FAQ . Hyppig stillte spørsmål
1) hvorfor bør pensum fjernes?
Pensum er i utgangspunktet tenkt å være rettledende, men blir fort retningsbestemmende. Problemet kommer i det øyeblikket pensum BLIR det som skal læres, og ikke det verktøyet som skal hjelpe studenten videre i læringen.
2) hvorfor bør vi ha leselister i stedet for pensum?
Ved å gi studentene en liste som er FOR LANG til å leses, vil vi tvinge dem til å lese selektivt og stille seg kritisk til stoffet. I tillegg vil studentene ha større valgfrihet i forhold til språk, leselighet, tema og vinkling. Men dette krever at leselistene er gode, at instituttet kan stå inne for alt som står i bøkene og at studentene får veiledning.
3) hvorfor bør vi ikke ha karakterer
Karakterer er i utgangspunktet et verktøy konstruert for å sortere studentene etter "faglig kvalitet". Problemet er bare at karakterene nesten aldri sier noe om studentenes faktiske kunnskaper. Dette må sees i nær sammenheng med eksamen. Uansett: Det viser seg at det er lurt med færrest mulig nivåer i karaktersystemet, for jo flere nivåer det er, jo mer uklart blir det hva som skiller de forskjellige. Et mer interessant spørsmål er imidlertid: Hvorfor skal vi ha karakterer? Hvis svaret er at man trenger sorteringen, .... vel det kan dere finne ut selv. Hvis svaret er at studentene trenger karakterene for å vite hvor de "ligger" læringsmessig, er det bare å si: Tøv! Når man har karakterer, blir studentene mer opptatt av å få gode karakterer enn av å lære. Og husk alltid: Albert Einstein kom ikke inn på UiO fordi han hadde FOR DÅRLIGE KARAKTERER!!!!!!!!!!
4) hvorfor bør vi ikke ha skoleeksamen
Skoleeksamen fremmer alt ondt og verdiløst hos mennesket. Skoleeksamen er en dyr og dårlig måte å teste enkeltstudentens evner på. Den tester evnene til å pugge kunnskaper som tendensielt glemmes rett etterpå. Man kan spørre retorisk: Hva husker hovedfagsstudentene best – mellomfagspensumet eller mellomfagsoppgava? Hvilke ferdigheter fremmet lesningen til eksamen og hvilke ferdigheter fremmet skrivinga av mellomfagsoppgava?
5) hvorfor bør pensumforelesningene fjernes?
Det er ingen tvil om at man har ulikt utbytte av en dårlig og en god forelesning. Ulike forelesere brenner for ulike ting. De store masseforelesningene på grunnfag bærer imidlertid uavhengig av foreleser preg av at én person tolker et pensum, av enveiskommunikasjon. De stimulerer ikke til aktiv deltakelse.
6) Hvorfor forsvinner problemet med juksing med den nye studiemodellen?
Definisjonen på juksing er vel at man urettmessig tilraner seg den oppfatning at man har lært noe man i virkeligheten ikke har lært. F.eks. hvis du får alle rette på gangetabellen fordi du har en lapp ved siden av, så har du jukset. Ikke akkurat revolusjonerende. Videre. Hvor mange har hørt følgende frase: Den eneste som taper på å jukse, er jukseren selv. Hvis en student jukser på grunnfag, har hun driti seg ut senere, for det vil kun slå negativt ut på henne selv. Men det er ikke preventivt nok. Så har vi argumentet med at studenten ikke kommer til å jukse fordi gruppekulturen og strukturen på mappeevalueringsseminarene hindrer henne. De skriftlige arbeidene inngår i en prosess der oppgaveskriver selv deltar med presentasjoner og tilbakemeldinger. Ikke et godt nok argument det heller. Så derfor har vi en muntlig eksamen, slik at man får testet om studentene har lært det de skal. For hva gjør det egentlig om studenten har skrevet det som står i mappen selv eller ikke, hvis hun kan svare ordentlig for seg? Hvis hun har levert en oppgave hun ikke har skrevet, men allikevel kan redegjøre på en overbevisende måte for innholdet, har hun lært det hun skal, og dermed er det vel ikke lengre juks. Hvis det er det, må vi omdefinere juksing til å omfatte en eller annen svært svak form for dokumentfalsk.
Dagens eksamensevalueringen er ment å kontrollere om man til et bestemt tidspunkt behersker å forholde seg skriftlig til et pensum på bestemte måter, avhengig av øynene som ser. Hullene og ikke minst motivasjonene til å jukse er mange.
7) hvorfor er det viktig å skrive så mange oppgaver?
For å få størst mulig bredde på studiet, og gi studenten mest mulig spillerom i forhold til å utfolde seg skriftlig, vise progresjon og touche borti de viktige emnene.
8) produserer ikke en slik modell A og B studenter?
Modellen vil ikke stille så strenge krav at det store flertall vil falle utenfor. Modellen er ikke strammere enn at det kan legges til rette både for småbarnsforeldre, eneforsørgere, deltidsstudenter, funksjonshemmede og alle mulige andre grupper som trenger særbehandling. Den krever ikke konstant tilstedeværelse, det vil for eksempel være fullt mulig å implementere virtuelle kollokvie- og studiegrupper på nettet som folk kan logge seg på hjemmefra.
9) blir ikke en slik modell alt for dyr?
Mappeevaluering vil ikke koste mer enn dagens studiemodell, snarere mindre, fordi man ikke avvikler eksamen på samme måte som man gjør i dag. Man slipper de gigantiske sensurutgiftene, rombooking, eksamensvakter og alt det andre tullet man har i dag. I tillegg blir undervisningsressursene utnyttet på en bedre måte. Man ønsker ikke å utvide arbeidsmengdene til de faglig ansatte, bare endre deres måte å formidle kunnskaper på, deres kontakt med studentene.
11) hva er poenget med et slik forslag når man helt sikkert ikke får gjennomslag for det likevel?
Den storstilte omstillingsprosessen ved universitetet tvinger instituttene til å tenke nytt og annerledes. I tillegg presser ledelse, KUF og andre instanser stadig hardere for å få innført nettopp mappeevaluering. Ved å presentere dette forslaget, viser vi at studentene vil være med å sette premissene, at vi tenker lengre enn de ansatte, at modellen er svært fleksibel og at vi ligger flere steg foran de andre.