STRATEGISK PLAN 2000 - 2004

Dokumentet kan lastes ned som Microsoft Word 97 format

INNHOLD

1. Innledning
2. Føringer, mål og intensjoner
3. Satsingsområder og prioriteringer i perioden
4. Forskning
5. Undervisning og læringsmiljø
6. Informasjon- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
7. Formidling
8. Samarbeid med spesialpedagogiske miljøer og nettverkdanning, regionalt og nasjonalt
9. Internasjonalt samarbeid
10. Personalpolitikk og styrking av arbeidet med å utvikle en hensiktsmessig organisasjon
11. Forskningsetikk og verdier

INNLEDNING

Spesialpedagogikk som selvstendig fagområde i Norge kan tidfestes tilbake til etableringen av Statens spesiallærerskole i 1961. Faget har sine røtter i den spesialpedagogiske praksis knyttet til funksjonshemmedes behov for opplæring, utdanning, habilitering og rehabilitering. Fra opprettelsen av en egen utdanningsinstitusjon for spesialpedagoger og fram til i dag, har fagområdet utviklet seg fra å være en praksisbasert yrkesutdanning til å bli et universitets-studium med vekt på både utdanning og forskning.

Denne utviklingen startet allerede i 1976 da Spesiallærerskolen fikk utdanning på hoved-fagsnivå. Denne ble videreført ved innføringen av profesjonsstudiet i 1978 som førte fram til graden cand. paed. spec. Da institusjonen i 1987 fikk rett til å tildele graden dr.scient, samtidig med opprettelsen av det første professoratet i spesialpedagogikk, hadde faget i realiteten fått universitetsstatus. Den formelle siden ved dette ble ivaretatt i 1991, da Spesiallærerhøgskolen ble innlemmet i Universitetet i Oslo. Navnet ble endret til Institutt for spesialpedagogikk (ISP). Fra 1.1.996 inngikk instituttet sammen med Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) i et nyopprettet fakultet ved Universitetet i Oslo; Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

En samling av utdanningsvitenskapelige fagmiljøer under én paraply gir nye muligheter og faglig fornying og utvikling. Fakultetet utgjør ett av Europas største utdannings-vitenskapelige miljøer, og det stilles store forventninger til fakultetets faglige virksomhet. Institutt for spesialpedagogikk vil søke å bidra til et fruktbart samarbeid med de øvrige instituttene ved fakultetet slik at synergieffekter kan utnyttes.

Helt siden etableringen av hovedfag i spesialpedagogikk i 1976 har institusjonen forsøkt å styrke forskningsvirksomheten i faget. Før den tiden lå hovedvekten på undervisning og formidling, og fremdeles må instituttet arbeide aktivt med å videreutvikle forsknings-virksomheten både kvalitativt og kvantitativt. I denne strategiplanen for perioden 2000 - 2004 er det satt opp ulike mål og tiltak for instituttets satsing på dette området.

Tyngdepunktet for instituttets faglige virksomhet er knyttet til de etablerte hovedområdene innenfor det spesialpedagogiske fagområdet som audiopedagogikk, synspedagogikk, logopedi, psykisk utviklingshemming, emosjonelle og sosiale vansker, spesifikke lærevansker og fysisk funksjonshemming. Dagens praktiske virkelighet i norsk utdanning fører imidlertid til et behov for utvikling når det gjelder organiseringen av det spesialpedagogiske fagområdet.

I profesjonsstudiet i spesialpedagogikk er det nære faglige koblinger mellom teori og praksis, og instituttet har alltid arbeidet for å utvikle gode modeller for å ivareta dette perspektivet på ulike nivåer i studiet. Fremdeles kan profesjonsstudiet forbedres på dette området, og i løpet av neste femårsperiode vil instituttet arbeide videre med å styrke undervisningsformer som ivaretar praksisrelatering og problembasert læring. Instituttets seksjon for klinisk spesial-pedagogikk vil stå sentralt i denne utviklingen, men det vil også være aktuelt å etablere et tettere og mer forpliktende samarbeid med eksterne praksissteder, bl.a. det statlige spesialpedagogiske støttesystemet.

Det spesialpedagogiske fagområdet er inne i en spennende og utfordrende periode. Gjennomføringen av sentrale utdanningsformer som f.eks. Reform -94, Reform -97 og HVPU-reformen stiller store krav til kompetanseheving i praksisfeltet. Dette vil igjen representere store utfordringer for ISP.

Informasjon og samfunnskontakt skal profilere instituttet, synliggjøre våre utdanningstilbud, formidle forskningsresultater og gi grunnlag for holdninger til spesialpedagogiske forsknings- og utdanningsspørsmål. Det blir her viktig å utnytte utviklingen innen datateknologi og ta i bruk elektroniske dokumentasjonsformer i stadig større grad. Instituttet har lang tradisjon med bruk av bl.a. video og datateknologi både i forskning og i formidling av fagstoff. Vi vil satse på å videreutvikle og utnytte IKT og fleksible EVU-tilbud i vår virksomhet.

ISP vil søke å møte disse utfordringene ved å satse på at forskning, utdanning og formidling innen det spesialpedagogiske området holder høy faglig kvalitet.

FØRINGER, MÅL OG INTENSJONER

• Strategisk plan for perioden bygger på følgende visjon: "ISP skal utvikle og implementere kunnskaper og ferdigheter forankret i forskningsbasert teori med et systemrettet individfokus som er knyttet til marginaliserte og funksjonshemmedes læring."
• Strategisk plan bygger videre på spesialpedagogikkens egenart og utfordringer i lys av føringer gitt av sentrale myndigheter, herunder kan bl.a. nevnes R 94, L 97, St. meld. nr. 23 og føringer gitt av Universitetet i Oslo sentralt, Det utdanningsvitenskapelige fakultet og situasjonen i det spesialpedagogiske praksisfeltet.

SATSINGSOMRÅDER OG PRIORITERINGER I PERIODEN

1. Stimulering til forskning av høy kvalitet og med en markert spesialpedagogisk profil.
2. Reorganisering av undervisningen i retning av case- og problembaserte undervisningsformer, i tidsmessige enheter og med en struktur som forenkler linjene til lærerutdanning, til internasjonale utdanningsstrukturer og til klinisk opplæring i praksisfeltet.
3. Fortsette arbeidet med å etablere formelle og uformelle samarbeidslinjer mellom instituttet og sentrale aktører i det spesialpedagogiske praksisfeltet regionalt og nasjonalt.
4. Utnytte informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i kommunikasjon, undervisning og i forbindelse med læremidler for funksjonshemmede.
5. Kvalitetssikre og øke satsingen på etter- og videreutdanning. Integrere virksomheten med den ordinære utdanningsvirksomheten.

FORSKNING

UiO sin strategiske plan framhever at hovedutfordringen de neste fem årene er å produsere forskning på et kvalitativt høyt nivå, med tydelige forgreininger og kontaktpunkter til den internasjonale forskningsfronten. Dette fordrer at det legges til rette for at forskningretten og -plikten ivaretas.

For Institutt for spesialpedagogikk er det et viktig mål å produsere forskning med en klar spesialpedagogisk profil, med spesiell fokus på de tyngre funksjonshemninger hvor livsløpsperspektivet inkluderes. Forskning og praksis må gå hånd i hånd i den forstand at forskningen er praksisrelatert og praksis er forskningsbasert.

Den pågående kartlegging av faglig aktivitet i ISP sitt vitenskapelige personale bør danne grunnlag for en intern forskningspolitisk diskusjon og spesialpedagogisk profilering.

Virkemidler for ISP:

• Legge til rette for case-forskning der spesialpedagogiske fenomen analyseres, i samarbeid med medarbeidere ved spesialpedagogiske kompetansesentre, pedagogisk psykologisk tjeneste og andre aktører i praksisfeltet.
• Stimulere til forskning på områder der kunnskapsstatus er svak. Slike områder er for eksempel: a. metodiske redskap for evaluering av effekt av spesialpedagogiske tiltak, b. læringsforskning der spesialpedagogiske tiltak prøves ut og evalueres, spesielt vis a vis individer med spesialpedagogiske behov av alvorlig grad, c.evalueringsforskning.
• Stimulere til etablering av forskningsteam som også omfatter studenter på doktorgrads- og hovedfagsnivå, og med attraktive arbeidsvilkår for faglige ledere.
• Utvikle og styrke forskningsnettverk med praktikere og yrkesforskere.
• Stimulere til nasjonal/internasjonal publisering gjennom bruk av publiseringsseminar og kollegaveiledning.

UNDERVISNING OG LÆRINGSMILJØ

I UiO sin strategiske plan understrekes det hva som skal kjennetegne UiO sine studietilbud i de nærmeste årene: UiO skal videreutvikle studietilbud og læringsmiljø som kjennetegnes av

• forskningsbasert kunnskap,
• aktive studenter, høy studieintensitet og god kontakt mellom studenter og lærere,
• utfordrende innhold og arbeidsoppgaver,
• varierte studie- og undervisningsformer og eksamensordninger som styrer studentenes læring på en god måte,
• inkluderende miljøer og sosiale fellesskap,
• økt samarbeid mellom lærerne om undervisningsoppgavene,
• et moderne bibliotekstilbud og et velfungerende velferds- og servicetilbud
• relevant integrering og bruk av IKT som redskap i læring og formidling, og
• internasjonal kontakt, utveksling og rekruttering.

Det understrekes også at UiO skal delta aktivt i samarbeidet om Norgesuniversitetet i utviklingen og distribusjonen av UiO sitt EVU-tilbud.

ISP har de siste årene kontinuerlig arbeidet med revisjon av studienes innhold, undervisningsformer og struktur. Det er en høy grad av åpenhet i miljøet for å modul-organisere den undervisningen som går på tvers av studieavsnitt. Det er også forsøk på gang for å utvikle undervisningsmodeller som er mer case- og problembaserte. Den kliniske seksjonen har et særlig ansvar for å utvikle mer praksisrelevante undervisningsformer.

Virkemidler for ISP:

• Legge til rette for at den enkelte ansatte i størst mulig grad underviser på felt der vedkommende har en forskningsbase.
• Videreføre arbeidet med å vurdere reduksjon av antall forelesninger og utnytte potensialet i forskningsproblem- og case-baserte læringsformer, og forskyve ressursinnsatsen fra eksamen til læringsprosess.
• Eksperimentere med alternative eksamensformer, blant annet mappeevaluering og bruk av logg.
• Etablere team med ansvar for ulike studieavsnitt og moduler.
• Etablere et velfungerende støttesystem for bruk av IKT i undervisning og formidling.
• Inspirere studenter på alle nivåer til å utnytte eksisterende muligheter for studieopphold i utlandet, og legge til rette for integrering av utenlandske studenter i egne studieopplegg.

Cand. ed. graden i spesialpedagogikk ble innført fra vårsemesteret 1998. Sommeren 1999 kom det signaler fra Mjøsutvalget som er nedsatt av KUF, om overgang til internasjonale studiemodeller og gradsbetegnelser. Institutt for spesialpedagogikk vil arbeide mot en modell for studistruktur etter 3+2+3 prinsippet (bachelor, master, P.hd). Modellen innebærer en nedkorting av studietiden i forhold til dagens struktur.

Det bør tas hensyn til innpass av lærere og førskolelærere i forbindelse med arbeidet mot en ny studiestruktur. På masternivå bør vi utdanne lærere for normalskolen med bred spesialpedagogisk kompetanse som kan ivareta tilpasset opplæring, atferdsvansker, spesifikke lærevansker og således ivareta klassestyreransvaret på en god måte i framtidens skole, men vi må også utdanne spesialister som skal arbeide på kompetansesentra, sykehus og i pedagogisk psykologisk tjeneste.

I den nye studiestrukturen bør spesialiseringen innenfor ulike spesialpedagogiske retninger ligge på masternivået, samtidig som studentene bør kunne avslutte studiet etter bachelornivået for så å gå ut i arbeid.

ISP bør arbeide spesielt med å forbedre studiets innhold, progresjon og struktur, blant annet ved:

• Teoriopplæring med forankring i case og reelle problemer i studiet, og spesielt i profesjonsutdanningen (1. og 2. avdeling).
• Økt bruk av moduler til erstatning for de tradisjonelle studieenhetene.
• Kortere utdanning, med kliniske /eventuelt forskningsrettede påbygninger (jf Mjøs-utvalget).
• Intensivering av EVU-virksomheten, og integrering av EVU og den ordinære undervisningen gjennom moduletablering.
• Utvikle modeller og prosedyrer for egenferdighet innen ulike sider ved den kliniske prosessen, samt prosedyrer for evaluering av slike ferdigheter.

INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI (IKT)

Styrking av utdanningstilbudet så vel som forskningsinnsatsen innen IKT er et prioritert område både i Strategisk plan for UiO og i andre offentlige dokumenter. I UiO sin strategiske plan legges det vekt på at det av hensyn til fremtidig kompetansedekning må skje en økning i utdanningstilbudet og forskningsinnsatsen innen IKT og at det må kunne dras nytte av denne teknologien i læringsprosessene.

Virkemidler for ISP:

• Nasjonal nettverkdanning.
• Økt fokus på IKT i undervisningen.
• Bedret intern opplæring i bruk av programvare.
• Etablering og utvikling av forsknings- og utredningsprosjekter.

FORMIDLING

UiO sin nåværende ledelse ønsker å sette formidling på dagsorden. Deltakelse i den offentlige meningsdanning, så vel som formidling til arenaer utenfor universitetet skal være en del av de vitenskapelig ansattes ansvar og gis meritterende uttelling i vurderingssammenheng. Formidlingsansvaret skal strekkes lenger enn til å spre kunnskap gjennom undervisning og forskningsformidling. Den omfatter også ansvaret for å gjøre kunnskapen produktiv og fruktbar for samfunnets ulike sektorer gjennom samarbeid og samspill.

Institutt for spesialpedagogikk vil mot denne bakgrunn opprettholde det aktive formidlings-nivå det har tradisjon for å holde, og sørge for at dette gis uttelling i vurderingssammenheng. Det skal også videreutvikle kontaktskapende initiativ vis a vis praksisfeltet, gjennomføre konferanser og seminarer i samarbeid med kompetansesentre og organisasjoner, samt kjenne et særlig ansvar for funksjonshemmede som trenger langsiktige og helhetlige tilrettelagte tilbud.

SAMARBEID MED SPESIALPEDAGOGISKE MILJØER OG NETTVERKDANNING, REGIONALT OG NASJONALT

UiO skal ifølge dets strategiske plan være en åpen og initiativrik samarbeidspartner som bidrar til en arbeidsdeling mellom universits- og høgskoler på en kvalitetsfremmende måte. Det skal også etablere en ryddigere modell for samspillet mellom UiO og sykehus-/helsesektoren, med skolen og Oslo kommune, samt øke og profesjonalisere UiO sin kontaktvirksomhet overfor politikere og næringsliv.

Virkemidler for ISP:

• Styrke forbindelseslinjer mellom ISP og spesialpedagogiske kompetansesentra (det spesialpedagogiske støttesystemet), pedagogisk psykologisk tjeneste og andre aktører i praksisfeltet.
• Delta i gjennomføringen av SAMTAK.
• Utnytte potensialet i Nasjonalt program for utvikling av klinisk spesialpedagogikk, med tanke på nettverkdanning, samt undervisnings- og forskningssamarbeid.
• Utnytte "II-er"-stillinger til gjensidig personalutveksling mellom ISP og kompetansesentra og på en måte som styrker undervisning og forskning.
• Invitere det spesialpedagogiske praksisfeltet til relevante fagseminarer, konferanser og doktordisputaser.
• Arbeide for en helhetlig løsning for aksen, kompetansesentrene i Oslo-området, ISP/UiO og Rikshospitalet.

INTERNASJONALT SAMARBEID

Det er et sentralt mål for UiO at det internasjonale forskningssamarbeidet skal intensiveres for å heve forskningskvaliteten, dyrke frem flere spissmiljøer og stimulere god rekruttering.

Samarbeid med universiteter i Europa, andre industrialiserte land, utviklingsland og Øst-Europa spiller en vesentlig rolle i Norges internasjonalisering og bistandsarbeid. Siktemålet med disse samarbeidstiltakene er gjensidig kompetanseutvikling og forskning, og å bidra til kompetanseheving i utviklingslandene og Øst-Europa.

Internasjonalisering er forankret i fagmiljøene hos den enkelte vitenskapelig ansatt og er et naturlig supplement til den enkeltes egen kompetanseoppbygging og forskning. Erfaringer som gjøres internasjonalt, bør få konsekvenser nasjonalt.

Virkemidler for ISP:

• Stimulere til internasjonalt samarbeid generelt.
• Stimulering til teamorganisert satsing på spissmiljøer som ligger i forskningsfronten, og der utenlandske medarbeidere trekkes inn som ressurspersoner.
• Støtte og styrke søknader om midler fra internasjonale forskningsprogrammer og instanser.
• Stimulere medarbeidere til økt deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid.
• Stimulere til økt kommunikasjon og samarbeid mellom norske og internasjonale studenter.

PERSONALPOLITIKK OG STYRKING AV ARBEIDET MED Å UTVIKLE EN HENSIKTSMESSIG ORGANISASJON

I den strategiske planen til UiO understrekes det at instituttene bør "drive en aktiv rekrutteringspolitikk som viser omsorg og legger arbeidsvilkårene til rette for personalet som påskjønner innsats og kvalitet og som reagerer på kvalitetssvikt". Det framheves også at ledelse og styring skal øke fleksibilitet, kreativitet og kvalitet i organisasjonen, og at UiO skal delta i forsøk med nye typer ledelsesformer.

• Utvikle godt støtteapparat rundt universitetets sentrale oppgaver, undervisning, forskning og formidling.
• Rekruttere vitenskapelig personalet i tråd med instituttets overordnede strategi og behov.
• Bygge opp fleksibilitet i arbeidsoppgavene til teknisk/administrativt personale, samt legge til rette for en god arbeidsfordeling.
• Utarbeide et kompetansehevingsprogram for teknisk/administrativt personale med forankring i instituttets virksomhet.
• Videreutvikle fora for faglige drøftinger i det vitenskapelige personalet.

FORSKNINGSETIKK OG VERDIER

Strategisk plan for UiO minner om idealet om kunnskapens enhet som et fellesskap som øker verdien av de enkeltes områders kunnskapsbidrag på tvers av fag og disipliner. Dette innebærer kunnskapsproduksjon på tvers av fag og disipliner. Universitetets kunnskaps-utvikling skal videre være sannhetssøkende uten partsinteresser. Den skal være kritisk og åpen for all etterprøving og den skal yte respekt for kunnskap som allerede er frambragt.

---

Teknisk ansvarlig: webmaster@isp.uio.no

---

Enhet: ISP, ekspedisjonen@isp.uio.no
Dokument opprettet: 06.02.2001