M/gunn/grfagkom.doc

Sosiologi grunnfag

 

Grunnfags-komiteen - 2000

 

 

Grunnfagskomiteen ble nedsatt 24. mars 2000 og hadde sitt første møte 7. april 2000.

 

Komiteens mandat, gitt av instituttstyret v/instituttstyrer, var å foreslå endringer i studieplan og evalueringsformer på grunnfag sosiologi. Komiteen har ikke drøftet innholdsmessige endringer (pensum). Komiteen ble bedt om å komme med sin innstillingen innen slutten av høstsemesteret 2000.

 

Komiteens medlemmer har vært:

·      Gunn Elisabeth Birkelund (leder)

·      Pål Veiden (representant for staben)

·      Ragnhild Fugletveit (hovedfagsstudent)

·      Anne Solsvik (hovedfagsstudent)

·      En kort periode fungerte Camilla Arveschoug som komiteens sekretær.

 

Komiteen har hatt mange møter og lange diskusjoner og tar enstemmig til orde for å innføre vekttallsmoduler på grunnfag fra høsten 2001. Komiteen ønsker å beholde skriftlig eksamen som den viktigste evalueringsformen, supplert med essayskriving og muntlig eksamen.

 

 

Bakgrunn

En hovedtanke bak dagens opplegg på grunnfag er at det er viktig at studentene ser faget som en helhet, hvor de ulike pensums- og undervisningstiltak inngår som deler av en større helhet. Denne tanken er god, og den gjenfinnes også på andre fag, og på vårt eget fag på andre institutt. Når det nærmer seg eksamen skal grunnfagsstudentene se sammenhengen mellom de ulike delene, mellom mikro- og makronivå, mellom teori, metode og substans, mellom kultur og arbeidsliv, etc.

 

Grunnfagskomiteen har diskutert dette, og er enig i at denne helhetstanken er svært god. Men dette fungerer ikke etter intensjonene i praksis. I forhold til dagens opplegg på grunnfag er det særlig fire forhold som peker seg ut som problematisk:

 

1.     Fordelingen av studentenes arbeid over året

2.     Manglende skrivetrening

3.     Manglende kontakt med lærerne

4.     For lite konsentrert undervisning

 

Pkt. 3  er kanskje det vanskeligste å gjøre noe med, men vi håper våre forslag til endring av studieplan på grunnfag vil bedre kontakten mellom lærerne og studentene også.

 

I tillegg til overnevnte vurderinger kommer nedkorting av lavere grads studier. Mjøs-utvalget har tatt til orde for å kutte ett år av total studietid. Vårt eget institutt, det samfunnsvitenskapelige fakultet og UiO sentralt har gått inn for å kutte ned tidsbruken på lavere nivå. Dette betyr at den gamle modellen med 4 år på lavere nivå (4 + 2 + 3 (4) modellen) endres til 3 år på lavere nivå (3 + 2 + 3 (4) modellen). Når dette innføres, sammen med en evt. bachelor-grad, vil vi måtte regne med færre studenter på grunnfagsnivå. Dersom instituttet, fakultetet og universitetet sentralt hadde valgt et annet løp, nemlig å omorganisere hovedfag i retning av et masterstudium (dvs. korte ned ett år på høyere gradsstudier), ville ikke behovet for reformer på lavere nivå vært like påtrengende.  

 

Slik situasjonen nå er, legges det klare føringer i retning av modulering av grunnfagstilbudet. For å unngå å miste studenter er det en løsning å stykke opp grunnfag i mindre enheter. Ved NTNU har Institutt for sosiologi og statsvitenskap har man allerede delt inn grunnfag i fire 5-vekttallsmoduler, ved Universitetet i Tromsø, Institutt for sosiologi arbeides det med å introdusere moduler, og ved Universitetet i Bergen har det samfunnsvitenskapelige fakultet tatt til orde for modulering av lavere gradsnivå.

 

Ved våre naboinstitutt her på fakultetet, sosialantropologi og statsvitenskap, arbeides det også med omlegging av deres nåværende studieplan på lavere nivå, ved å innføre 4-5 vekttallsmoduler/kursenheter i stedet for et års grunnfagsopplegg.

 

Dersom et modulsystem innføres på det samfunnsvitenskapelige fakultet her i Oslo vil studentene unngå overlapp mellom fagene, eksempelvis i metodeundervisningen. Dessuten vil fagene kunne introdusere noen tverrfaglige moduler, eksempelvis i kulturanalyse. Og for det tredje vil studenter kunne ta deler av sosiologi som tillegg til andre fags moduler.

 

Dette vil gjøre studieprogresjon enklere å måle for deltidsstudenter. Det vil dessuten bety at vi kan trekke til oss studenter som ellers ikke ville tatt et fullt grunnfag. Grupper som ønsker etter- eller videreutdanning, kan med det nye opplegget avlegge eksamen i et enkelt kurs.

 

Et modulsystem vil derfor kunne øke instituttets vekttallsproduksjon og dermed ressurstilgang. For de studentene som er interessert i å gå videre med studier i sosiologi, vil et modulsystem gi dem muligheten for å spre arbeidsmengden bedre utover studieåret.

 

 

Komiteens forslag

Grunnfagskomiteen vil derfor forslå et nytt opplegg for grunnfag. I korte trekk går vi inn for følgende:

 

1)    Komiteen foreslår å modulere grunnfag. Antall moduler/kursenheter er en viktig diskusjon, og som vi skal komme tilbake til, kan dette gjøres på en mer eller mindre omfattende måte i forhold til dagens opplegg.

2)    Helhetstankegangen kan – i alle fall et langt stykke på vei – videreføres på en faglig forsvarlig måte dersom alle som underviser, både i teori, metode og substans, legger vekt på å trekke linjer mellom de ulike enhetene. Komiteen foreslår også et temaseminar som skal trekke tråder mellom de ulike kursene.

3)    Som en følge av a og b, foreslår vi å innføre flere eksamener – nærmere bestemt 1 eksamen per modul. 

4)    Komiteen går også inn for mer skrivetrening knyttet til undervisningen på lavere nivå.

5)    Komiteen går inn for å styrke kontakten mellom lærerne og studentene ved å gjøre bruk av trefftid mer forpliktende for begge parter.

 

 

 

Ad 1) Moduler/kursenheter

Komiteen vil her presisere forslaget med hensyn til antall moduler/ kursenheter, pensum- og studieplanendringer.

 

1.1. Moduler

Komiteen har diskutert ulike modeller for grunnfag. En variant er å beholde den firedelte strukturen som fremkommer over, dvs. en del om sosiologisk teori, en om klassikerne, en metodedel og en del om substansielle tema. Dette vil gi fire moduler/kursenheter á 5 vekttall hver.

 

Vi vil imidlertid ikke foreslå dette. Klassikerne og teori inngår i en faglig helhet, og vårt institutt har tradisjonelt lagt stor vekt på undervisning i sosiologisk fagtradisjon/sosiologisk teori. Derfor er komiteen kommet til flg. forslag til inndeling av grunnfag:

 

a)     Et 10-vekttalls-kurs i sosiologisk fagtradisjon/klassikerne. Kurset går over et semester med eksamen i slutten av semesteret. Komiteen legger vekt på at teorikurset også bør ta opp konkrete samfunnsmessige problemstillinger, og drøfte empiriske undersøkelser som er relevante for forståelse av ulike teoretiske perspektiv og fagtradisjoner.  

b)    Et 5-vekttalls-kurs i metode, som inkluderer både kvantitativ og kvalitativ metode. Kurset går over et semester med eksamen i slutten av semesteret. Kurset bør legges opp relativt intensivt med to forelesninger i uken. På den måten frigis lesetid til andre kursenheter studentene tar i samme semester. Det bør drøftes om metodekurs i eksempelvis statsvitenskap gir fritak for metodekurs i sosiologi, og omvendt.

c)     Flere 5-vekttallskurs i substansielle temaområder. Disse temaområdene bør flere faglærere samarbeide om. Det vil også være åpning for å utvikle tverrfaglige substansielle kurs. Det bør gis tilbud om minst to, helst tre, slike substansielle kurs i hvert semester. For å dekke alle temaområdene, bør de substansielle kursene alternere på lavere nivå, slik at to, evt. tre, går i vårsemesteret, og to, evt. tre, andre går i høstsemesteret. Disse substansielle temakursene bør også gå over et semester, evt. mer konsentrert. Evaluering i slutten av semesteret. Aktuelle temaområder bør diskuteres blant staben i vårsemesteret 2001.

d)    Innføringskurs. Det bør – som nå – gis tilbud om et kort innføringskurs i begynnelsen av hvert semester som kopler de ulike moduler/kursenheter sammen. Dette kurset gir ingen ’vekttalls-uttelling’. Komiteen kunne tenke seg å foreslå et opplegg som likner på det statsvitenskap drøfter; dvs. et innføringskurs som går i forlengelsen av orienteringsmøtet. Kurset består av en serie en-timers forelesninger over en rekke sosiologiske temaområder, og skal angi spennvidden i faget. Kurset går over to dager, med middag og sosialt samvær om kvelden.

 

Dette betyr at grunnfag slik vi kjenner det i dag erstattes av et teorikurs (av et halv års omfang), et metodekurs (et halvt semesters omfang) og et kurs i et substansielt tema (et halvt semesters omfang). Studentene vil dessuten ha tilbud om et kort introduksjonskurs, og det vil bli gitt fortløpende åpne forelesninger i temaseminaret Sosiologi i dag (se bak).

 

Dette betyr også at studentene som tar teori, metode og et substansielt kurs hos oss (dvs. 20 vt), vil ha noe ulik faglig profil allerede etter et års studietid, avhengig av hvilket av de substansielle kursene de har tatt. 

 

 

1.2. Undervisningsplan

Komiteen forslår at både introduksjonskurs, teorikurs, metodekurs og temaseminaret avholdes hvert semester. De substansielle kursene bør alternere, slik at noen tilbys kun i vårsemesteret, andre kun i høstsemesteret.

 

Hvilke substansielle kurs instituttet skal tilby, må diskuteres nærmere i staben. Som det fremgår av vedlegg, er dagens studieopplegg på grunnfag delt inn i fem temaområder, som gjenspeiler den tidligere organiseringen av temaområder på hovedfag. Det vil være naturlig å omorganisere disse temaområdene:

 

·      En mulighet er å tilby substansielle kurs på lavere nivå som tilsvarer de nye temaområdene på hovedfag.

·      En annen mulighet vil være å slå sammen to eller tre temaområder til mer omfattende substansielle kurs (eksempel et om ’arbeid og ulikhet’ som kan inkludere både ’ulikhet og lagdeling’ og ’arbeid og organisasjon’).

·      En tredje mulighet er å åpne opp for å lage nye, tverrfaglige kurs.

 

Dette må diskuteres videre i staben i løpet av vår 2001.

 

 

1.3. Pensum

Faglærere arbeider sammen i grupper, og tar ansvar for ulike moduler/kursenheter. Gruppene bør være fleksible, slik at ulike lærere samarbeider om ulike tiltak. Eksempelvis bør det være en gruppe for sosiologisk teori, en for metode (både kvalitativ og kvantitativ), og flere grupper for substansielle kurs. Slike lærergrupper bør ha større frihet enn i dag til å bestemme det faglige innhold i modulene/kursenhetene. Større pensumendringer bør imidlertid legges frem for et faglig utvalg på instituttnivå.

 

 

Ad 2) Temaseminar

For å  binde sammen de ulike modulene/kursenhetene - vil vi – i likhet med statsvitenskap – dessuten foreslå et nytt temaseminar. Dette kommer også i tillegg til de 20 vekttallene, og vil ikke gi noen ’vekttalls-uttelling’. Temaseminaret, som kan kalles ’Sosiologi i dag’  skal gå gjennom et semester. Temaseminaret består av innkalte forelesere (fra instituttets egen stab, samt inviterte gjesteforelesere) som foreleser om dagsaktuelle sosiologiske problemstillinger. Seminaret er åpent for alle interesserte og det er ingen eksamen knyttet til seminaret. Tanken er snarere å inspirere til sosiologisk fantasi og knytte faget tettere til dagsaktuelle tema. Det skal utnevnes en person i staben som grunnfagsansvarlig. Denne personen  (og dette bør gå på omgang i staben) har ansvar for å planlegge og introdusere temaseminaret.

 

 

Ad 3) Eksamensformer

Komiteen har hatt en rekke møter for å drøfte ulike evalueringsformer. Blant annet har komiteen drøftet såkalt mappe-evaluering/portefølje-evaluering. Komiteen har også undersøkt ulike evalueringsformer på ekskursjon til University of  Northumbria, Newcastle, City University, London, og University of Essex. Komiteen vil enstemmig foreslå flg.:

 

a)     Til 10-vt kurs i sosiologisk teori – en skriftlig eksamen på 6 timer i slutten av semesteret, samt, dersom det er ressurser til det, muntlig eksamen.

b)    Til 5-vt kurs i metode – en skriftlig eksamen på 4 timer i slutten av semesteret /evt. tidligere i semesteret (slutten av oktober/slutten av mars).

c)     Til de ulike 5-vt kursene i substansielle temaområder – et essay og en muntlig eksamen i slutten av hvert semester.

 

Dette betyr at dagens eksamensopplegg erstattes med to kortere skriftlige eksamener (6 timer teori og 4 timer metode), en muntlig eksamen koplet til teorikurset og et essay samt muntlig eksamen knyttet til kurs i substansielle tema. Dersom dette opplegget er for ressurskrevende, vil komiteen gå inn for å fjerne muntlig eksamen i tilknytning til teorikurset. Vi vil understreke nødvendigheten av å opprettholde muntlig eksamen i tilknytning til evalueringen av de substansielle kursene. Dette fordi det kan være grunn til å gardere seg mot plagiering, kjøp av essay, etc.

 

Eksamenskomiteene bør bestå av faglærerne samt en ekstern sensor. Dersom det ikke er mulig for faglærerne å sitte i eksamenskomiteene, bør de – som nå - utarbeide detaljerte sensorveiledninger, samt ha møte med eksamenskomiteene. Det kan tenkes ulike komiteer for ulike moduler/kursenheter. Men i de substansielle temaområdene bør samme komité vurdere flere moduler/kursenheter.

 

Karakterene fastsettes etter det nye karaktersystemet. Ingen eksamen i innføringskurset. Heller ingen eksamen knyttet til temaseminaret.

 

 

Ad 4) Skrivetrening og seminargrupper

Til hver modul/kursenhet skal det være egne seminargrupper ledet av hovedfagsstudenter. Det behøver ikke være de samme studentene som leder for eksempel metodegruppene som teorigruppene. Slik kan det bli mer attraktivt (mindre omfangsrikt) å lede seminargrupper for hovedfagsstudenter.

 

Det har lenge vært pekt på behovet for mer skrivetrening. Komiteen har sett på hvordan (tre) engelske universitet har inkorporert skrivetrening som en vesentlig komponent i læringsprosessen. Sett fra studentenes side er dette et svært godt opplegg. Men erfaringene som ble formidlet til oss fra stabens representanter var at dette er blitt for omfattende å håndtere på en fornuftig måte. Det arbeides derfor med å prøve å kutte ned på antall papers som lærerne skal evaluere og heller gå tilbake til mer bruk av skriftlig eksamen. Plagiering ble også nevnt som et økende problem, med tilgang til Internet, etc.

 

Komiteen er i utgangspunktet positiv til å innføre mer obligatorisk skrivetrenging, fordi det bør være en viktig del av læringsprosessen at studentene lærer seg til å skrive parallelt med å lese. Mer skrivetrening på lavere nivå vil forhåpentligvis også lette noe av veiledningsarbeidet på mellomfags- og hovedfagsnivå. Komiteen er samtidig klar over at for mye av dette kan bli for belastende for staben. Vi har derfor drøftet ulike varianter av dette, og vil foreslå flg.:

 

a)     I tilknytning til teorikurset skal studentene skrive tre arbeid. Faglæreren/-lærerne utarbeider en liste over tema/begrep, som studentene velger fra. Eksempelvis fremmedgjøring, solidaritet etc. Studentene skal skrive maksimalt tre sider (ca. 1500 ord) om hvert begrep/tema de har valgt. I alt tre slike skriftlige oppgaver skal leveres i løpet av teorikurset. Disse blir vurdert som bestått/ikke-bestått og skal være godtatt før oppmelding til eksamen. De skriftlige arbeidene skal legges frem i seminargrupper i tilknytning til teorikurset. Disse gruppene ledes av hovedfagsstudenter. Hovedfagsstudentene sammen med faglærer(e) er ansvarlige for vurdering av disse skriftlige arbeidene.

b)    I tilknytning til metodekurset bør det utarbeides praktiske øvelser. Det vil bli lagt opp til at deler av undervisningen i kvantitative metoder gis i den kommende nye undervisningslab’en for SV-fakultetet. Hovedfagsstudenter assisterer hovedlærer(e) med opplæring i bruk av statistikkpakken NSD-Stat, samt kjøring av enkle analyser. Det skal også lages oppgaver i kvalitativ metode, eks. deltakende observasjon, som rapporteres skriftlig. Alle oppgaver i tilknytning til metodekurset skal legges frem i seminargrupper og godkjennes av faglærer sammen med gruppelederne før oppmelding til eksamen.

c)     I tilknytning til de substansielle kursene skal studentene skrive et essay på ca. 10 sider (ca. 5000 ord). Studentene har krav på to veiledninger á en halv time med faglærer(e) i tilknytning til dette essayet. Ettersom studentene forventes å fordele seg på flere substansielle kurs, vil det være overkommelig, tror komiteen, å legge opp til en slik ordning uten å belaste staben for mye. Essayet skal karaktersettes av eksamenskomiteen som deretter kaller studentene inn til muntlig eksamen. På denne måten kan en sjekke om kunnskapsnivået faktisk svarer til den skriftlige presentasjonen i essayet.

d)    Instituttet bør tilby et kort kurs i skrivetrening. Kurset kan integreres i de øvrige kursene, slik at foreleser(e) tar ansvar for dette. Men vi ville foretrekke et eget intensivt skrivekurs. Et slikt kurs bør også gi studentene klare retningslinjer med hensyn til hvilke krav instituttet stiller til de skriftlige arbeidene. Dette kom tydelig frem i England, hvor det ble formidlet at universitetene der var bedre enn de skandinaviske med hensyn til klarhet i faglige forventinger. Slikt skaper trygghet både hos studentene og hos dem som skal evaluere de skriftlige arbeidene.

 

 

 

Ad 5) Kontakt lærere - studenter

Komiteen ønsker å forplikte både studenter og lærere til å bruke lærernes treffetid mer aktivt. Hver lærer bør henge opp en liste utenfor sin kontordør som studentene kan tegne seg på for samtaletid. Her bør prinsippet ’førstemann til mølla’ gjelde, slik at studentene motiveres til å skrive seg opp tidlig i hvert semester. Dette betyr i første omgang ikke at treffetiden utvides i tid, men at den faktisk blir brukt.

 

Særlig de som underviser på grunnfag kan imidlertid oppleve at studenttil-strømningen i treffetiden kan bli svært omfattende. Det bør i så fall drøftes i staben hvordan man kan få uttelling i timeregnskapet for dette. Komiteen vil generelt sett anbefale instituttet å lage ordninger som gjør det mer attraktivt å undervise på lavere nivå.  

 

Dessuten vil studentene på de substansielle kursene ha krav på to ganger en halv times veiledning i forbindelse med valg av tema for og skriving av essay. Som nevnt over vil dette essayet gi uttelling i form av karakter som justeres med en muntlig eksamen.

 

Dersom essay-veiledning viser seg å bli for belastende for (noen av) staben, vil vi foreslå at den første individuelle veiledningshalvtimen erstattes av en felles gruppeveiledning for flere studenter innen samme kurs.

 

 

Opptak til mellomfag/hovedfag i sosiologi

For å bli tatt opp til mellomfag og senere hovedfag i sosiologi må Instituttet, slik som nå, kreve at studentene har avlagt visse eksamener på lavere nivå i sosiologi. Det vil være rimelig å kreve avlagt teorikurs (10 vt), avlagt metodekurs (5 vt.) og et av de substansielle kursene (5 vt.) for opptak til mellomfag i sosiologi. Det bør drøftes om avlagte kurs på andre institusjoner (eks. metode fra statsvitenskap eller andre kurs fra andre universitet/høyskoler) kan erstatte noe(n) av våre egne opplegg. Det bør opprettholdes karaktergrense for opptak til høyere grads studier (hovedfag).

 

 

Til slutt

Grunnfag i dag består av en helhet på 20 vekttall. Disse fordeles etter komiteens forslag på tre ulike typer kurs:

·      et omfattende et-semesters kurs i teori/klassikere (10 vt),

·      et metodekurs (5 vt) og

·      flere substansielle kurs (á 5 vt hver).

Til hvert kurs er det egen eksamen i slutten av semesteret.

 

Komiteen forslår også et kort innføringskurs i begynnelsen av hvert semester. Dessuten foreslår komiteen et temaseminar om dagsaktuelle sosiologiske problemstillinger som løper gjennom et helt semester.

 

Komiteen foreslår å innføre mer skrivetrening, men vil ikke gi karakterer på de skriftlige arbeidene utover bestått/ikke-bestått.  Essayet som skal skrives i tilknytning til kurs innen de substansielle temaområdene skal imidlertid gis karakter, som justeres med muntlig eksamen. Komiteen foreslår veiledning med foreleser(e) (begrenset til 1 time totalt) i tilknytning til skriving av dette essayet.

 

Komiteen foreslår også mer forpliktende bruk av lærernes treffetid.

 

Komiteen har ikke drøftet innholdsmessige endringer. Vi ber om at Instituttet bruker vårsemesteret 2001 til å arbeide videre med denne reformen. Det er en rekke forhold som vi ikke har ønsket å konkretisere ytterligere, ettersom dette bør overlates til lærergruppene som blir de ansvarlige for de enkelte modulene/kursene. Eksempelvis: pensum, hvordan organisere skriftlige arbeid, hvilke typer oppgaver skal gis (både i teori og i metode (kvalitative og kvantitative)), hvordan organisere undervisningen, hvor mye skal seminarlederne (hovedfagsstudenter) koples inn, etc. Det er altså en rekke konkretiseringer som denne komiteen ikke har gått inn på – ettersom dette må bli spesifisert nærmere på en faglig forsvarlig måte av de lærergruppene som tar ansvar for de ulike undervisningsmodulene/ kursenhetene.

 

Komiteen vil presisere at dersom vi innfører et slikt opplegg på grunnfag, så er det viktig at vi evaluerer den nye ordningen etter en viss tid, eksempelvis to år. 

 

Ved å lage moduler/kursenheter slik vi har foreslått oppnår vi flg.:

1.     Studentenes arbeid  fordeles jevnere over året.

2.     Studentene får mer skrivetrening.

3.     Studentene får mer kontakt med lærerne.

4.     Deler av undervisningen (eks. metode) blir mer konsentrert.

 

Sett fra instituttets og lærernes side vil vi unngå å miste så mange studenter som det nye systemet (3 + 2 + 3 (4) modellen) kan innebære. Lærerne får større handlefrihet til selv å bestemme innholdet i undervisningen på lavere nivå. Lærerne får nærmere kontakt med studenter på lavere nivå.  Undervisningen kan – dersom man ønsker det – gjøres mer konsentrert i tid.

 

 

Tema for videre diskusjon:

 

·      Pensum. Modulene/kursene må fylles med innhold – dette må faglærere diskutere videre. Det bør også drøftes om de substansielle kursene kan åpne opp for at deler av pensum legges opp valgfritt i tilknytning til essayet.

·      Konkret utforming av kursene bør også drøftes videre blant faglærerne: Undervisningsplan, utforming av skriftlige oppgaver, tidsfrister, etc.

·      Bruk av studentassistanse i undervisningen bør også konkretiseres nærmere. Seminarledernes ansvar, organisering av seminargruppene, forholdet mellom forelesere og seminargruppelederne, etc.

·      Vi vil også foreslå at det drøftes om prosessevaluering skal innføres som en del av det nye opplegget. Det betyr at evaluering av opplegget rapporteres kontinuerlig tilbake til den/de som er ansvarlige for hvert kurs, samt til den/de som er ansvarlige for helheten (og som har ansvar for temaseminaret).

·      På noe sikt, når de øvrige instituttene har konkretisert sine moduler, bør instituttet drøfte hvilke moduler som kan erstatte våre egne. Eksempelvis metodekurs fra statsvitenskap – skal det kunne godkjennes i stedet for vårt eget metodekurs? Skal vi evt. kreve en kort tilleggsprøve i kvalitative metoder, etc.?

·      Komiteen har sporadisk drøftet bruk av Internet i undervisningen, men ettersom dette ikke var komiteens mandat, og ettersom dette er et stort felt, har vi valgt å ikke gå inn på dette tema. Men det kan være en tanke å arbeide videre med for Instituttet på noe sikt.

 

Appendiks 1

 

Dagens opplegg på grunnfag

(fra Guide til sosiologi grunnfag – vår 2000):

 

Del 1: innføring i sosiologisk teori

– pensum på 1026 sider

Del 2: samfunnsvitenskapelig metode

– pensum på 611 sider

Del 3: den sosiologiske tradisjonen

– pensum på 826

Del 4: substansielle temaområder

Temaområde 1 – økonomi, utvikling, miljø, politikk

-        pensum – 505 sider

Temaområde 2 – arbeid og organisasjon

-        pensum -  334 sider

Temaområde 3 –sosialpolitikk

-        pensum – 309 sider

Temaområde 4 – familie, sosialisering, kjønn

-        pensum – 239 pluss en artikkel på ca. 20 sider (H. Bj.-Nilsen og M. Rudberg – ikke oppgitt sidetall) – dvs. i alt ca. 259 sider

Temaområde 5 – kultur, utdanning, vitenskap

-        pensum -  255 sider

 

Pensum i alt grunnfag -  ca. 4125 sider. Slik grunnfag fremstår i dagens studieplan, betyr det flg. ut ifra pensum:

-        sosiologisk teori - ca. 25 prosent

-        samfunnsvitenskapelig metode – ca. 15 prosent

-        klassikerne – ca. 20 prosent og

-        substansielle temaområder – ca. 40 prosent

 

Et grunnfag er 20 vekttall (2 semestre). Hvis vi skulle tildelt de overnevnte kurs vekttall ut ifra dagens pensum ville det bety flg.:

-        sosiologisk teori  - 5 vt

-        samfunnsvitenskapelig metode – 3 vt

-        klassikerne – 4 vt

-        substansielle temaområder – 8 vt

 

Hvis vi derimot ser på undervisningen, ser bildet noe annerledes ut.

Av forelesninger gis det ut i fra dagens studieplan følgende tilbud:

-        sosiologisk teori  - 24 dobbeltimer (1.+ 2. semester) – ca. 12

            dobbeltimer til teori – resten til substansielle temaområder

-        samfunnsvitenskapelig metode - 18 dobbeltimer i kvantitativ metode

            samt 6 dobbelttimer om kvalitativ metode – i alt: 24 dobbeltimer

-        klassikerne –  20 dobbeltimer

-        substansielle temaområder – ca. 12 dobbelttimer - inngår i dag i

             teorikurset

 

Hvis vi skulle tildelt de overnevnte kurs vekttall ut ifra dagens undervisningsopplegg ville det bety flg.:

-        sosiologisk teori  -  4 vt

-        samfunnsvitenskapelig metode –  6 (7) vt

-        klassikerne – 6 vt

-        substansielle temaområder – 4 vt

 

 

 

Appendiks 2

 

Komiteen har hatt 17 møter og vært på ekskursjon til London, Newcastle og Essex, samt Berlin (Pål Veiden).  I tillegg til interne møter i komiteen har vi hatt egne møter med flg.:

 

I England:

 

I Berlin har Pål Veiden hatt samtaler med ansatte ved Freie Universitat, Berlin.

 

For øvrig har komiteen ved G. B. hatt korrespondanse/samtaler med sosiologene Olav Korsnes, UiB, Per Morten Schiefloe, NTNU og Roar Hagen, UiT. Komiteen har også drøftet undervisningsopplegg med prof, Peter Gundelach, Universitetet i København, prof. Rachel A. Rosenfeld, University of North Carolina, Chapel Hill, og prof. Erik Olin Wright, University of Wisconsin, Madison.