BEDØMMELSE AV PROSJEKT- OG MASTEROPPGAVER Oppgavebesvarelsene skal bedømmes etter de kriterier som vanligvis benyttes ved bedømmelse av konferanseforedrag, tidsskriftartikler o.l. Samtidig skal det tas hensyn til de faglige utfordringer som oppgaven representerer og de resultater som oppnås innenfor oppgavens tidsramme. KVALITETSSIKRING Bedømmelsesprosessen skal kvalitetssikres ihht. vedlagte prosedyre. KRITERIER Kriteriene er, i stikkords form: Faglig utfordring og resultat Vanskelighet: Består oppgaven i bruk av kjente metoder på en standard klasse av problemstillinger eller er disse nye? Er lignende ting gjort før? Hva er kravene til abstraksjon og nytenking? En lett oppgave kan aldri gis toppkarakter. Resultatsubstans: Er det noe som er implementert og virker? Foreligger simulerings- eller analyseresultater? Foreligger et konkret design eller en konkret og velfundert avveining mellom alternativer? Det bør tas hensyn til at konkrete resultater medfører endel tid til å få utstyr, verktøy, programpakker, o.l. konfigurert og til å virke. Faglig bredde: Hva er kravet til faglig modenhet, oversikt og bredde? Berøres flere faglige aspekter i oppgaven? Signifikans og orginalitetsaspekter Nyhetsverdi: Gir arbeidet nye fakta og ideer? Inneholder arbeidet innovative element? Forhold til "state-of-the-art": Har kandidaten tilstrekkelig oversikt over og innsyn i oppgaveområdet? Inneholder manuskriptet representative referanser til andre arbeider innen oppgaveområdet? Klarer kandidaten å beskrive sin egen innsats i sammenheng med andres arbeider? Bibliografi er stikkord her. Nytteverdi: Er arbeidet av praktisk/teoretisk nytte? Man må her vurdere med omtanke, fordi man lett kan komme til å vurdere relevansen av oppgaveteksten, istedenfor besvarelsens relevans i forhold til oppgaveteksten. Selvstendighet: Hva har kandidaten fått ut av den oppgaven som er gitt? For å få en skikkelig bedømmelse av dette, er det nødvendig at sensor blir orientert om oppgavens utvikling og den bistand som kandidaten har fått i arbeidet. Metodisk skikkelighet Metode: Er det brukt noen metode i arbeidet og (hvis relevant) er det et gjort bevisst valg av metode? Er egnede formalismer valgt og benyttet? Metodisk pålitelighet: Er de arbeidsmetoder som er brukt og de undersøkelsene som er gjort gode nok til å underbygge konklusjonene? Logisk konsistens: Er det selvmotsigelser i besvarelsene? Kan konklusjonen forsvares ut fra observasjonene? Er det alternative tolkninger av observasjonene? Er utgangspunktet (f.eks. observasjonen) fullstendig? Håndverksmessig skikkelighet: Er fremgangsmåten veldokumentert og er kvaliteten av arbeidet/resultatene forsøkt sikret? Når oppgaven går ut på å lage et programsystemprodukt, skal programvarekvalitet i videste betydning (inklusive dokumentasjon) vurderes. Presentasjon Struktur: Er rapporten skrevet på en måte som gjør det lett og skaffe seg oversikt over utgangspunkt/målsetting, hva som er gjort og konklusjoner/resultat og beholde oversikten gjennom lesningen? Inneholder rapporten de nødvendige element som innholdsfortegnelse, sammendrag, nødvendig innledning, osv. Klarhet: Er det enkelt/mulig/vanskelig/umulig å følge med og forstå det som er skrevet? Er det gitt ved referanser hvilken informasjon som er hentet hvor fra? Fullstendige referanser i listen. Informasjonstetthet: Er forholdet mellom innhold og volum tilfredsstillende? Er det langt mellom gullkornene? Er detaljinformasjon trukket ut i vedlegg. Stil: Er det skilt mellom vesentligheter og detaljer? Er arbeidet kjedelig å lese? Er det et oversiktskapittel som gjør arbeidet lett tilgjengelig? Illustrasjoner og tabeller: Er illustrasjoner og tabeller klare og informative, eller er de forvirrende? Er det duplisering mellom tekst og illustrasjon/tabell? Kunne noe av teksten blitt bedre presentert i tegning/tabellform? BEDØMMELSEN All erfaring viser at den endelige bedømmelsen av et arbeid baseres på en totalvurdering av arbeidets kvalitet. Det er er imidlertid en usikkerhet både blant studenter, veiledere og sensorer om hvordan de ulike kriteria skal vektlegges. Vi anbefaler i utgangspunktet å vektlegge de ulike hovedgruppene av kvalitetskriteria likt. Underkriteriene som er angitt bør oppfattes som retningsgivende og indikasjoner på hva en skal se etter. Dette er og reflektert i nedenstående skjema for vurderingen. M.h.t. signifikanskriteriene nyhetsverdi og nytteverdi er det i stor grad veileders ansvar å sørge for at oppgaveteksten i rimelig grad gjør det mulig for kandidaten å tilfredsstille disse kriteriene. Kandidatene har små muligheter til å vurdere disse aspektene når oppgaven velges. Vurderingsskjema Til bruk i vurderingsarbeidet er det utabeidet et skjema som skal fylles inn ved vurderingen av den enkelte oppgave. Det finnes i ulike format: html (Webside) pdf (Adobe acrobat/reader, for utskrift o.a.) rtf (Word og andre tekstbehandlere) Bruk av karakterskala Når det gjelder karakternivået henvises det til Forskrift om studier ved NTNU §39. Nedenstående tabell er hentet fra den fagspesifikke beskrivelsen av karaktertrinnene for sivilingeniørstudiet, supplert med indikasjon på poengrenser relativt til vurderingsskjemaet. Karakter Betegnelse Poeng Utdyping A Fremragende 86 - 100 Kandidaten viser særdeles god kunnskap i og oversikt over emnets faglige grunnlag og innhold. Kandidaten viser meget stor grad av selvstendighet og solid analytisk forståelse. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen. B Meget god 76 - 85 Kandidaten viser meget god kunnskap i og oversikt over emnets faglige grunnlag og innhold. Kandidaten viser betydelig grad av selvstendighet og god analytisk forståelse. Kandidatens ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen ligger over gjennomsnittet. C God 66 - 75 Kandidaten viser god oversikt over de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i emnets faglig grunnlag og innhold. Kandidaten viser selvstendighet. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser gjennomsnittlig evne til å anvende sin kunnskap. Gjennomsnittet kan dels tolkes som typisk prestasjon av mange studenter i emnet og dels som krav til tilfredsstillende god prestasjon i emnet. D Nokså god 56 - 65 Kandidaten viser i noen grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser selvstendighet i noen grad. Kandidaten viser oversikt over de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i emnets faglige innhold, men denne oversikten er preget av noen vesentlige mangler. Kandidaten viser i noen grad evne til å bruke kunnskapen aktivt, men prestasjonen er noe dårligere enn gjennomsnittet. E Tilstrekkelig 36 - 55 Kandidaten viser mangelfull analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser gjennomgående noe, men sporadisk preget oversikt over de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i emnets faglige innhold. Kandidatens prestasjon oppfyller minimumskravet som stilles i emnet når det gjelder kunnskap, analytisk evne og ferdighet i å anvende emnets kunnskapsinnhold. F Ikke bestått 0 - 35 Kandidatens prestasjon faller under minimumskravet som stilles i emnet når det gjelder kunnskap, analytisk evne og ferdighet i å anvende emnets kunnskapsinnhold.

Et emne som vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått, bedømmes som bestått dersom kandidatens prestasjon minst tilsvarer karakteren D.

Viktige linker: