STRATEGISK PLAN 2000 - 2004
Dokumentet kan lastes ned som Microsoft Word 97 format
INNHOLD
Spesialpedagogikk som selvstendig fagområde i Norge kan tidfestes
tilbake til etableringen av Statens spesiallærerskole i 1961. Faget har
sine røtter i den spesialpedagogiske praksis knyttet til
funksjonshemmedes behov for opplæring, utdanning, habilitering og
rehabilitering. Fra opprettelsen av en egen utdanningsinstitusjon for
spesialpedagoger og fram til i dag, har fagområdet utviklet seg fra
å være en praksisbasert yrkesutdanning til å bli et
universitets-studium med vekt på både utdanning og forskning.
Denne utviklingen startet allerede i 1976 da Spesiallærerskolen
fikk utdanning på hoved-fagsnivå. Denne ble videreført ved
innføringen av profesjonsstudiet i 1978 som førte fram til graden
cand. paed. spec. Da institusjonen i 1987 fikk rett til å tildele graden
dr.scient, samtidig med opprettelsen av det første professoratet i
spesialpedagogikk, hadde faget i realiteten fått universitetsstatus. Den
formelle siden ved dette ble ivaretatt i 1991, da
Spesiallærerhøgskolen ble innlemmet i Universitetet i Oslo. Navnet
ble endret til Institutt for spesialpedagogikk (ISP). Fra 1.1.996 inngikk
instituttet sammen med Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI) og Institutt for
lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) i et nyopprettet fakultet ved
Universitetet i Oslo; Det utdanningsvitenskapelige fakultet.
En samling
av utdanningsvitenskapelige fagmiljøer under én paraply gir nye
muligheter og faglig fornying og utvikling. Fakultetet utgjør ett av
Europas største utdannings-vitenskapelige miljøer, og det stilles
store forventninger til fakultetets faglige virksomhet. Institutt for
spesialpedagogikk vil søke å bidra til et fruktbart samarbeid med
de øvrige instituttene ved fakultetet slik at synergieffekter kan
utnyttes.
Helt siden etableringen av hovedfag i spesialpedagogikk i
1976 har institusjonen forsøkt å styrke forskningsvirksomheten i
faget. Før den tiden lå hovedvekten på undervisning og
formidling, og fremdeles må instituttet arbeide aktivt med å
videreutvikle forsknings-virksomheten både kvalitativt og kvantitativt. I
denne strategiplanen for perioden 2000 - 2004 er det satt opp ulike mål
og tiltak for instituttets satsing på dette området.
Tyngdepunktet for instituttets faglige virksomhet er knyttet til de etablerte
hovedområdene innenfor det spesialpedagogiske fagområdet som
audiopedagogikk, synspedagogikk, logopedi, psykisk utviklingshemming,
emosjonelle og sosiale vansker, spesifikke lærevansker og fysisk
funksjonshemming. Dagens praktiske virkelighet i norsk utdanning fører
imidlertid til et behov for utvikling når det gjelder organiseringen av
det spesialpedagogiske fagområdet.
I profesjonsstudiet i
spesialpedagogikk er det nære faglige koblinger mellom teori og praksis,
og instituttet har alltid arbeidet for å utvikle gode modeller for
å ivareta dette perspektivet på ulike nivåer i studiet.
Fremdeles kan profesjonsstudiet forbedres på dette området, og i
løpet av neste femårsperiode vil instituttet arbeide videre med
å styrke undervisningsformer som ivaretar praksisrelatering og
problembasert læring. Instituttets seksjon for klinisk spesial-pedagogikk
vil stå sentralt i denne utviklingen, men det vil også være
aktuelt å etablere et tettere og mer forpliktende samarbeid med eksterne
praksissteder, bl.a. det statlige spesialpedagogiske støttesystemet.
Det spesialpedagogiske fagområdet er inne i en spennende og
utfordrende periode. Gjennomføringen av sentrale utdanningsformer som
f.eks. Reform -94, Reform -97 og HVPU-reformen stiller store krav til
kompetanseheving i praksisfeltet. Dette vil igjen representere store
utfordringer for ISP.
Informasjon og samfunnskontakt skal profilere
instituttet, synliggjøre våre utdanningstilbud, formidle
forskningsresultater og gi grunnlag for holdninger til spesialpedagogiske
forsknings- og utdanningsspørsmål. Det blir her viktig å
utnytte utviklingen innen datateknologi og ta i bruk elektroniske
dokumentasjonsformer i stadig større grad. Instituttet har lang
tradisjon med bruk av bl.a. video og datateknologi både i forskning og i
formidling av fagstoff. Vi vil satse på å videreutvikle og utnytte
IKT og fleksible EVU-tilbud i vår virksomhet.
ISP vil søke
å møte disse utfordringene ved å satse på at
forskning, utdanning og formidling innen det spesialpedagogiske området
holder høy faglig kvalitet.
SATSINGSOMRÅDER OG PRIORITERINGER I PERIODEN
UiO sin strategiske plan framhever at hovedutfordringen de neste fem
årene er å produsere forskning på et kvalitativt høyt
nivå, med tydelige forgreininger og kontaktpunkter til den internasjonale
forskningsfronten. Dette fordrer at det legges til rette for at forskningretten
og -plikten ivaretas.
For Institutt for spesialpedagogikk er det et
viktig mål å produsere forskning med en klar spesialpedagogisk
profil, med spesiell fokus på de tyngre funksjonshemninger hvor
livsløpsperspektivet inkluderes. Forskning og praksis må gå
hånd i hånd i den forstand at forskningen er praksisrelatert og
praksis er forskningsbasert.
Den pågående kartlegging av
faglig aktivitet i ISP sitt vitenskapelige personale bør danne grunnlag
for en intern forskningspolitisk diskusjon og spesialpedagogisk profilering.
Virkemidler for ISP:
I UiO sin strategiske plan understrekes det hva som skal kjennetegne UiO sine studietilbud i de nærmeste årene: UiO skal videreutvikle studietilbud og læringsmiljø som kjennetegnes av
Det understrekes også at UiO skal delta aktivt i samarbeidet om
Norgesuniversitetet i utviklingen og distribusjonen av UiO sitt
EVU-tilbud.
ISP har de siste årene kontinuerlig arbeidet med
revisjon av studienes innhold, undervisningsformer og struktur. Det er en
høy grad av åpenhet i miljøet for å modul-organisere
den undervisningen som går på tvers av studieavsnitt. Det er
også forsøk på gang for å utvikle
undervisningsmodeller som er mer case- og problembaserte. Den kliniske
seksjonen har et særlig ansvar for å utvikle mer praksisrelevante
undervisningsformer.
Virkemidler for ISP:
Cand. ed. graden i spesialpedagogikk ble innført fra
vårsemesteret 1998. Sommeren 1999 kom det signaler fra
Mjøsutvalget som er nedsatt av KUF, om overgang til internasjonale
studiemodeller og gradsbetegnelser. Institutt for spesialpedagogikk vil arbeide
mot en modell for studistruktur etter 3+2+3 prinsippet (bachelor, master,
P.hd). Modellen innebærer en nedkorting av studietiden i forhold til
dagens struktur.
Det bør tas hensyn til innpass av lærere
og førskolelærere i forbindelse med arbeidet mot en ny
studiestruktur. På masternivå bør vi utdanne lærere
for normalskolen med bred spesialpedagogisk kompetanse som kan ivareta
tilpasset opplæring, atferdsvansker, spesifikke lærevansker og
således ivareta klassestyreransvaret på en god måte i
framtidens skole, men vi må også utdanne spesialister som skal
arbeide på kompetansesentra, sykehus og i pedagogisk psykologisk
tjeneste.
I den nye studiestrukturen bør spesialiseringen
innenfor ulike spesialpedagogiske retninger ligge på masternivået,
samtidig som studentene bør kunne avslutte studiet etter
bachelornivået for så å gå ut i arbeid.
ISP bør arbeide spesielt med å forbedre studiets innhold, progresjon og struktur, blant annet ved:
INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI (IKT)
Styrking av utdanningstilbudet så vel som forskningsinnsatsen innen IKT er et prioritert område både i Strategisk plan for UiO og i andre offentlige dokumenter. I UiO sin strategiske plan legges det vekt på at det av hensyn til fremtidig kompetansedekning må skje en økning i utdanningstilbudet og forskningsinnsatsen innen IKT og at det må kunne dras nytte av denne teknologien i læringsprosessene.
Virkemidler for ISP:
UiO sin nåværende ledelse ønsker å sette
formidling på dagsorden. Deltakelse i den offentlige meningsdanning,
så vel som formidling til arenaer utenfor universitetet skal være
en del av de vitenskapelig ansattes ansvar og gis meritterende uttelling i
vurderingssammenheng. Formidlingsansvaret skal strekkes lenger enn til å
spre kunnskap gjennom undervisning og forskningsformidling. Den omfatter
også ansvaret for å gjøre kunnskapen produktiv og fruktbar
for samfunnets ulike sektorer gjennom samarbeid og samspill.
Institutt
for spesialpedagogikk vil mot denne bakgrunn opprettholde det aktive
formidlings-nivå det har tradisjon for å holde, og sørge for
at dette gis uttelling i vurderingssammenheng. Det skal også
videreutvikle kontaktskapende initiativ vis a vis praksisfeltet,
gjennomføre konferanser og seminarer i samarbeid med kompetansesentre og
organisasjoner, samt kjenne et særlig ansvar for funksjonshemmede som
trenger langsiktige og helhetlige tilrettelagte tilbud.
SAMARBEID MED SPESIALPEDAGOGISKE MILJØER OG NETTVERKDANNING, REGIONALT OG NASJONALT
UiO skal ifølge dets strategiske plan være en åpen og initiativrik samarbeidspartner som bidrar til en arbeidsdeling mellom universits- og høgskoler på en kvalitetsfremmende måte. Det skal også etablere en ryddigere modell for samspillet mellom UiO og sykehus-/helsesektoren, med skolen og Oslo kommune, samt øke og profesjonalisere UiO sin kontaktvirksomhet overfor politikere og næringsliv.
Virkemidler for ISP:
Det er et sentralt mål for UiO at det internasjonale
forskningssamarbeidet skal intensiveres for å heve forskningskvaliteten,
dyrke frem flere spissmiljøer og stimulere god
rekruttering.
Samarbeid med universiteter i Europa, andre
industrialiserte land, utviklingsland og Øst-Europa spiller en vesentlig
rolle i Norges internasjonalisering og bistandsarbeid. Siktemålet med
disse samarbeidstiltakene er gjensidig kompetanseutvikling og forskning, og
å bidra til kompetanseheving i utviklingslandene og Øst-Europa.
Internasjonalisering er forankret i fagmiljøene hos den enkelte
vitenskapelig ansatt og er et naturlig supplement til den enkeltes egen
kompetanseoppbygging og forskning. Erfaringer som gjøres internasjonalt,
bør få konsekvenser nasjonalt.
Virkemidler for ISP:
PERSONALPOLITIKK OG STYRKING AV ARBEIDET MED Å UTVIKLE EN HENSIKTSMESSIG ORGANISASJON
I den strategiske planen til UiO understrekes det at instituttene bør "drive en aktiv rekrutteringspolitikk som viser omsorg og legger arbeidsvilkårene til rette for personalet som påskjønner innsats og kvalitet og som reagerer på kvalitetssvikt". Det framheves også at ledelse og styring skal øke fleksibilitet, kreativitet og kvalitet i organisasjonen, og at UiO skal delta i forsøk med nye typer ledelsesformer.
Strategisk plan for UiO minner om idealet om kunnskapens enhet som et fellesskap som øker verdien av de enkeltes områders kunnskapsbidrag på tvers av fag og disipliner. Dette innebærer kunnskapsproduksjon på tvers av fag og disipliner. Universitetets kunnskaps-utvikling skal videre være sannhetssøkende uten partsinteresser. Den skal være kritisk og åpen for all etterprøving og den skal yte respekt for kunnskap som allerede er frambragt.