være det bærende prinsipp i alt arbeid med bibliotek i Nordland. Det er brukerne som gir legitimitet til opprettelse og drift av bibliotekene i Nordland .... Brukeren skal få et tilbud uavhengig av hvor han bor."
I regjeringens langtidsprogram 1994-97 (St.meld. nr. 4 1992-93) har en forsøkt å anslå utviklingstrender mot år 2010 og 2030. Det antydes at næringsvirksomhet vil redusere sin andel av BNP ned mot 70% mens offentlig forvaltning vil øke sin andel opp mot 20%.
Ved å se på sektorenes betydning for sysselsettingen kommer helt andre fordelinger fram. I 1970 sto næringsvirksomhet for 85% av produserte timeverk. I 1990 var andelen 75% og anslag for 2010 og 2020 er henholdsvis 70% og 68%.
Offentlig forvaltning har øket sin andel fra 15% i 1970 til 25% i 1990.
Innenfor næringsvirksomhet representerte olje og gass 1% av alle timeverk i 1990. Industri sto for 24% i 1970 og 16% i 1990. Anslag for 2010 ligger på 12%. Tjenesteytende næringer bidro med 32% av timeverkene i 1970 og 39% i 1990. Anslag for 2010 er 45%.
I stortingsmelding nr. 4 1992-93 blir det slått fast at "Velferdssamfunnet må trygges gjennom økt verdiskaping og sysselsetting".
I de siste 20 årene er det i hovedsak det petro- industrielle miljøet som har vært lokomotiv i norsk industriutvikling. Det har gitt stor verdiskaping, men liten bred sysselsetting.
De norske industrikonsernene vil fortsatt ha stor betydning for den landbaserte verdiskapningen, men de har i kraft av sin størrelse store rasjonaliseringspotensialer - og de vil være negative bidrag til sysselsettingen både på kort og lang sikt.
Av ca. 13.000 industribedrifter er det bare 500 som har mer enn 100 ansatte. Små og mellomstore bedrifter har mindre enn 100 ansatte, og disse utgjør i dag omlag 95% av alle bedrifter i Norge. I 1980 stod små bedrifter (bedrifter med mindre enn 20 ansatte) for 67,6% av sysselsettingen i privat sektor. I 1990 var andelen økt til 73,8%. Små bedrifter økte sysselsettingen med en netto tilvekst på 50.000 årsverk i denne perioden. Mellomstore bedrifter (med mellom 20 og 100 ansatte) reduserte sin andel med en netto avgang på 15.000 årsverk og store bedrifter med 65.000 årsverk (St.meld. nr. 4 1992-93).
I den grad vi kan snakke om nye - friske arbeidsplasser i privat sektor - så må disse komme innenfor de industribransjer og næringer som satser på kunnskap og kompetanse som viktig konkurransefortrinn og innenfor kunnskapsbaserte tjenesteytende næringer. Vi vil også se en økning i eksport av kunnskapsbaserte tjenester.
Det er likevel viktig å understreke at dette ikke vil være ensbetydende med framvekst av en industristruktur dominert av rene kunnskapsbaserte bedrifter - høgt spesialiserte virksomheter som med utstrakt bruk av moderne teknologi utvikler og leverer varer og tjenester innenfor særlig attraktive nisjer i markedet.
Det er mer sannsynlig - og i samsvar med norsk industri- og næringslivstradisjon - at vi også i framtida vil ha en sammensatt næringsstruktur. Vi vil finne lokalsamfunnsbedriften med basis i en uformell og erfaringsbasert kompetanse ved siden av den storindustrielle virksomheten hvor formell kompetanse spiller en sentral rolle, i den minste på ledernivå. Vi vil også ha rendyrkede kunnskapsbedrifter hvor formell og spesialisert kompetanse er basis for virksomheten.
Det største tilfanget av virksomheter vil imidlertid vanskelig kunne settes i "bås" - de vil i praksis utvikle seg i kraft av egen dyktighet - kunnskap, lokale forhold, ressurser og marked.
Vi kan konstatere at i næringsmessig sammenheng er kunnskap trukket inn på linje med arbeidskraft og realkapital som nødvendige produksjons- og utviklingsfaktorer.
I lys av dette må vi kunne si at den sterke satsinga på høgere utdanning som er gjennomført i Norge de siste 20 årene har vært riktig. Vi står som samfunn godt rustet til å ta utfordringene i årene som kommer.
I nordnorsk sammenheng finner vi de samme grunnleggende utviklingstrekk som i Norge forøvrig. Bedriftsstrukturen i Nord-Norge består imidlertid i ennå større grad av små og mellomstore virksomheter med liten administrativ ledelse og små ressurser knyttet til teknisk drift og utvikling enn i resten av landet. Dette har som konsekvens at mange utviklingsoppgaver ikke blir realisert og det gjør det vanskelig å utvikle forretningside og forretningsstrategi.
Mye tyder likevel på at vi også her står ved et tidsskille. Den sterke utbygginga av høgere utdanning har ført til at det i de nordnorske distriktene etterhvert begynner å bli reell tilgang på godt kvalifisert arbeidskraft innenfor mange bransjer og profesjonsområder.
Foreløpig gjelder dette offentlig sektor, men privat sektor ser bedringer på litt sikt ( Arbro 1993).
Om 5 år blir det antatt at den relative fordeling er endret noe. 90% vil finnes i papirformater og 4% i mikrofilmformater, mens 6% som multimedia. Endringer ut over en 5-års periode er det meget vanskelig å si noe om (de Kemp 1993). Det er relevant å stille spørsmål ved nødvendigheten av denne kvantitative mengde - og særlig kvaliteten på det som publiseres.
For Norges vedkommende som et lite land vil det meste av kunnskapsgrunnlaget for industriell produksjon være utviklet i utlandet. Når nærings- og samfunnsutvikling skal tilpasses en bærekraftig utvikling hvor det blir tatt hensyn til miljø, ressurser og kultur - må importert og egenutviklet kunnskap nødvendigvis tilpasses nasjonale, regionale og lokale forhold.
Utviklingsarbeid i form av grunnforskning, anvendt forskning, produktutvikling og produktforbedringer vil i stor grad være prosessorientert.
Det starter med en idé og avsluttes med et resultat. Kvaliteten og nytten av resultatet vil selvfølgelig variere, men en skremmende stor del av det forsknings- og utviklingsarbeidet som gjennomføres "har andre gjort før"! Dette er særlig utbredt innenfor teknisk og industriell forskning, men samme tendenser vil en finne innenfor andre vitenskap- og samfunnssektorer.
Årsakene til at mange prosjekter på denne måten får redusert verdi og i verste fall blir helt bortkastet er mangelfulle informasjonsundersøkelser i de innledende faser.
I planene for en bibliotek- og informasjonsfaglig utdanning i Tromsø har en lagt mye vekt på faget "informasjonskunnskap". Utvikling av en slik fagprofesjon er svært viktig og må hilses velkommen ikke bare som ledd i en ren bibliotekarutdanning, men for å fremme informasjonskunnskap som et kompetansegivende tilbud i forhold til og som integrert del av andre studieretninger.
Et slikt utdanningstilbud må ta sikte på å dekke nasjonale behov. Likevel viser erfaringer fra utbyggingen av universitetet i Tromsø og de regionale høgskolene at landsdelen vil være den som får størst nytte av tilbudet ved at en ikke ubetydelig del av de uteksaminerte kandidatene forblir i landsdelen.
En større faglig oppbygging innenfor informasjonskunnskap i landsdelen vil også med fordel kunne gjøres i samarbeid med de andre høgskolene.
I forbindelse med den store landsomfattende endring av den regionale høgskolestrukturen har institusjonene i Narvik vært gjennom en prosess ved det som nå blir "Høgskolen i Narvik". Der har bibliotektjenestene ved de respektive enhetene i fellesskap definert sine oppgaver i form av en egen seksjon for "Samfunnskontakt og informasjonsformidling". Seksjonens målsetting har fått følgende ordlyd:
"Seksjon for Samfunnskontakt og informasjonsformidling skal være institusjonens sentrale informasjonsformidler og informasjonsfor- valter. Den skal utvikle kunnskap om brukeres ulike behov for og anvendelse av informasjon. Med denne bakgrunn og ved aktiv brukeropplæring skal seksjonen bidra til en effektiv utnyttelse av interne og nødvendige eksterne informasjons- og kunnskaps- ressurser i undervisning, administrasjon og FoU.I tråd med moderne organisasjonsutvikling og organisasjonsledelse settes brukeren i sentrum. Det forvaltningsmessige apparat (infrastruktur) er først og fremst en plattform og et redskap for å kunne utøve brukerrelaterte tjenester. Det blir derfor viktig å ta hensyn til og ha kunnskap om bruken av informasjon, være opptatt av brukerens informasjonsbehov i forhold til tid, sted og tradisjon.Som landsdelens sentrale ressurs for teknisk og industriell informasjon og dokumentasjon har seksjon for Samfunnskontakt og informasjonsformidling et spesielt ansvar i å bistå små og mellomstore bedrifter med informasjonstjenester."
Dette er forøvrig helt i samsvar med intensjoner i Stortingsmelding nr. 40 (1990-91) som sier:
"Fag og forskningsbibliotekene er grunnsteiener i kunnskapsformidlingen innen høgere utdanning. I tillegg til å betjene brukere ved egen institusjon, skal disse bibliotekene sørge for informasjon til andre utdanning- og forskningsinstitusjoner og til offentlige og private brukergrupper ellers i samfunnet."Den forslåtte navneform: "seksjon for Samfunnskontakt og informasjonsformidling" gir også klare indikasjoner om flere nye oppgaver ut over de tradisjonelle bibliotektjenester.
Vi får nye informasjonsbærere og tekniske hjelpemidler - tilfanget av viten endres fra dag til dag og tilgjengeligheten gjøres uavhengig av tid og sted.
Informasjonsteknologi er et stikkord - men intet "sesam - sesam". Det er vesentlig at vi setter det inn i en sammenheng som arbeidsredskap, som virkemiddel for å oppnå mål og resultater.
Til informasjonsteknologi knytter vi gjerne relasjoner fra ord som:
Informasjonsteknologien gir imidlertid nye muligheter for både informasjonsgiver (produsent) og informasjonssøker (mottaker). Partene vil til dels ha ulike interesser, og vi vil se forskjellige resultater i form av praktiske løsninger. Som produsent og distributør vil det legges vekt på kostnadseffektive metoder for målrettet informasjonsspredning mot definerte målgrupper. I første omgang vil de være et supplement til de tradisjonelle informasjonskanaler og informasjonsbærere, på sikt kan de overta og bli dominerende på enkeltområder.
Som passiv mottaker vil en som "offer" i hovedsak oppleve dette som påtvunget informasjon (støy) i forhold til løpende behov "der og da"! Som aktiv informasjonssøker vil situasjonen til dels kunne bli mye bedre. Vi vil i løpet av de nærmeste årene få utviklet stadig bedre grensesnitt mot den virtuelle informasjonsverdenen. Med PC-en som arbeidsstasjon og bruforbindelse til det et universelt informasjonsnettverk vil en i stor grad selv definere sine informasjonsprofiler - ved aktive søk - og som filter og skjerm ved passivt mottak.
Hva er og blir bibliotekets plass i dette bildet?
På mange måter er den ganske unik. Vi ser allerede konturene av framtidens virtuelle bibliotek, biblioteket uten grenser.
Som system er bibliotekets oppgave å overvåke og forvalte kunnskap til fordel for definerte målgruppers behov. I samarbeid med brukerne skal en bistå dem for å dekke deres løpende eller akutte informasjonsbehov. Med bakgrunn i informasjons- og bibliotekkunnskap vil en ha innsikt i alle faser av informasjons- og kunnskaps- syklusen.
Sett i lys av den sterkt økende oppmerksomhet på kunnskap i hele samfunnet, så er det på tide at bibliotekene ser sin besøkelsestid og sine store muligheter i kraft av den profesjon vi representerer.
Riksbibliotektjenesten, Statens bibliotektilsyn og Norges forskningsråd vil gjennom forskning skaffe dokumentasjon som kan legitimere bibliotekets plass i samfunnet - og ønsker å stimulere ulike forskningsmiljø til å fatte interesse for biblioteksektoren.
I siste omgang vil imidlertid bibliotekets plass i og betydning for samfunnet være et resultat av hvilke forventninger og krav brukerne har og stiller og hva vi gjør og presterer i form av tjenester og bistand for de samme brukerne. De gode og varige resultater kommer ikke som et resultat av hva en er og hva en kan, men hva en utfører!
Et fleksibelt, nytt og friskt utdanningstilbud i Tromsø kan bli den positive given som skal til - og tilstrekkelig til at vi tar utfordringen - og synligjør vår profesjon som ressurs til nytte for et nasjonalt og nordnorsk kunnskapsmangfold ved årtusenskiftet.
En universitetsfaglig miljø innenfor informasjons- og bibliotekkunnskap vil også gi ringvirkninger på tvers av instuttt- og fakultetsgrenser. I neste omgang vil dette vises i form av at kandidatene som uteksamineres fra de forskjellige studieretninger i større eller mindre grad vil ha informasjonskunnskap med som en del av sin faglige ballast. Vi vil også kunne legge dette inn som faglig element i videre og etterutdanning.
Vi vil få nye kull inn i arbeidsmarkedet, mennesker som er bevisst i sitt forhold til og sin bruk av omgivelsesinformasjon. Bibliotekene får mer krevende brukere!
de Kemp, Arnoud (1993): Networking Publishing. DATALIB - 93. Trondheim. NTUB.
| 1. Årgang : | Nr 1 1994 | Nr 2 1994 | Nr 3/4 1994 |
| 2. Årgang : | Nr 1 1995 | Nr 2/3 1995 | Nr 4 1995 |
| 3. Årgang : | Nr 9 (Db.Nr) 1997 | Nr 10 1997 | Nr 10b 1998 |
| 4. Årgang : | Nr 11(Db.Nr) 1998 |