Barentshavet er et rikt og rent hav. De store bestandene av torsk, hyse og sei er i god forfatning, selv om ulovlig overfiske på torsk er et problem. Dette havområdet har også vært skånet for miljøkatastrofer. Men vi må alltid være på vakt mot ytre trusler. Dyrelivet på bunnen må vernes mot skader fra bunntrål, og fiskebestandene må overvåkes så vi vet hvor mye vi kan høste. Dessuten må vi forsikre oss om at olje- og gassutvinning i dette gedigne matfatet ikke setter miljøet og de levende ressursene i fare. Alt dette jobber Havforskningsinstituttet med.
Hvert år har vi tre store tokt i Barentshavet der vi studerer hele økosystemet, fra bunndyr og plankton til fisk, hval, sel og sjøfugl. Dessuten undersøker vi disse organismenes leveforhold: Temperatur og klima, strøm, saltinnhold og forurensning. Slik overvåkning og forskning gir oss en stadig bedre forståelse av hvordan våre marine økosystemer fungerer, og bedrer vårt grunnlag for å gi gode råd om hvordan man kan ta vare på miljøet og livet i havet.
Fartøyene på vei til havn
Økosystemtoktet er nå over, og vi har undersøkt hele den isfrie delen av Barentshavet. Fartøyene er nå på vei tilbake til havn, så mer informasjon om resultatene fra toktet blir det ikke før onsdag 4. oktober. Fredag 29. september møtes norske og russiske forskere i Kirkenes for å diskutere resultatene fra toktet, beregne mengden av de ulike bestandene vi har overvåkt, og skrive toktrapport. Resultatene offentliggjøres onsdag 4. oktober på www.imr.no.
Toktdagbok: Vil lodda koma attende snart?
Mange, ikkje minst fiskarar og folk som lever av fiskeeksport har spurt meg dette spørsmålet siste året. Noko godt svar har eg ikkje kunna gi, anna enn at lodda vil koma att ein gong, men truleg ikkje dei første par åra. Historia har vist at loddebestanden kan veksa frå nokre få hundre tusen tonn til over 7 millionar tonn i løpet av tre år. Denne kunnskapen gjer at vi som steller med overvaking av loddebestanden heile tida også spør oss sjølve: Ser vi nokre teikn på at det snart vil skje noko? [27.09.06] ~ les mer
Våre to hovedfartøyer, "G.O. Sars" og "Johan Hjort" har kontinuerlig kommunikasjon til land via satellitt. Det er derfor mulig å sende spørsmål til forskerne mens disse er ute til havs.
Økosystem Barentshavet
