Om NTNUs nettverk

Fastnettet

NTNUs nett kobler omlag 17000 datamaskiner sammen, det går til alle kontor, på alle NTNUs tilholdsteder. Vi dekker også grupperom, auditorier og andre åpne areal. I samarbeid med SiT har vi bygd ut nettet til studentbyene. Nettet er pr i dag helt åpent, men vi planlegger en aksesssikring i åpne areal.

Merk: Nettverket er ikke helt ferdig utbygd, et kablingsprosjekt som startet i 1995 kabler nettet gradvis om fra koaks til spredenett. De fleste områder er tatt, status sees her.

Fastnettet på NTNU tilbyr enten 10 Megabit/s eller 100 Megabit/s (ethernett) aksess. Selve nettverket er sammenkoblet av en rekke svitsjer og rutere, totalt er det over 1000 nettkomponenter fordelt på 400 telematikkrom som binder det hele sammen. I kjernen av nettet er det gigabit ytelse. Sentrale servere har også gigabit kapasitet.

Merk: Kapasiteten i nettverket er ikke lik overalt. Typisk har de områdene som først ble kablet dårligst kapasitet. Dårlig kapasitet vil her si at 24 maskiner deler en 10 Mbit/s ressurs. Det kan også være flaskehalser i stamnettet. For å holde tritt med den trafikkveksten har ITEA Nettgruppen fått sentral bevilgning til Prosjekt Gigaløft .

Internettforbindelsen

Forbindelsen til Internett går via UH-sektorens Internettleverandør, UNINETT. Forbindelsen til UNINETT er 1 Gigabit/s.

ITEA Nettgruppen samarbeider tett med UNINETT på flere felt, vi er bl.a. regional driftspartner for region Midt-Norge. Vi huser UNINETT sitt sentral utstyr for regionen og bistår med oppgradering og feilretting. ITEA utvikler også nettovervåkningsløsninger ( NAV) på oppdrag fra UNINETT.

UNINETTs hovedforbindelse for hele Midt- og NordNorge er på 2,5 Gigabit/s til Oslo. Tilsvarende kapasitet er det ut av UNINETT til NORDUNET (et paraplynett for de 5 nordiske undervisning-/og forskningsnett). NORDUNET har igjen god kapasistet mot Internett forøvrig. Total kapasitet til USA er pr dato omlag 2,5 Gigabit/s (se her).

Studentbyene

I samarbeid med SiT (og andre) har vi bygget ut nett til alle hybler på studentbyene, totalt omlag 3600 boenheter. Det er ITEA Nettgruppen som er driftsanvarlig for nettverket.

Nettverket har her som ellers blitt bygd ut gradvis. Første studentby på nett var Steinan i 1998(?). Pr januar 2002 er følgende studentbyer på nett:

Moholt studentby (1682 boenheter)
Karinelund (316 boenheter)
Berg studentby (278 boenheter)
Lerkendal studentby (140 boenheter)
Steinan studentby (456 boenheter)
Voll studentby (504 boenheter
Singsaker studenterhjem (106 boenheter)
Nedre Singsakerslette (145 boenheter, ikke alt ferdigbygd)

Mer informasjon om nettverket på studentbyene ser du her.

Bakgrunnen for utbyggingsstoppen skyldes primært at markedet beveger seg i retning av bredbåndstjenester som ADSL og kabel-TV-aksess. Det er også kommersielle tilbydere av modem/ISDN-aksess. For ITEA er det ikke noe poeng å "konkurrere" med disse. Vårt anliggende er at NTNUs studenter og ansatte får et godt og prisriktig tilbud på en aksess til NTNUs nett og Internett.

Mer informasjon på sees på oppringtsidene.

VPN (aksess utenifra)

VPN står for Virtual Private Network. ITEA Nett har siden februar 2002 drevet en sentral VPN-tjeneste. Tilbudet gjør at NTNUs studenter og ansatte kan få tilgang på NTNUs interne tjenester fra hele verden gitt at de installerer og konfigurerer en VPN-klient i sin PC. Viktigste bruksområde for vår VPN-tjeneste vil typisk være forbundet med:

Hjemmenettløsninger fra kommersielle bredbåndstilbydere, herunder ADSL og kabel-TV.
På reisefot med bærbar PC der man er tilkoblet Internett et sted "der ute".

I begge disse tilfellene er man på Internett og har tilgang på nettet som sådan. Man har også tilgang til NTNUs nettverk, men ikke alle tjenester. Enkelte filtjenester og bibliotektjenester m.m. er sperret av sikkerhets- og/eller lisensgrunner. VPN løser dette problemet og gir deg et fullgodt tilbud.

Merk at VPN-tjenesten også benyttes for et tredje formål:

Nettaksess ut fra NTNUs trådløse nett: Her fungerer VPN som en tvungen sikkerhetsløsning (som trådløs bruker må man bruke VPN for å få netttilgang). Bakgrunnen er at det underliggende trådløse nettet i seg selv er svært usikkert (lett å tappe data).

Les mer om VPN tjenesten her.

Aksesssikring

NTNUs nett er inndelt i ulike subnett, typisk ett for hvert fakultet, i noen tilfeller er inndeling på instituttnivå. For hver slik organisatorisk enhet skiller vi igjen mellom student-subnett og ansatt-subnett, i noen tilfeller administrativt subnett. Dette gir et naturlig skille i ulike sikkerhetsnivåer, fra mest sikret til minst sikret:

Administrativt subnett
Ansatt subnett
Student subnett
Åpne fellesnett i åpne areal, grupperom, forelesningssaler, kantiner m.m.

Ved å lage pakkefiltre på ruterne kan vi begrense adgangen slik vi (i samarbeid med den organisatoriske enheten) finner det formålstjenlig. Aksesslister er en noe enklere variant av en brannmur, hensikten er den samme, beskytte de datamessige ressursene som er på lokalnettet.

Adgangen til nettet er i utgangspunktet åpent. Man må ha fysisk aksess til en kontakt, og dette avgrenser seg til kontorareal for adminstrative og ansatt subnett.

For kategori 4 kan adgang uten aksessikring synes for liberal. Da kan i essens hvem som helst koble seg til nettet (hvordan ser du her). Som nevnt har vi sikret trådløse nett ved kun å tillate VPN-trafikk. Tilsvarende kan vi sikre de åpne trådbundne fellesnettene. Vi avventer dette, da vi nå (høsten 2003) ser på autentifiseringstjenester som kan supplere VPN (og som ikke vil kreve en egen klient på ende-PCen).

Sikkerhetsarbeid

ITEA Nettgruppen jobber med sikkerhet i mange sammenhenger. Arbeidet er dokumentert på vår sikkerhetsside.

Overvåkning

Nettgruppen benytter sitt egentuviklede nettadministrasjonssystem, NAV, til overvåkning av nettverket. Vi sjekker døgnkontinuerlig om alle nettverkskomponentene (rutere,svitsjer) og sentrale servere er operative. Ved utfall varsles nettvakt (som opererer døgnkontinuerlig, året rundt).

Vi samler også last- og annen trafikkstatistikk, og mye annen statistikk.

Redaktør: IT-sjef Kontaktadresse: Vidar.Faltinsen@itea.ntnu.no Sist oppdatert: 11 09 2003