Idefix

Idefix (S53666/99)

Mor: KR. Lovis (S29875/97)
Far: Uggleboets Birk (S26289/92)

Født 28/09-99
Pr. 29/01-01 er vekt: ca 31kg. Høyde: ca 67cm.
Stamtavle

Valpebilder tatt av oppdretter Hans-Gøran Eriksson.

Noen av søsknene til Idefix.

Vi er medlem av Norsk Vorstehhundklubb i distriktsgruppa for Oslo & Akershus.

Jeg prøver å oppdatere hjemmesiden til Idefix med jevne mellomrom. For at dere enkelt skal komme til siste nytt, er det bare å trykke på siste dato. Avsnittene er organisert med siste nytt først.

10/07-01: Oppsummering av vårparten.
04/05-01: Referat fra påsken, fjerning av sporer og HD-røntging.
02/04-01: Referat fra treningshelg på Torsetlia og vår første prøvehelg.
29/01-01: Oppdatering og referat fra treningshelg og klubbmesterskap med NVK O/A-gruppa på høyfjell vinter.
23/10-00: Jakt i Tromsø og klubbmesterskap lavland.
08/08-00: Sommerferie og kurs med NVK O/A-gruppa på Dylta Bruk.
24/05-00: Svømmetrening, lydighetsapport og fløyteligg.
22/03-00: Lystapport av skjærevinge.
25/02-00: Terping av dressur.
27/01-00: Kravfase på innkalling og sitt. Lystapport.
10/01-00: Innkalling, sitt på avstand og lystapport.
15/12-99: Første tydelige stand!
03/12-99: Møter et medlem av familien.

10/07-01:

Arrene fra operasjonen av sporene er så godt som borte. Det blir spennende å se om han blir sår av skare om vinteren.

Resultatet av HD-testen jeg fikk fra NKK var veldig overraskende. De mente Idefix hadde svak HD på begge sider med små forkalkninger på høyre side. Jeg stiller spørsmålstegn til konklusjonen og byråkratiet. I ettertid har jeg blitt oppmerksom på at det kun er en person som analyserer alt fra chihuahua til grand danois og at klagemuligheten er liten. Lurer på om dette er rette måten å gjøre ting på.

Ellers har Idefix blitt premiert!! Vi meldte oss overivrig med på kombinertprøven på Budor med NVK OA ettersom jeg syntes han begynte å bli så flink. Første dagen der oppe var viet til trening, og jeg fikk en liten klump i magen. Han viste seg å være alt for slurvete (dårlig dressert) og syntes ikke måka var noe vits å slepe på på land. Fint tak i vann, men..

På prøvedagen hadde jeg fått noen tjuvtips av instruktørene (blant annet å holde munn - noe jeg har store problemer med..) og jeg var passe optimist. Han gikk ut i fint søk pa søkapporten, og fikk fort ferten av rypa. Dumme meg måtte selvflgelig åpne munnen og si 'apport' en gang til, og stjal dermed 2 poeng fra min ellers veldig flinke hund.. Vi mistet også 2 poeng pga slipp ved førers fot. Vannapporten ble godkjent med slipp av måke innen rekkevidde, så totalt ble det 2.pr UK! Det er vi fornøyde med ;-) Selv om vi må innrømme at det skal mer trening til før det er godt nok. For tiden er Idefix plassert på Stord. Jeg er i San Diego på 6 måneders forskningsopphold, så da får min firbente passe på min tobente (eller omvendt?) så lenge. I følge rapportene jeg har fått har de det begge to veldig bra.

04/05-01:

Påsken 2001
Denne påsken fikk Idefix sine første erfaringer med pulk. Olav, Styrk (9år), Joar (7år) og jeg tok Mågålibanen fra Skjeggedal opp til Topp med kurs for Tyssevassbu (omtrent 15km). Ei rute Olav, Idefix og jeg har gått tidligere, men det var førstereis for Styrk og Joar. Etter trallebanen er det i underkant av 200 høydemetre igjen før man er oppe på Grytenuten og har den småkuperte vestvidda foran seg. Den bakken tok Olav pulken og Joar fikk litt hjelp av strikkline etter meg. Styrk gikk hele veien opp aleine!

Da vi hadde kommet opp, spente vi for Idefix i pulken. Det var i overkant av 10cm løssnø, så pulken gled lydløst, og Idefix syntes det var helt greit. Det eneste som var kjedelig var at han ikke kunne springe, men måtte gå rolig ved siden av meg. Under veis hadde vi en del sjokoladepauser og Idefix fikk springe løs, men alle i flokken var flinke til å jobbe. Styrk fikk litt hjelp av strikkline fra magen min og Joar fikk hjelp av Olav, men de var enormt flinke til å gå selv, så det var ikke vanskelig å holde fint tempo. Idefix fant seg veldig godt til rette foran pulken, og stilte seg frivillig opp mellom stagene etter innkalling etter pausene.

Vi ble på Tyssevassbu i to netter. På vei inn var det en god del vind og fokk, men dagen etter (langfredag) var det helt blå himmel og vindstille. Olav tok med seg Idefix en runde for å kikke om "rypene våre" var på plass der vi har sett dem tidligere, mens Styrk, Joar og jeg bygde hopp og satte rekord på rekord. Olav og Idefix så litt spor etter beiting, men ingen fugl. Ettermiddagen ble brukt til å bygge snøhule ved hytta.

På vei ut var det dårligere vær igjen, med vind og snø. Det var også kaldere enn på vei inn, så det ble noen kalde fingre og tær. Joar fant også ut hvor kaldt det er å måtte på do midt på fjellet. Ikke alltid like greit å være barsk friluftsgutt! Men, turen var veldig vellykket og nede i Odda var Idefix lykkelig over å få sove ut i bilen mens resten av flokken fikk seg næringsrike hamburgere :-)

Fjerning av sporer og røntging
Idefix ble født med sporer på bakbena. Den ene til dels benfast og den andre ikke benfast. Etter å ha rådført meg med diverse veterinærer, bestemte jeg meg for å vente med et eventuelt kirurgisk inngrep før jeg visste om han kom til å få problemer med dem eller ikke. I ettertid har jeg innsett at det hadde vært abolutt best å fjerne dem så tidlig som mulig. Både på grunn av størrelsen på arret og størrelsen på inngrepet. Som valp er sporene løsere og mindre utviklet. Etter hvert som hunden vokser vil de utvikle seg, og om det er benforbindelse vil sporen bli mer aktiv. Arr etter inngrep på valp vil også nærmest forsvinne når hunden blir voksen, i motsetning til et arr den har fått i voksen alder. Men, rett etter påske ble han lagt inn på veterinærhøgskolen. Inngrepet var vellykket, og etter to uker med lite turgåing og lampeskjerm på hodet, er både Idefix og jeg fornøyd med resultatet. Vi får håpe at ikke arrene skaper problemer neste vinter.

I samme slengen har vi røntget for HD. Veterinærene syntes bildene så fine ut, men vi har ikke ennå fått det offisielle beviset fra NKK. Jeg regner jo med at alt er i orden, men det er kjekt å få det svart på hvitt. Et annet viktig argument er at vi må prøve å få bevist at KV'n er fri!

02/04-01:

Februar ble en trasig måned for Idefix jaktlig sett. Jeg hadde ikke tid til utflukter til fjellet, så det ble en god del snørekjøring i Nordmarka i stedet.

Første helga i mars var Idefix og jeg en helgetur på Rauland. Det var skikkelig kaldt, men med deilig sol som så vidt hadde begynt å varme. Julie og Eivind skulle gå Vasaloppet, så denne helgen hadde jeg både Eyolf og Idefix. Jeg benytta sjansen til å arrangere "prøveslipp" med begge hundene. Føret var ganske tungt med 20cm løssnø, men Eyolf søkte veldig iherdig og trakk Idefix med seg. Etter et par slipp fant vi rype også, og da fikk Idefix blod på tann og jobba iherdig og selvstendig selv også.

23.-25. mars var vi med NVK Oslo- og Akershus på treningshelg til Torsetlia. Der fikk vi et enormt bra påskevær med blå extra og solbrente fjes. Dessverre var føret veldig tungt, så Idefix kom seg ikke ut i skikkelig søk, og ettersom han ikke fikk fuglekjenning, ble han heller ikke motivert til å jobbe. Han hadde tendenser i enkelte slipp der vi var heldige og kom over mye beitespor og dokk. Med litt rypelukt i nesa går han mye bedre. Håpet mitt for helga var at han skulle få mange fuglesituasjoner slik at han ble litt "hetere", men dette slo dessverre ikke til.

31. mars og 1. april gikk vi vår første prøve. Jeg var litt skeptisk ettersom treningshelga vår i Torsetlia ikke hadde gjort så veldig mye for intensiteten, men med stor optimisme og godt mot reiste vi oppover allikevel. Var vi heldige og føret var lettere og det lukta mer fugl, kunne det jo kanskje gå bra?

I første slipp på lørdagen går Idefix mot en liten og nett setter. Slippet er i medvind og i et område med MYE løssnø. Det var vel forhåndsdømt og jeg var meget skeptisk. Han har ikke forstått medvind ennå, og jeg har hatt alt for liten tid til å gi han erfaring. Det gikk som det måtte gå. Dommerne gir beskjed om at han ikke klarer å prestere et jaktbart søk og han tas ut av partiet. Jaktprøvedagen vår var over før den kom i gang.. Da jeg skal ta imot kritikken fra dommeren smeller det, en engelsk setter fra partiet hopper fram og tar et jafs av snuten til Idefix! Han fikk skikkelige hull etter tre hjørnetenner, to oppå snuten og et i overleppa. Dagen var ødelagt for både min og Idefix sin del, så vi gikk slukøret hjem til hytta og Eyolf. Tok en snørekjøringstur til fjells og gikk et eget prøveslipp langt fra folk. Det var deilig å få roa nervene.

Oppsummert ble min første dag på prøve elendig. Jeg følte at dommerne var skikkelig sure på min "skopusser" og jeg ble veldig overrasket over at de ikke reagerte i det hele tatt da hunden min ble bitt rett foran øynene på dem.

På søndagen var jeg småskeptisk før opprop. Skulle jeg trekke oss ut av prøven eller hoppe i det en gang til. Hadde jeg vært en ringrev i jaktprøvemiljøet, ville jeg nok innsett at hunden min ikke var moden for vinterjakt i tungt føre ennå. Men, jeg er en uerfaren fører.. Jeg kryssa fingrene for at vi skulle være heldigere med både vind, ryper og dommere denne dagen, og at min dårlige opplevelse dagen før skulle rettes opp.

Vi fikk nye dommere, og jeg pusta litt lettet ut. I første slipp går Idefix som dagen før, han svømmer seg fram til en del biotop, men er, som dommerne sier, ikke jaktbar. Jeg hadde antageligvis skremt opp eventuelle ryper alene som støkkjeger. Heldigvis blir vi ikke slått ut med en gang, da dommerne vil gi han en sjans til.

I andre slipp er vi oppå fjellet med mye mindre biotop og en del lettere føre. Her går Idefix mer ut i søk, og viser seg fram fra en litt bedre side. Han modererer seg litt utover i slippet da han blir sliten av føret, men han får gå tiden ut. Som forventet tas han ut og vi får kritikken, men jeg er faktisk lettet. Dommerne har gitt meg tilbake troen på det jeg holder på med og gitt meg gode råd for løpet videre. I tillegg fikk jeg beskjed om at jeg måtte forvente at en så stor hund brukte minst et halvår lengre tid på å modnes for vinterjakt på høyfjell enn en liten, nett hund. Og, vi fikk faktisk topp karakter på et punkt: Samarbeid med fører var 4 :-)

29/01-01:

Det er lenge siden sist oppdatering, men håper det er bedre sent enn aldri. På slutten av år 2000 ble Idefix hovedsaklig trent for å få til et selvstendig søk. Heldigvis har vi fått en del fuglesituasjoner slik at motivasjonen vokser. Etter jakta i høst og på trening nå i januar synes jeg han har utviklet seg veldig bra.

Etter at snøen kom i romjula har vi begynt å snørekjøre. Vi kjører intervaller på flatmark på mellom 200 og 600 meter og han elsker det. Jo fortere det går, jo morsommere synes han det er. På skarpt føre er det så vidt jeg henger med i svingene!

I helgen (27. og 28. januar) var vi med O/A-gruppa til Hugulia for å være med på klubbmesterskap høyfjell og treningssamling. Da vi kom opp dit fredag kveld fikk jeg bange anelser. For å gå stort og effektivt søk måtte hundene være godt trent på løssnøsvømming.. Det var MYE nysnø og kaldt og det snødde fremdeles.

Første slipp til Idefix gikk han mot KV Armin, en 20mnd gammel hann. Armin ledet slippet og gikk godt i det tunge føret. Idefix søkte litt her og der, men man så tydelig at han ikke likte føret. Erfaringen på høyfjell er nok også ennå for dårlig, for han var ikke gira i det hele tatt.

I andre slipp gikk han mot KV Thalissa, en 10mnd gammel tipse. Thalissa imponerte stort og ledet hele slippet. Jeg har aldri før sett ett så målbevisst søk hos en så ung hund. Idefix gikk som før, han søkte jo, men ikke så målbevisst og absolutt ikke effektivt. Dommer gav han kritikken "et tilstrekkelig unghundsøk på tungt føre". Tror vi må trene mye på søk på fjellet i nysnø for at han skal bli vant til det. Han blir stor og tung sammenlignet med en gjennomsnitts vorsteher, og uten løssnøtrening og lite fjellerfaring går det dårlig, i alle fall når det er så ekstremt som det var i helgen. Etter dette slippet var vi ute av klubbmesterskapet.

Dagen etter delte vi oss inn i treningspartier. I første slipp til Idefix gikk han mot SV Tinika, en 6 år gammel tispe. Jeg synes Idefix gikk bedre i starten av dette slippet enn dagen før, selv om han ikke var iherdig og Tinika ledet slippet. Etter et par minutter støkker begge hundene rype. Tinika setter seg pladask og "loser" på fuglen som går. Idefix går ca 4 meter etter før jeg klarer å stoppe han. Begge hundene utreder bra. Da Idefix trekker lenger opp i terrenget støkkes ei rype til. Jeg roper sitt og han er helt rolig. Det var deilig å se at det nå fungerte helt etter boka. Nå fikk Idefix et helt annet tempo og etter 5 minutter står han i stand. Jeg sier "rolig" og går opp til han. Dommer er med og jeg kommanderer fram. Idefix hopper fram og utreder, men ingen fugl letter. I nysnøen ser vi dokket, og sporene til Tinika går rett forbi. Hun har antagelig støkket fuglen litt tidligere uten at vi har sett det. Idefix går veldig godt resten av slippet og jeg har sett at han absolutt har potensiale - bare han skjønner hva vi holder på med.

Neste slipp Idefix går er mot SV Torre, en 11mnd gammel hann. Begge går et helt greit unghundsøk og er ivrige. I slutten av slippet modererer Idefix seg, men begge får fine kritikker av dommer allikevel. Etter dette slippet sier Idefix og jeg takk for oss og setter nesa mot Oslo igjen. Jeg ønsket å avslutte før han ble sliten og mens jeg var fornøyd. I løpet av helgen har han i alle fall forbedret søket på fjellet i tungt føre. Vi får bare jobbe videre og håpe han blir moden nok for vinterprøve i løpet av året. Da kan man jo ikke garantere at føret skal være lett..

23/10-00:

Jaktinnstinktet til Idefix har etter hvert begynt å våkne. Han har begynt å søke mer selvstendig, og det har resultert i fine stander og fuglearbeider både i Nordmarka, Tromsø og etter hvert også på klubbmesterskap til vorstehklubben i Oslo! Referat følger under.

Første uka i oktober dro Idefix og jeg en liten uke til Tromsø. Første dagen der oppe var vi med Agnetha Bjørn og ES Kvernfossen's Sally på jakt etter liryper. Helt i starten var Idefix mest opptatt av å henge etter Sally, men etter litt fuglelukt i nesa begynte han å søke selv. Dessverre fant han ikke noen ryper, men han fikk være med på to situasjoner der Sally fant.

De tre neste dagene var Idefix "ensom" jakthund. Han var nølende i starten, men heldigvis kom han i en del fuglesituasjoner så selvtilliten økte. Dessverre har han ikke finni ut av (og jeg har ikke klart å lære han..) å søke i medvind, så på noen "transportetapper" (der jeg selvfølgelig burde kobla han, gått rett over, og søkt tilbake) støkka han fugl. Ikke alltid enkelt med både uerfaren hund og fører..

Det absolutt mest positive med Tromsøturen var at Idefix våknet enormt. Han søkte etterhvert effektivt og i stand var han stø som et fjell. Han tjuvreiste ikke en eneste gang! Av det negative var en god del blindstander - som gjorde at jeg begynte å tvilte på om det var fugl han sto på. Det resulterte også i at jeg dumma meg ut når det var fugl.. det er noe som heter "stol på hunden", og det fikk jeg lære den harde måten. Det er kjedelig med middag som flyr sin vei!

21. og 22. oktober var det jaktprøvetrening og klubbmesterskap med vorstehklubben i Oslo. Idefix var lykkelig lørdag morra - så mange lekekamerater på en gang!! Han tenkte ikke på fugl i det hele tatt.. På det første slippet hans tok det kun et par minutters lekespringing før begge unghundene havna i en flokk fasaner. Etter to minutter til hadde de tatt hver sin og så var det tilbake til lekespringing.. Heldigvis gikk det bedre utover lørdagen, han startet eget søk og tenkte mindre på makker og mer på fugl.

Søndagen startet med morratåke og løfter om fint vær. Jeg var kjempespent. Det kunne godt tenkes at Idefix startet som gårsdagen, og da ville vi ikke komme langt.. I første slipp var han mot en langhåret vorsteh kallt Charm på 6-7 måneder. Det var nesten dømt på forhånd at det ville bli mye lek og henging. Men, heldigvis så ikke Idefix ut til å være så gira på lek som dagen før. Etter en liten stund drar han faktisk ut til den ene siden med høy neseføring. Han springer over en liten kolle, og jeg mister han av syne. Etter en kort stund kommer Charm springende i full fart etter, begge hundene er borte et lite øyeblikk, og så kommer Charm tilbake med rapphøne i munnen.. "Publikum" som sto lenger bak, fortalte etterpå at Idefix hadde gått inn i stand, blitt stående et lite øyeblikk, tatt et par skritt til og inn i ny stand. Da hadde Charm løpt forbi og plukka opp fuglen. Men, ingen ting av det her så hverken jeg eller dommer. Det ble notert fugl i slipp.

I neste slipp til Idefix, gikk han mot søster til Charm. Nå hadde vi sett en del fuglearbeid av andre slipp og Idefix var kjempegira. Han raser ut i et flott søk og etter en liten stund er det stand. Jeg og dommer kommer opp, Idefix får beskjed om å avansere - og fuglen blir liggende! Jeg gir beskjed til dommer at den er død, tar et skritt fram - og da letter fuglen! Idefix blir stående og se, dommer skyter, jeg glemmer helt å kommandere sitt - og så raser Idefix av gårde. En lavtflygende rapphøne som setter seg 15 meter bort er fristende.. Heldigvis godkjenner dommeren fuglearbeidet (snille dommere på uhøytidelig klubbmesterskap!!), med begrunnelse av enorm provosering av så vidt flygedyktige fugler.

Etter at alle har vært ute i to omganger er det lunsj før vi får vite hvem som går til finale - og Idefix er med videre!! 6 UK-hunder kom videre. I "finale"slippet går Idefix et meget godt unghundsøk, men får ikke stand, allikevel holder det faktisk til en 3.plass i mesterskapet (de har med seg fuglearbeide fra innledende runde)!! Gjett om eier er stolt og fornøyd!!

Framover kommer vi til å trene videre på søk, fuglearbeide og stram dressur, så får vi se om vi ikke blir med på ordentlig jaktprøve en gang i vinter.

08/08-00:

Tre gode venner: Styrk, Joar og Idefix. I ferien har Idefix virkelig opplevd mye. Først har han vært på en sauetesting. Etter en god stund på tur i sauehagen hadde han samlet nok mot til å prøve å leke med dem - noe som ikke gikk så veldig bra. Sauene sprang fra han, han sprang etter, og en meter fra bakerste sau fikk han sitt første støt. Etter en stund hadde sauene samlet seg på en liten hylle og sto og så på Idefix. Han så tilbake og prøvde å gå noen meter mot dem, men da fikk han seg et støt igjen. Etter det var ikke sauene noen ålreite dyr!

Vi har også vært ei uke på Hardangervidda. Idefix fikk snusen av ryper og bada i iskalde fjellvann. Han har virkelig blitt en liten sel, men vi måtte begrense det litt. Det kalde vannet gjorde at han ble VELDIG tynn i tillegg til at han gjorde det litt problematisk å fiske.. Han er en veldig ivrig apportør!

Etter fjellet var vi med vorstehklubben i Oslo på kurs på Dylta Bruk i Ørebro. Det var veldig lærerikt og eier fikk bekreftelse på at dressuren sitter ganske bra. Idefix fikk se broilere, fasaner, rapphøns og vaktler. Tror jaktinstinktet "våknet" litt, selv om mye av opplegget gikk ut på å respektere fugl og ikke jage før man hadde fått kommando. Det kan bli nyttig å ha med i bagasjen til høstjakta!

24/05-00:

Idefix veier nå snart 30kg og er rundt 66cm høy! Han er blitt en stor og flott gutt, som fremdeles er veldig barnslig. I løpet av våren har han blitt glad i å hente ting i vann. Så lenge det ikke er veldig bratt i vannkanten har han ingen betenkeligheter med å legge ut på svømmetur. De siste to ukene har vi begynt å trene på lydighetsapportering og ligg med fløytesignal. Det siste har gått som en lek. Lydighetsapportering kommer til å ta tid, men etter de jeg har pratet med er det vanlig. Idefix har nå ingen problemer med å holde apportbukken stille i munnen til jeg sier "takk", men han vil helst ikke ta imot den. En liten finger i munnviken er nok, men nødvendig.

22/03-00:

På vår lille middagstur i dag kom plutselig Idefix stolt og fornøyd springende mot meg med ei skjærevinge! Antagelig ei skjære som har flydd på ledning. Det var ingen problemer å kalle han inn. Skrøt mye av han og han leverte (om enn litt motvillig) med et "takk" og et lett grep over snuten. Lot han hente vingen en gang til, kommanderte på plass og så gikk vi inn igjen. Idefix med vingen sin stolt i munnen. Vel inne var det avlevering med "takk" igjen før vingen gikk i søpla. Dette lover bra for apportering!

25/02-00:

Den siste måneden har Idefix fått lov til å være mye hund i tillegg til at vi trener på innkalling, sitt, vent, litt spontanapportering og søk. Vi har ikke hatt noen "rene" dressurtreninger på en stund, men bruker kommandoene aktivt på tur. På åpne områder leker vi innimellom søk og spontantapport. I tillegg har vi begynt å se mer duer, og han tar som oftest en veldig flott stand på dem. Ettersom avansen nå er veldig rask og bra, har jeg så smått begynt å kommandere sitt når de letter. Dette ser ut til å gå helt uproblematisk, men vi tar det sakte for sikkerhetsskyld. Jeg ønsker ikke at han skal nøle med avansen.

Ellers kan jeg fortelle at min lille Idefix ikke er så liten lenger. Nå veier han tett opp mot 20 kilo og begynner å bli mer langbeint. Potene ser ikke lenger alt for store ut, bare litt.. :-) Satser på å få scannet inn fler bilder ganske snart.

27/01-00:

Vi er nå inne i kravfasen angående innkalling og sitt. Kommandoene sitter fantastisk bra, men en liten oppstramming må en sjelden gang i blant til. Han setter seg på kommando så godt som uansett avstand. Ved innkalling har vi begynt med to korte pip med fløyta. Det virker faktisk som om han synes det er gøyere å komme til fløyta enn når jeg sier "kom".

Som en liten fortsettelse på dressuren har vi begynt å trene på å gå på plass. Ingen krav til nøyaktig plassering ved venstrebeinet, men med oppmerksomheten rettet mot meg og så nært som mulig. Dette går veldig bra, og gjør at jeg slipper å koble han hver gang vi møter folk, hunder, barn og biler.

Ellers har vi forsiktig begynt å trene på litt mer avansert spontanapportering med litt søking. Ved å gi han sitt-kommando og kaste eller bære ut apporten gjemt i høyt gras med 10cm snø, gå tilbake til han og vente med å sende han ut for å hente, til han har oppmerksomheten kun om meg og "ja". I starten var det litt vanskelig å få han til å ta øynene fra apporten, men ved å stryke han litt på øret, si "vent" og så gå et par skritt mot apporten fikk jeg full oppmerksomhet. "Skal matmor hente selv?". Med et lett "ja" kommer halen rett i været og søkingen tar til. Engasjementet til Idefix er det ingenting å si på.

Dessverre har det ikke blitt så mange turer i skog og mark de siste to ukene. Heldigvis ser vi mye fugl på vei til og fra jobb. Endene er ikke like interessante som de var i starten, men for eier er det helt ok. Jeg har ikke tenkt meg på andejakt med det første. Duene, skjærene, måkene, kråkene og til og med litt småspurv er derimot veldig gøy. Han tar skikkelige stand og går veldig bra fram på "ja". Jeg har ennå ikke begynt å stoppe han når de letter. Ønsker at han skal få standen og viljen til å hoppe fram til å sitte bedre før vi trener på stopp.

10/01-00:

Idefix blir stadig mer interessert i fugl. Nå kikker han på måkene, snuser etter duer og ender, og tar stand ganske ofte. Han er fremdeles barnslig leken, så hvor lenge han står i stand og hvor tydelig han gjør det er varierende. De gangene han tar tydelig stand og blir stående etter et rolig "vent"-kommando, får han rikelig med ros. Da blir han som oftest stående til han får gå med et oppmuntrende "ja".

Vi har så smått begynt å trene spontanapportering. Idefix synes det er knallgøy. Han henter apporten på varierende avstander, og søker også litt. Jeg har ikke gjort det så veldig vanskelig, vi skynder oss langsomt. Vi har også startet med trening på "sitt" i forskjellige situasjoner. Bare på kort avstand (max 3m), men det går bedre og bedre. Planen er at dette skal lede til et effektivt stopp når fuglen letter.

Ellers er han blitt en veldig tillitsfull, rolig universitetshund. Han er med meg på kontoret hver dag, og plassen under pulten har blitt hans andre hjem. Han har også forstått at verden ikke går under selv om jeg går ut en liten tur, så jeg skal nok klare å følge med på forelesningene dette semesteret også..

15/12-99:

I dag tok Idefix sitt første ordentlige stand! Han ble oppmerksom på noen duer, og etter litt snusing i lufta tok han en flott og tydelig stand. Jeg lot han stå en liten stund før jeg sa "ja" og Idefix hoppa fram og letta duene!! Gjett om eier ble glad og stolt..

Vi har trent en del dressur i forbindelse med lek og mating. Før han får mat er det "sitt" og "vent". Da blir han sittende (i ca 95% av tilfellene uten noe "nei") til jeg sier "versegod". I lek har vi trent på "sitt", "vent" og "ja". Han må sitte før jeg kaster leken, og får ikke springe etter den før jeg sier "ja". "Kom" sitter også så godt som 100% sikkert - men dette er ikke testet ut med store fristelser og forstyrrelser ennå.

Noe annet gledelig er at han nå også klarer å sove litt lenger om natta. Han ble tidlig vant til å sove fra ca 2400 til ca 0600, men nå går det bra fra ca 2230 til 0700. Sier klart ifra når han må ut gjør han også, så jeg slipper å sove med øra på stilker.

3/12-5/12-99:

Idefix traff sitt "søskenbarn" Eyolf, min søsters hund. Han er en stor, korthåret vorsteher på nesten 71cm og godt over 30kg. De to gikk fantastisk bra sammen, noe disse bildene viser.

Julie og jeg måler våre hunder. Litt størrelsesforskjell!!

Hjem