Årsplan, 1999

Dette dokumentet kan lastes ned som Microsoft Word 97 format.

Innholdsfortegnelse:

1. Innledning
2. Utdanning
3. Etter- og videreutdanning/fjernundervisning
4. Forskning
5. Formidling
6. Internasjonalisering
7. Organisasjon og effektivisering
8. Personalpolitikk

1 Innledning

Institutt for spesialpedagogikk har som overordnet målsetting å bidra til utvikling og bruk av spesialpedagogisk kompetanse gjennom forskning, utdanning og formidling. I denne sammenheng har Instituttstyret vedtatt følgende visjon:

"ISP skal utvikle og implementere kunnskaper og ferdigheter, forankret i forskningsbasert teori med et individfokus, som er konteksrelatert, og som er knyttet til habilitering/rehabilitering, og til utvikling av gode læringsbetingelser for funksjonshemmede i vårt samfunn"

Denne visjonen skal være ledestjernen for ISP´s virksomhet i 1999, samtidig som den skal være utgangspunktet for debatten om utformingen av visjonen for strategisk plan 2000 - 2005. En hovedintensjon bak visjonsformuleringen er å fokusere på den gjensidige avhengigheten mellom forskning, teori og praksis i faget spesialpedagogikk.

Instituttet har en sentral funksjon på det spesialpedagogiske området innen "Norgesnettet". Denne oppgaven ønsker vi å ta vare på og utvikle videre. "Nasjonalt program for utvikling av klinisk spesialpedagogikk" er at tiltak i tråd med dette, og som fokuserer på nettverksbygging sammen med praksisfeltet. Videre vil det være en viktig oppgave å samarbeide med andre høgere utdanningsinstitusjoner om utviklingen av spesialpedagogikken i Norge. Her vil samarbeidet i "Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap" være et viktig virkemiddel. Samtidig vil utviklingen av spesialpedagogikken være avhengig av gode internasjonale faglige nettverk hvor forskere og praktikere deler sine erfaringer med hverandre og utvikler faget sammen. Instituttets plassering innenfor det utdanningsvitenskapelige fakultetet gir et godt utgangspunkt for en slik faglig nettverksvirksomhet.

I 1999 vil Institutt for spesialpedagogikk bl a prioritere følgende:

• konsolidere og videreutvikle instituttets forskning og studietilbud
• videreutvikle og synliggjøre klinisk spesialpedagogisk forskning og praksis
• utrede instituttets fremtidige strategi innen etter- og videreutdanning med vekt på utviklingen av studietilbud, bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), samt hvordan dette kan integreres i den øvrige faglige virksomheten
• utvikle internasjonalt samarbeid som en integrert del av instituttets egen kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging
• arbeide for en bedre utnytting av instituttets samlede administrative og faglige kompetanse for å styrke den faglige virksomheten

2. Utdanning

Det nye profesjonsstudiet i spesialpedagogikk ble innført fra vårsemesteret 1998. Profesjonsstudiet fører frem til graden cand.ed. (candidata/candidatus educationis). Det nye profesjonsstudiet er organisert i to avdelinger som bygger på forstudier der grunnfag i spesialpedagogikk inngår. Fortsatt er det mange av instituttets studenter som avslutter studiet med en cand.mag.grad (80 vekttall).

Vanligvis avsluttes profesjonsstudier med en egen grad, særegen for dette studiet. En profesjonsgrad omfatter normalt 120 vekttall (som medisin, jus, psykologi, etc).

Det bør foretas en vurdering av profesjonsstudiet med tanke på en mulig videreføring av spesialiseringene på 1 avdeling til 2 avdelings nivå, slik at instituttets studenter eventuelt får sitt "profesjons-sertifikat" etter fullført cand.ed.-grad.

Innføring av ny studiestruktur har økt lengden av 1 avdelings studiet (den gamle 2 avdeling) med et semester. Dette kan føre til redusert søkning til studiet fra ferdig utdannede lærere. Instituttet bør vurdere om det er tiltak som kan settes inn for å motvirke denne tendensen.

I 1998 har det vært gjennomført en prøveordning med studieadministrativ ledelse av grunnfaget og mellomfagstillegget/1. semester av 1. avdeling. Ordningen bør utprøves videre og vurderes i 1999.

Tiltak 1: Vurdering av den nye studiestrukturens faglige innhold med særlig vekt på studentenes ulike bakgrunn og studiets helhet og progresjon.

Tiltak 2: Sette i gang en utredning om og eventuelt hvordan vi kan legge vår profesjonskompetanse til fullført cand.ed.grad, samt hvilke studieretninger/spesialiseringer vi i fremtiden skal ta sikte på å tilby.

Tiltak 3: Utrede en eventuell seksårig logopedutdanning.

Tiltak 4: Utrede forholdet mellom dagens grunnutdanning for lærere og våre studier med sikte på eventuelle tilpasninger, slik at studenter fra lærerutdanningen blir stimulert til å gjennomføre høyere studier ved ISP.

Tiltak 5: Utarbeide forslag til hvordan erfaringer og materiell utviklet gjennom fjernundervisningsprosjekter, kan utnyttes i instituttets ordinære studier med sikte på fleksible undervisningsformer og problembasert læring

Tiltak 6: Foreta en vurdering av eksamensformer og omfanget av eksamen ved ISP

Tiltak 7: Gå videre i prosessen med utviklingen av problembaserte læringsstrategier i studietilbudene.

Tiltak 8: Vurdere ordningen med studieadministrativ ledelse av grunnfaget og mellomfagstillegget/1. semester av 1. avdeling.

I 1995 samarbeidet ISP og ILS om modulbasert veilederopplæring for praksisveilederne. Dette har senere (i 1996-97) vært prøvd videreført, men måtte avlyses pga. liten oppslutning blant praksisveilederne. Instituttet har nå startet et internt opplegg forankret I Seksjon for klinisk spesialpedagogikk, og med utgangspunkt i problembasert læring. Det er ønskelig å tilby praksisveilederne etterutdanning som en oppfølging av arbeidet med interne opplegg for praksisbasert profesjonsskolering.

Tiltak 9: Videreutvikle det institutt-interne praksisbaserte opplegget på 1. avdeling, og avklare formen og innholdet i dette opplegget også på den nye 2.avdeling.

Tiltak 10: Kartlegge behovet for etterutdanning knyttet til praksisveiledernes rolle overfor studentene i spesialpedagogikk og tolkeutdanningen og utvikle et etterutdanningsprogram for disse to faggruppene.

Kompetansesentrene, PP-tjenesten og habiliteringstjenesten er (ved siden av skoler og barnehager, etc) blant instituttets viktigste samarbeidspartnere i praksisfeltet. Instituttet må derfor ha stabile samarbeidsformer med disse aktørene, en kontakt som kan sikre jevn og gjensidig fruktbar dialog, og samordnede initiativ for å kvalitetssikre spesialpedagogisk praksis.

St.meld. nr. 23 (1997-98) legger retningslinjer for arbeidet i PP-tjenesten og kompetansesentrene for de neste fem år. Blant de tiltak meldingen fokuserer på, er oppretting av et tre-årig praksisrettet kompetansehevingsprogram. Dette blir iverksatt fra år 2000. Programmet skal styrke PP-tjenestens kompetanse, vri arbeidsprofilen både i PP-tjenesten og statlige kompetansesentre i retning av mer brukerfokusert arbeid, og styrke kontakten og nettverkssamarbeidet mellom kompetansesentrene, lokal PP-tjeneste og kompetansesentrene imellom.

Med St. prp. Nr. 1 (1998-99) stadfestes ytterligere behovet for å samarbeide tett med kompetansesentrene, idet proposisjonen uttaler at kompetansesentrene bør knytte seg opp mot et universitet eller en høgskole.

Tiltak 11: Inngå avtaler med kompetansesentra, pedagogisk-psykologisk tjeneste og andre relevante institusjoner om utvikling og gjennomføring av praksis på 2. avdeling.

Tiltak 12: Vurdere og eventuelt justere allerede inngåtte avtaler med hensyn til praksis og aktuelle samarbeidsprosjekter.

Tiltak 13: Vurdere eksisterende avtaler, og eventuelt inngå nye avtaler om en fastere tilknytning til ISP gjennom "20%-stillinger"

Institutt for spesialpedagogikk har i sin strategiske plan for perioden 1995 - 1999 definert audiopedagogikk og tegnspråkfeltet som satsningsområder, og i Årsplanen for 1997 hadde instituttet som et av sine delmål Å utrede hvilke studietilbud instituttet skal ha innen tegnspråk. Instituttstyret nedsatte i 1997 en arbeidsgruppe og vedtok et mandat med sikte på å utarbeide et forslag til instituttets fremtidige studietilbud på det tegnspråkrelaterte området. Rapporten fra gruppens arbeid ble levert og drøftet første gang i instituttstyret 3.desember 1998.

Bakgrunnen for at instituttet nedsatte utvalget var St.meld. Nr.61 (1984/85) som fastslår at norsk tegnspråk er et selvstendig språk. Med Innst.S. Nr. 275 (1996/97) ble hørselshemmede sikret retten til å velge enten videregående opplæring på tegnspråk i et tegnspråklig miljø eller med bruk av tolk i et norskspråklig miljø. I innstillingen ber Stortinget Regjeringen fremme forslag om endringer i lovverket for videregående skole slik at hørselshemmet ungdom får lovfestet rett til å velge videregående opplæring på tegnspråk i et tegnspråklig miljø, eller videregående opplæring med bruk av tolk i et norskspråklig miljø.

I de reviderte forskriftene for grunnskolen, gjort gjeldende fra 1.7.97 får hørselshemmede rett til grunnskoleopplæring i og på tegnspråk. Med St.pr.nr.1 (1998/99) videreføres et nasjonalt kompetansehevningsprogram med bakgrunn i innstillingen.

I St.Prp nr 1 (1997/98) uttales det at "et viktig rekrutteringstiltak vil være å opprette et ettårig studium i anvendt tegnspråk for hørende studenter".

Spesialpedagogikkens mandat og forpliktelser er knyttet til mennesker med funksjonshemninger og deres tilgang til opplæring og samfunnsmessig likestilling og deltakelse. Det er således naturlig at Institutt for spesialpedagogikks virksomhet også omfatter tegnspråk og tolkestudiet.

Det har vært en betydelig nasjonal satsing på oppbygging av tegnspråkkompetanse i Norge, hvor ISP, i overensstemmelse med sine forpliktelser overfor mennesker med funksjonshemninger, har spilt en sentral rolle. Instituttet ser det som sentralt at engasjementet innen tegnspråkfeltet videreføres.

Tiltak 1: Planlegge "et ettårig studium (grunnfag) i anvendt tegnspråk for hørende studenter".

Tiltak 2: Vurdere konsekvensene for audiopedagogikkstudiets målsetting og faglige innhold ved innføringen av tospråklige læreplaner for døve

Tiltak 3: Utarbeide opptakskriterier for instituttets studietilbud innenfor tegnspråk og tolking.

I 1998 ble det på anmodning fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe vedrørende fremtidig utdanning av fagpersonell for diagnostisering og rehabilitering av hørselshemmede. Fristen for rapportering er satt til 01.07.99. Instituttet er i gang med dette arbeidet.

Tiltak 5: Sluttføre utredningen om muligheten for en felles utdanningsplattform for yrkesgruppene audiografer og audiopedagoger og om det er mulig og ønskelig at audiografutdanningen inngår i ISP's gradsstruktur.

Ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet er det etablert en "Arbeidsgruppe for studiekvalitet" ledet av prodekan og med representanter fra de tre instituttene, studentutvalget og Fagområdet for universitetspedagogikk. På initiativ fra denne gruppen foretok ISP i studieåret 1997/98 en gjennomlysning av 3. og 4. avdeling i spesialpedagogikk etter gammel studiestruktur. ISP har valgt tolkestudiet som utgangspunkt for gjennomlysning i studieåret 1998/99.

Tiltak 6: Foreta en gjennomlysning/evaluering av tolkeutdanningen mht. undervisning, pensum, veiledning og sensur, og med sikte på eventuelle justeringer eller større revisjoner

3 Etter- og videreutdanning/fjernundervisning

Institutt for spesialpedagogikk har i 1998 deltatt i utforming av fakultetets strategi for etter- og videreutdanning. Etter en intern organisering og fordeling av faglige og administrative oppgaver i 1997, ønsket instituttet for 1998 å øke omfanget av tilbudene på etterutdanningssiden . De siste års erfaringer, og spesielt erfaringene i 1998, viser en variert etterspørsel. Instituttet har kommet frem til at det i en periode kan være aktuelt å avgrense tilbudene til fagområder som etterspørres forholdsvis hyppig, eventuelt også er rettet mot større grupper. Dette bør imidlertid ikke utelukke at vi i enkelte tilfeller bør ha tilbud som også retter seg inn mot særskilte små grupper eller interesser.

Delmål 1: Utrede instituttets strategi for etter- og videreutdanningsvirksomheten

Tiltak 1: Nedsette en arbeidsgruppe for å utvikle en strategiplan for ISP´s etter- og viderutdanning

Tiltak 2: Vurdere hvilke eksterne samarbeidspartnere som er aktuelle som oppdragsgivere (kommuner, fylkeskommuner m.fl.) og hvilken form, innhold og markedsføring som er mest hensiktsmessig ved etablering av slike tilbud.

Delmål 2: Konkretisere hvilke fagområder som skal prioriteres som etter- og videreutdanningstilbud, og/eller hvilke prinsipper som skal legges til grunn for prioritering.

Tiltak 1: Utvikle studietilbud rettet mot målgruppen "ferdig utdannede kandidater".

Tiltak 3: Vurdere om, og eventuelt hvilke deler av, mellomfagstillegget på 1. avdeling som kan tilbys som fjernundervisning (jf. Kap. 2 Utdanning).

Tiltak 4: Utrede utviklingen av en 4. avd. organisert som fjernundervisning.

Tiltak 5: Vurdere et samarbeide med kompetansesentra, PP-tjenesten og andre aktører innen instituttets fagområde om utviklingen av etter- og videreutdanningstilbud . Dette må også sees i sammenheng med det kompetansehevningsprogrammet som omtales i St. meld. 23.

4. Forskning

Arbeidet med å bedre forskningsvilkårene for instituttets vitenskapelige personale står sentralt i Strategisk plan og det har vært arbeidet målbevisst for dette, bl.a. når det gjelder å tilrettelegge for at det vitenskapelige personalet gis muligheter for forskningstermin og gjennom å avsette midler til det vitenskapelige personalets forskningsvirksomhet. ISP har også tatt initiativ til større forskningsprosjekter. Samtidig har instituttet et ansvar for å utvikle kunnskap om de spesialpedagogiske fagområder der samfunnet har et særlig behov for kunnskap, f eks innen eldreomsorg der mange slagrammede har behov for logopedisk bistand. . Instituttet ser faglig samarbeid som en betydelig inspirasjon for forskningsproduksjon og for kvaliteten av forskningen. Dette gjelder samarbeid mellom forskere ved instituttet og aktører ved andre enheter ved Universitetet i Oslo, andre universiteter og høgskoler nasjonalt og internasjonalt, samt aktører på de aktuelle praksisfeltene.

Instituttet har satset på å bygge opp bred forskningskompetanse innen prioriterte fagområder. Som den ledende utdanningsinstitusjon innen det spesialpedagogiske fagfeltet, har instituttet et særlig ansvar for fagets videreutvikling på landsbasis og for å utvikle fagets profil og kvalitet. Dette innbefatter en satsing også på forskning knytte til lavfrekvente grupper - f eks personer med autisme og synshemninger

Delmål 1: Bidra til at det vitenskapelige personalet stimuleres faglig i sin forskning og prioritere bruk av forskningsressurser innen spesielt definerte områder.

Tiltak 1: Evaluere instituttets forskningsvirksomhet. Her bør det også vurderes i hvor stor grad individfokus, samfunnsmessige, miljømessige, politiske og etiske perspektiver blir belyst i ISPs forskning og undervisning. (Se også delmål 2, tiltak 1) Kostnad: Kr 100 000.

Tiltak 2: Gjennomføre to fagseminarer rettet mot interne faggrupper og dr.gradsstudenter. Kostnad: Kr. 50 000.

Tiltak 3: Arrangere faglig forum (prosjektdrøftinger), samt arrangere workshops i forbindelse med disputaser, der opponent og veileder ivaretar tema som er av stor interesse for instituttets vitenskapelige personale.

Tiltak 4: Videreføre Autismeprogrammet og knytte forskning til den virksomheten, ved blant annet å øremerke en stipendiatstilling til formålet.

Tiltak 5: Starte utviklingen av en ordbok i tegnspråk med departemental støtte.

Tiltak 6: Arbeide for å etablere forskingsprosjekter hvor flere forskere deltar - "paraplyprosjekter".

Tiltak 7: Utrede muligheten for å igangsette et forskningsprosjekt med utgangspunkt i Trastads samlinger.

Tiltak 8: Stimulere klinisk basert forskning i tilknytning til den kliniske virksomheten ved ISP

Delmål 2: Igangsette arbeidet med å definere innsatsområder i Strategisk plan for perioden 2000-2004.

Tiltak 1: Starte arbeidet med å utvikle en "Visjon for ISP", som kan danne grunnlaget for kvalitetssikring av forskningen, samt av undervisning, formidling og administrasjon. (Delmål 1, tiltak 1 skal bidra til arbeidet med å utvikle denne visjonen)

Tiltak 2: Nedsette en/flere arbeidsgrupper som skal lage innspill til Strategisk plan.

Institutt for spesialpedagogikk og Pedagogisk forskningsinstitutt fortsatte i 1998 samarbeidet om koordinering av kurs på dr.gradsprogrammet for å unngå dubleringer. Dette har resultert i en bedre utnyttelse av den faglige kompetansen innen fakultetet, og sannsynligvis en bedring av kvaliteten på enkelte kurs innen forskerutdanningen. Instituttene har utredet vekttallsramme og fordelingen av obligatorisk og valgfri del i forskerutdanningens opplæringsdel. ISP og PFI har også laget en mal for koding av emner og kurs innen opplæringsdelen som krever fortløpende oppdatering av kandidatene.

Det har også vært et samarbeid med Psykologisk institutt om kurs innen opplæringsdelen.

Delmål 1: Arbeide for å innføre en dr.ed.-grad ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

Tiltak 1: Utrede doktorprogrammets tidligere, nåværende og fremtidige rolle i realiseringen av ISPs forskningspolitikk

Tiltak 2: Utarbeide en høringsuttalelse til dr.ed.-utredningen fra fakultetet .

Delmål 2: Bidra til å styrke innholdet i dr.gradsprogrammets opplæringsdel, og utnytte den faglige kompetansen innen fakultetet på tvers av instituttgrenser.

Tiltak 1: Innføre en endret vekttallsramme og fordeling av vekttall i tråd med instituttets utredning, forutsatt at denne godkjennes endelig ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Tiltak 2: Formalisere et samarbeid med aktuelle miljøer om kurs innen opplæringsdelen.

Tiltak 3: Vurdere hvilke kurstilbud vi kan utvikle/videreutvikle på engelsk både med tanke på utenlandske dr.grads-studenter som ønsker å ta en dr.grad ved ISP og med tanke på utveksling av dr.grads-studenter med de land vi inngår samarbeidsavtaler med.

Vitenskapelig ansatte ved ISP bør få anledning til å delta I klinisk spesialpedagogisk Institutt for spesialpedagogikk tok i 1997 initiativ til å opprette et Nasjonalt program for utvikling av klinisk spesialpedagogikk. Programmet ble etablert i 1998 med støtte fra styrene for de regionale og statlige landsdekkende spesialpedagogiske kompetansesenterne og ISP. En av målsettingene har vært å heve kvaliteten på utøvelsen av spesialpedagogikk i kliniske sammenhenger. Et viktig formål er å etablere prosjekter for å utvikle kriterier for hva som er god spesialpedagogisk praksis, samt å evaluere ulike tiltak innen klinisk spesialpedagogikk.

Delmål 1: Vurdere ulike alternativer for i større grad å integrere den klinisk spesialpedagogisk virksomheten i ISP´s totale virksomhet

Delmål 2: Aktiviteter rettet mot det spesialpedagogiske praksisfeltet.

5 Formidling

Det er en vesentlig oppgave å gjøre instituttets forskning best mulig tilgjengelig for andre forskningsmiljøer og for eksterne brukere, og gjøre spesialpedagogiske problemstillinger mer kjent for allmennheten. Formidling er et av Universitetets hovedansvarsområder i tillegg til forskning og undervisning. Instituttet vil prioritere formidling av forskningen i forhold til våre målgrupper. Instituttet har i 1998 besluttet å inngå en prøveordning i å utgi en egen rapportserie. Det er utarbeidet en egen profil for instituttets plandokumenter og kataloger som ble tatt i bruk i 1998. Det er ennå ikke tatt beslutning om å utgi en fakultær avhandlingsserie.

Tiltak 1: Utgi første nummer i ISP´s rapportserie.

Tiltak 2: Utrede virkningen av instituttets priser (Jonas-prisen og Formidlingsprisen), og eventuelt vurdere alternativer.

Tiltak 3: Utvikle et "publiseringsseminar", med veiledning, når gjelder skriving av artikler for publisering i internasjonale tidsskrifter. Målgruppen er primært instituttets dr.gradsstudenter og det vitenskapelige personale. Kostnad: Kr 50 000.

Tiltak 4: Utrede alternative former for forskningsformidling.

6 Internasjonalisering

Internasjonalisering er forankret i instituttets fagmiljø og er en naturlig del av den enkelte ansattes egen kompetanseoppbygging og forskning.

Samarbeid med universiteter i utviklingsland spiller en vesentlig rolle i Norges internasjonalisering og bistandsarbeid. Siktemålet med disse samarbeidstiltakene er forskning og gjensidig kompetanseutvikling. Spesielt er Universitetsrådets avtale med Utenriksdepartement (NUFU-avtalen) viktig for Institutt for spesialpedagogikks prosjekter i utviklingsland.

Internasjonal student- og forskerutvikling skjer dels gjennom etablerte programmer og samarbeidsavtaler, dels som følge av instituttets eget initiativ. Det er ønskelig at våre studenter skal ta deler av sin utdanning i utlandet. Det er likeledes ønskelig at våre vitenskapelig ansatte kan oppholde seg ved utenlandske universiteter i løpet av sine forskningsterminer.

Videre bør våre vitenskapelig ansatte få mulighet til å samarbeide med ansatte på utenlandske universiteter om forskningsprosjekter.

Delmål 1: Utrede ISPs internasjonale profil og vurdere ulike alternativer for i større grad å integrere virksomheten ved Seksjon for internasjonalt arbeid i ISPs totale virksomhet.

Tiltak 1: Nedsette en arbeidsgruppe som skal utrede hvordan virksomheten ved Seksjon for internasjonalt arbeid i større grad kan integreres i ISP´s totale virksomhet.

Delmål 2: Aktiviteter rettet mot utviklingsland.

Tiltak 1: Vurdere videreutviklingen av samarbeidet med universitetene vi har avtaler med, dvs Addis Ababa University, An-Najah University/Bethlehem University, University of Namibia og Uganda National Institute of Special Education (UNISE).

Tiltak 2: Utvikle planer for eventuell videreføring av eksisterende, og utvikling av nye samarbeidsavtaler under NUFU - avtalen; som f eks Etiopia og Palestina, samt for nye samarbeidsprogrammer for neste NUFU - periode fra 2001 - 2005.

Tiltak 3: Vurdere videre utvikling av planer for et samarbeid med Arkangelsk State Medical Academy både innenfor forskning og kompetansebygging.

Delmål 3: Aktiviteter rettet mot Europa og andre vestlige land

Tiltak 1: Tilrettelegge muligheter for at engelsktalende doktorgradskandidater ved universiter i Europa og i andre vestlige land kan gjennomføre hele eller deler av sitt doktorgradsarbeide ved ISP

Tiltak 2: Vurdere utvikling av samarbeidsavtaler med universiteter og lærerhøgskoler i Stockholm og i København.

Tiltak 3: Konkretisere samarbeidsavtaler med enkelte utenlandske universiteter

Tiltak 4: Medvirke til at studenter og stipendiater tar deler av sin utdanning ved universiteter vi inngår samarbeidsavtaler med.

Tiltak 5: Avsette midler som et bidrag til ett 3 måneders utenlandsopphold for to stipendiater, alternativt cand.ed.-studenter ved et av de universitetene vi inngår samarbeidsavtaler med.

Kostnad:

• innenfor Europa NOK 30.000
• utenom Europa NOK 40.000

Tiltak 6: Etablere forskningsprosjekter med fagpersoner ved andre universiteter i Norge og utland.

7 Organisasjon og effektivisering

Det er viktig å utvikle administrasjonene evne til å bidra til utviklingen av instituttet. Derfor er det viktig å arbeide med effektivisering og forenkling av eget arbeid, og med planlegging og utvikling i forhold til administrasjonens hovedoppgave; å bistå det vitenskapelige personalet i videreutviklingen og driften av instituttets faglige virksomhet

Tiltak 1: Arrangere et instituttstyreseminar og administrasjonsseminarer for å drøfte a. realiseringen av årsplantiltakene, og b. utvikling av strategisk plan

Tiltak 2: Utrede samarbeidet innen UV-fakultetet mht en konstruktiv utnyttelse av fakultetets samlede ressurser innen forskning, utdanning og administrasjon

Tiltak 3: Sluttføre en vurdering av IBBY's organisatoriske tilknytning, samt vurdere om "Læremiddelenheten" skal videreføres ved ISP, men organiseres med basis i et samarbeid med Nasjonalt læremiddelsenter.

8 Personalpolitikk

Delmål 1: Gjennomføre en opplæringsplan for å heve kompetansen til det vitenskapelige personale.

Tiltak 1: Gjennomføre medarbeidersamtaler med det vitenskapelige personalet for å kartlegge den enkeltes og instituttets forbedringspotensiale.

Tiltak 2: Regelmessig møtevirksomhet for VIP med fokus på realiseringen av årsplantiltakene, samt på utviklingen av strategisk plan.

Tiltak 3: Arrangere konferanser og workshops som en del av den faglige utvikling; f eks gi opplæring i bruk av analyseprogrammer for kvalitative og kvantitative data (SPSS og NUD*IST).

Delmål 2: Gjennomføre en opplæringsplan for å heve kompetansen til det teknisk/administrative personalet.

Tiltak 1: Personlig opplæringsplan for hver enkelt i teknisk/administrative stillinger.

Tiltak 2: Vurdere muligheter for forenkling av oppgaver i administrasjonen; bl a ved å avholde regelmessige TAP-møter for å sikre hensiktsmesige administrative rutiner.

Tiltak 3: Gjennomføre en studietur for ansatte i teknisk/administrative stillinger til relevante institusjoner for å studere tekniske/administrative rutiner med tanke på forbedringer ved ISP