ISIS 4 Ideer som inspirasjon for språkundervisning "Elevenes språk – elevenes tekster" INHALT Øfelt, Vigdis C.: Mein deutsches Regelheft Tander, Line M.: Ist es die Mühe wert? Svenkerud, Anbjør: Schüleraustausch zwischen Deutschland und Norwegen. Erfahrungen von Stor-Elvdal ungdomsskole Pedersen, Solveig D.: Die Qualitätsreform, "Kunnskapsløftet", die neuen Lehrpläne und das Deutschfach Kristensen, Inger: Die Latinowelle. Warum wählen so viele Schüler Spanisch statt Deutsch? Kjølsrud, Mikhail N.: Gedichte im Deutschunterricht Holthe, Anne: Führen Korrekturen zu Lernen? Einige Gedanken zum eventuellen Nutzen von Lehrerkorrekturen Granlund, Astrid: Mündliche Aktivitäten im DaF-Unterricht – ein Problem? Frøslie, Judith: Bewertung mündlicher Schülerleistungen im Fremdsprachenunterricht Deutsch an einem Beispiel in der 10. Klasse Folkvord, Leena: Vergleich zwischen finnischen und norwegischen Schülertexten Dalen, Marit: Die Lernersprachen von DaF-Schülern nach 3 Jahren Deutschunterricht Bolle, Bjørg: Deutsche Geschichte und Kultur. Ein Unterrichtsprojekt Arvo, Kathrin: Brieffreundschaften. Ein E-Mail-Projekt Andreassen, Svein Magnus: Deutschunterricht für Schüler an Berufsschulen? Das Beispiel "Hotell- og Næringsmiddelfag" Høsten 2004 / våren 2005 deltok 14 entusiastiske studenter på  kurset "T30-3 Elevspråk og elevtekst", et 10stp-kurs på 2000-nivå ("mellomfag") innenfor PROFFT-samarbeidet. Kurset rettet seg mot tysklærere i ungdomsskolen og i den videregående skolen og forutsatte ved siden av språkkompetanse på minst 60 stp. tysk ("grunnfag") at deltakerne hadde noen års undervisningserfaring. I løpet av kurset arbeidet vi både teoretiske spørsmålsstillinger ("Hvordan lærer man et fremmedspråk?") og med spørsmål knyttet til konkrete praktiske undervisningssituasjoner. Kurset ble evaluert gjennom individuelle artikler skrevet av de enkelte kursdeltakerne, der de skulle ta opp problemstillinger fra egen tyskundervisning. Resultatet ble ei samling med flotte fagdidaktiske artikler som tar fatt i tema som sannsynligvis enhver tysklærer (og andre fremmedspråkslærere) vil være opptatt av. Det understrekes at alle artiklene ble skrevet mens vi fortsatt trodde på gjennomføringa av "Kunnskapsløftet" slik det ble framsatt av den daværende undervisningsministeren Kristin Clemet. Artiklene er blitt skrevet av norske tysklærere. Forfatternes "individuelle språk og skrivestil" er blitt beholdt under redigeringen av bidragene. Vigdis C. Øfelt skriver om arbeidet med et "regelhefte" for tyskelevene i ungdomsskolen. Som mange andre tysklærere ble hun oppgitt over at hennes "rettinger" på elevtekster ikke bidro til ny læring hos elevene og dermed føltes helt bortkastede. Grammatiske "resymeer" på de siste sidene i læreboka og tilfeldige ustrukturerte "notater" fra elevene i egne regelhefter var tydeligvis ikke rette veien å gå. Vigdis Øfelt skisserer et annerledes regelhefte og illustrerer bruken av den ved hjelp av eksempler hentet fra eget klasserom. Også Line M. Tander tar fatt i et frustrasjonsmoment som svært mange fremmedspråkslærere opplever. Hun spør rett og slett om det er verd tida og anstrengelsene å lage egne opplegg for tysktimene, dvs. ikke la læreboka styre undervisninga. Hun viser eksempler på større undervisningsopplegg som ikke er forankret i læreboka og forteller om hennes undersøkelse angående elevenes motivasjon både før og etter disse mer prosjektorienterte periodene. Anbjør Svenkerud skisserer et velutprøvd elevutvekslingsprosjekt, der tyskelever fra en ungdomsskole på Koppang både får besøk fra tyske elever i 8 uker og selv oppholder seg i Tyskland i likelang tid. Prosjektet har fått sitt eget profil som begge parter er fornøyde med, og utmerker seg ved sine "ukompliserte" løsninger. Solveig D. Pedersen tar for seg "Kunnskapsløftet" og de nye fagplanene for 2. fremmedspråk og ser på utviklinga fra hhv. L97 og R94 til de foreslåtte planene. Hun foretar en kritisk sammenligning mellom gamle og nye planer i lys av norsk skolevirkelighet og gir dermed en mulighet til å se på både planene og "Kunnskapsløftet" i et større perspektiv. Inger Kristensen  ser på fenomenet "spansk", dvs. på det faktum at spansk i utgangspunktet ser ut til å være langt mer populær blant norske ungdomsskoleelever enn de tradisjonelle 2. fremmedspråkene tysk og fransk. Hun prøver å finne ut av hvorfor spansk er så populær og hvordan tysk eventuelt kan markedsføres på en langt bedre måte enn til nå. Mikhail N. Kjølsrud presenterer mange ulike ideer for hvordan dikt kan brukes i undervisninga. Han mener at dikt brukes altfor sjeldent og prøver derfor å vise mange attraktive måter å ta i bruk tyske dikt på. Også Anne Holthe tar utgangspunkt i egen frustrasjon. Hun retter stadigvekk elevtekster og "føler" ikke at dette fører til ny læring hos elevene. Hun setter arbeidet med elevtekstene i en læringssammenheng og prøver å vise på bakgrunn av innlæringsteorier hvordan arbeidet med elevtekstene burde organiseres. Muntlige aktiviteter står i sentrum for artikkelen til Astrid Granlund. Hun så på hvordan hun som lærer kunne bidra til et elevene ble mer muntlige aktive i timene og hvordan denne muntlige aktiviteten ble evaluert av elevene selv. Studien til Judith Frøslie ser på muntlige prestasjoner til ungdomsskoleelever. Hun leverer en grundig og kritisk analyse av et eget undervisningsopplegg der muntlig bruk av språket sto i sentrum, og retter oppmerksomheten spesielt mot vurderinga av den individuelle muntlige prestasjonen. Leena Folkvord sammenligner tyske elevtekster skrevet av norske og finske elever med henblikk på vanskeligheter de enkelte elevgruppene måtte ha ved innlæringa av tysk. Undersøkelsen hennes viser tydelige forskjeller mellom de tyske elevspråkene til norske og finske morsmålsbrukere. Marit Dalen ser på elevspråket til tyskelevene etter 3 år med tyskundervisning og følger utviklinga i løpet av et skoleår. Hun ser på feilene som gjøres og prøver å finne ut om det faktisk kan konstateres en utvikling av elevspråket i løpet av skoleåret. Bidraget til Bjørg Bolle presenterer et enkelt undervisningsprosjekt for elever på en ungdomsskole. Elevene arbeider med ulike tema innen tysk historie og kultur, samtidig som de tar i bruk de nye digitale mediene. Kathrin Arvo presenterer et brevvennprosjekt som baserer seg på e-post-kontakt mellom en norsk klasse som lærer tysk på ungdomsskolen, og klasser utenfor de tyskspråklige områdene som er på samme alder som de norske elevene og som også lærer tysk som 2. fremmedspråk. Svein Magnus Andreassen er tysklærer på en "kokkeskole", dvs. en videregående skole med studieretning "hotell- og næringsmiddelfag". Han spør om framtidas servitører og andre i reiselivsbransjen ikke trenger tyskkunnskaper og skisserer et tyskkurs for elever på denne studieretninga.