23. Mai:
Lansering av bind 5

Bibliografisk standard
for prosjektet
Henrik Ibsens skrifter

Anne M. Hasund Langballe
Oslo, januar 2004

Rettelser og tillegg 2005

Utskriftsversjon i word

FORORD

Det finnes mange standarder for siteringsteknikk og oppsett av litteraturlister innen faglig forfatterskap – på engelsk ofte kalt «style manuals» eller «style sheets». Noen av disse er forholdsvis generelle og brukes i større fagmiljøer, mens andre kan være knyttet til ett enkelt forlag eller ett enkelt tidsskrift.

Det mest generelle regelverket er utgitt av International Organization for Standardization (ISO): Documentation – Bibliographic references : content, form and structure, Genève 1987. Heftet har nummer 690 blant ISO-standardene. Det er vedtatt delt i to: 690-1 for trykte dokumenter (ny utgave under arbeid) og 690-2 som utkom 1997 med tittel Electronic documents or parts thereof.

Retningslinjene for beskrivelse av siterte verker i litteraturlister oppviser større og mindre forskjeller i de ulike standardene. Dette gjelder både hvilke elementer beskrivelsen skal inneholde (forfatter, tittel, eventuelt undertittel, utgave osv.) og hvilken tegnsetting som skal skille de forskjellige elementene fra hverandre. ISO-standarden overlater valg av tegnsetting til forfatteren – den som er brukt i eksemplene er tenkt som illustrasjon, ikke norm.

Litteraturhenvisninger i den løpende teksten skal knyttes til en litteraturliste. Dette kan gjøres på flere måter. Tidligere var det vanligst å angi henvisningene i noter, enten nederst på siden, samlet bak hvert kapittel, eller samlet bak all tekst – og i tillegg gjerne samle titlene i en litteraturliste. I dag foretrekker mange miljøer parentetiske henvisninger etter det såkalte Harvard-systemet. Det oppstod i 1930-årene som en noe spesiell anvendelse av systemet beskrevet i Chicago manual of style (siste utgave: 1993).

I Norge finnes ikke en allment akseptert standard for litteraturhenvisninger og litteraturlister. Prosjektet Henrik Ibsens skrifter har ønsket å etablere en bibliografisk standard for den nye Ibsen-utgaven. Det er vedtatt at nedenstående standard skal benyttes. Retningslinjene for beskrivelse av trykte og elektroniske dokumenter har basis i internasjonale regler for dokumentasjon og bibliotek. Harvard-systemet er valgt til å knytte litteraturhenvisninger for trykt materiale til litteraturlisten.

Dette systemet er dårligere egnet for manuskript-materiale. Det er derfor utarbeidet et eget avsnitt for dette materialet. Henvisninger knyttes til listen over utrykte brev og manuskripter ved et tillempet Harvard-system.

Disse retningslinjene er utarbeidet i samråd med prosjektleder Vigdis Ystad og ansvarshavende utgivelsesfilolog Jon Gunnar Jørgensen og er godkjent av redaksjonsgruppen for Ibsen-utgaven. Amanuensis Tone Modalsli har hovedansvar for avsnittet om manuskriptmateriale og har også ellers gitt verdifull bistand.

INNHOLD

1. 1. INNLEDNING
   • 1.1 Henvisningssystemet
   • 1.2 Standardens disposisjon


2. 2. REGLER FOR VALG AV INNFØRSELSELEMENT I LITTERATURLISTEN OG HENVISNINGSELEMENT I TEKSTEN
   • 2.1 Teksthenvisningens innhold og funksjon
   • 2.2 Dokumenter med én forfatter
   • 2.3 Dokumenter med to eller tre forfattere
   • 2.4 Dokumenter med flere enn tre forfattere (samlingsverker) og uavslørte anonyme verker
     • 2.4.1 Med redaktør eller personlig utgiver
     • 2.4.2 Uten redaktør eller personlig utgiver – flere enn tre forfatternavn på tittelsiden
     • 2.4.3 Uten redaktør eller personlig utgiver – ingen forfattere på tittelsiden
   • 2.5 Spesialregler
     • 2.5.1 Anonyme klassiske og norrøne verker
     • 2.5.2 Leksika og ordbøker
   • 2.6 Utgivelsesår


3. 3. REGLER FOR INNFØRSELSELEMENTETS OG TEKSTHENVISNINGENS FORM
   • 3.1 Gjengivelse av spesialtegn
   • 3.2 Utgivelsesår
   • 3.3 Henvisning til tekststed
   • 3.4 Personnavn
     • 3.4.1 Noen utgaver av Henrik Ibsens samlede verker
     • 3.4.2 Samme forfatter, flere verker samme år
     • 3.4.3 Flere forfattere med samme etternavn
     • 3.4.4 Fornavn angitt ved initialer
     • 3.4.5 Islandske navn
     • 3.4.6 Klassiske greske og latinske navn
     • 3.4.7 Middelalderlige navn
     • 3.4.8 Navn fra overgangstiden mellom middelalder og nyere tid
     • 3.4.9 Navneskifte
     • 3.4.10 Psevdonymer
     • 3.4.11 To eller tre forfattere
   • 3.5 Tittel
   • 3.6 Spesialregel for leksika og ordbøker med flere enn tre forfattere


4. 4. REGLER FOR BESKRIVELSE AV DOKUMENTENE I LITTERATURLISTEN
   • 4.1 Alle dokumenttyper (unntatt manuskriptmateriale)
     • 4.1.1 Elementer og skilletegn i dokumentbeskrivelsene
     • 4.1.2 Utelatelser
     • 4.1.3 Tittel
     • 4.1.4 Undertittel
     • 4.1.5 Parallelltittel
     • 4.1.6 Beskrivelser som går over flere linjer
     • 4.1.7 Store/små forbokstaver
     • 4.1.8 Forkortelser
     • 4.1.9 Sidetall og bindtall
     • 4.1.10 Tallspenn
   • 4.2 Bøker og særtrykk
     • 4.2.1 Elementer og skilletegn i dokumentbeskrivelsene
     • 4.2.2 Utgavebetegnelse, opplagsbetegnelse
     • 4.2.3 Utgivelsessted
     • 4.2.4 Forlag
     • 4.2.5 Manglende steds- og forlagsangivelse
     • 4.2.6 Utgivelsesår
     • 4.2.7 Serietittel
     • 4.2.8 Flerbindsverker
   • 4.3 Tidsskriftartikler
     • 4.3.1 Elementer og skilletegn i dokumentbeskrivelsene
     • 4.3.2 Tidsskrift med bindnummer/årgangsnummer og kronologisk betegnelse
     • 4.3.3 Tidsskrift med bare kronologisk betegnelse
     • 4.3.4 Tidsskrift med dobbeltnummer eller -årgang
     • 4.3.5 Tidsskrift med to parallelle nummereringer
   • 4.4 Artikler (avsnitt) i bøker
     • 4.4.1 Elementer og skilletegn i dokumentbeskrivelsene
     • 4.4.2 Artikkel i samling med redaktør
     • 4.4.3 Artikkel i samling uten redaktør, forfattere på tittelsiden
     • 4.4.4 Artikkel i samling uten redaktør eller forfattere på tittelsiden
     • 4.4.5 Artikkel/avsnitt i bok som har en (annen) forfatter
     • 4.4.6 Artikkel i leksikon
     • 4.4.7 Brev i trykt brevsamling
   • 4.5 Avisartikler


5. 5. REGLER FOR INTERNETTDOKUMENTER – HENVISNINGSELEMENT OG INNFØRSEL I LITTERATURLISTEN
   • 5.1 Publiseringsår, -dato og -sted
   • 5.2 Tilgjengelighet
   • 5.3 Sidetall


6. 6. REGLER FOR MANUSKRIPTMATERIALE (BREV OG MANUSKRIPTER) – HENVISNINGSELEMENT OG INNFØRSEL I LITTERATURLISTEN
   • 6.1 Henvisninger
   • 6.2 Litteraturlisten


7. 7. SITERINGSTEKNIKK
   • 7.1 Anførselstegn eller innrykk
   • 7.2 Tegnsetting
   • 7.3 Gjengivelse av trykkfeil eller skrivefeil
   • 7.4 Forklarende tilføyelse
   • 7.5 Understrekning, kursivering
   • 7.6 Anførselstegn i sitatet
   • 7.7 Vers og strofer
   • 7.8 Utelatelser


8. 8. LITTERATURLISTE

1. INNLEDNING

1.1 Henvisningssystemet

I Harvard-systemet plasseres henvisningene til anvendt litteratur i en parentes i den løpende teksten. Henvisningene kalles derfor gjerne teksthenvisninger eller parentetiske litteraturhenvisninger. Parentesen inneholder oftest den aktuelle forfatters etternavn og publikasjonens utgivelsesår, og også ett eller flere sidetall når det vises til spesielle tekststeder. Harvard-systemet nevnes i de fleste bøker om faglig forfatterskap, men oppviser mange mindre variasjoner. Det egner seg best når det henvises til trykte dokumenter med personlig forfatter. I de følgende kapitler gis også regler for hvordan mer kompliserte dokumenter innpasses i systemet.

Den anvendte litteraturen samles i en litteraturliste som finnes alfabetisk ordnet bak all tekst. Ved hver innførsel skal det angis forfatternavn – utgivelsesår – artikkel-/boktittel osv. Det er et viktig poeng, men uvanlig i forhold til tradisjonelt oppsett av litteraturreferanser, at publikasjonens utgivelsesår oppføres allerede rett etter forfatternavnet. Det er ikke en nødvendig del av Harvard-systemet å skille typografisk mellom «helheter» (boktitler, tidsskrifttitler) og «deler» (artikkeltitler), men det gjøres ofte. Da er prinsippet at «helheter» kursiveres og «deler» settes i anførselstegn. Dette følges i denne standarden.

Referansene i litteraturlisten består således av et første element som vil bli kalt «innførselselement», deretter en beskrivelse av publikasjonen ifølge regler som tas opp senere. Kilden for beskrivelsen er selve publikasjonen. Innførselselementet er oftest et forfatternavn i invertert form og publikasjonens utgivelsesår, deretter punktum. Deler av dette elementet, etternavn og utgivelsesår, brukes som henvisningselement i parentesen i den løpende teksten. Når det vises til spesielle tekststeder, angis også sidetall i parentesen.

• I litteraturlisten: Andersen, Merete Morken 1998.
• Teksthenvisning: (Andersen 1998, 54-55)

Hvis forfatternavnet er nevnt like foran i den løpende teksten, inneholder parentesen bare utgivelsesår og sidetall: (1998, 53).

Parentesen plasseres vanligvis til slutt i setningen. Der det stilistisk føles bedre, kan den settes lenger foran.

Det er selvfølgelig ikke noe i veien for å omtale et verk mer fullstendig i den løpende teksten. Hvis verktitler på denne måten trekkes inn i teksten, skal de kursiveres.

1.2 Standardens disposisjon

Standarden gir regler for oppsett av litteraturreferanser i litteraturlisten og for hvordan teksthenvisningen skal knyttes til den aktuelle referansen i listen og til det aktuelle tekststed i publikasjonen. Siden korrespondansen mellom henvisningselement i den løpende teksten og innførselselement i litteraturlisten er et viktig poeng i Harvard-systemet, er dette tatt opp i egne kapitler som også gir regler for valg av innførselselement når publikasjonen har mer enn én forfatter.

Det har vært hensiktsmessig å dele dette stoffet i to kapitler. Det første behandler valg av innførselselement, det neste behandler det valgte elementets form. Dette fører til en del gjentakelser, men gjør likevel fremstillingen klarere enn om valg og form behandles samlet. Også kapitlet for valg av innførselselement er illustrert med eksempler, som oftest reelle, hvor det for så vidt er tatt standpunkt til elementets form – men denne kommenteres ikke før i neste kapittel.

De etterfølgende kapitlene gir regler for beskrivelse av de øvrige elementene som skal med i dokumentbeskrivelsene i litteraturlisten. Det gis først regler som er relevante for alle dokumenttyper, deretter avvikende regler for de forskjellige typene.

Siteringsteknikk for direkte sitater tas opp i et eget kapittel.

Avslutningsvis inneholder standarden en litteraturliste med fullstendige innførsler for alle reelle eksempler som er gitt i tidligere kapitler. I tillegg er det inkludert en del andre verker som er særlig aktuelle for Ibsen-utgaven.

2. REGLER FOR VALG AV INNFØRSELSELEMENT I LITTERATURLISTEN OG HENVISNINGSELEMENT I TEKSTEN

(Manuskriptmateriale, se eget kapittel.)

2.1 Teksthenvisningens innhold og funksjon

Teksthenvisningen har, som nevnt, oftest en dobbelt funksjon: den henviser til en publikasjon i litteraturlisten og i tillegg også til et bestemt sted i den aktuelle publikasjonen. I disse tilfellene inneholder den både litteraturlistens innførselselement i forkortet form og sidetall i publikasjonen, evt. bindtall med sidetall eller en annen fastsettelse av tekststed (paragraf, avsnitt e.l.). Eksempler gis i neste kapittel.

2.2 Dokumenter med én forfatter

Dokumenter med én forfatter får forfatternavnet og utgivelsesår som innførsels- og henvisningselement.

• I litteraturlisten: Andersen, Merete Morken 1998.
• Teksthenvisning: (Andersen 1998, 53)

Unntak: Noen utgaver av Henrik Ibsens samlede verker innføres på forkortelse. Kfr. neste kapittel, avsnittet «Personnavn».

2.3 Dokumenter med to eller tre forfattere

Dokumenter med to eller tre forfattere får forfatternavnene og utgivelsesår som innførsels- og henvisningselement. Navnene gis i samme rekkefølge som de har i dokumentet. I litteraturlisten innføres på det navnet som står først i dokumentet.

• I litteraturlisten: Høgvoll, Arvid & Ruth Bærland 1996.
• Teksthenvisning: (Høgvoll & Bærland 1996, 20-25)

2.4 Dokumenter med flere enn tre forfattere (samlingsverker) og uavslørte anonyme verker

Dokumenter med flere enn tre forfattere kalles samlingsverker. De kan opptre med eller uten redaktør eller personlig utgiver og med eller uten artikkelforfattere nevnt på tittelsiden. Valg av innførselselement avhenger av slike formelle forhold.

Vanligvis vil en teksthenvisning gå til forfatteren av en av artiklene i samlingsverket, tilføyd verkets utgivelsesår og sidetall i artikkelen. I litteraturlisten finnes innførselen under artikkelforfatteren, så gis artikkelens tittel og til slutt opplysninger om samlingsverket. Også samlingsverket som helhet tas med i litteraturlisten, innført på sitt innførselselement. En teksthenvisning til hele verket kan tenkes, men den vil ikke inkludere sidetall hvis enkeltartiklene har forfattere.

Anonyme verker fra nyere tid hvor forfatter ikke er avslørt, følger reglene nedenfor. For anonyme klassiske og middelalderlige verker, se «Spesialregler» nedenfor i dette kapitlet.

Periodika (tidsskrifter og årbøker) får ikke egne innførsler i litteraturlisten, kun de enkelte refererte artiklene innføres.

2.4.1 Med redaktør eller personlig utgiver

Innførselselement i litteraturlisten for et samlingsverk med redaktør eller personlig utgiver er dennes navn, tilføyd «red.» (på norsk, uansett bokens språk) og utgivelsesår. I teksthenvisning til hele verket inkluderes også ordet «red».

• I litteraturlisten: Gran, Gerhard red. 1898. [Innførsel for samlingsverket.]
• Teksthenvisning til hele verket: (Gran red.1898)
• I litteraturlisten: Vedel, Valdemar 1898. [Innførsel for den aktuelle artikkelen.]
• Teksthenvisning: (Vedel 1898, 111-14) [Henvisning til den aktuelle artikkelen.]

Dersom samlingsverket har to eller tre redaktører, gjelder samme regel som for to eller tre forfattere.

• I litteraturlisten: Øverland, Orm & Steinar Kjærheim red. 1992. [Innførsel for samlingsverket.]
• Teksthenvisning til hele verket: (Øverland & Kjærheim red.1992)
• I litteraturlisten: Gasmann, Johan G. 1992. [Innførsel for den aktuelle artikkelen.]
• Teksthenvisning: (Gasmann 1992, 374) [Henvisning til den aktuelle artikkelen.]

Unntak: for leksika, ordbøker og anonyme klassiske og norrøne verker gjelder spesialregler. Se avsnittet «Spesialregler» nedenfor i dette kapitlet.

2.4.2 Uten redaktør eller personlig utgiver – flere enn tre forfatternavn på tittelsiden

Innførselselement i litteraturlisten for et samlingsverk uten redaktør eller personlig utgiver, men med forfatterne oppført på tittelsiden, er første forfatter, tilføyd «et al.» og utgivelsesår.

Som i avsnittet ovenfor vil teksthenvisningen vanligvis gå til en av artikkelforfatterne som også blir innførselselement i litteraturlisten. Denne innførselen avsluttes med opplysninger om samlingsverket. Også samlingsverket innføres i litteraturlisten, på sitt innførselselement. En teksthenvisning til hele samlingsverket inkluderer «et al.»

• I litteraturlisten: Dahl, Willy et al. 1979. [Innførsel for samlingsverket.]
• Teksthenvisning til hele verket: (Dahl et al. 1979)
• I litteraturlisten: Hegna, Trond 1979. [Innførsel for den aktuelle artikkelen.]
• Teksthenvisning: (Hegna 1979, 80-81) [Henvisning til den aktuelle artikkelen.]

Unntak: for leksika og ordbøker gjelder spesialregler. Se avsnittet «Spesialregler» nedenfor i dette kapitlet.

2.4.3 Uten redaktør eller personlig utgiver – ingen forfattere på tittelsiden

Innførselselement i litteraturlisten for et samlingsverk uten redaktør og uten forfattere oppført på tittelsiden er tittel og utgivelsesår. I teksthenvisning til hele verket gjengis tittelen i så kort form som mulig, evt. bare med de første ordene, hvis dette er entydig. En undertittel tas dermed sjelden med. En lang tittel hvor de første ordene ikke er entydige, egner seg ikke som teksthenvisning. Henvisningen bør da innpasses i ordinær tekst.

Som i avsnittene ovenfor vil en enkelt artikkel med forfatter få denne og verkets utgivelsesår som innførselselement, og teksthenvisningen vil gå til dette.

2.5 Spesialregler

2.5.1 Anonyme klassiske og norrøne verker

Anonyme klassiske og norrøne verker innføres på tittel i den form den har på tittelbladet. Såkalte standardtitler brukes ikke. En lang tittel kan forkortes i teksthenvisningen – f.eks. utelates undertittel.

• I litteraturlisten: Soga om birkebeinar og baglar : Boglunga sogur 1988.
• Teksthenvisning: (Soga om birkebeinar og baglar 1988, b. 1, 55)

2.5.2 Leksika og ordbøker

Leksika og ordbøker med flere enn tre forfattere innføres på tittel, evt. i en noe forkortet form. For noen verker er det innført faste forkortelser, se neste kapittel, avsnittet «Spesialregler».

2.6 Utgivelsesår

Innførselselementet i litteraturlisten avsluttes med dokumentets utgivelsesår. Hvis utgivelsesår ikke er angitt, velges trykkeår eller år for copyright. Hvis dokumentet er udatert, søkes utgivelsesår avslørt eller tilnærmet avslørt, f.eks. i en bibliografi eller bibliotekkatalog. Siste utvei er «sine anno», forkortet s.a. Den valgte årsangivelsen inkluderes i teksthenvisningen, i skarpe klammer hvis den ikke finnes i dokumentet.

Unntak: I verkene som er innført på forkortelse, angis utgivelsesår ikke i teksthenvisningen. Dette gjelder noen utgaver av Ibsens samlede verker og en del leksika og ordbøker med flere enn tre forfattere. Se under de aktuelle avsnitt for innførslenes form i neste kapittel: «Personnavn» og «Tittel».

3. REGLER FOR INNFØRSELSELEMENTETS OG TEKSTHENVISNINGENS FORM

3.1 Gjengivelse av spesialtegn

Både i forfatternavn og dokumenttitler kan det opptre spesialtegn som ikke finnes i standard tegnsett. I slike tilfeller gjengis tegnet med grunnbokstaven. F.eks. vil dette gjelde «o med kvist» som gjengis med o:

• Boglunga sogur.

Nordisk ð og þ skal derimot gjengis med de riktige tegn, da disse er tilgjengelige i de fleste tegnsett:

• Þór Indriðason.

3.2 Utgivelsesår

Utgivelsesåret angis som det finnes i publikasjonen. For flerbindsverker utgitt over flere år gis første og siste år, og tallspennet forkortes. Manglende årstall søkes avslørt og settes i skarpe klammer. Evt. gis et tilnærmet årstall:

Årstallene angis på samme måte i teksthenvisningene:

• ... (NN 1974-76, ...)
• ... (NN [1868], ...)
• ... (NN [ca. 1850], ...)
• ... (NN [s.a.], ...)

3.3 Henvisning til tekststed

Teksthenvisningen angir til slutt det eller de aktuelle sidetall og bindtall i publikasjonen. For sidetall gis bare tallet eller tallene, ingen betegnelse for «side», men bindtall får tilføyd forkortelsen «b.». Bindtall gjengis med arabisk tall, selv om dokumentet har romertall. I henvisning til flere fortløpende sider brukes tallspenn, forkortet i siste ledd hvis tallet har tre eller flere sifre. I henvisning til flere spredte sider brukes komma. Forkortelsene «f.» og «ff.» brukes ikke. Tekst på en upaginert side foran eller bak pagineringen, eller i et upaginert skrift, får sidetallet eller annen sideangivelse i skarpe klammer.

• (NN 1910, XV-XVI)
• (NN 1874, 198)
• (NN 1874, 170-75)
• (NN 1874, 170, 185)
• (NN 1972, [forsatsblad])
• (NN 1988, [265])
• (NN 1950, 125-28)
• (NN 1891, 28-[29])
• (NN 1932, b. 1, 52)
• (NN 1974-76, b. 1, 310)

Unntak: I forbindelse med klassiske greske og latinske verker på originalspråk brukes normalt ikke sidetall i henvisningen, men tekststed etter de vanlige konvensjoner innen klassisk filologi – bok, kapittel, paragraf, vers e.l.: (Homer. Iliaden 6, 310-15). I henvisninger til en bestemt utgave, hvis det er ønskelig, eller til en oversettelse, angis forfatter, utgivelsesår, deretter bok, kapittel, paragraf, vers e.l.: (Homer 1878, 6, 310-15).

3.4 Personnavn

Vanlig form på innførselselementet i litteraturlisten er: Etternavn, Fornavn utgivelsesår. I teksthenvisningen sløyfes fornavn: Etternavn utgivelsesår. Hvis verket er utgitt anonymt, men forfatteren er avslørt, settes navnet i skarpe klammer i litteraturlisten, men ikke i teksthenvisningen.

For verker innført på redaktørnavn føyes forkortelsen «red.» (på norsk) til navnet i litteraturlisten og i en eventuell teksthenvisning til hele verket:

• Gran, Gerhard red. 1898.
• (Gran red. 1898)

Et verk innført på første av flere enn tre forfatternavn, får tilføyed forkortelsen «et al.» både i litteraturlisten og en eventuell teksthenvisning til hele verket:

• Dahl, Willy et al. 1979.
• (Dahl et al. 1979)

I det følgende gis regler for en rekke spesialtilfeller.

3.4.1 Noen utgaver av Henrik Ibsens samlede verker

Noen av verkutgavene innføres på forkortelse. Forkortelsen kursiveres ikke. I teksthenvisningene brukes forkortelsen, bindtall og sidetall. I litteraturlisten kommer hovedinnførselen på forkortelsen, mens det lages en henvisning fra forfatter, utgivelsesår og verk.

• ES [brukes for Efterladte skrifter 1909]
• HU [brukes for Hundreårsutgaven 1928-57]
• JU [brukes for Jubileumsutgave, dvs. 3. udg. 1914]
• MU [brukes for Mindeudgave 1906-07]
• SU [brukes for Standardutgave 1918]
• SV [brukes for Samlede værker 1898-1902]
• I litteraturlisten: HU = Ibsen, Henrik 1928-57. Samlede verker. (Osv.)
• I litteraturlisten: Ibsen, Henrik 1928-57. Samlede verker. Hundreårsutgaven – se HU
• Teksthenvisning: (HU 14, 30-31)

3.4.2 Samme forfatter, flere verker samme år

Hvis det henvises til flere verker av samme forfatter utgitt samme år, gis forfatternavn, utgivelsesår og bokstav ifølge alfabetisk ordning av titlene.

• I litteraturlisten: Ferguson, Robert 1996 a. Gåten Knut Hamsun
• I litteraturlisten: Ferguson, Robert 1996 b. Henrik Ibsen : a new biography
• Teksthenvisning: (Ferguson 1996 a, 216)

3.4.3 Flere forfattere med samme etternavn

Flere forfattere med samme etternavn skilles i teksthenvisningene ved at initial(er) i fornavn tas med, evt. fullstendig fornavn hvis de begynner med samme bokstav.

• I litteraturlisten: Bull, Francis 1932.
• I litteraturlisten: Bull, Johan Peter 1928.



• Teksthenvisning: (F. Bull 1932, 15-16)
• Teksthenvisning: (J.P. Bull 1928, VII)

Unntak: Når det gjelder Ibsen-familien, brukes henvisning til etternavn alene for Henrik Ibsen, f.eks. (Ibsen 1992, ...). For andre inkluderes initial: (B. Ibsen 1948, ...).

3.4.4 Fornavn angitt ved initialer

Initialene utfylles såvidt mulig med i hvert fall første navn i fullstendig form, om dette finnes forholdsvis lett i leksikon, bibliografi eller bibliotekkatalog. I hvert fall må samme navn oppføres likt hvis det opptrer i forskjellige former i den anvendte litteraturen.

• I litteraturlisten: Tysdahl, Bjørn J. (eller eventuelt: Tysdahl, B.J.)
• Teksthenvisning: (Tysdahl 1968, 155)

Bjørn J. og Bjørn er brukt på bøker utgitt i Norge, B.J. er brukt på bøker utgitt på engelsk i utlandet.

3.4.5 Islandske navn

Islandske og norrøne navn skal ikke inverteres, men innføres i rekkefølgen fornavn – slektsnavn/patronymikon.

• I litteraturlisten: Jón Helgason 1958.
• Teksthenvisning: (Jón Helgason 1958, 18)
• I litteraturlisten: Sigurður Nordal 1914.
• Teksthenvisning: (Sigurður Nordal 1920, 198)

3.4.6 Klassiske greske og latinske navn

Innførselselement blir den del av navnet som vanligvis siteres, og utgivelsesår. Har navnet en innarbeidet, norsk form, velges denne:

• Aiskhylos
• Homer
• Cicero, Marcus Tullius
• Sallust

Dersom teksthenvisningen angår en originaltekst på gresk eller latin, og det ikke er nødvendig eller ønskelig å henvise til en spesiell utgave, inkluderes også verkets tittel, evt. i en innarbeidet norsk form. I forbindelse med spesielle utgaver og oversettelser blir innførselselementet forfatternavn og utgivelsesår.

Tekst på gresk:

• I litteraturlisten: Homer. Iliaden
• Teksthenvisning: (Homer. Iliaden 6, 310-15)

Oversettelse:

• I litteraturlisten: Homer 1878.
• Teksthenvisning: (Homer 1878, 6, 310-15)

3.4.7 Middelalderlige navn

Middelalderlige navn innføres på fornavn. Eventuelt binavn (patronymikon, angivelse av fødested o.l.) tas med, deretter utgivelsesår. Navnets skrivemåte følger regler gitt i notat av Kristin Bakken og Jon Gunnar Jørgensen.

• I litteraturlisten: Øystein Erlendsson 1958.
• Teksthenvisning: (Øystein Erlendsson 1958, 22)
• I litteraturlisten: Wolfram von Eschenbach 1957.
• Teksthenvisning: (Wolfram von Eschenbach 1957, 102)

3.4.8 Navn fra overgangstiden mellom middelalder og nyere tid

Navnet innføres oftest på fornavn, deretter et eventuelt binavn – uinvertert. Norske patronymika standardiseres til -datter, -søn. Også om binavnet er et familienavn, innføres under fornavn hvis forfatteren fortrinnsvis omtales under dette.

Teksthenvisningen går til hele navnet hvis det har vanlig ordstilling, til delen foran komma hvis det er invertert:

• (Absalon Pederssøn 1970, 205)
• (Dorothe Engelbretsdatter 1996, 196)
• (Dante Alighieri 1996, 190)
• Men:
• (Petrarca 1962, 80)

I litteraturlisten:

• Absalon Pederssøn 1970.
• Dorothe Engelbretsdatter 1996.
• Dante Alighieri 1996.
• Men:
• Petrarca, Francesco 1962.

3.4.9 Navneskifte

Forfatter som skifter navn, innføres på det nye navnet. I litteraturlisten henvises fra det gamle. Det gamle navnet tas med i litteraturlistens beskrivelse av bøker/artikler der forfatteren opptrer med gammelt navn.

Teksthenvisninger i forbindelse med Mie Berg, senere Mie Berg Simonsen:

• (Simonsen 1983, 15)
• (Simonsen 1990, 30-32)

I litteraturlisten:

• Berg, Mie se Simonsen, Mie Berg
• Simonsen, Mie Berg 1983. Om forskningsformidling gjennom massemedier. [Av] Mie Berg ...
• Simonsen, Mie Berg 1990. Norwegian cultural policy ...

3.4.10 Psevdonymer

Verker skrevet under psevdonym innføres på forfatterens virkelige navn, dersom dette er kjent, ellers på psevdonymet. I litteraturlisten lages henvisning fra psevdonymet.

• I litteraturlisten: Bjarme, Brynjolf, psevdonym – se Ibsen, Henrik
• I litteraturlisten: Ibsen, Henrik 1850. Catilina : Drama i tre Acter. Af Brynjolf Bjarme
• Teksthenvisning: (Ibsen 1850, 70)

3.4.11 To eller tre forfattere

Dokumenter med to eller tre forfattere innføres på første navn ifølge reglene ovenfor, men bare første navn skal eventuelt inverteres. De andre navnene inverteres heller ikke i litteraturlisten (hensikten med inversjon er å alfabetisere på etternavnet). Bruk &-tegnet for å unngå problem med språk (og/and/und osv.).

• I litteraturlisten: Høgvoll, Arvid & Ruth Bærland 1996.
• Teksthenvisning: (Høgvoll & Bærland 1996, 50-52)
• I litteraturlisten: Jensen, Jesper, Gustav Leunbach & Finn Rasborg 1976.
• Teksthenvisning: (Jensen, Leunbach & Rasborg 1976, 170-75)

3.5 Tittel

Innførselselement for et samlingsverk uten redaktør og uten forfattere oppført på tittelsiden, og for uavslørte anonyme verker uten personlig utgiver, er tittel og utgivelsesår. Også anonyme klassiske og norrøne verker innføres på tittel.

• I litteraturlisten: Ibsen to-day 1908.
• Teksthenvisning: (Ibsen to-day 1908, 414-15)

Hvis tittelen er svært lang, f.eks. med en undertittel, gjengis tittelen i så kort form som mulig i teksthenvisningen, men likevel slik at misforståelse ikke oppstår – en undertittel tas f.eks. sjelden med. Den fullstendige tittelen, med årstall til slutt, innføres likevel i litteraturlisten.

• I litteraturlisten: Pressefolk : biografiske opplysninger om medlemmer i Norsk journalistlag, Norsk redaktørforening, Norske avisers landsforbund 1979.
• Teksthenvisning: (Pressefolk 1979, 121)

Hvis en forkortelse av tittelen ikke er hensiktsmessig, slik at en eventuell teksthenvisning ville bli uforholdsmessig lang, er det en bedre løsning å trekke tittelen inn i ordinær tekst.

• I litteraturlisten: Proceedings : VII International Ibsen Conference 1994 [Innførsel for verket.]
• I teksten trekkes verket inn i ordinær tekst:
• Dette var hovedtema for Proceedings fra syvende International Ibsen Conference som ble holdt i Grimstad i 1993.

Anonyme klassiske og norrøne verker innføres på tittelen i den form den har på tittelbladet. Såkalte standardtitler brukes ikke. Tittelen kan forkortes i teksthenvisningen (slik at f.eks. undertittel ikke tas med), men fullstendig tittel og deretter årstall gis i litteraturlisten.

• I litteraturlisten: Soga om birkebeinar og baglar : Boglunga sogur 1988.
• Teksthenvisning: (Soga om birkebeinar og baglar 1988)

Som nevnt tidligere, vises det til noen utgaver av Ibsens samlede verker ved en forkortelse: ES, HU, JU, MU, SU, SV.

3.6 Spesialregel for leksika og ordbøker med flere enn tre forfattere

Leksika og ordbøker med flere enn tre forfattere innføres på tittel i så kort form som mulig, selv om de har redaktør. Dette gjelder også årvisse utgaver av oppslagsverker: Hvem er hvem, Norges statskalender (eller den opprinnelige tittel: Norges Hof- og Stats-Calender). For noen av disse brukes nedenstående forkortelser. Forkortelse som bare består av store bokstaver, kursiveres ikke.

• Holberg-Ordbog [for Holberg-ordbog : ordbog over Ludvig Holbergs sprog]
• Kulturhistorisk leksikon [for Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid]
• NBL [for Norsk biografisk leksikon]
• NBL 2. utg. [for Norsk biografisk leksikon, 2. utg.]
• NRO [for Norsk riksmålsordbok]
• ODS [for Ordbog over det danske sprog]
• Salmonsen [for Salmonsens store illustrerede Konversationsleksikon : en nordisk Encyklopædi]

Kfr. litteraturlisten, hvor alle disse utgavene er fullstendig oppført under forkortelsen. Henvisning i litteraturlisten fra fullstendig tittel er unødvendig, hvis forkortelsen finnes på samme plass i den alfabetiske rekken.

Også for signerte artikler henvises til leksikonets tittel, evt. i forkortet form – ikke til artikkelforfatter. Teksthenvisning for en artikkel av Olav Bø om Hauglegging i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid, bind 6:

• (Kulturhistorisk leksikon 6, 246-47)

4. REGLER FOR BESKRIVELSE AV DOKUMENTENE I LITTERATURLISTEN

4.1 Alle dokumenttyper (unntatt manuskriptmateriale)

Kilde for beskrivelsen i litteraturlisten er selve dokumentet, bortsett fra valget av og formen på det innledende ordningselementet som er behandlet ovenfor. I beskrivelsene skal det skilles typografisk mellom boktitler og tidsskrifttitler («helheter», som settes i kursiv) og titler på artikler eller avsnitt («deler», som settes i anførselstegn).

4.1.1 Elementer og skilletegn i dokumentbeskrivelsene

Følgende elementer og skilletegnene mellom dem er felles for alle dokumenttyper: Ordningselement (inkludert utgivelsesår). Hovedtittel : undertittel (kursivert for boktitler, i anførselstegn for artikler/avsnitt).
Bemerk at det er mellomrom foran og bak kolon som skiller mellom hoved- og undertittel.

Elementer som er spesielle for de enkelte dokumenttypene, tas opp i senere avsnitt.

4.1.2 Utelatelser

I unødvendig lange elementer (f.eks. en lang hovedtittel eller undertittel) kan deler utelates. Utelatelse markeres med [...] (tre prikker uten mellomrom mellom i skarpe klammer).

4.1.3 Tittel

Tittelen gjengis nøyaktig som på tittelsiden, med forbehold om bruk av store og små bokstaver som følger rettskrivningen inne i dokumentet (se avsnitt om dette nedenfor). Hvis tittelen inneholder et kolon, gjengis det som det står (ikke midtstilt, kfr. neste avsnitt). Hvis tittelen slutter med spørsmålstegn eller utropstegn, tas tegnet med. Prikker gjengis med prikker – de kan ikke forveksles med utelatelsestegn, som skal ha tre prikker i skarpe klammer.

4.1.4 Undertittel

Undertittel følger etter et midtstilt kolon (dvs. ett mellomrom foran og bak tegnet). Undertittelen innledes med liten bokstav, hvis ikke rettskrivningen inne i angjeldende dokument krever noe annet – f.eks. substantiv i tysk og eldre dansk eller egennavn. Mellom flere undertitler brukes også midtstilt kolon.

Henrik Ibsen : a new biography

Helmer im Puppenheim : Variationen über ein Thema von Henrik Ibsen

Biskop Eysteins Jordebog : (Den røde Bog) : Fortegnelse over det geistlige gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400

«Slavens ironi : misunnelse og idealisme i Hedda Gabler»

Kommentar til det siste eksemplet: Når tittelen på en artikkel inneholder en verktittel, kursiveres verktittelen.

4.1.5 Parallelltitler

Parallelle titler – samme tittel på andre språk – tas ikke med. Bare første tittel oppgis.

4.1.6 Beskrivelser som går over flere linjer

Det brukes tabulatorinnrykk etter første linje når en beskrivelse går over flere linjer.

Lynner, Ferdinand G. 1909. Hærmændene paa Helgeland : Henrik Ibsens forhold til kilderne i den norrøne literatur. Kristiania. 71 s. (Smaaskrifter fra Det litteraturhistoriske seminar, 6)

4.1.7 Store/små forbokstaver

På tittelsidene er det oftest en «pyntebruk» av store eller små forbokstaver. I norske bøker er gjerne alle eller noen opplysninger skrevet med versaler, mens engelsk litteratur har stor forbokstav i de fleste ord. Gjengivelsen i litteraturlisten følger rettskrivningen i dokumentets løpende tekst.

Henrik Ibsen : a new biography

«Classicism and anti-classicism in Ibsen, with particular emphasis on When we dead awaken»

Die Macht der Liebe – die Liebe zur Macht : psychoanalytische Studien zu Liebe/Macht-Verhältnissen in Dramen Wagners und Ibsens

«Henrik Ibsen set gennem hans Breve» [eldre dansk]

4.1.8 Forkortelser

Det brukes ikke forkortelser, unntatt i utgavebetegnelser og en del andre enkelttilfeller i følgende liste. Gjengivelse av ordenstall følger vedkommende språks praksis.

• Aufl.
• Ausg.
• ed., éd. – 2nd ed.; 3e éd.
• opl., Opl.
• oppl.
• udg., Udg.
• utg.
• b. [= bind, Band, volum o.l.]
• bl. [= blad]
• nr. [=nummer]
• s. [=side(r)]
• sp. [=spalte(r)]

Standarduttrykk for redaktør- og utgiverfunksjon o.l. forkortes også. Forkortelsen står både for substantiv og verb, bøyde og ubøyde former og forskjellige språkformer som innledes med samme bokstaver, evt. med stor forbokstav:

• bearb. [bearbeidet m.v.]
• ed. [edited, editor, eds. m.v.]
• omarb. [omarbeidet m.v.]
• overs. [oversatt, oversetter m.v.]
• red. [redaktør, redigert m.v.]
• rev. [revidert, revised m.v.]
• udg. [udgit, udgiver m.v.]
• utg. [utgitt, utgiver m.v.]
• men:
• London
• München
• – stedsnavn forkortes ikke.
• Årbok for Gudbrandsdalen
• Contemporary approaches to Ibsen
• – tidsskrifttitler forkortes ikke. Men hvis tidsskrifttittelen er en forkortelse, beholdes den selvsagt: BLM.

4.1.9 Sidetall og bindtall

Når dokumentet er paginert eller foliert, angis tallet etter siste paginerte (folierte) side. Romertallpaginering angis med store bokstaver. Flere pagineringer skilles med komma og mellomrom. Forkortelsene «f.» og «ff.» brukes ikke, hverken i litteraturliste eller teksthenvisning. Artikler som starter på upaginert side, får første sidetall i skarpe klammer. I upaginerte skrifter skal antall sider telles og settes i skarpe klammer. I flerbindsverker oppgis bare antall bind, ikke bindenes sidetall. For bindtall brukes arabisk tall både i litteraturliste og teksthenvisning, selv om dokumentet selv har romertall. Betegnelsene for «side", «blad», «bind» o.l. forkortes, se avsnittet «Forkortelser» ovenfor.

• 74 s.
• XX, 200 s.
• 81, 9 s.
• 132 bl.
• S. [265]-89 (Eksempel på særtrykk)
• Contemporary approaches to Ibsen, 9, [147]-63 (eksempel på tidsskriftartikkel)
• ..., 15-20, 33-34, 41 (eksempel på tidsskriftartikkel, spredte sider)
• [83] s.
• 2 b.

4.1.10 Tallspenn

Som det fremgår i kapitlet «Regler for innførselselementets og teksthenvisningens form» skal tallspenn forkortes, både i sidetall på flere enn to sifre og i utgivelsesår. Dette gjelder både i litteraturlisten og i henvisninger i løpende tekst. Tallspenn i dokumenttitler gjengis derimot som i dokumentet.

• Utgivelsesår i litteraturlisten: 1992-93
• Teksthenvisning: (NN 1992-93, b. 1, 371-72)
• men:
• Tittel i litteraturlisten: Kamp-liv : brev fra årene 1879-1884

4.2 Bøker og særtrykk

4.2.1 Elementer og skilletegn i dokumentbeskrivelsene

Ordningselement (inkludert utgivelsesår). Hovedtittel : undertittel (begge kursivert). Eventuell opplysning om utgiver eller redaktør. Opplags- og/eller utgavebetegnelse. Utgivelsessted, Forlag. Side- eller bindtall. (Serietittel, nummer i serien)
Innholdsfortegnelse i flerbindsverker (hvert bind på ny linje, bindtitlene kursivert).

Opplysninger i tilknytning til ansvarsforhold (om utgiver, bearbeidelse osv.) gjengis som på tittelbladet, f.eks.: Discussions of Henrik Ibsen. Ed. with an introduction by James McFarlane. (Det er altså bare i selve innførselselementet slike opplysninger standardiseres til «red.» uansett språk.)

4.2.2 Utgavebetegnelse, opplagsbetegnelse

Utgave- eller opplagsbetegnelse tas med. Tallet gjengis som arabisk tall og betegnelsen gjengis i bokens språkform, men forkortet. Følgende forkortelser brukes (kfr. tidligere avsnitt): Aufl., Ausg., ed., éd., opl., oppl., udg., utg.

Andersen, Merete Morken 1998. Ibsenhåndboken. 2. utg.

Koht, Halvdan 1954. Henrik Ibsen : eit diktarliv. Ny, omarb. utg.

4.2.3 Utgivelsessted

Utgivelsessted tas med i den form som står på tittelbladet, f.eks.: Christiania, Kristiania, Oslo, København, Kjøbenhavn. Hvis det er oppført flere utgivelsessteder, tas bare det første med. Et amerikansk utgivelsessted hvor stat er tilføyd, gjengis slik: Denver, Colorado. Hvis navn på staten ikke står i boken, tilføyes det ikke: New York.

4.2.4 Forlag

Forlag tas med etter utgivelsessted og oppgis i den kortform som vanligvis brukes: Aschehoug (ikke H. Aschehoug & Co (W. Nygaard)). Hvis det er oppført flere steder og forlag, tas bare det første med.

Bull, Francis 1954. Ibsen : the man and the dramatist. Oxford, Clarendon Press. 15 s.

Kommentar til beskrivelsen:
Store forbokstaver er brukt i «Clarendon Press» fordi engelske korporasjonsnavn har stor bokstav i alle ord unntatt småord som «and», «of».

Ibsen, Henrik 1997. Terje Vigen. Fana, Hordaland teater. 15 bl.

4.2.5 Manglende steds- eller forlagsangivelse

Manglende steds- eller forlagsangivelser søkes avslørt og settes i skarpe klammer. Hvis sted eller forlag, evt. begge, ikke lar seg avsløre, brukes de latinske forkortelsene «s.l.» (sine loco, uten sted) og/eller «s.n.» (sine nomine, uten navn) i skarpe klammer.

Andersen, Merete Morken 1998. Ibsenhåndboken. 2. utg. [Oslo], Gyldendal ...

(Fiktivt eksempel:) Carusi, Roberto 1974. Ibsen. [S.l.], [s.n.]. S. 15-29

4.2.6 Utgivelsesår

Dokumentets utgivelsesår plasseres bakerst i innførselselementet, ikke bak forlagsangivelsen. Kfr. avsnittet «Elementer og skilletegn i dokumentbeskrivelsene» ovenfor i dette kapitlet.

4.2.7 Serietittel

Serietitler gjengis i runde klammer etter sidetall. Serietittelen kursiveres ikke. Et eventuelt nummer i serien gjengis med arabisk tall etter komma. Ord som «bind», «volum» etc. til nummeret, sløyfes.

Lynner, Ferdinand G. 1909. Hærmændene paa Helgeland : Henrik Ibsens forhold til kilderne i den norrøne literatur. Kristiania. 71 s. (Smaaskrifter fra Det litteraturhistoriske seminar, 6)

Et dokument som er utgitt i flere serier, får atskilte serieparenteser etter hverandre.

4.2.8 Flerbindsverker

Flerbindsverker skal ha innholdsfortegnelse som spesifiserer avvik fra fellestittelen. Men spesifikasjon av enkelttitler er unødvendig når bindtitlene bare er alfabetiske eller kronologiske rekker (i Kohts verk nedenfor er de utelatte bindtitlene 1828-1867 og 1867-1906). Om alle bind er utgitt samme år, gjentas året ikke i innholdsfortegnelsen.

Hagen, Ingeborg Refling [1971]-74. Ibsenstudier. Tangen, Suttung. 3 b.
1. Keiser og Galilæer. [1971]. 57 bl.
2. Brand. 1974. 32 bl.
3. Lille Eyolf : en gjennomgåelse under lesningen på Suttung. 1974. 22 bl.

Koht, Halvdan 1954. Henrik Ibsen : eit diktarliv. Ny, omarb. utg. Oslo, Aschehoug. 2 b.

Flerbindsverker av Henrik Ibsen skal alltid spesifiseres.

4.3 Tidsskriftartikler

I det følgende brukes overskriftens term «tidsskriftartikkel», selv om artiklene også kan finnes i andre typer periodika (årbøker, årsberetninger). Avisartikler er derimot skilt ut i et eget avsnitt.

Tidsskriftartikkelen innføres på artikkelens ordningselement. Tidsskriftene tas ikke med som selvstendige innførsler i litteraturlisten.

4.3.1 Elementer og skilletegn i dokumentbeskrivelsene

Ordningselement for artikkelen (inkludert utgivelsesår). «Artikkelens hovedtittel : undertittel» (begge i anførselstegn). Tidsskriftets (hoved)tittel (i kursiv) bind og/eller årgang, artikkelens sidetall.

Legg merke til at det ikke skal stå «I:» foran tidsskriftets tittel og at utgivelsessted og forlag for tidsskriftet ikke tas med, heller ikke et eventuelt redaktørnavn.

Tidsskrifter som utkommer med flere hefter i året er ofte nummerert med både bindnummer (evt. kalt «årgang») og heftenummer. Heftenummer oppgis bare når det er ny paginering for hvert hefte:

• Samtiden 94, nr. 6, 40-46 – men:
• Kirke og kultur 98, 349-68

Artikler som går over forskjellige pagineringer får sidetallene (og om nødvendig heftenumre) angitt tydelig:

• 6, nr. 4, 15-20, 33
• nr. 1, 30-64; nr. 3, 20-51; nr. 4, 3-35

4.3.2 Tidsskrift med bindnummer/årgangsnummer og kronologisk betegnelse

Dette vil si bindnummer/årgangsnummer og årstall som oppviser et regelmessig forhold, f.eks. årbøker: bind nummer (årgang nummer) ... som dekker år ... Vanligvis er utgivelsesåret samme år som bindnummeret (årgangen) dekker, og oppføres sist i innførselselementet. Ord som «bind», «volume», «årgang» sløyfes, bare tallet oppføres:

Templeton, Joan 1997. «Ibsen early and late : Little Eyolf, female selfhood and Ibsenian triangles». Contemporary approaches to Ibsen, 9, [147]-63

Wiese, Ingeborg 1996. «Den internasjonale Henrik Ibsen». Apollon, 7, nr. 6, 34-35

NB! Hvis utgivelsesår for bindet er et annet enn årstallet bindnummeret dekker, skal utgivelsesåret gis bak forfatternavnet. Året bindet dekker oppføres i parentes bak bindnummeret, som i dette tilfellet ikke følges av komma:

NN 1885. «...». Bergens museums aarsberetning, 1 (1884), 85-95

4.3.3 Tidsskrift med bare kronologisk betegnelse

Tidsskriftet har årstall og eventuelt heftenummer. Oftest faller kronologisk betegnelse på bindet og utgivelsesår sammen. Årstallet gis både rett bak forfatternavnet og bak tidsskriftnavnet:

Tjønneland, Eivind 1997. «Slavens ironi : misunnelse og idealisme i Hedda Gabler». Edda, 1997, [111]-17

NB! Hvis utgivelsesår avviker fra den kronologiske betegnelsen på bindet, skal også her utgivelsesåret stå bak forfatternavnet:

NN 1996. «...». Årbok for ... , 1995, 45-90

4.3.4 Tidsskrift med dobbeltnummer eller -årgang

Dobbeltnummer og dobbeltårgang beskrives med / (skråstrek) mellom tallene, ikke - (bindestrek):

Kjærstad, Jan 1990. «Peer, you're lying! Yes!». The Norseman, 1990, nr. 4/5, 10-15 NN 1984. «...». Årbok for ... 1984/85, 110

4.3.5 Tidsskrift med to parallelle nummereringer

Begge angis med = mellom:

Nygaard, Jon 1997. «Amatørteatret fra omsorg til profesjonalisert spesialisering? : om organisasjonenes utvikling, og amatørteatret i 1980-årenes organisasjonssamfunn». Spillerom, 18, nr. 3 = nr. 61, 32-33

4.4 Artikler (avsnitt) i bøker

Artiklene vil ofte finnes i bøker som tidligere er kalt «samlingsverker». I vår sammenheng her kan vi kalle dem «vertsdokumenter». Det kan være kongressreferater, festskrifter og andre verker hvor delene er nyskrevne, eller det kan være antologier, sammensatt av tidligere publiserte artikler. Bøkene har ofte redaktør. Vertsdokument kan også ha en forfatter (en annen enn artikkelforfatteren). Dette vil f.eks. angå innledninger i utgaver av Ibsens egne verker.

4.4.1 Elementer og skilletegn i dokumentbeskrivelsene

Ordningselement for artikkelen (inkludert utgivelsesår – hvis vertsdokumentet er et flerbindsverk, angis utgivelsesår for det aktuelle bindet). «Artikkelens hovedtittel : undertittel» (begge i anførselstegn). Vertsdokumentets innførselsord: Tittel (i kursiv). (Hvis innførselsordet ikke er et personnavn, men en dokumenttittel, vil tittelen, i kursiv, selv fungere som innførselsord.) Utgivelsessted for vertsdokumentet, Forlag for vertsdokumentet, sidetall for artikkelen. (Ved vertsdokument i flere bind må også bindnummer angis.)

Legg merke til at kolonet bak vertsdokumentets innførselsord bare har mellomrom bak (ikke også foran som foran undertitler) og at det ikke skal stå «I:» foran vertsdokumentet.

Ifølge regler gitt i de to foregående kapitler er det mange muligheter for innførselsord for vertsdokumentet:

• - Forfatternavn: (f.eks. Ibsen, Henrik:) – kfr. innførsel under Van Laan i den tilføyde litteraturlisten.
• - Redaktørnavn, etterfulgt av «red.» – kfr. Gasmann i litteraturlisten.
  Men for artikler i leksika og ordbøker vises direkte til vertsdokument, ikke til artikkelforfatter eller artikkeltittel.
• - Forfatternavn etterfulgt av «et al.» hvis det finnes flere enn tre forfatternavn på tittelsiden, men ingen redaktør – kfr. Hegna i litteraturlisten.
• - Tittel (i kursiv), hvis det hverken finnes redaktør eller forfattere angitt på bokens tittelblad – kfr. Leland i litteraturlisten.

Det er altså artiklene som først og fremst skal med i litteraturlisten. Men også vertsdokumentet innføres i litteraturlisten på sin alfabetiske plass for å gjøre det klart for leseren at verket er kjent.

4.4.2 Artikkel i samling med redaktør

Innførsel for artikkelen:

Vedel, Valdemar 1898. «Ibsen og Danmark». Gran, Gerhard red.: Henrik Ibsen : festskrift i anledning af hans 70de fødselsdag. Bergen, Grieg, [55]-114

Innførsel for vertsdokumentet:

Gran, Gerhard red. 1898. Henrik Ibsen : festskrift i anledning af hans 70de fødselsdag. Bergen, Grieg. 304 s.

4.4.3 Artikkel i samling uten redaktør, forfattere på tittelsiden

Innførsel for artikkelen:

Hegna, Trond 1979. «Fra bondesamfunn til industrisamfunn sett i relasjon til Henrik Ibsens diktning». Dahl, Willy et al.: Ibsen for alle. Oslo, Tiden, 73-88

Innførsel for vertsdokumentet:

Dahl, Willy et al. 1979. Ibsen for alle. Oslo, Tiden. 127 s. (Tidens bibliotek)

4.4.4 Artikkel i samling uten redaktør eller forfattere på tittelsiden

Innførsel for artikkelen:

Leland, Charles W. 1994. «Henrik Ibsen – dramatist of affirmation». Proceedings : VII International Ibsen Conference. Oslo, Centre for Ibsen Studies, 183-94

Innførsel for vertsdokumentet:

Proceedings : VII International Ibsen Conference 1994. Oslo, Centre for Ibsen Studies. IV, 511 s.

4.4.5 Artikkel / avsnitt i bok som har (en annen) forfatter

Innførsel for artikkelen:

Bull, Francis 1932. «Forord [til Vildanden]». HU 10, 9-38

Bull, Johan Peter 1928. «Peer Gynt på scenen». Ibsen, Henrik: Peer Gynt : et dramatisk digt. Oslo, Gyldendal, [V]-VIII

Innførsel for vertsdokumentet:

HU= Ibsen, Henrik 1928-57. Samlede verker. Hundreårsutgaven.Ved Francis Bull, Halvdan Koht, Didrik Arup Seip. Oslo, Gyldendal. 21 b. i 22
1. Catilina. Kjæmpehøien. Norma. 1928. 341 s.
(osv., se litteraturlisten)

Ibsen, Henrik 1928 b. Peer Gynt : et dramatisk digt. Oslo, Gyldendal. VIII, 140 s.

4.4.6 Artikkel i leksikon

Artikkel i leksikon får ikke egen innførsel, men henvisningen går direkte til leksikonet. Har leksikonet 1-3 forfattere, følges normalregelen med henvisning til forfatter(e) og utgivelsesår og innførsel på leksikonets (første) forfatter i litteraturlisten. Artikler i leksika med flere enn tre forfattere får henvisning til leksikontittelen, som blir innførselselement (evt. en forkortelse, kfr. tidligere forkortelsesliste) i litteraturlisten. Dette gjelder selv om leksikonet har redaktør. Også når en leksikonartikkel er signert, henvises det til verket, ikke til artikkelforfatter.

Ved henvisning til leksika eller ordbøker i flere bind er det unødvendig å henvise til bind dersom det fremgår klart av sammenhengen hvor i alfabetet man befinner seg, dvs. hvilket oppslagsord det dreier seg om.

Henvisning i teksten for en artikkel av Olav Bø om Hauglegging i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid, bind 6:

• (Kulturhistorisk leksikon 6, 246-47).

Innførsel i litteraturlisten:

Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid 1956-78. Norsk redaktør: Finn Hødnebø. Oslo, Gyldendal. 22 b.

4.4.7 Brev i trykt brevsamling

I trykte brevsamlinger har enkeltbrevene sjelden en overskrift som egner seg som egen innførsel. Når brevsamlingen har samme forfatter som enkeltbrevet, er det enklest å trekke de nødvendige opplysninger om brevet inn i den løpende teksten og la henvisningen gå til sidetall i hele verket, f.eks. slik:

• I brev til J.E. Sars 22. april 1879 foreslår Bjørnson bl.a. Ibsen som redaktør (Bjørnson 1932, b. 1, 31).

I litteraturlisten innføres bare verket:

Bjørnson, Bjørnstjerne 1932. Kamp-liv : brev fra årene 1879-1884. Med innledning og oplysninger utgitt av Halvdan Koht. Oslo, Gyldendal. 2 b.

Hvis det henvises til brev i en samling av flere enn tre personers brev (f.eks. Fra Amerika til Norge : norske utvandrerbrev), bør litteraturlisten ha en egen innførsel for brevet og teksthenvisningen gå til denne. Om nødvendig gis brevet en tittel i skarpe klammer. Også i dette tilfellet blir det nødvendig i å trekke en del opplysninger om brevet inn i teksten.

Henvisning i løpende tekst:

• (Fiktivt)
  Johan G. Gasmann omtaler den engelske oversettelsen i et brev fra Wisconsin 15/12 1855 (1992, b. 1, 371-72)

Innførsler i litteraturlisten:

Gasmann, Johan G. 1992. «Fra Johan G. Gasmann». Øverland, Orm & Steinar Kjærheim red. Fra Amerika til Norge : norske utvandrerbrev. 1. Oslo, Solum, 370-75

Øverland, Orm & Steinar Kjærheim red. 1992-93. Fra Amerika til Norge : norske utvandrerbrev 1992-93. Oslo, Solum. 3 b.

4.5 Avisartikler

Avisartikler innføres på forfatter, utgivelsesår, artikkeltittel – deretter avisnavn, dato, sidetall hvis kjent. Hvis det er morgen- og aftennummer, eller spesielle utgaver, må dette også angis. Datoer angis i formen dag/måned, slik: 5/4, 10/8. Det kan henvises til nummer i stedet for dato hvis nummer, men ikke dato, er kjent.

NN 1931. «...». Fremskridt 15/4, 2

NN 1999. «...». Aftenposten morgen 30/1, 8

NN 1903. «...». Aftenposten ugeudgave 29/12, 3

NN 1935. «...». Morgenposten nr. 34

5. REGLER FOR INTERNETTDOKUMENTER – INNFØRSEL I LITTERATURLISTEN OG HENVISNINGSELEMENT

Det skal ikke henvises til internettdokumenter hvis det også foreligger trykt utgave av dokumentet og det er mulig å konsultere denne. Hvis det henvises til litteratur som bare er funnet på nettet, skal det tas papirutskrift til Ibsen-utgavens arkiv.

Langt på vei beskrives internettdokumenter som typene som er behandlet ovenfor, avhengig av om det dreier seg om en bok eller en artikkel. De avvikende elementene behandles her.

5.1 Publiseringsår, -dato og -sted

Noen nettdokumenter har publiseringsår angitt på vanlig måte. I noen mangler år helt, mens andre har angivelse av når de sist ble oppdatert. I litteraturlisten bør tidspunktet angis med år, måned, eventuelt også dato hvis opplysningen finnes i dokumentet. I tillegg gis år, måned, dato og klokkeslett for siteringen. Alt dette inkluderes i innførselselementet. Publiseringssted, eventuelt også forlag, angis hvis dokumentet har disse opplysningene.

NN 1997, 4/2 [sitert 5/6 1998, 09:10 norsk tid].

NN 1998, 12/6 [sitert 7/12, 15:30 norsk tid].

NN [1995? sitert 7/5 1999, 18:10 norsk tid]. «...». New York

Teksthenvisningen inkluderer derimot bare innførselsord, årstall og sidetall eller annen angivelse av tekststed:

• (NN 1998, ...)
• (NN 1995, 3. avsnitt)

5.2 Tilgjengelighet

I litteraturlisten angis dokumentets nettadresse («URL») som siste element i innførselen innenfor tegnene < >:

... <http://www.nb.no/>

5.3 Sidetall

Sidetall skal angis på vanlig måte hvis dokumentet inneholder en fast paginering. Hvis denne mangler, gis ingen angivelse i korte dokumenter. I lengre dokumenter vises om mulig til kapittel eller avsnitt.

• I litteraturlisten (fiktivt eksempel):

  Greenwood, Adasha 1998, 4/11 [sitert 17/12, 10:15 norsk tid]. The summer in Gossensass. New York. 3 s. <http://www.escape.com/>

  Teksthenvisning: (Greenwood 1998, 2)
• I litteraturlisten (fiktivt eksempel):

  McFarlane, James 1998 [sitert 2/3 1999, 12.15 norsk tid]. Ibsen's Ghosts. 7 avsnitt. <http://www ...>

  Teksthenvisning: (McFarlane 1998, 4. avsnitt)
• I litteraturlisten:

  Hemmer, Bjørn [199-] [sitert 4/2 1999, 19:10 norsk tid]. The dramatist: Henrik Ibsen. [9] kapitler . <http://www.mnc.net/norway/IBSEN.HTM>

  Teksthenvisning: (Hemmer [199-], [3.] kapittel)

6. REGLER FOR MANUSKRIPTMATERIALE (BREV OG MANUSKRIPTER) – INNFØRSEL I LITTERATURLISTEN OG HENVISNINGSELEMENT

Harvard-systemet gjelder først og fremst trykt litteratur og er dårligere egnet for manuskript-materiale. I det følgende er Harvard-systemets hovedprinsipp fulgt for manuskriptenes vedkommende (henvisningen i løpende tekst svarer til litteraturlistens ordningselement).

6.1 Henvisninger

6.2 Litteraturlisten

Oppbevaringsinstitusjonen er det overordnede ordningsprinsipp, disse ordnes seg imellom alfabetisk. Under hver institusjon settes først oppbevaringssignaturen (som i henvisningsparentesen). Signaturer med formatbetegnelser ordnes i stigende nummerorden innen hver formatbetegnelse (fol. foran 4° foran 8°). Deretter settes forfatternavn (invertert) og materialets/manuskriptets tittel om slik finnes, så eventuelt utfyllende tekst. Siteres tittelen direkte fra dokumentet, settes den i anførselstegn. Undertitler kan eventuelt utelates, uten utelatelsestegn. Brev med samme signatur ordnes alfabetisk etter brevskriver, deretter etter mottagers etternavn (selv om dette ikke inverteres), deretter kronologisk om nødvendig. Manuskripter med samme signatur ordnes alfabetisk. Eksempler:

KB Kbh. (Det Kongelige Bibliotek, København)

• Collin 262, 4°. III. 1. Ibsen, Henrik. «Vildanden»
• Collin 262, 4°. IV. 1. Ibsen, Henrik. «Bygmester Solness»
• NKS 2869, 4°. 1. Ibsen, Henrik. «Brand»

7. SITERINGSTEKNIKK

Argumentasjon som hentes fra andre, kan enten gjengis som direkte sitat fra kilden eller som indirekte sitat, innarbeidet med egne ord i ens egen løpende tekst. I begge tilfeller må det anføres hvis sitatet er annenhånds, det vil si at kilden gjengis via en sekundærkilde. Uansett hvordan det siteres, skal det angis hvor det siteres fra. For prosjektet Henrik Ibsens skrifter er Harvard-systemet valgt til å knytte litteraturhenvisninger til litteraturlisten, slik det fremgår av kapitlene foran.

I forbindelse med direkte sitater oppstår en del problemer som behandles i det følgende. Slike sitater skal følge kilden nøyaktig, ord for ord, med samme rettskrivning, tegnsetning, understrekninger, uthevelser m.v. som hos den siterte.

Ordrekkefølgen i sitatet må ikke forandres, og sitatet må innføyes i den løpende teksten i en logisk og syntaktisk korrekt rekkefølge. Formuleringer av typen «Forfatteren hevder at», «Her skriver Ibsen bl.a. at» foran sitatet vil ofte føre til en ukorrekt setningsstruktur. Det unngås lettest ved å sette kolon foran sitatet:

• ... forteller Ibsen: «Jeg husker endnu ...»
• (ikke: ... forteller Ibsen at «Jeg husker endnu ...»)

Regler for tegnsetting, utelatelser, tilføyelser o.a. tas opp nedenfor. Selve teksthenvisningen er utelatt i eksemplene.

7.1 Anførselstegn eller innrykk

Sitatet skal stå i anførselstegn eller – hvis det utgjør mer enn tre linjer i ens egen løpende tekst – skilt ut fra egen tekst med innrykk.

Eksempler:

Blytt leste stykket og meldte sin begeistring til det øvrige styret: «Stykket mine Herrer trænger ikke hverken min eller Nogens Anbefaling. Det har sin Værd i sig selv.»

I sin fortale til annen utgave av Gildet på Solhaug, skrevet i april 1883, kommer dikteren litt inn på tilblivelsen av sitt historiske drama Fru Inger til Østeraad i 1854:

Beskjæftigelsen med dette drama havde nødsaget mig til literært og historisk at fordybe mig i Norges middelalder, navnlig da i den senere del af samme. Jeg forsøgte, så godt det lod sig gjøre, at leve mig ind i hine tiders sæder og skikke, i menneskernes følelsesliv, i deres tænkesæt og udtryksmåde.

7.2 Tegnsetting

Når en hel periode siteres, kommer punktum innenfor anførselstegn:

«Stykket mine Herrer trænger ikke hverken min eller Nogens Anbefaling.»

Hvis sitatet ikke er en hel periode, settes tegn etter anførselstegnet, selv om sitatet slutter med punktum:

Koht karakteriserer handlingen som urimelig, ja «reint utafor alle land».

7.3 Gjengivelse av trykkfeil eller skrivefeil

Trykkfeil eller skrivefeil i kilden skal gjengis. Det avmerkes med [sic] at kilden virkelig har teksten som refereres.

7.4 Forklarende tilføyelse

Om det skulle være nødvendig, kan et ord i sitatet forklares i innskutte skarpe klammer:

«Litteraturhenvisningene [dvs. henvisningene i løpende tekst] følger egne regler.»

7.5 Understrekning, kursivering

Det er anledning til å understreke eller kursivere en del av sitatet som en vil fremheve som særlig viktig. Forholdet avmerkes i skarpe klammer. På norsk brukes vanligvis [uthevet her]:

«Jeg forsøgte, så godt det lod sig gjøre, at leve mig ind i hine tiders sæder og skikke, i menneskernes følelsesliv [uthevet her], i deres tænkesæt og udtryksmåde.»

7.6 Anførselstegn i sitatet

Hvis det siterte avsnittet selv inneholder anførselstegn, erstattes disse med enkelt anførselstegn, og hele sitatet får vanlige doble anførselstegn. Er sitatet langt og settes opp med innrykk, beholdes de doble anførselstegn i teksten:

I brevet nevnes et mindre skuespill for første gang: «det lille Enaktsstykke 'Normannerne' er omarbeidet, eller rettere, skal omarbeides, hvilket jeg for tiden beskjeftiger mig med».

7.7 Vers og strofer

Hvis vers eller strofer siteres fortløpende i teksten, uten innrykk, brukes skråstrek med mellomrom foran og bak som skille mellom linjene. For å angi skille mellom strofer brukes to skråstreker uten mellomrom mellom:

I en versjon fra 1863 er et par strofer lagt til, bl.a. følgende: «Liglagt ror de ham tilstrande / uden sang og uden kærte; – / hugget i Knud Alvsøns pande / var et hugg i Norges hjerte.»

Lengre sitater settes opp med innrykk og linjeskift som i kilden. Gjengivelsen bør samsvare mest mulig med kildens typografiske oppsett.

7.8 Utelatelser

Hvis det siteres deler av en setning eller et avsnitt, markeres utelatelsen med tre prikker i skarpe klammer. Klammene tas med for å vise at prikkene ikke finnes i kilden:

«Af den sande historiske Tragedie have vi ingen egentlig Ret til at kræve Historiens Fakta [...] men Tidsalderens Aand og Tænkesæt.»

Hvis slutten av en setning utelates, settes det avsluttende skilletegn bak de tre utelatelsesprikkene som står i skarpe klammer. Den fullstendige setningen «Foruden flere yderst smagfulde og skjønne Dragter er der til Stykket anskaffet tvende nye Decorationer i den gamle norske Træbygningstil, en Forhal og en Riddersal.» – gjengis med utelatelsestegn slik:

«Foruden flere yderst smagfulde og skjønne Dragter er der til Stykket anskaffet tvende nye Decorationer i den gamle norske Træbygningstil [...].»

Kortere sitater som tas inn i den løpende teksten, skal ikke ha utelatelsestegn før og etter:

Koht finner handlingen i Kjæmpehøien «villt romantisk og urimeleg».
Enakteren har sine svakheter, den viktigste er at den mangler «Mangfoldighed, Rigdom, maaske Dristighed».

8. LITTERATURLISTE

I listen er de fleste eksemplene fra foregående del av standarden inkludert. I tillegg er det tatt med utgaver av Ibsens samlede verker, noen ordbøker, leksika og andre skrifter som er særlig aktuelle for Ibsen-utgaven. Noen av disse får forkortet henvisning i teksten: Holberg-Ordbog, Kulturhistorisk leksikon, NBL, NBL 2. utg., NRO, ODS, Salmonsen – i tillegg til Ibsen-utgavene, se forkortelsene ES, HU, JU, MU, SU og SV. Forkortelser som bare består av forbokstaver, kursiveres ikke.

Flerbindsverker spesifiseres når bindene har egne titler. Spesifikasjon er unødvendig når bindtitlene bare er alfabetiske eller kronologiske rekker. Ibsen-utgaver spesifiseres alltid.

Ved henvisning til flerbindsverker av typen ordbøker/leksika er det unødvendig å henvise til bind dersom det fremgår klart av sammenhengen hvor i alfabetet man befinner seg, dvs. hvilket oppslagsord i ordboken/leksikonet det dreier seg om.

Bemerk kommentar ved noen av innførslene.

Absalon Pederssøn 1970. Dagbok og Oration om Mester Geble : kommentarbind. Ved Halkild Nilsen. Oslo, Universitetsforl. XI, 264 s.

Andersen, Merete Morken 1998. Ibsenhåndboken. 2. utg. [Oslo], Gyldendal. 306 s.

Berg, Mie – se Simonsen, Mie Berg

Bjarme, Brynjolf, psevdonym – se Ibsen, Henrik

Kommentar: Verker skrevet under psevdonym innføres på virkelig navn hvis det er avslørt. Det lages henvisning i litteraturlisten fra psevdonymet.

Bjørnson, Bjørnstjerne 1932. Kamp-liv : brev fra årene 1879-1884. Med innledning og oplysninger utg. av Halvdan Koht. Oslo, Gyldendal. 2 b.

Bull, Francis 1932. «Forord [til Vildanden]». HU 10, 9-38

Kommentar: Forkortelsen HU kursiveres ikke.

Bull, Francis 1954. Ibsen : the man and the dramatist. Oxford, Clarendon press. 15 s. (Taylorian lecture, 1954)

Bull, Johan Peter 1928. «Peer Gynt på scenen». Ibsen, Henrik: Peer Gynt : et dramatisk digt. Oslo, Gyldendal, [V]-VIII

Dahl, Willy et al. 1979. Ibsen for alle. Oslo, Tiden. 127 s. (Tidens bibliotek)

Kommentar: For innførsel av enkeltartikkel i boken se Hegna, Trond.

Dante Alighieri 1996. Paradiset. Til norsk ved Magnus Ulleland. Oslo, Gyldendal. 231 s.

Dorothe Engelbretsdatter 1996. Tekster i utvalg : salmer, rimbrev og leilighetsdikt. Ved Egil Pettersen og Elisabeth Aasen. Bergen, Eide. 213 s.

Due, Christopher 1909. Erindringer fra Henrik Ibsens ungdomsaar. København, Græbes bogtrykkeri. 54 s.

ES = Ibsen, Henrik 1909. Efterladte skrifter. Udg. af Halvdan Koht og Julius Elias. Kristiania, Gyldendal. 3 b.
1. Digte 1847-96. Prosastykker 1841-98. Taler 1879-91. Ungdoms-dramaer 1849-60. 1909. CXXII, 506 s.
2. Skuespil-udkast 1864-1879. 1909. 413 s.
3. Skuespil-udkast 1880-1899. 1909. 512 s.

Kommentar: Det henvises til ES og bindnummer. Årstall tas ikke med. Ibsen-utgaver får alltid spesifikasjon av enkeltbindenes titler i litteraturlisten.

Ferguson, Robert 1996 a. Gåten Knut Hamsun. Overs. av Nina Elisabeth Normann og Håvard Rem. [Oslo], Aventura. 463 s.

Ferguson, Robert 1996 b. Henrik Ibsen : a new biography. London, Richard Cohen Books. XIII, 466 s.

Gasmann, Johan G. 1992. «Fra Johan G. Gasmann». Øverland, Orm & Steinar Kjærheim red. Fra Amerika til Norge : norske utvandrerbrev. 1. Oslo, Solum, 370-75

Kommentar: For innførsel av verket, se Øverland, Orm & Steinar Kjærheim red. 1992.

Gran, Gerhard red. 1898. Henrik Ibsen : festskrift i anledning af hans 70de fødselsdag. Bergen, Grieg. 304 s.

Kommentar: For innførsel av enkeltartikkel i boken se Vedel, Valdemar.

Greenwood, Adasha 1998, 4/11 [sitert 17/12, 10:15 norsk tid]. The summer in Gossensass. New York. 3 s. <http://www.escape.com/ ...>

Hagen, Ingeborg Refling [1971]-75. Ibsenstudier. [Tangen], Suttung. 3 b.
1. Keiser og Galilæer. [1971]. 57 bl.
2. Brand. 1974. 32 bl.
3. Lille Eyolf : en gjennomgåelse under lesningen på Suttung. 1974. 22 bl.

Kommentar: Enkeltbinds titler spesifiseres i litteraturlisten hvis de ikke bare angir alfabetiske eller kronologiske rekker.

Hegna, Trond 1979. «Fra bondesamfunn til industrisamfunn sett i relasjon til Henrik Ibsens diktning». Dahl, Willy et al.: Ibsen for alle. Oslo, Tiden, 73-88

Kommentar: For innførsel av verket se Dahl, Willy et al. 1979.

Helland, Frode 1997. «Classicism and anti-classicism in Ibsen, with particular emphasis on When we dead awaken». Contemporary approaches to Ibsen, 9, [83]-100

Hemmer, Bjørn [199- sitert 4/2 1999, 19:10 norsk tid]. The dramatist: Henrik Ibsen. [9] kapitler. <http://www.mnc.net/norway/IBSEN.HTM>

Holberg-ordbog = Holberg-ordbog : ordbog over Ludvig Holbergs sprog 1981-88. Red. af Aage Hansen, fra 1957 sammen med Sv. Eegholm-Pedersen under medvirken af Christopher Maaløe. [København], Det danske Sprog- og Litteraturselskab. 5 b.

Kommentar: Det henvises til forkortet tittel og bindnummer. Årstall tas ikke med. Enkeltbinds titler spesifiseres i litteraturlisten hvis de ikke bare angir alfabetiske eller kronologiske rekker.

Homer. Iliaden

Kommentar: For en klassisk gresk eller latinsk tekst i original oppgis bare forfatter og tittel (begge i den vanlige norske form) uten flere opplysninger, hvis det ikke er nødvendig eller ønskelig å henvise til en bestemt utgave.

Homer 1878. Iliaden. Overs. af Christian Wilster. Kjøbenhavn, Reitzel. 2 b.

Kommentar: For oversettelser av klassiske greske og latinske verker gis fullstendige opplysninger.

HU= Ibsen, Henrik 1928-57. Samlede verker. Hundreårsutgaven. Ved Francis Bull, Halvdan Koht, Didrik Arup Seip. Oslo, Gyldendal. 21 b. i 22
1. Catilina. Kjæmpehøien. Norma. 1928. 341 s.
2. Sancthansnatten. Fru Inger til Østråt. 1928. 344 s.
3. Gildet på Solhaug. Olaf Liljekrands. 1929. 297 s.
4. Hærmændene på Helgeland. Kjærlighedens komedie. 1930. 354 s.
5. Kongs-emnerne. Brand. 1928. 496 s.
6. Peer Gynt. De unges forbund. 1930. 618 s.
7. Kejser og galilæer. 1929. 555 s.
8. Samfundets støtter. Et dukkehjem. 1933. 475 s.
9. Gengangere. En folkefiende. 1932. 323 s.
10. Vildanden. Rosmersholm. 1932. 546 s.
11. Fruen fra havet. Hedda Gabler. 1934. 555 s.
12. Bygmester Solness. Lille Eyolf. 1935. 337 s.
13. John Gabriel Borkman. Når vi døde vågner. 1936. 344 s.
14. Dikt. 1937. 543 s.
15. Artikler og taler. 1930. 475 s.
16. Brev 1844-1871. 1940. 385 s.
17. Brev 1872-1883. 1946. 534 s.
18. Brev 1884-1904. 1949. 455 s.
19. Tillegg. 1952. 590 s.
20. Ibsen-portretter. Samlet av Knud Lassen. 1930. 307 s.
21. Ordbok. Ved Ragnvald Iversen. 1957. 2 b.

Kommentar: Det henvises til HU og bindnummer. Årstall tas ikke med. Ibsen-utgaver får alltid spesifikasjon av enkeltbindenes titler i litteraturlisten.

Hvem er hvem : haandbok over samtidig norske mænd og kvinder 1912. Utg. av Chr. Brinchmann, Anders Daae, K.V. Hammer. Kristiania, Aschehoug. VII, 291 s.

Kommentar: Hvis det vises til flere årganger av verket, kan det lages en forkortet innførsel:

Hvem er hvem 1912, 1930, 1934. Kristiania, Oslo.

Høgvoll, Arvid & Ruth Berland 1996. Henrik Ibsen : herregårder, kammerherrer, godseiere og proprietærer. Ulefoss, Nome antikvariat. 96 s.

Ibsen, Bergljot 1948. De tre : erindringer om Henrik Ibsen, Suzannah Ibsen, Sigurd Ibsen. Oslo, Gyldendal. 255 s.

Ibsen, Henrik 1850. Catilina : Drama i tre Acter. Af Brynjolf Bjarme. Christiania, i Kommission hos P.F. Steensballe. 125 s.

Kommentar: Verker skrevet under psevdonym innføres på virkelig navn hvis det er avslørt. Det lages henvisning i litteraturlisten fra psevdonymet.

Ibsen, Henrik 1898-1902. Samlede værker – se SV

Ibsen, Henrik 1906-07. Samlede værker. Mindeudgave – se MU

Ibsen, Henrik 1909. Efterladte skrifter – se ES

Ibsen, Henrik 1914. Samlede værker. 3. udg. [jubileumsutgave] – se JU

Ibsen, Henrik 1918. Samlede digter verker. Standardutgave – se SU

Ibsen, Henrik 1928 a. Fru Inger til Østråt : skuespil i fem handlinger. 5. opl. Oslo, Gyldendal. 176 s.

Ibsen, Henrik 1928 b. Peer Gynt : et dramatisk digt. Oslo, Gyldendal. VIII, 140 s.

Ibsen, Henrik 1928-57. Samlede verker. Hundreårsutgaven – se HU

Ibsen, Henrik 1992. Catiline and The burial mound. Translated from Dano-Norwegian, with introductions, by Thomas F. Van Laan. New York, Garland Publishing. XI, 496 s. (World literature in translation)

Kommentar: For egen innførsel på oversetterens forord se Van Laan, Thomas F.

Ibsen, Henrik 1997. Terje Vigen. Fana, Hordaland teater. 15 bl.

Jón Helgason & Anne Holtsmark 1941. Hattalykill enn forni. København, Munksgaard. 144 s.

JU= Ibsen, Henrik 1914. Samlede værker. 3. udg. [jubileumsutgave]. Kristiania, Gyldendal. 8 b.
1. Catilina. Keiser og galilæer. 353 s.
2. Hærmændene. Fru Inger. Kongsemnerne. 278 s.
3. Brand. Peer Gynt. 315 s.
4. Gildet paa Solhaug. Kærlighedens komedie. Digte. 311 s.
5. De unges forbund. Samfundets støtter. En folkefiende. 335 s.
6. Et dukkehjem. Gengangere. Vildanden. 269 s.
7. Rosmersholm. Fruen fra havet. Hedda Gabler. 279 s.
8: Bygmester Solness. Lille Eyolf. John Gabriel Borkmann. Naar vi døde vaagner. 301 s.

Kommentar: Det henvises til JU og bindnummer. Årstall tas ikke med. Ibsen-utgaver får alltid spesifikasjon av enkeltbindenes titler i litteraturlisten.

Koht, Halvdan 1954. Henrik Ibsen : eit diktarliv. Ny, omarb. utg. Oslo, Aschehoug. 2 b.

Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. 1956-78. Norsk redaktør: Finn Hødnebø. Oslo, Gyldendal. 22 b.

Kommentar: Henvisning går til forkortet leksikontittel og bind, selv om artiklene har forfattere. Spesifikasjon i litteraturlisten av enkeltbindenes titler er unødvendig når bindtitlene bare er alfabetiske eller kronologiske rekker.

Leland, Charles W. 1994. «Henrik Ibsen – dramatist of affirmation». Proceedings : VII International Ibsen Conference. Oslo, Centre for Ibsen Studies, 183-94

Kommentar: Det henvises til verkets tittel, siden det hverken har redaktør eller forfattere på tittelsiden. For innførsel av verket se Proceedings ...

Lynner, Ferdinand G. 1909. Hærmændene paa Helgeland : Henrik Ibsens forhold til kilderne i den norrøne literatur. Kristiania, [s.n.]. 71 s. (Smaaskrifter fra Det litteraturhistoriske seminar, 6)

McFarlane, James 1998 [sitert 2/3 1999, 12.15 norsk tid]. Ibsen's Ghosts. 7 avsnitt <http://www ...>

Molbech, Christian 1833. Dansk Ordbog : indeholdende det danske Sprogs Stammeord, tilligemed afledede og sammensatte Ord [...]. Kiøbenhavn, Gyldendal. 2 b.

Kommentar: Dette verket innføres hvis denne utgaven er brukt; for 2. utg. se neste verk. Spesifikasjon av enkelttitler er unødvendig når bindtitlene bare er alfabetiske eller kronologiske rekker.

Molbech, Christian 1859. Dansk Ordbog : indeholdende det danske Sprogs Stammeord, tilligemed afledede og sammensatte Ord [...]. 2., forøgede og forbedrede udg. Kiøbenhavn, Gyldendal. 2 b.

Kommentar: Dette verket innføres hvis denne utgaven er brukt; for 1. utg. se forrige verk. Spesifikasjon av enkelttitler er unødvendig når bindtitlene bare er alfabetiske eller kronologiske rekker.

MU = Ibsen, Henrik 1906-07. Samlede værker. Mindeudgave. Kristiania, Gyldendalske boghandel. 5 b. Uten bindtitler; titlene er tatt fra innholdsfortegnelsen.
1. Catilina. Gildet på Solhaug. Fru Inger til Østråt. Hærmændene på Helgeland. Kærlighedens komedie. Kongs-emnerne. 1906. 447 s.
2. Brand. Peer Gynt. De unges forbund. 1906. 412 s.
3. Digte. Kejser og galilæer. Samfundets støtter. 1907. 482 s.
4. Et dukkehjem. Gengangere. En folkefiende. Vildanden. Rosmersholm. 1907. 388 s.
5. Fruen fra havet. Hedda Gabler. Bygmester Solness. Lille Eyolf. John Gabriel Borkman. Når vi døde vågner. Mindeudgavens tekst : retskrivning og sprogform. 1907. 416, 42 s.

Kommentar: Det henvises til MU og bindnummer. Årstall tas ikke med. Ibsen-utgaver får alltid spesifikasjon av enkeltbindenes titler i litteraturlisten.

NBL = Norsk biografisk leksikon 1923-83. Oslo, Aschehoug. 19 b.

Kommentar: Henvisning går til forkortet leksikontittel og bind, selv om artiklene har forfattere. Spesifikasjon i litteraturlisten av enkeltbindenes titler er unødvendig når bindtitlene bare er alfabetiske eller kronologiske rekker.

NBL 2. utg. = Norsk biografisk leksikon 1999-. [2. utg.]. Oslo, Kunnskapsforlaget.

Kommentar: Henvisning går til forkortet leksikontittel og bind, selv om artiklene har forfattere. Årstall tas ikke med. Spesifikasjon av enkelttitler er unødvendig når bindtitlene bare er alfabetiske eller kronologiske rekker.

Norges Hof- og Stats-Calender for 1866. Christiania, H. Tønsberg. 331 s.

Kommentar: Hvis det vises til flere årganger av verket, kan det lages en forkortet innførsel:

Norges Hof- og Stats-Calender 1866, 1869. Christiania

Norges statskalender 1873, 1879, 1884. Christiania, Kristiania

Kommentar: Utgivelsesstedets navneform varierer i bindene og begge former oppføres.

Norsk biografisk leksikon 1923-83 – se NBL

Norsk biografisk leksikon 1999- – se NBL 2. utg.

NRO = Norsk riksmålsordbok 1937-57. Utg. av det Norske akademi for sprog og litteratur. [Oslo], Kunnskapsforl. 2 b. i 4 + tilleggsb. 1-2, 1995

Kommentar: Det henvises til forkortelse. Årstall tas ikke med. Spesifikasjon av enkelttitler er unødvendig når bindtitlene bare er alfabetiske eller kronologiske rekker. Bindnummer og sidetall er unødvendig når angjeldende bokstav fremgår, unntatt for tilleggsbindene. Henvisning til dem må inkludere bindnummer, f.eks. NRO tilleggsb. 1. 2. utg. 1983 er et uforandret opptrykk i 4 b. av hoveddelen, men med annen fordeling av bokstavene innen bindene. Hvis det ikke fremgår klart hvilken bokstav det vises til, må det fremgå at henvisningen gjelder NRO 2. utg. + bind- og sidetall.

Nygaard, Jon 1977. «Amatørteatret fra omsorg til profesjonalisert spesialisering? : om organisasjonenes utvikling, og amatørteatret i 1980-årenes organisasjonssamfunn». Spillerom, 18, nr. 3 = nr. 61, 32-33

ODS = Ordbog over det danske sprog 1918-56. Udg. af det Danske Sprog- og Litteraturselskab. København, Gyldendal. 28 b.

Kommentar: Det henvises til forkortelse og bindnummer. Årstall tas ikke med. Spesifikasjon av enkelttitler er unødvendig når bindtitlene bare er alfabetiske eller kronologiske rekker.

Petrarca, Francesco 1962. Sonettar til Laura. Til norsk med ei innleiing ved Sigmund Skard. Oslo, Samlaget. 92 s.

Pressefolk : biografiske opplysninger om medlemmer i Norsk journalistlag, Norsk redaktørforening, Norske avisers landsforbund 1979. Utg. av Institutt for journalistikk. 5.utg. Oslo, Norsk presseforbund. 224 s.

Proceedings : VII International Ibsen Conference 1994. Oslo, Centre for Ibsen Studies. IV, 511 s.

Kommentar: For innførsel av enkeltartikkel i boken, se Leland, Charles W. 1994.

Raffay, Anita von 1995. Die Macht der Liebe – die Liebe zur Macht : psychoanalytische Studien zu Liebe/Macht-Verhältnissen in Dramen Wagners und Ibsens. Frankfurt am Main, Lang. 202 s.

Salmonsen = Salmonsens store illustrerede Konversationsleksikon : en nordisk Encyklopædi 1893-1911. Under Medvirkning af J. B. Halvorsen som særlig Redaktør for Norge, og henved 200 nordiske Fag- og Videnskabsmænd red. af Chr. Blangstrup. Kjøbenhavn, Brødrene Salmonsen. 19 b.

Kommentar: Det henvises til forkortet tittel og bindnummer. Årstall tas ikke med. Spesifikasjon av enkelttitler er unødvendig når bindtitlene bare er alfabetiske eller kronologiske rekker.

Sigurður Nordal 1920. Snorri Sturluson. Reykjavík, Þorláksson. VIII, 266 s.

Simonsen, Mie Berg 1942. Norwegian cultural policy. Oslo, [Kirke- og undervisningsdepartementet]. 76 s.

Simonsen, Mie Berg 1983. Om forskningsformidling gjennom massemedier. [Av] Mie Berg. [Oslo], Norges almenvitenskapelige forskningsråd. 58 s.

Kommentar: Navneskifte – det nye navnet blir innførsels- og henvisningselement. Bokens navneform må gjentas i beskrivelsen i litteraturlisten. Det lages henvisning fra bokens navneform.

Soga om birkebeinar og baglar : Boglunga sogur 1988. Utgjeven av Solum forlag og Kjeldeskriftfondet ved Hallvard Magerøy. Oslo, Solum. 2 b. (Norrøne tekster, 5)

SU = Ibsen, Henrik 1918. Samlede digter verker. Standardutgave. Ved Didrik Arup Seip. Kristiania, København, Gyldendalske Boghandel. 7 b.
1. Catilina. Gildet på Solhaug. Fru Inger til Østråt. Hærmændene på Helgeland. Kærlighedens komedie. 363 s.
2. Kongsemnerne. Brand. Peer Gynt. 421 s.
3. De unges forbund. Kejser og galilæer. 399 s.
4. Samfundets støtter. Et dukkehjem. Gengangere. En folkefiende. 367 s.
5. Vildanden. Rosmersholm. Fruen fra havet. Hedda Gabler. 383 s.
6. Bygmester Solness. Lille Eyolf. John Gabriel Borkman. Når vi døde vågner. Digte. 413 s.
7. Varianter. 319 s.

Kommentar: Det henvises til SU og bindnummer. Årstall tas ikke med. Ibsen-utgaver får alltid spesifikasjon av enkeltbindenes titler i litteraturlisten.

SV = Ibsen, Henrik 1898-1902. Samlede værker. København, Gyldendalske Boghandel. 10 b. B. 1-9 uten bindtitler; titlene er tatt fra innholdsfortegnelsen.
1. Catilina. Gildet på Solhaug. Fru Inger til Østråt. 1898. VII, 378 s.
2. Hærmændene på Helgeland. Kjærlighedens komedie. Kongs-emnerne. 1898. XII, 491 s.
3. Brand. Peer Gynt. 1898. XII, 511 s.
4. De unges forbund. Digte. 1899. XVIII, 436 s.
5. Kejser og galilæer. 1899. V, 463 s.
6. Samfundets støtter. Et dukkehjem. Gengangere. 1899. XXXI, 480 s.
7. En folkefiende. Vildanden. 1900. XII, 397 s.
8. Rosmersholm. Fruen fra havet. Hedda Gabler. 1900. XIX, 533 s.
9. Bygmester Solness. Lille Eyolf. John Gabriel Borkman. 1900. XVII, 469 s.
[10.] Supplementsbind til folkeutgaven: Kæmpehøjen. Olaf Liljekrans. Når vi døde vågner. Artikler og taler. Digte i udvalg. Bibliografiske oplysninger ved Halvdan Koht. Anmerkninger ved Carl Nærup. 1902. 577 s.

Kommentar: Det henvises til SV og bindnummer. Årstall tas ikke med. Ibsen-utgaver får alltid spesifikasjon av enkeltbindenes titler i litteraturlisten.

Templeton, Joan 1997. «Ibsen early and late : Little Eyolf, female selfhood and Ibsenian triangles». Contemporary approaches to Ibsen, 9, [147]-63

Tjønneland, Eivind 1997. «Slavens ironi : misunnelse og idealisme i Hedda Gabler». Edda, 1997, [111]-17

Tysdahl, Bjørn J. 1968. Joyce and Ibsen : a study in literary influence. Oslo, Universitetsforlaget. 255 s. (Norwegian studies in English, 14)

Van Laan, Thomas F. 1992. «Introduction to Catiline». Ibsen, Henrik: Catiline and The burial mound. New York, Garland Publishing, 3-121

Vedel, Valdemar 1898. «Ibsen og Danmark». Gran, Gerhard red.: Henrik Ibsen : festskrift i anledning af hans 70de fødselsdag. Bergen, Grieg, [55]-114

Kommentar: For innførsel av verket se Gran, Gerhard red. 1898.

Wiese, Ingeborg 1996. «Den internasjonale Henrik Ibsen». Apollon 7, nr 6, 34-35

Kommentar: Tidsskriftets heftenummer er tatt med fordi hvert hefte har ny paginering.

Østerud, Erik [1980]. Syndefall og alveslag : om samfunnskritikk og eksistensialisme i Henrik Ibsens Gengangere. Oslo, Universitetet i Oslo, Institutt for nordisk språk og litteratur. 81, 9 s. (Norskrift, 28)

Øverland, Orm & Steinar Kjærheim red. 1992-93. Fra Amerika til Norge : norske utvandrerbrev. Oslo, Solum. 3 b.

Kommentar: Spesifikasjon av enkelttitler er unødvendig når bindtitlene bare er alfabetiske eller kronologiske rekker. For innførsel av enkeltbrev i trykt samling se Gasmann, Johan G.

Øystein Erlendsson 1958-59. Biskop Eysteins Jordebog : (Den røde Bog) : Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400. Faksimileutg. Udg. ved H. J. Huitfeldt. Oslo, Børsum. 4 b.

Kommentar: Middelalderlige forfatternavn innføres ifølge regler gitt i notat av Kristin Bakken og Jon Gunnar Jørgensen. Hvis navneformen derved avviker fra formen brukt i selve dokumentet, gjentas dokumentets form på relevant plass senere i beskrivelsen. Spesifikasjon av enkelttitler er unødvendig når bindtitlene bare er alfabetiske eller kronologiske rekker.