Eksporttall for september 2002

Korrigert for dette er fastlandseksporten, regnet i kroner, 4-5 prosent lavere enn året før. Hittil i år har nedgangen i fastlandseksporten vært 7,3 prosent.

Den høye kronekursen virker nå både direkte og indirekte til å redusere eksporten. Direkte ved at bedriftene får mindre betalt for sine produkter i kroner, og indirekte ved at det bidrar til å svekke lønnsomheten til norske eksportbedrifter.

Sammenlignet med september i fjor var det en nedgang i dollarkursen på hele 14,5 prosent i forhold til kroner. For euro var det en tilsvarende nedgang på 8,0 prosent. For de første ni månedene styrket kronekursen seg i gjennonsnitt med 9,9 prosent forhold til USD og 6,6 i forhold til euro, sammenligner med tilsvarende periode i fjor.

Fastlandseksporten passerte en topp for et år siden (årsskiftet 2000-2001) Etter dette var det i følge den sesongkorrigerte verdiindeksen jevn nedgang fram til siste årsskifte.

I 2002 er det prisene i norske kroner som har falt, mens volumindeksene tyder på at volumet i gjennomsnitt har økt litt.

I nasjonalbudsjettet, som ble lagt fram i begynnelsen av oktober, anslås fastlandseksporten å falle med 4 prosent i år. Det er da regnet med at prisene i gjennomsnitt vil være 5,5 prosent lavere, enn året før, og at eksportvolumet øker med 1,5 prosent. Slik det nå ligger an, er det antagelig først og fremst prisene som ligger lavt i forhold til dette anslaget. Med svak konjunkturutvikling og fortsatt sterk krone, vil det bli vanskelig å oppnå en bedring fra minus 7,3 hittil i år, til minus fire prosent for hele 2002. Det forutsetter en økning på ca 6 prosent i siste kvartal.

For tradisjonelle varer var det hittil i år en nedgang i eksporten til Nord-Amerika (-10,4%), EU (-9,5%), Sør-Amerika (-3,1%) og Afrika (-2,8%). Økt eksportverdi finner vi nå for Oceania ( 37%), de tidligere Comecon landene (1,6%)og Asia (0,2%).

Av en samlet nedgang i eksporten av tradisjonelle varer på 11,7 milliarder kroner, sammenlignet med de ni første månedene av 2001, bidro raffinerte olje- og gassprodukter alene med ca 3,8 milliarder, metallvarer, metaller, papir og andre ”commodities” med 6,7 milliarder, kjemiske produkter med 1,8 milliarder og redusert fiskeeksport med 1,5 milliarder. Eksporten av elektrisk strøm har økt med 1,1 milliarder (156%) hittil i år.

Gruppen andre ferdigvarer, som blant annet omfatter tekniske instrumenter, møbler og klær, har så langt i år falt med 36 millioner (0,3%). Møbeleksporten alene falt med 221 millioner (-10,1%).

De reviderte eksporttallene viser at den store gruppen verksted-/teknologiprodukter nå har endret fortegn fra minus til pluss, og økningen hittil i år er 1,4 milliarder (4,2prosent). Selv om det i sum er eksportøkning for denne store gruppen, er det som figuren viser, fortsatt stor spredning for de ulike undergrupper

Råoljeeksporten har hittil i år falt med 19,4 prosent, mens det har vært en økning på 18,7 prosent i eksporten av naturgass.

Vareimporten falt med 0,5 prosent i september, og så langt i år har den falt med 6,7 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Dette gir et overskudd i varehandelen med utlandet på 154,5 milliarder kroner, ned fra 181,9 milliarder i de ni første månedene i fjor.

Fylkestall
Den fylkesfordelte statistikken for tradisjonell vareeksport viser fortsatt at bare 2 fylker har hatt eksportøkning hittil i 2002. Dette var Oppland (17%) og Vest-Agder (3%). De andre 17 fylkene hadde nedgang i eksporten. Det var Finnmark (-1,7), Hedmark (-3,5%), Troms (-5,1%), Buskerud (-6,0%), Nordland (-6,2%), Aust-Agder (-7,8%), Møre og Romsdal (-9,1%), Oslo (-10,0%), Vestfold (-10,6%), Sør-Trøndelag (-11,6%), Telemark (-13,1%), Hordaland (-14,1 %), Sogn og Fj. (-15,1%), Akershus (-17,9%), Østfold (-20,1%) Rogaland (-21,9%), og Nord-Trøndelag (-23,1%).

Fylkesfordelt eksportstatistikk