Eksporttall for juli 2001

Ser vi bort ifra ferie var det 22 virkedager i juli i år mot 21 i fjor.
Råoljeeksporten økte med 1,0 prosent, og naturgasseksporten med hele 62 prosent. Det aller meste av dette er økt volum, men prisen har også økt noe. For råoljen var imidlertid prisen ca 10 prosent lavere enn i juli i fjor (ca225 mot ca250 kroner fatet).
Selv om tradisjonell vareeksport (fastlandseksporten) har vist avtagende vekst hittil i år, registrerer vi en økning i eksportverdien på 7,0 prosent, sammenlignet med de 7 første månedene i fjor.
Råoljeeksporten har så langt økt med 6,1 prosent og naturgasseksporten med 25,4 prosent. Samlet vareeksport (utenom skip og plattformer) har hittil år økt med 9,9 prosent, sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.

Utsiktene og markedsforholdene tilsier nå også moderat vekst i resten av året. Det er også lagt til grunn i Finansdepartementet i sin prognose, fremlagt i Revidert Nasjonalbudsjett 10 mai. Her er årsveksten for fastlandseksporten anslått til 3,4 prosent i verdi, fordelt på 3,2 prosent volum og 0,2 prosent pris. Da har departementet med i sine forutsetninger at veksten i USA tar seg opp igjen mot slutten av året. Dette er nå både en usikker og optimistisk forutsetning. Veksten på årsbasis kan lett bli enda svakere, dersom konjunkturnedgangen blir mer markert.

For tradisjonelle varer var det i første 7 måneder spesielt sterk økning i eksporten til Oceania (40%), Sør-Amerika (32%), tidligere Comecon området (27%), Afrika (28%), og Asia (12%). Til hele EU var det en økning på 6,3%, Norden (-0,1%), og til Nord-Amerika –2,9%.
Ser vi på enkeltland var det i Europa god eksportvekst for Russland (62%) og de baltiske landene, Litauen, Estland og Latvia på henholdsvis, 75, 47 og 53 prosent, Romania (56%), Hellas (36%), Irland (34%), Portugal (25%), Sveits (24%), Tyskland (13%) og Italia (9%). I Asia er det sterk vekst for Malaysia (82%), Singapore (69%), Kina (63%), Thailand (33%), Indonesia (32%), Sør-Korea (29%) og Hong-Kong (8%) -som fortsatt registreres separat). I Nord-Amerika er det sterk økning for Jamaica (154%), mens det er tilbakegang for de viktigste markedene USA (-6%) og Canada (-22%). I Sør-Amerika er det 33 prosent økning for det viktigste landet, Brasil.

Av en samlet økning i eksporten av tradisjonelle varer på 8,3 milliarder kroner, sammenlignet med de første 7 månedene av 2000, sto metallvarer, metaller, papir og andre ”commodities” for 2,5 milliarder (7,3% økning), kjemiske produkter 2,2 milliarder (15,0% økning), fiskeeksporten 0,7 milliarder (4,5% økning). Gruppen forskjellige ferdigvarer, bl a tekniske instrumenter, møbler og klær økte med 1,2 milliarder (17,7% økning), råvarer (huder ,stein, malm og tømmer og tremasse) økte med 373 millioner (7,7% økning), mens den store gruppen verksted-/treknologiprodukter i løpet av året har økt sin andel av eksportveksten, og bidro med 2,7 milliarder (11,9% økning). For sistnevnte er det imidlertid fortsatt, som figuren viser, spredning for de ulike undergrupper.



For de raffinerte olje- og gassproduktene var det i sum nedgang. Eksportverdien for gassproduktene økte med 2,3 milliarder mens den for oljeproduktene var nedgang på 3,4 milliarder. Eksporten av elektrisk strøm har så langt i år gått ned med 430 millioner kroner (-44%), og vi er nå nettoimportør av elektrisk strøm.


Den fylkesfordelte eksportstatistikken viser at de fleste fylker har eksportøkning i årets 7 første måneder. Sterkest økning har Nordland (49%), Telemark (23%), Nord-Trøndelag (20%), Oslo (18%), Oppland (15%), Vestfold (13%), Møre og Romsdal (12%), Sogn og Fj. (10%), Aust-Agder (7%), Østfold (5%), Sør-Trøndelag (4%), Hordaland og Hedmark 1 %. Fem fylker hadde nedgang i eksporten. Det var Akershus og Buskerud (-1%), Finnmark (-1,5%), Vest-Agder (-5%) og Rogaland (-9%).

Vareimporten har så langt i år økte med 7,2 prosent (11,0 milliarder kroner) sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Til sammen ga dette en økning i handelsoverskuddet med utlandet, fra 126,0 milliarder i de 7 første måneder av 2000 til 141,8 milliarder hittil i år. For tradisjonelle varer alene, var det imidlertid økende underskudd (-37,9 milliarder i år, mot –35,1 milliarder kroner i fjor).