Eksporttall for november 2002

Det antas at den høye kronekursen nå både direkte og indirekte bidrar til å redusere eksportverdien . Direkte ved at bedriftene får mindre betalt for sine produkter i kroner, og antagelig også indirekte ved at den gjennom hele året har svekket lønnsomheten til norske eksportbedrifter. Dette kan også være en grunn til at importen av investeringsvarer nå trekker samlet import ned.
Sammenlignet med november i fjor var det en nedgang i dollarkursen på hele 18 prosent i forhold til kroner. For euro var det en tilsvarende nedgang på 7,6 prosent. For de første 11 månedene styrket kronekursen seg i gjennomsnitt med 11,6 prosent forhold til USD og 7,0 i forhold til euro, sammenligner med tilsvarende periode i fjor.
Fastlandseksporten passerte en topp for knapt to år siden (årsskiftet 2000-2001) Etter dette var det i følge den sesongkorrigerte verdiindeksen jevn nedgang fram til siste årsskifte.
I 2002 er det prisene i norske kroner som har falt, mens volumindeksene tyder på at volumet i gjennomsnitt har holdt seg eller økt litt.
I nasjonalbudsjettet, som ble lagt fram i begynnelsen av oktober, anslås fastlandseksporten å falle med 4 prosent i år. Det er da regnet med at prisene i gjennomsnitt vil være 5,5 prosent lavere, enn året før, og at eksportvolumet øker med 1,5 prosent. Slik det nå ligger an, er det antagelig først og fremst prisene som ligger lavt i forhold til dette anslaget. Det ligger nå an til en nedgang på 8,0 - 8,5 prosent i denne delen av eksporten for hele 2002.

For tradisjonelle varer var det hittil i år en nedgang i eksporten til Nord-Amerika (-12,6%), EU (-9,3%), Sør-Amerika (-2,8%), Afrika (-1,3%), Asia (-3,2%) og de tidligere Comecon landene (-5,3%). Økt eksportverdi finner vi nå bare for Oceania ( 31%), der Austalia alene har 35 prosent økning. Ser vi på enkeltland finner vi 20 prosent økning til Kina (inkl. Hong-Kong, som har 45 prosent nedgang, mens resten av Kina har 68 prosent økning.). Andre lyspunkter er Canada med 18 prosent økning, Brasil 15 prosent Russland 14 prosent og Tyrkia med hele 38 prosent økning.
Av en samlet nedgang i eksporten av tradisjonelle varer på 16,1 milliarder kroner, sammenlignet med de 11 første månedene av 2001, bidro raffinerte olje- og gassprodukter alene med ca 4,1 milliarder, metallvarer, metaller, papir og andre ”commodities” med 8,0 milliarder, kjemiske produkter med 2,2 milliarder og redusert fiskeeksport med 2,4 milliarder. Eksporten av elektrisk strøm har økt med 1,1 milliarder (105%) hittil i år.

Gruppen andre ferdigvarer, som blant annet omfatter tekniske instrumenter, møbler og klær, har så langt i år falt med 225 millioner (-1,7%). Møbeleksporten alene falt med 258 millioner (-9,5%).
De reviderte eksporttallene viser at den store gruppen verksted-/teknologiprodukter nå har endret fortegn fra minus til pluss, og økningen hittil i år er 0,6 milliarder (1,4 prosent). Selv om det i sum er eksportøkning for denne store gruppen, er det som figuren viser, fortsatt stor spredning for de ulike undergrupper


Verdien av råoljeeksporten har hittil i år falt med 16,2 prosent, mens det har vært en økning på 18,0 prosent i eksporten av naturgass. Mens råoljeeksporten var spesielt lav i november 2001, ble det eksportert 97 millioner fat i november i år, som er det høyeste i 2002. Prisen var 175 kroner per fat, ned fra 211 kroner i oktober.

Til tross for en virkedag mer enn året før falt vareimporten med hele 15,5 prosent i november, og så langt i år har den falt med 7,4 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Den høye kronekursen, lav import av investeringsvarer, som industrimaskiner og kontor- og datamaskiner, og import av fly i november 2001, bidro til den store nedgangen.
Samlet gir dette et overskudd i varehandelen med utlandet på 187,1 milliarder kroner, ned fra 211,4 milliarder i de 11 første månedene i fjor.

Fylkestall
Den fylkesfordelte statistikken for tradisjonell vareeksport viser fortsatt at bare 2 fylker har hatt eksportøkning hittil i 2002. Dette er Oppland (16%) og Vest-Agder (3%). De andre 17 fylkene hadde nedgang i eksporten. Det er Hedmark (-3,7%), Troms (-4,8%), Buskerud (-5,2%), Finnmark (-5,7), Nordland (-7,6%), Aust-Agder (-8,7%), Sør-Trøndelag (-10,6%), Møre og Romsdal (-11,1%), Oslo (-11,7%), Vestfold (-12,9%), Telemark (-13,0%), Hordaland (-13,6 %), Sogn og Fj. (-15,7%), Akershus (-17,1%), Østfold (-19,6%) Rogaland (-22,1%), og Nord-Trøndelag (-22,3%).
I november var det Oppland igjen det fylket som toppet listen med 27,3 prosent eksportvekst. I tillegg hadde Buskerud, Troms og Sør-Trøndelag økning, på henholdsvis 7,7, 4,4, og 1,2 prosent, mens det for Aust-Agder var uendret eksportvedi. Aller nederst på november-lista finner vi Finnmark, Rogaland og Sogn og Fjordane med henholdsvis 27, 29, og 37 prosent nedgang i eksporten, sammenlignet med november for ett år siden.

Fylkesfordelt eksportstatistikk