Institutt for spesialpedagogikk (ISP) har som overordnet målsetting å bidra til utvikling og bruk av spesialpedagogisk kompetanse gjennom forskning, utdanning og formidling. I denne sammenheng har instituttstyret vedtatt følgende visjon:

ISP skal utvikle og implementere kunnskaper og ferdigheter, forankret i forskningsbasert teori med systemrettet individfokus, som er knyttet til funksjonshemmedes og marginalisertes læring.

1.2 Et institutt i endring

Høgere utdanning i Norge er inne i en endringsprosess som følge av innføring av kvalitetsreformen, ny finansieringsmodell og ny lov om høgere utdanning. Endringene krever og utfordrer aktørene til å tenke nytt på flere sentrale områder og på ulike nivåer.

For instituttet har innføringen av ny gradstruktur hatt størst fokus hittil. Dette er et arbeid som skal videreføres og implementeres i 2003.

Med bakgrunn i overstående ønsker instituttet å prioritere følgende områder i 2003:

· Innføring av kvalitetsreformen

· Evaluering av kjernevirksomheten

· Organisering av instituttet, forskningen og administrasjonen

· Samarbeid mellom enhetene internt og eksternt

· Tiltak for håndtering av reduksjon i rammetildelingen for 2003

· Fremtidig inntjening eksternt og gjennom finansieringmodellen for ordinær virksomhet

Områdene blir nærmere beskrevet i kapittel 4.

Instituttet vil arbeide videre med konkretiseringer av ulike typer tiltak sett i relasjon til prioriteringene, jfr tabell 5.4.

2 Nøkkeltall og budsjettutvikling

2.1 Kort om ny finansieringsmodell for høgere utdanning

UFDs finansieringsmodell bygger på en rekke incentiver for å fremme forskning og studiekvalitet. Blant annet tar modellen sikte på en premiering av institusjoner som er preget av kvalitet, og som får studentene til å lykkes i sine studieløp. Modellen er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Modellen består av tre hovedkomponenter: Basis – Forskning – Undervisning:

Komponenter	Mål	Grunnlag	Incentiver/Kriterier
Basis	Langsiktig perspektiv og stabilitet	Baseres på historiske data	Ingen
Forskning	Kvalitet og konsentrasjon i forskningen	Strategisk Insentivbasert	I - Faglige vurderinger I- Dr.grads- , hovedf.- profesjons.- og mastergr.kand. II – EU og NFR midler III- Ant førstestillinger
Undervisning	Kvalitet og effektivitet i undervisningen	Resultatbasert	I - Vekttallsproduksjon II - Studentutveksling

Finansieringsmodellen gjelder på institusjonsnivå, og UiO har stor frihet til å tilpasse modellen til interne forhold. Universitetet har blant annet valgt å redusere effekten av undervisningskomponenten med 25% med tilsvarende økning i basiskomponenten. Dette for å dempe svingninger fra år til år.

Midler fra EU og NFR er ikke tatt med i UiOs modell. Imidlertid er det oppe til diskusjon hvorvidt en publikasjonsbasert forskningstildeling skal implementeres fra 2004.

Basisbevilgningen er gitt på grunnlag av historiske bevilgninger. Rammene vil etter hvert gjennomprøves på grunnlag av et sett av kriterier.

Mer om universitetets fordelingsmodell er beskrevet i universitetets årsplan/fordeling 2003.

UV-fakultetet vil i 2003 utarbeide en egen intern fordelingsmodell.

2.2 Nøkkeltall og resultater i 2002

De offisielle nøkkeltall for instituttet er registrert i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), et prosjekt initiert og finansiert av Utdannings-og forskningsdepartementet (UFD). Databasen inneholder statistikk om universiteter, vitenskapelige høgskoler, statlige høgskoler og kunsthøgskoler. UFD benytter databasen som et planleggingsverktøy i budsjettarbeidet.

Web-adresse: http://www.nsd.uib.no/dbhvev/

Universitetet sentralt koordinerer den interne registreringen med bakgrunn i våre systemer. Nedenstående oversikt er hentet fra DBH og Forskdok, og omhandler noen av instituttets offisielle nøkkeltall for 2002. (Registreringer for høsten 2002 i DBH avsluttes 15. februar 2003).

Registrerte studenter (hoder) Vår 616 Høst 577 (Grunnfag er registrert på fakultetsnivå)

Vekttallsproduksjon Vår 400 Høst (N/A) (2001-tall: Vår 359 Høst 201)

Utvekslingsstudenter (foreløpig ikke registrert i DBH)

Doktorgradskandidater (foreløpig ikke registrert i DBH)

Publikasjoner 128 arbeider registrert (inkl. Autismeenheten)

Postdoc stipendiat 1 stilling

Fast tilsatte 51,40 (uavhengig av finansiering) 45,4 over grunnbevilgning

Midlertidig tilsatte 12,40 (uavhengig av finansiering) 6 over grunnbevilgning

2.3 Budsjettutvikling 2002 – 2003

Rammetildeling fra fakultetstyret/Kollegiet	2002	2003	Endring
Sum fak.styre (19.12.02)	27 608 423	26 846 971	-3 %
Tilleggsbevilgning etter vkt-prod avsatt i 2002 bud. 1)		400 000	(anslag)
Tilleggsbevilgning etter vkt-prod avsatt i 2003 bud. 2)

Sum ramme	27 608 423	27 246 971	-1 %

Spesifikasjon av særskilte poster i rammetildeling
Biblioteksutgifter	148 000	175 000	18 %
Internhusleie	2 750 000	2 763 701	0 %
Kvalitetsreformen m.m.		1 025 000
Omstillingsm./Kvalitetsr./Forsk.str.	1 310 000
Postdoc stilling	390 000	422 000
Satsingstiltak (Utv. spisskomp. tungt bel. funk.)		900 000
Sum særskilte poster	4 598 000	5 285 701	15 %

1) Behandles i Kollegiet 21.01.03 (Premiering av enh. som har økt sin vktproduksjon
våren 2002 ift våren 2001, en ramme på 7 mill)
2) Behandles i Kollegiet i mai evt juni 2003 (Premiering av enh. som har økt sin
vktproduksjon gjennom hele 2002 ift hele 2001, en ramme på 5 mill)

3 Økonomiske rammer til disposisjon i 2003

3.1 Disponible midler

Midler instituttet har til disposisjon for den ordinære virksomheten i 2003 er:

· Hovedbevilgning vedtatt av fakultetsstyret desember 2002

· Overføringer fra eksternt finansiert virksomhet

· Overskudd/underskudd 2002

· Evt. tilleggsbevilgninger (Kollegiet, RNB, lønnskomp.)

Det kan bli tilført midler til instituttet for dekning av økte lønns- og pensjonskostnader i revidert nasjonalbudsjett (RNB), men dette er det ikke tatt høyde for i planarbeidet. Videre avsetter Universitetet sentralt midler til fordeling iht endringer i vekttallsproduksjon fra ett år til et annet.

3.1.1 Budsjettildeling over post 50

Midler fordelt over post 50 skal danne basis for instituttets primærvirksomhet.

Endelig tildeling til instituttet ble vedtatt av fakultetsstyret i desember med bakgrunn i en viderefordeling av tidligere års fordelinger korrigert for det samlede nominelle kuttet fra kollegiet. I tillegg er det avsatt midler øremerket kvalitetsreformen og satsing på utvikling av spisskompetanse for tungt belastede funksjonshemmede. Fakultetet forutsetter at satsingene gjøres innenfor de ordinære rammene, dvs at satsingene må sees i sammenheng med den faktiske økonomiske situasjonen til instituttet.

Det ligger ikke midler i budsjettet til kompensasjon for lønnsveksten, og følgelig må veksten dekkes inn gjennom interne omdisponeringer. fakultet

Utredning av ny intern fordelingsmodell er ikke ferdigbehandlet. Arbeidet vil fortsette i 2003, slik at modellen vil få virkning fra budsjettåret 2004.

3.1.2 Overføringer fra eksternt finansiert virksomhet

Med eksternt finansiert virksomhet forstås all virksomhet som ikke er finansiert over institusjonens egen grunnbevilgning. I 2003 er instituttet engasjert i 25 prosjekter med en samlet omsetning på ca 30 millioner kroner. Desidert størst er Autismeenheten med sin omsetning på ca 18,5 millioner kroner i tilknytning til Autismenettverket.

En oversikt over prosjektporteføljen ved instituttet følger som vedlegg. Oversikten viser også i hvilken grad prosjektene kjøper tjenester fra instituttet (frikjøp og indirekte utgifter). Pr idag gir den eksternt finansierte virksomheten samlet et negativt netto bidrag i kronebeløp til instituttet.

3.1.3 Regnskap 2002

Regnskapet viser et underskudd på ca 0,40 millioner kroner. Underskudd ved årets slutt må dekkes inn, og således inngå som en reduksjon i rammene for 2003.

3.2 Premisser for budsjettfordelingen: Større frihet - større ansvar

Instituttet er pålagt å presentere for fakultetet et balansert budsjett inkludert inndekning av overforbruk i tidligere perioder. Jamfør den økonomiske utviklingen betyr dette i korte trekk at instituttet må iverksette to typer prosesser:

· Reduksjon av kostnadsnivået innen valgte deler av virksomheten

· Øke rammebetingelsene for gjennomføring av primæraktivitetene

o gjennom finansieringsmodellen

o gjennom fullfinansiering av den eksternt finansierte virksomheten

Det vises til nytt regelverk vedrørende eksternt finansiert virksomhet hvor det går frem at eksterne oppdrag i størst mulig grad skal fullfinansieres, dvs full dekning av både direkte og indirekte kostnader. Dersom dette ikke er mulig skal institusjonen vurdere om prosjektet har slik faglig nytte at det tilsier at instituttet kan delfinansiere prosjektet.

Slik situasjonen er nå delfinansierer instituttet samlet sett den eksternt finansierte virksomheten. Dette vil det nå og i fremtiden ikke være midler til gjennom basisbevilgningen. Den eksterne virksomheten må gi støtte til driften, og på sikt kunne bidra til at vi kan iverksette nye satsinger i relasjon med primærvirksomheten.

4 Årsplan og budsjett 2003

4.1 Prioriterte områder i 2003

4.1.1 Fokusering på primæraktiviteter

Med utgangspunkt i Visjonen ved ISP, og vedtaket i Det nasjonale fagråd, må vår totale studieportefølje gjennomgås med tanke på prioritering mellom tilbudene.

4.1.2 Nedtrapping og utfasing av sekundæraktiviteter

Virksomhet som ikke naturlig faller inn under ISP’s hovedansvarsområder bør planlegges nedtrappet og/eller utfases.

4.1.3 Gjennomgang av avsetninger i arbeidsavtalene til faste vitenskaplige ansatte

Arbeidsavtalene til vitenskaplige ansatte gjennomgåes hvor den generelle avsetningen på 6% til administrasjon utgår. Administrasjonsarbeidet beregnes ut fra et reelt tidsforbruk, og knyttes opp mot henholdsvis forsknings- og undervisningsarbeidet.

4.1.4 Rasjonalisering ved samarbeid med andre institutt

Samarbeidet med andre institutt som fører til innsparinger bør utvides. Til eksempel kan nevnes igangværende samarbeid med PFI om første år av Bachelorstudiet og om doktorgradsprogrammet, samt det påbegynte samarbeid med Institutt for lingvistiske fag (ILF) og tegn/tolk.

Samarbeidet med PFI bør videreføres både på bachelor- og masternivå. Det bør også jobbes videre med sikte på felles videreutdanningsenheter i samarbeid med PFI og ILS.

4.1.5 Øke inntjeningen

All overskytende arbeidskraft, slik det fremgår av arbeidsavtalene, bør søkes kanalisert til eksterne oppdrag. Videre bør en vurdere entreprenørvirksomhet ved å leie inn og selge ut arbeidskraft, nasjonalt og internasjonalt, eventuelt i samarbeid med Det statlige spesialpedagogiske støttesystem.

4.1.6 Rasjonalisering av drift og administrasjon

Administrasjonen må gjennomgås med sikte på å finne rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak, samt fokusering slik at den best mulig betjener de faglige primæraktiviteter.

4.2 Instituttets studie- og forskningsaktiviteter for 2003

4.2.1 Bachelor i spesialpedagogikk

Kvalitetsreformarbeidet videreføres. Bachelor i spesialpedagogikk planlegges ferdig med oppstart høsten 2003. I studieåret 2003/04 gjennomføres 1. og 3. året av bachelor.

En viktig utfordring blir å utvikle fleksible studentaktive læringsformer. Arbeidet med å utvikle de to ”frie” emnene i 2. studieår fortsetter med tanke på studieappell og profilering av spesialpedagogikk som fag og studium.

Bachelor i tegnspråk og tolkning

Bachelor i tegnspråk og tolking videreføres og videreutvikles. Det pågående arbeidet med utvikling og implementering av fleksible og studentaktive læringsformer videreføres i årsplanperioden.

4.2.2 Master i spesialpedagogikk

Kvalitetsreformarbeidet videreføres. Master i spesialpedagogikk planlegges ferdig med oppstart høsten 2003. I studieåret 2003/04 gjennomføres 1. året av master (fordypning(er) og rådgivning med innovasjon). Det legges vekt på fleksible og studentaktive læringsformer. I løpet av årsplanperioden skal alle 40 poengs fordypninger deles i to 20 poengs fordypninger. Tilbudet (antall) fordypninger på masternivå vurderes ut fra ressurser og behov.

4.2.3 Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanningen reorganiseres slik at alle studiepoengberegnede tilbud (moduler) sorterer under programstyret. Dette skjer uansett om modulene tilbys som ledd i våre ordinære studier eller som videreutdanning. Videre må vi organisere vår ”etterutdanningsvirksomhet” (kurser, konsulenttjenester, evalueringsoppdrag, etc) som selvfinansierende og inntekstbringende virksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

4.2.4 Internasjonal master

En omstilling og en rasjonalisering av våre engelskspråklige studier på Master-nivå må utredes og planlegges snarest. Vår Master grad er allerede lagt inn under vårt programstyre. Det er nødvendig å samordne dette studiet med våre øvrige studier på Master nivå, samt med internasjonalt rettede studier ved eget fakultet og internasjonalt. Dette arbeidet må samordnes med ”Flagship Inclusion” og med en eventuell enhet for ”Barns rettigheter” (Barnekonvensjonssenter).

4.2.5 Doktorgrad i spesialpedagogikk

Samtidig som vi nå setter i drift våre studier til Bachelor- og Mastergrad må en doktorgrad i spesialpedagogikk utredes og planlegges. Det satses på en todeling med en tradisjonell forskningsrettet grad og en klinisk doktorgrad. Den planlegging som allerede har startet med sikte på ”det sjette året” vil naturlig gå inn i dette arbeidet.

4.2.6 Forskning og formidling

Forskningen ved instituttet skal bidra til å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for undervisning og formidling innen det spesialpedagogiske fagfeltet, og ska være fundert i instituttets visjon. I år 2003 vil ISP’s forskningsaktivitet bli preget av Norges forskningsråds evaluering av pedagogisk og spesialpedagogisk forskning. Forhåpentligvis vil dette arbeidet bidra til å inspirere instituttets videre forsknings- og formidlingsarbeid. Liv Randi Opdal og Edvard Befring vil være interne koordinatorer for evalueringsarbeidet.

4.2.7 Nasjonale og internasjonale prosjekter

Betegnelsen prosjekter viser i denne sammenheng til fem forskjellige typer arbeidsinnsatser ved instituttet. Felles for disse er at de er helt eller delvis eksternt finansiert. Det pågår nå et arbeid med å få en samlet oversikt over de enkelte prosjektene mht innhold, organisering og arbeidsmåter, personalbehov- og anvendelse, eksterne partnere/kontakter og økonomiske forhold/betingelser knyttet til hvert av prosjektene. Kartlegging og utskrivning av rapport beregnes ferdigstilt i løpet av januar/februar 2003, og utføres av Liv Randi Opdal.

4.3 Budsjettrammer for de enkelte postene

På lik linje med tidligere år, og i tråd med ”aktivitets-trekanten” Forskning – Undervisning - Formidling, fordeles budsjettet i henhold til disse postene:

1. Forskning og forskerutdanning

2. Undervisning

3. Formidling

4. Annet faglig

5. Infrastruktur/drift

6. Administrasjon

4.3.1 Sammendrag med relative fordelinger (Budsjettoversikt – lønn og drift)

Med bakgrunn i kapittel 4.1 og 4.2 foreslås følgende utgiftsbudsjett for 2003:

		Prosentvise fordelinger
Budsjettfordeling	Budsjett 2003	Total	Av bevilgning	Spesifikk pr klasse
Lønn faste vitenskaplig ansatte	18 957 887	59,3 %	70 %	76 %
Lønn faste undervisn. pers. (TT)	944 605	3,0 %	3 %	4 %
Lønn faste administrative ansatte	4 849 273	15,2 %	18 %	19 %
Lønn stipendiater	334 996	1,0 %	1 %	1 %
Sum fastlønn	25 086 760	78,5 %	92 %	100 %

Lønn timelærere o.l.() (*)	2 334 699	7,3 %	9 %
Sum lønnsutgifter	27 421 459	85,8 %	101 %

Husleieutgifter	2 763 702	8,6 %	10 %	60,8 %
IT investeringer	300 000	0,9 %	1 %	6,6 %
Biblioteksavtale (5000 pr ans)	175 000	0,5 %		3,9 %
FoU - midler (inkl. stipendiater)	785 600	2,5 %	3 %	17,3 %
Øvrige driftsutgifter	520 400	1,6 %	2 %	11,5 %
Sum driftsutgifter	4 544 702	14,2 %	16 %	100,0 %

Sum utgiftsbudsjett	31 966 161	100,0 %	117 %

Tildeling fakultetstyre	-27 246 971			85,1 %
Dekningsbidrag / driftskostnader	-2 630 947		10 %	8,2 %
Frikjøp	-2 127 243		8 %	6,6 %
Sum inntektsbudsjett	-32 005 161		17 %	100,0 %


Resultat 2003	kr -39 000	-0,1 %	av budsjettet

Inngående balanse 2002	kr 39 000
Saldo ved årets slutt	0	0,0 %	av budsjettet

(*) Inkluderer også reiser for timelærere og avtaler med institusjoner og enkeltmannsforetak
(**) Regnskapet for 2002 viser 1,109 mill i praksisutgifter

4.3.2 Forskning og forskerutdanning

i. Midler til forskning avsatt på arbeidsplanen til vit. pers.:

Det avsettes 50% til forskningsarbeid inkludert administrasjon på arbeidsplanene til fast vitenskaplig ansatte. Dette utgjør ca kr 9 479 000.

ii. Driftsmidler til forskning- og utviklingsarbeid avsatt til hver enkelt vit. ansatt:

Instituttstyret ønsker å videreføre ordningen med kr 18 000 i driftsmidler pr vit. årsverk. Dette utgjør samlet kr 687 600. Det presiseres at dokumentert forskningsaktivitet vil ha betydning for størrelsen på fremtidige bevilgninger.

iii. Avsetning til driftsmidler til doktorgradsstipendiater.

Instituttet får bevilget kr 32 000 pr stipendiat. For 2003 har instituttet 10 stipendiater. Kr 22 000 avsettes til dekning av infrastruktur, mens de resterende midler avsettes med likt beløp pr stipendiat til FoU arbeid.

iv. Postdoc - stilling:

Det er bevilget og avsatt kr 422 000 til en postdoc-stilling for 2003. Midlene videreføres ikke i 2004.

v. Instituttets bidrag til forskningsprosjekter

Instituttet bidrar med støtte til gjennomføringen av flere forskningsprosjekter. Tabell 5.2 viser en samlet oversikt over egenfinansieringen i 2003.

4.3.3 Undervisning

I avsnitt 4.1.3 erstattes den generelle avsetningen til administrasjon (6%) med reelt tidsbruk. Målet er at dette på sikt skal kunne frigjøre ressurser til undervisningstjenester, og således ikke ha behov for å opprettholde samme nivå for kjøp av eksterne tjenester som i 2002. Som følge av gjennomgangen forventes det et redusert behov for kjøp av eksterne undervisningstjenester.

For studieavvikling i 2002 avsettes det kr 2 335 000 til praksis og andre kjøp av timebaserte tjenester (forelesning, veiledning og sensur).

4.3.4 Formidling

Det avsettes kr 30 000 til Jonas-prisen inkludert utgifter til arrangementet.

4.3.5 Annet faglig

Det avsettes kr 150 000 til driftsmidler for faglig ledelse med representasjon i internasjonale og nasjonale råd/utvalg.

All lønn til fast vitenskapelig personale er teknisk plassert under denne posten. Samlet avsettes kr 18 958 000 fordelt på 36 årsverk.

4.3.6 Infratruktur/Drift

Internhusleien for 2003 er fastsatt til kr 2 763 701, en videreføring av nivået i 2002.

Avtale om bruk av universitetets bibliotek er økt fra kr 4000 til 5000 pr vitenskaplig årsverk. Det er totalt avsatt kr 175 000 for kjøp av bøker/tidsskrifter via biblioteket.

For øvrig er det avsatt midler til disse postene:

Serviceavtale kopieringsmaskin kr 55 000. Kopieringsutgifter kr 100 000. Fast-telefoni og mobilbruk kr 33 650. Bevertning på møter kr 50 000. Kompetanseheving tekn/adm tilsatte kr 42 500. Annonser og kunngjøringer kr 60 000.

IT-tjenesten har meldt inn behov for utskiftning av pc-utstyr og ny kopieringsmaskin på tilsammen kr 400 000. På grunn av den økonomiske situasjonen ISP er i må vi finne alternative løsninger på oppgradering/utskifting av foreldet utstyr. ISP har tatt initiativ overfor fakultetet for å vurdere terminalserver fremfor PC-er for å øke effektiviteten samt å redusere investeringsutgiftene og driftskostnader. Det er satt av 300 000 til IT-investeringer.

4.3.7 Administrasjon/støttetjenester

Et av instituttets prioriterte områder er rasjonalisering og effektivisering av det administrative arbeidet med fokus på å betjene de faglige primæraktiviteter.

For å oppnå dette vil administrasjonen organiseres i team med sterk involvering av den valgte ledelsen. Dette vil skape bedre fleksibilitet for å imøtekomme oppgaver i forbindelse med endrede rammebetingelser med ny studiestruktur og ny finansieringsmodell.

Nye oppgaver vil bli ivaretatt i en prosjektsammenheng før en eventuell implementering i organisasjonen.

Instituttet vil i større grad benytte universitetets Felles studentsystem (FS) og utnytte de effektiviseringsmuligheter som ligger i den oppgraderte versjonen (januar 2003). Instituttets nettsider vil bli videreutviklet for å imøtekomme det stadig økende behovet for oppdatert informasjon.

Det foreslås at administrasjonen i 2003 reduseres med 1 årsverk som følge av effektiviseringsplan for administrative tjenester.

Det er ikke midler til ansettelse av egen forskningskonsulent i 2003.

Det avsettes midler tilsvarende 1 årsverk til koordinering av overgangen til ny gradsstruktur. Dette er øremerkede midler bevilget for 2003.

Sum lønnsutgifter til administrasjon beløper seg til 4 990 000 fordelt på 12,6 årsverk.