Universitetet har tatt i bruk noe som kalles RSS-strømmer på flere av sine internett sider.

Behovet og bruken av slike strømmer er økende. Det blir stadig mer tidkrevende å finne fram til interessante nyheter på Internet. Nettsidene har blitt store i form av flere grafiske elementer og reklamer med både lyd og video. Det tar dermed unødvendig lang tid å laste inn sidene, og det på tross av at båndbredde og kreftene i maskinene øker.

Den økende bruken av nettlogger har gjort disse XML-baserte strømmene populære.

RSS står for Really Simple Syndication (populær norsk oversettelse: Raske SideSammendrag), og er en familie familie av XML-baserte kommunikasjonsstandarder bestående av Rich Site Summary (RSS 0.9x og RSS 2.0) og RDF (Resource Description Framework- RDF 0.9 og 1.0). Et nyere format som enda ikke helt har fått fotfeste er ATOM. Det er de to RSS versjonene som er de mest utbredte.

 

RSS-lesere

De XML-baserte strømmene egner seg ikke for lesning direkte i en nettleser, så du vil trenge en RSS-klient på maskinen din. Klientene er tilgjengelige under forskjellige lisenser, og de finnes som freeware, shareware og kommersielle produkter.

Flere nyere nettlesere (og enkelte e-postlesere) har innebygget støtte for RSS. Disse kan være å anbefale, siden du da ikke trenger å installere et eget program. Både Internet Explorer 7, Firefox, Safari, Opera og Thunderbird kommer nå med en RSS modul som standard.

Mozilla Firefox er en av nettleserene som kan lese RSS-strømmer via det de kaller live bookmarks. Dersom en web side har støtte for live bookmarks, vil ikonet som er vist på skjermbildet dukke opp nederst til høyre i nettleseren din.

Eksempler på gratis og bra RSS-lesere er Vienna for MacOS X og Blam! for Linux.

 

Bruke RSS-lesere

Nettstedene bestemmer selv hvilken tekst du skal få se i ditt RSS-program. Som oftest har de lagt seg på en linje der du bare for se overskrift og ingress. Dette skyldes ofte at nettstedene ønsker at du skal klikke deg inn på sidene deres, slik at de ikke skal miste reklame inntekter. Men det gir deg muligheten til å sortere ut de nyhetene som ikke har interesse på en rask og effektiv måte.

RSS-strømmen oppdateres automatisk med jevne mellomrom. Du kan selv velge hvor ofte og hvilke nettsteder du vil abonnere informasjon fra.

Den store fordelen med disse XML-baserte strømmene, er at det er umulig å spamme slik som ved e-post. Du som bruker har kontroll over hva som skal skje. Nettstedene har ikke mulighet til å kontakte deg gjennom strømmene, og du blir heller ikke plaget av utidige pop-ups.

 

Mer informasjon om RSS

O'REILLY xml.com - What is RSS?