kr 30 025 890, en økning på 8,2 % fra 2003. Økningen er lik UiOs og UV-fakultetets rammeøkning for 2004. Veksten gjelder først og fremst kvalitetsreformen, samt en budsjettvekst på grunnlag av en økning i avlagte studiepoeng. Fordelingen baserer seg på fakultetets nye resultatbaserte fordelingsmodell.

I årets tildeling er det regnet inn en kompensasjon for forventet lønns- og prisstigning i 2004 på 3,35 prosent.

På grunn av reduksjon i rammen for 2003 parallelt med innføring av kvalitetsreformen har ISP med seg et underskudd tilsvarende kr 1,3 millioner til 2004. Årsplanen skal ta høyde for å redusere dette underskuddet frem mot 2005, samtidig som vi skal opprettholde aktivitetsnivået innen forskning, formidling og utdanning.

Med utgangspunkt i Visjonen ved ISP, og vedtaket i Det nasjonale fagråd, er vår totale studieportefølje gjennomgått med tanke på prioritering mellom tilbudene. Dette skal i 2004 sees i sammenheng med fagdimensjoneringen ved UV-fakultetet.

Til studentene sier vi at:

Spesialpedagogikk er faget for deg som er samfunnsengasjert og som ønsker å bidra til et mer inkluderende samfunn.

Dette stiller krav til aktivitetene våre og til våre ansatte som har denne visjonen å forholde seg til:

ISP skal utvikle og implementere kunnskaper og ferdigheter, forankret i forskningsbasert teori med systemrettet individfokus, som er knyttet til funksjonshemmedes og marginalisertes læring.

II Oppgaver

Årsplanen skal presentere realistiske mål for gjennomføring av undervisning, publisering av forskning og formidling og planlegging av nye aktiviteter nasjonalt og internasjonalt for hele virksomheten. Instituttet skal håndtere dette innenfor de fastlagte budsjettmessige rammer og med gitte stillingsressurser.

Det ble i november 2003 nedsatt et utvalg for utarbeiding av retningslinjer for og innhold i et utvidet samarbeid med de sju statlige kompetansesentrene i østlandsregionen (Statped), i første rekke med sikte på utvidet samarbeid om studier og forskning og utviklingsarbeid.

Samarbeidet tar sikte på å styrke praksisforankringen og praksisrelevansen av innsatsen på de to feltene. Utvalget har medlemmer fra kompetansesentrene og fra ISP.

1 Forskning

Som profesjonsfag med en definert brukergruppe - funksjonshemmede og marginaliserte - har spesialpedagogikken behov for praksisforankret og teorigenererende forskning som kan bidra til kompetanseheving blant yrkesutøverne ute i praksisfeltet.

I år 2004 vil Forskningsrådet legge fram resultatene av den nasjonale evalueringen av pedagogisk og spesialpedagogisk forskning i Norge.

Forskningsinnsatsen ved instituttet er i dag dels internt finansiert (som del av arbeidsavtalene), dels eksternt finansiert. Det er et klart siktemål å oppnå større grad av ekstern finansiering/delfinansiering av prosjektene.

Instituttet arbeider for tiden for å få fram og synliggjort omfanget av pågående forskningsprosjekter ved ISP som har en praktisk-klinisk profil.

Det tas sikte på at samarbeidet med Statped og andre eksterne fagmiljøer vil bidra til en ytterligere styrking av den praktisk-klinisk orienterte forskningsinnsatsen ved instituttet.

1.1 Formidling

På bakgrunn av de politiske signalene, blant annet i NOU 2003:16 I første rekke, om at våre politikere mener det alvorlig når de sier at den norske skolen skal tilstrebe en tilpasset opplæring for alle, vil kravet om formidling av spesialpedagogisk fagkunnskap til alle som arbeider i skolen bli ytterligere aktualisert.

I tillegg til at den spesialpedagogiske kompetansen må ut til praksisfeltet gjennom våre studenter og gjennom vår forskningspublisering, vil en utstrakt og variert formidling være avgjørende. Det dreier seg om popularisering og formidling av instituttets egne forskningsresultater, annen relevant norsk forskning, og ikke minst resultatene fra det internasjonale forskningsfeltet. Det dreier seg om ulike former for etterutdanningstilbud, konsulenttjenester, foredrag, bøker, enkle artikler og en aktiv bruk av media.

1.2 Doktorgrad i spesialpedagogikk

Det satses på en todeling av vår doktorgrad med en tradisjonell forskningsrettet grad og en klinisk doktorgrad. Den planlegging som allerede har startet med sikte på ”det sjette året” vil naturlig gå inn i dette arbeidet. Instituttet vil arbeide for tilsetting av flere stipendiater på grunn av rekrutteringssituasjonen som vil oppstå i løpet av tre til fire år blant instituttets ansatte i førstestillinger.

1.3 Nasjonale og internasjonale prosjekter

Betegnelsen prosjekter viser i denne sammenheng til fem forskjellige typer arbeidsinnsatser ved instituttet. Felles for disse er at de er helt eller delvis eksternt finansiert. Instituttet vil evaluere virksomheten i lys av primærvirksomheten, samtidig som det vil fokuseres på å styrke primærvirksomheten via eksterne midler. ISP vil profesjonalisere søknadsprosessen og ha som mål å få minimum to søknader innvilget via Forskningsrådet.

2 Studier i spesialpedagogikk

2.1 Studieprogram 2004

Studiene er en del av instituttets virksomhet for å ivareta sine forpliktelser og realisere sin visjon. Dette betyr blant annet at studiene knyttes til funksjonshemmedes og marginalisertes læring. På bachelornivå fokuseres det på høyfrekvente vansker i barnehage og skole, mens det på masternivå fokuseres noe mer på tyngre vansker.

ISP har også et eget bachelorprogram i Tegnspråk og tolking, med mulighet til overgang til masterstudium i tegnspråk ved Institutt for lingvistiske fag (ILF). Bachelorprogrammet i Tegnspråk og tolking gjennomføres etter planen, samtidig som det begynnende samarbeidet mellom ISP og ILF viderføres.

Fra høsten 2004 vil ISP ha studenter på 1., 2. og 3. år av bachelorstudiet i spesialpedagogikk og 1. og 2. året av master. Dette vil legge store beslag på undervisnings- og veilednings-ressurser. For at studiene skal kunne gjennomføres, er det derfor nødvendig med mobilisering av både undervisnings- og veiledningskrefter og kreativ nytenkning.

På grunn av ressurssituasjonen, innpassordninger og studentenes valg av fordypninger gjennomføres det inneværende studieår bare to fordypninger på masternivå: Logopedi og psykososiale vansker. For studieåret 2004/05 utlyses tre fordypninger: Logopedi, psykososiale vansker og spesifikke lærevansker.

2.2 Utvikling av studiene – planlegging

Bachelor i spesialpedagogikk

Pr i dag har ISP bare ett bachelorprogram innen spesialpedagogikk. Programmet innholder 160 poeng spesialpedagogikk (inkludert innføring i utdanningsvitenskap), og ligger under gradsbetegnelsen Kultur og samfunn. Det arbeides med å etablere et bachelorprogram til, med minimum 80 studiepoeng spesialpedagogikk (inkludert innføring i utdanningvitenskap), som bør ligge under Kultur og samfunn, og for at dagens bachelorprogrammet (eventuelt nye bachelorprogrammer) med 160 poeng spesialpedagogikk får gradsbetegnelsen Bachelor i spesialpedagogikk.

Styret har vedtatt å videreutvikle dagens bachelorprogram innen spesialpedagogikk til to mer spissede programmer: Ett med vekt på språk og kommunikasjon og et med vekt på lærevansker (inkludert psykososiale vansker), begge med 160 poeng spesialpedagogikk. Arbeidet med igangsetting av to slike programmer høsten 2005 fortsetter.

Master i spesialpedagogikk

De to nevnte bachelorprogrammene planlegges som bachelordelen av integrerte bachelor-/masterløp. Derfor planlegges det også et masterprogram med vekt på språk og kommunikasjon (logopedi og audiopedagogikk) og et med vekt på psykososiale vansker og utviklingshemning. Det arbeides med sikte på igangsetting av masterdelene av disse to programmene høsten 2006.

Det planlegges også et tredje masterprogram med vekt på tilpasset opplæring, inkludert spesifikke lærevansker basert på lærerutdanning, førskolelærerutdanning eller lignende. Planleggingen, som skjer i samarbeid med høgskolene i Sogndal og Bodø, fortsetter med tanke på oppstart høsten 2005.

2.3 Deltidsstudier

ISP har rundt 100 betalende studenter på deltidsstudiene for vårsemesteret 2004. Det planlegges utvidelse av eksisterende tilbud med igangsetting høsten 2004.

2.4 Kursvirksomhet

ISP har en omfattende kursvirksomhet med hovedtyngde på testkurs som etterutdanning for lærere. Vi vil profesjonalisere denne virksomheten ytterligere i 2004 og også utvide omfanget av eksterne oppdrag.

3 Utviklingsoppgaver

3.1 Utvikling ved samarbeid innen UV-fakultetet

ISP vil satse på økt samarbeid med de andre enhetene ved UV-fakultetet vedrørende masterutdanningen innen PP-rådgivning, de engelskspråklige emnene og samarbeid om emner innen skoleledelse.

ISP vil arbeide for flere fellestjenester i regi av fakultetet. Fakultetet kan koordinere bruk av instituttenes ressurser for drift og utvikling av nettstudier i samarbeid med InterMedia og ITU.

Implementering av Classfronter krever en fakultær satsing med samarbeid mellom enhetene med ressurser både fra vitenskapelige og studieadministrative ansatte i tillegg til noe teknisk bistand.

4 Infrastruktur

4.1 Husleie

ISP har endret bruksområde for deler av tredje etasje til gruppeundervisning og PBL-aktiviteter (tidligere lokalene til Lekoteket og IBBY-samlingen). Videre brukes observasjonsrommene også til prosjektmøter og studiegrupper.

Den interne husleien pr. kvm er satt til 905 kroner for kontorer, 1.403 kroner for laboratorier og 283 kroner for kjeller/lager. I 2004 utgjør internhusleien for ISP kroner 3.011.000

4.2 Romsituasjonen

I år 2004 er flere stipendiater i ferd med å avslutte avhandlingen og foretrekker å ha hjemmekontor. Dette letter romsituasjonen noe frem til høstsemesteret hvor to nye stipendiater og en ny postdoc skal ha kontor.

Ventilasjonsanlegget fungerer dårlig både på kontorer og i undervisningsrommene. Spesielt i vinterhalvåret er luften svært tørr. Dette går utover helsen til våre ansatte. Teknisk avdeling er orientert om saken og fakultetssekretariatet vil følge opp.

4.3 IT-tjenester

Det skal foretas en evaluering av IT-tjenestene ved fakultetet etter tre år med samlokalisering av IT-personalet. ISP har satt av 20% på arbeidsplanen til en vitenskapelig ansatt for å assistere kolleger i bruk av IT-verktøy. ISP’s ansatte sliter fremdeles med gamle maskiner, spesielt er stipendiatenes PC-er foreldet. Men pga budsjettrammen må utskiftingsplanen på ca 20 PC-er pr. år reduseres til ca 10 maskiner for 2004.

4.4 Studieinformasjon KOST-prosjektet

ISP har vært aktivt med på innføring av KOST-prosjektet med semesterspesifikke emnesider og programhjemmesider med nødvendig informasjon til oppstart av semesteret generelt og undervisningen spesielt. Dette arbeidet krever nært samarbeid mellom vitenskapelig og administrativt personale med minimum av informasjon hvor pensum, kontaktinformasjon og beskjeder om spesielle ting som skjer ved semesterstart skal være på plass. ISP må sette av arbeidsressurser til vedlikehold og videreutvikling.

4.5 Digitale læringsomgivelser DLO-virksomheten

ISP vil utvide bruken av DLO-virksomheten (digitale læringsomgivelser) med blant annet å få alle masteroppgaver i elektronisk form fra 2004.

4.6 Verktøy for time- og ressursplanlegging

For studieåret 2004/2005 må ISP ha på plass et verktøy for time- og ressursplanlegging av undervisningsvirksomheten. Et egetutviklet verktøy som er i bruk for studieåret 03/04 har også forskningsandelen med, men pr. i dag er dette ikke godt nok utviklet og er for komplisert å vedlikeholde.

4.7 E-læringsverktøyet Classfronter

En mer læringsintensiv studieordning, med blant annet fokus på fleksibel læring, vil medføre flere aktive studentbrukere og sette krav til våre lærere om å gjøre bruk av dette mediet. Classfronter er i dag i bruk kun i en del av deltidstudiet og ISP vil utvide dette til bruk i alle våre ordinære studier. Et samarbeid med UV-fakultetet er ønskelig.

5 Personalpolitikk og organisasjonsutvikling

5.1 Styre og utvalg

Arbeidet rundt studiene er organisert på en ny måte med et nært samarbeid mellom programutvalg og studieteamene. Med innføring av kvalitetsreformen fungerte dette svært godt for ISP og vil bli videreført i 2004. ISP valgte også nytt styre fra 2004 med færre medlemmer (fra 12 til 7) inkludert en ekstern representant. I løpet av året vil ordningen bli evaluert før nytt valg skal foretas i november 2004 hvor også ny instituttleder skal velges.

5.2 Oppgavefordeling - arbeidsplaner

I forbindelse med nytt verktøy for arbeidsplaner synliggjøres det at enkelte av våre ansatte har svært mange oppgaver som går langt utover normal arbeidstid. Som forberedelse til neste studieår vil ledelsen gjennomgå samtlige arbeidsplaner for å unngå overbelastning på enkeltpersoner og sørge for en bedre fordeling av oppgavene.

5.3 Lokale lønnsforhandlinger

I ISP’s ramme for 2004 ligger også midler til lokale lønnsforhandlinger. Instituttet vil arbeide for at våre førsteamanuenser på laveste trinn skal få et løft. Dette er meldt til fakultetsledelsen som er bedt om å prioritere førstemanuenser i forhandlinger med tjenestemanns-organisasjonene.

5.4 Fag- og forskningsgrupper

Instituttets oppdeling i seksjoner ble endret i 2003 og fag- og forskningsgrupper er opprettet. Ordningen vil bli evaluert i sammenheng med resultatet av Forskningsrådets evaluering av de pedagogiske miljøene som vil foreligge på vårparten 2004.

5.5 Administrativ støttetjeneste

Kravet til støttetjenestene ved ISP er endret i forbindelse med nye rammebetingelser og innføring av kvalitetsreformen. Kompetansenivået er høyt hos alle saksbehandlerne og nivået søkes opprettholdt i forbindelse med eventuelle nytilsettinger. På tross av økt omfang i arbeidsoppgaver og økte krav til kompetanse har ikke antall ansatte i administrasjonen økt. Årsaken er et nært samarbeid med vitenskapelig personale om håndtering av endrede rutiner. Belastningen er likevel stor for hele personalet og ytterligere tiltak for å forenkle oppgaver må gjøres i samarbeid med fakultetssekretariatet.

III Budsjett 2004

Vedlegg I – Nøkkeltall studier

Studieportefølje 2003/2004	Opptak	SP	Helårs-ekvivalenter
1. år bachelor i tegn og tolk	90	60	90
Tolking 1. år	24	0	0
Tolking 2. år	18	120	36
1. år bachelor i spesialpedagogikk	100	40	67
3. år bachelor i spesialpedagogikk	55	60	55
2. avd. cand. ed.	50	90	75
Masterutdanning (alle emner)	75	60	75
Masterutdanning (fritak for fordypning)	75	20	25
1. år internasjonal master	8	45	6
2. år internasjonal master	16	75	20
Spesialpedagogikk grunnfag	175	30	88
Mellomfagstill. i spesialpedagogikk – heltid	150	30	75
Mobilitet 1 deltid	20	20	7
Sum			618
Deltidsstudier - m/kursavgift
Tegnspråk deltid Del 1	50	30	25
Tegnspråk deltid Del 2	30	30	15
Mellomfagstillegget i spesialpedagogikk – deltid	50	30	25
Synspedagogikk – deltid	50	30	25
Mobilitet 1	20	20	7
Sum			97
Sum ordinære studenter og deltids studenter			715

Studiepoengstatistikk - Heltidsekvivalenter

Årstall

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

Internfinansiert

576

656

581

449

554

526

548

606

Eksternfinansiert

111

Sum

587

680

603

467

595

560

608

717

Vedlegg II – Nøkkeltall Forskning

Vedlegg III – Nøkkeltall Ansatte

Vitenskaplige stillinger	35,2
Forskere	0,6
Stipendiater	11,0
Tegnspråk-instruktører	2,4
Administrasjon	11,6
Timelærere, sensur	5,0
Praksisveiledere	4,6