|
|
 |

Studieemner Studiet består obligatoriske og valgfrie emner som til sammen skal utgjøre 90 studiepoeng.
|
|
Obligatoriske didaktiske emner | Til sammen skal disse to emnene gi studenten et godt grunnlag for å kunne håndtere religions- og etikkrelaterte undervisningsutfordringer i en kompleks kultur- og samfunnssituasjon. - Fag, læring, lærer - 10 studiepoeng (ILS)
Emnet skal gi en innføring i religions- og etikkdidaktikk på høyt faglig og vitenskapelige nivå, med vekt på følgende aspekter:
- Forståelse av KRL og religion og etikk som fagdidaktisk felt og som undervisningsfag i skolen.
- Forståelse og anvendelse av ulike læringssyn i religions- og etikkundervisning, også med henblikk på bruk av IKT
- Forståelse av religions- og etikklærerens rolle og funksjon i skolen.
Emnebeskrivelse
- Didaktikk, elev og kunnskap - 10 studiepoeng (HiØ)
Emnet skal gi en innføring i religions- og etikkdidaktikk på høyt faglig og vitenskapelig nivå, med vekt på følgende aspekter:- Et utvalg av sentrale didaktiske og religionsdidaktiske teorier
- Kunnskap om elevenes forutsetninger
- Ulike forståelser av hva kunnskap er
[Emnebeskrivelse]
|
|
Faglige valgemner | Studenten velger 2 emner, til sammen 20 studiepoeng. Disse emnene skal gi studentene faglig og fagdidaktisk fordypning.- Ungdom, etikk og religiøs pluralisme - 10 studiepoeng (TF)
Studieemnet vil gi kultur- og kjønnsanalytiske perspektiver på temaet ungdom, etikk og pluralisme. Det vil gi innføring i etiske modeller og dilemmaer og relatere disse til spørsmålet om "å lære etikk". Vekten vil ligge på etikk som praktisk kunnskap: Hvilke modeller og metoder hjelper ungdom til å tenke etisk og utvikle moralsk dømmekraft? Studieemnet belyse forholdet mellom etikk og religiøs pluralisme. Du vil lære å se aktuelle verditrender i et kulturanalytisk perspektiv, å håndtere etiske modeller i et dannelses- og læringsperspektiv, samt å vurdere forholdet mellom etikk, religion og livssyn.
[Emnebeskrivelse]
- Dialogfilosofi og dialogdidaktikk: Kan dialog læres? - 10 studiepoeng (TF)
Studieemnet har fire hovudbolkar. - Du vil få ei innføring i det nye kultur- og religionsmøtet og oversikt over aktuelle utfordringar til religionsdialog nasjonalt og internasjonalt.
- Du vil få kjennskap til nokre moderne klassikarar innanfor dialogfilosofien, samt nyare dialogfilosofiske tekstar til religionsmøtet.
- Du vil også få ei innføring i dialoghermeneutikk, med fokus på forholdet mellom Bibelen, Koranen og deira tolkarar.
- Endeleg vil studieemnet gi ei innføring i dialogdidaktikk, relatert til aktuelle utfordringar når det gjeld religionsdialog og toleranselæring i skulen.
[Emnebeskrivelse]
- Religionshistorisk teori - 10 studiepoeng (IKOS)
Emnet behandler sentrale humantistiske/religions-vitenskapelige teoriposisjoner på 1900-tallet. De viktigste temaer og teorier som gjennomgås er de følgende: Religionsfenomenologi og komparasjon, hermeneutikk og historisk metode (objektivitet, nøytralitet, metodologisk agnostisisme), tekstteori og filologisk metode, sosiologiske teorier, innside/utside-perspektiv på religion og reduksjonisme. [Emnebeskrivelse]
- Religion og politikk - 10 studiepoeng (IKOS)
Emnet gir en innføring i religionens politiske rolle i dag. Temaet behandles komparativt og illustreres gjennom eksempler på religionspolitiske konflikter der forskjellige religioner er involvert. Det legges særlig vekt på forholdet mellom stat og religion, majoritets- og minoritetsreligion, og konflikten mellom sekulære og religiøse samfunnsidealer. [Emnebeskrivelse]
- Etikk - 10 studiepoeng (IFIKK)
Innholdet vil variere fra år til år, men vil ta utgangspunkt i aktuelle, sentrale problemstillinger innenfor etiske teorier, moralske dilemmaer, rettsfilosofiske teorier og annen praktisk filosofi. Studiet vil ta utgangpunkt i filosofiske tekster, normalt aktuelle forskningsartikler og originaltekster. Emnet tas for å styrke faglig bredde og målet er at studenten får den skolering innenfor fagområdet som er nødvendig for å senere kunne komme med kvalifiserte filosofiske bidrag.
[Emnebeskrivelse]
- Filosofihistorie - 10 studiepoeng (IFIKK)
Innholdet vil variere fra år til år, men vil ta utgangspunkt i aktuelle, sentrale problemstillinger innenfor etiske teorier, moralske dilemmaer, rettsfilosofiske teorier og annen praktisk filosofi. Studiet vil ta utgangpunkt i filosofiske tekster, normalt aktuelle forskningsartikler og originaltekster. Emnet tas for å styrke faglig bredde og målet er at studenten får den skolering innenfor fagområdet som er nødvendig for å senere kunne komme med kvalifiserte filosofiske bidrag.
[Emnebeskrivelse]
|
| Obligatoriske metodeemner | Disse emnene skal gi primært gi vitenskapsteoretisk og metodisk grunnlag for arbeidet med masteroppgaven. Emnene vil også gi nyttig bakgrunn for å vurdere læringsforskningen og delta i den skolepolitiske debatten
- Metodekurs i fagdidaktikk - 10 studiepoeng (ILS)
Emnet skal sette studenten i stand til å lese og vurdere empirisk fagdidaktisk forskning samt selv å kunne gjennomføre slik forskning. [Emnebeskrivelse]
- Fordypning i kvalitativ metode eller tekstanalyse - 5 studiepoeng (ILS)
En fordypning i kvalitativ metode knyttet til den forskningstilnærmingen som skal benyttes i masteroppgaven. Kurset gir studenten mulighet til valgfri fordypning i ulike forskningstilnærminger
- Utvikling av fagdidaktisk masteroppgave - 5 studiepoeng (ILS)
En felles veiledning i arbeidet med utvikling og avgrensing av problemstillinger, litteratursøk, stoffdisponering, sjangervalg og lignende i forbindelse med skriving av masteroppgave. |
| Obligatorisk masteroppgave | Hver student skriver en individuell eller gruppebasert masteroppgave innenfor religionsdidaktikk, filosofi- og livssynsdidaktikk eller etikkdidaktikk.-
Masteroppgaven - 30 studiepoeng
Masteroppgaven er en monografi. Den utgjør et selvstendig forskningsarbeid hvor studenten gir en drøfting av et avgrenset religionsdidaktisk eller etikkdidaktisk emne. Masteroppgaven kan innbefatte et avgrenset empirisk forskningsarbeid (eksempelvis intervju med lærere, observasjon av undervisning, eller analyse av skriftlige kilder) eller det kan innebære en systematisering og drøfting av allerede eksisterende vitenskapelig litteratur.
Omfang: 50-75 sider.
| |
|
 |