Hovedfag

Hovedfag er et langvarig studium basert på godt samarbeide mellom student og veileder. For at framtidige hovedfagsstudenter skal vite hva de går til, kan du her lese litt om hva jeg som veileder forventer av studenten i dette samarbeidet, og litt om hva du som hovedfagsstudent kan forvente av meg som veileder. Les også skrivet du får som hovedfagsstudent: "Hovedfag ved instituttfor informatikk".

Forventninger til hovedfagsstudenten

Delta på seminarer

Faggruppa arrangerer ukentlig seminar. Det forventes at du deltar på dette. Selv om temaet en uke kan virke lite relevant for akkurat din egen oppgave, viser det seg at man likevel kan få spennende ideer. Dessuten kan du bidra med spørsmål, tips og ideer til andre i gruppa.

Holde seminar

Seminarene holdes av personalet i faggruppa, av eksterne foredragsholdere, og av hovedfagsstudentene. Man må regne med å holde et uformelt foredrag 1 eller 2 ganger i løpet av hovedfagsarbeidet. Første gang etter ca. ett semester, da presenterer man gjerne problemstillingen, resultatet av litteraturstudiet og hvordan man har tenkt å arbeide med prosjektet. Hensikten med dette er å få tips og innspill fra andre i gruppa. Andre gang er mot slutten av arbeidet, da er det egne resultater som fokuseres.

La deg ikke skremme av dette! Poenget er å holde alle informert om hva alle andre holder på med, og å få gode ideer som man kan jobbe videre med. Dessuten får du et puff i retning av å destillere dine egne tanker, du får en fin trening i å presentere det du har gjort og det du har tenkt. Dette har du bruk for ved enhver muntlig eksamen, ved senere presentasjoner, og når du på et jobb-intervju skal fortelle klart og konsist hva det er DU er EKSPERT på!

Delta aktivt i miljøet

Det forventes at du tar aktivt del i å bygge miljøet rundt DSB-labben, både faglig og sosialt. Bruk labben så mye som mulig, slik at den fungerer som et møtested der man treffer medstudentene. Gjør deg kjent med de andre hovedfagsstudentene på labben. Og lag din egen hjemmeside der du beskriver oppgaven og arbeidet du har utført.

Stille på veiledningsmøte

Når et veiledningsmøte er avtalt, så still opp, eventuelt meld avbud i så god tid som mulig dersom noe kommer på. Møtene bør være basert på skriftlig materiale, dvs. at du har skrevet et notat som veileder har fått til gjennomlesning i god tid før møtet. Typisk møtefrekvens er hver 14. dag, men det kan variere en del med de ulike fasene av prosjektet.

Skrive loggbok og referanseliste

Jeg vil gjerne at man kontinuerlig beskriver hovedtrekkene i det man leser under litteratur-undersøkelsen, oppdaterer referanseliste etterhvert som man finner fram ny litteratur, og beskriver den programmering og de eksperimenter man utfører.

Skriv en "loggbok" over de ideer du har og de eksperimenter du utfører, og la gjerne denne loggboken være lesbar for veileder.

Lag en referanseliste over både den litteratur du har lest (gjerne med korte kommentarer) og litteratur som du vet om, men som du ikke har rukket å lese. La listen være åpen for veileder, så er det lettere å få nye (gjensidige) litteratur-tips.

Skrive oppgaven

Skrivingen av oppgaven skal IKKE utsettes til slutt. Det er viktig at man innser at skriving tar tid, og at det er en iterativ prosess. Skrivingen er en effektiv metode for å "destillere" sine egne tanker, slik at framstillingen blir lettere å forstå for sensor og andre som skal lese oppgaven til slutt. Vær ikke redd for at første utkast er for dårlig! De perfekte formuleringene må vi alle slite litt før vi finner. Det viktigste er at vi får festet tankene til papiret slik at vi kan begynne å strukturere dem. Bare sett igang og skriv, så forbedrer vi det etter hvert!

Informere veileder

Hold veileder informert om ulike faktorer som kan påvirke progresjonen i arbeidet, spesielt dersom du vurderer å ta jobb ved siden av. Det anbefales å stå på for fullt, studer på full tid, og bli raskere ferdig. Informer også dersom du vurderer å bytte pensum, dersom du ikke synes arbeidet går etter planen, m.m.

Programvare til XITE

Ved bildelabben er det utviklet et bildebehandlingssystem som kalles XITE, X-based Image processing Tools and Environment. Dette kjenner du trolig fra tidligere kurs. De fleste hovedoppgaver ved bildelabben medfører at det må implementeres bildebehandlingsalgoritmer, enten algoritmer man finner dokumentert i litteraturen, eller algoritmer man utvikler selv. Dersom disse har en viss generell interesse, skal de implementeres i henhold til XITE-standarden slik at de kan integreres i dette systemet. XITE er skrevet i C.

Avslutningsvis..

Ved avslutning av arbeidet med oppgaven skal fil-katalogen ryddes, dvs. det som ikke lenger er aktuelt skal slettes. Gjenliggende kataloger og filer skal ryddes og beskrives. Dette kan eksempelvis gjelde programmer som er så spesialisert at det ikke er naturlig å integrere disse i XITE, det kan være demo-bilder som illustrerer effekten av en algoritme eller et system, og selve hovedoppgaven på .dvi eller .ps format. Oppgaven lastes så over i instituttets publikasjonskatalog .

Hva kan du forvente av veileder

Veiledningsmøter

Du kan forvente at jeg som veileder stort sett har kapasitet til et møte med deg hver uke. Som hovedregel bør tidspunkt for neste møte avtales på slutten av hvert møte. Trenger du hjelp utenom avtalte møter, så bli ikke sittende passiv og vente på neste møte, men ta kontakt, enten ved å komme innom kontoret, eller ved å sende en mail. Så kan vi komme et hakk videre, enten ved en prat på kontoret eller ved en diskusjon over et tastatur og en skjerm!

Gjennomlesing av stoff

Du kan forvente at det du skriver vil bli lest og kommentert, dersom det er levert (evt. formidlet pr. epost) noen dager før møtet, noe lengre dersom det er større deler av oppgaven. Skriving er en iterativ prosess, og som oftest leser veileder flere (typisk 2-3) versjoner av stoffet. Første gang fokuserer kommentarene på stoffutvalg, struktur og disposisjon, dvs. de overordnede elementer ved skrivet. I senere gjennomlesning av ny versjon fokuseres gradvis mere på detaljer - formulering, notasjon, osv.

Epost-kontakt

Epost er et nyttig hjelpemiddel, både til å inngå/avlyse avtaler, men også til faglig kontakt. Dukker det opp detaljproblemer som det er frustrerende å spare helt til neste veiledningsmøte, så presenter problemet pr. Epost. Legg vekt på klar framstilling av problemet, slik at veileder har mulighet til å forholde seg til stoffet. Det vil måtte variere noe hvor raskt du får svar, både ut i fra praktiske momenter (tilstedeværelse m.m.) og kapasitet.

Oppfølging ellers

Det å sørge for aktivitet og progresjon i arbeidet med hovedoppgaven er i første rekke studentens ansvar, men som veileder vil jeg også forsøke å følge med på dette og foreslå et møte dersom arbeidet later til å stoppe opp. Men dersom du har problemer, så vent ikke på dette - det vil nødvendigvis ta noe tid før veileder merker dette - ta kontakt selv for å drøfte situasjonen.

En veileder kan også til en viss grad være en støtte i ikke-faglige saker. Har du problemer med Lånekassa, Boligavdelingen, Forsvaret eller Utlendingsdirektoratet, så kan et skriv eller en telefon fra veilederen være en hjelp.

Vi forsøker å skape et godt sosialt miljø i DSB-gruppa. Som ett av tiltakene oppfordrer vi alle våre hovedfagsstudenter til å spise lunsj sammen med oss på onsdager ca kl 12, utenfor rom 3309.
Oppdatert 18. august 2000 av Fritz Albregtsen.