STUDIEPLAN FOR MASTERGRADSSTUDIET

UiB : Juridisk Fakultet : Reglementsamling for studier

STUDIEPLAN FOR MASTERGRADSSTUDIET I RETTSVITENSKAP VED UNIVERSITETET I BERGEN

Vedtatt i styret 10.12.2002, sist endret 19.06.2006

Kapittel 1. RETTSSTUDIET - MÅLSETTING OG ALMINNELIGE BESTEMMELSER

§ 1-1. Rettsstudiet
1. Rettsstudiet ved Universitetet i Bergen er på til sammen 300 studiepoeng (fem årsenheter). I dette inngår examen philosophicum med 10 studiepoeng og examen facultatum med 10 studiepoeng, valgemner på til sammen 30 studiepoeng, og et selvstendig skriftlig arbeid på 30 studiepoeng (mastergradsoppgave).
2. Opptak til studiet skjer med virkning fra høstsemesteret. Studenter med utdanning fra andre læresteder kan likevel tas opp også fra et vårsemester hvis dette kan innpasses i vedkommendes utdanningsplan (jf. Universitets- og høyskoleloven § 4-2).
3. Før oppstart på andre studieår må studenten ha avlagt examen philosophicum og examen facultatum. Fakultetet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra dette kravet, jfr. likevel § 5-3.

§ 1-2. Målsetting
En kandidat med mastergrad i rettsvitenskap fra Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen skal:
- kunne redegjøre for, og riktig anvende, et betydelig tilfang av juridiske begrep, verdier, regler og prinsipp i norsk rett og også innenfor internasjonale juridiske system.
- vise gjennom anvendelse i gitte situasjoner at grunnleggende materielle kunnskaper, innen studiets ulike fagområder, holder en akseptabel kvalitet
- kunne anvende anerkjent juridisk metode til å analysere komplekse juridiske problemstillinger, herunder drøfte, argumentere og selvstendig ta standpunkt til problemløsningen.
- kunne forfatte sine løsningsforslag i ulike teksttyper og i muntlig fremføring
- kunne redegjøre for rettspolitiske vurderinger knyttet til gitte juridiske problem
- kunne forklare yrkesetiske sider ved profesjonsutøvelsen
- kunne tilegne seg ny juridisk kunnskap ut over det lærestoff som inngår i studiet, og anvende denne kunnskapen i løsning av juridiske problemstillinger
- gjennom masteravhandlingen demonstrere evne til å analysere en selvformulert juridisk problemstilling, gjennomføre selvstendig innsamling og evaluering av relevant grunnlagsmateriale, og presentere konklusjonen i en akademisk tekstform
- kunne arbeide i gruppe med andre som en deltaker som bidrar aktivt til gruppens løsning av juridiske problem

§ 1-3. Evaluering av studiet og undervisningen
Med jevne mellomrom gjennomføres studie- og undervisningsevaluering av alle kurs. Evalueringen skal omfatte form og innhold i undervisningen, og kursenes innpasning i forhold til hverandre.

§ 1-4. Fastsetting av læringsmål og litteraturlister
1. Læringsmålene for det enkelte kurs fastsettes i studieplanen.
2. For hvert kurs skal det fastsettes en liste over kjernelitteratur. Litteraturlisten er en veiledende angivelse av den eller de fremstillinger som dekker kjernestoffet i kurset. Som regel bør kjernelitteraturen på et kurs ikke utgjøre mer enn omtrent 30 tekstsider per studiepoeng.
3. Endringer i læringsmål og litteraturliste må være vedtatt og kunngjort senest fire uker før det aktuelle kurset tar til.

§ 1-5. Studieprogresjon. Krav om kunnskap fra foregående kurs
1. Kursene i studiet er obligatoriske hvis ikke annet er fastsatt i studieplanen. De tas i den rekkefølgen som er fastsatt i studieplanen. Fakultetet kan gjøre unntak fra dette i individuell utdanningsplan.
2. Ved undervisning og prøving på det enkelte kurs forutsettes kunnskap fra tidligere kurs i utdanningsplanen.

Kapittel 2. KURSPLANER OG LITTERATURLISTER

§ 2-1. Første studieår
I løpet av første studieår tar studenten følgende kurs:

EXAMEN PHILOSOPHICUM (10 studiepoeng)
Se eget reglement under HF-fakultetet
EX FAC Juridisk forprøve (10 studiepoeng)
JUS 111 FORVALTNINGSRETT I (10 studiepoeng)
JUS 112 ARVE- OG FAMILIERETT (12 studiepoeng)
JUS113 KONTRAKTSRETT I (10 studiepoeng)
JUS114 JURIDISK METODE (8 studiepoeng)

§ 2-2. Andre studieår
I løpet av andre studieår tar studenten følgende kurs:

JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER (17 studiepoeng)
JUS 122 ERSTATNINGSRETT (13 studiepoeng)
JUS123 FORVALTNINGSRETT II (17 studiepoeng)
JUS124 TINGSRETT (13 studiepoeng)

§ 2-3. Tredje studieår
I løpet av tredje studieår tar studenten følgende kurs:

JUS 131 KONTRAKTSRETT II (15 studiepoeng)
JUS 132 PENGEKRAVSRETT (10 studiepoeng)
JUS133 RETTSKILDE- OG METODELÆRE (10 studiepoeng)
JUS134 SAMMENLIGNENDE RETT OG RETTSHISTORIE (10 studiepoeng)
JUS 135 RETTSSTAT OG MENNESKERETTIGHETER (15 studiepoeng)

§ 2-4. Fjerde og femte studieår
I løpet av fjerde og femte studieår tar studenten følgende kurs:

JUS241 STRAFFERETT (20 studiepoeng)
JUS242 RETTERGANG (20 studiepoeng)
JUS243 ALMINNELIG FORMUERETT (20 studiepoeng):

I tillegg skal studenten ta kurs i valgemner på til sammen 30 studiepoeng, jf. § 2-5, skrive et selvstendig arbeid (mastergradsoppgave) på 30 studiepoeng, jf. § 2-6, og gjennomføre et kurs i fagetikk, jf. § 2-7. I steden for valgemner og et selvstendig arbeid (mastergradsoppgave) på 30 studiepoeng, kan studenten etter søknad, jf. §2-6, skrive et selvstendig arbied (stor mastergradsoppgave) på 60 studiepoeng.

§ 2-5. Valgemner
I løpet av fjerde og femte studieår skal studenten ta kurs i til sammen minst 30 studiepoeng blant følgende valgemner:

§ 2-5 a. Andre emner
JUS296 DISPUTE RESOLUTION AND NEGOTIATION (5 studiepoeng)
JUS297 COMPLEX BUSINESS CONTRACTS (5 studiepoeng)
JUS298 INTERNASJONAL SIVILPROSESS – UTVALGTE EMNER (5 studiepoeng)
JUS299 PASIENTRETTIGHETER (5 studiepoeng)

§ 2-6. Mastergradsoppgave
I løpet av mastergradsstudiets fjerde og femte år skal studenten levere et selvstendig skriftlig arbeid tilsvarende 30 studiepoeng (mastergradsoppgave) til bedømmelse individuelt eller som gruppearbeid. Etter søknad kan studenten gis adgang til å levere et selvstendig skriftlig arbeid tilsvarende 60 studiepoeng (stor mastergradsoppgave). Nærmere regler om mastergradsoppgaven er fastsatt i kapittel 4 i studieplanen her.

§ 2-7. Kurs i fagetikk
1. I løpet av fjerde eller femte studieår skal studenten følge et kurs i fagetikk. Studentene melder seg til kurset selv. Kurset er gjennomført ved registrering i fremmøteprotokoll samtlige dager kurset varer. Det holdes ikke eksamen.
2. Opplegget bygger på at kurset tas under ett, og det kreves 100 % frammøte. Etter søknad kan fakultetet i særlige tilfeller gi utsetting med fullføring av kurset til et senere semester for inntil én kursdag. Det anføres på vitnemålet om kandidaten har gjennomført kurset eller ikke.

§ 2-8 Lydopptak fra undervisning
1. Det kan ikke gjøres lydbåndopptak av forelesninger uten at foreleser eksplisitt tillater det. Slik tillatelse skal i så fall gjelde alle studenter i lokalet, og tillatelsen gjelder for en forelesningsrekke til den eventuelt tilbakekalles.
2. Det er ikke tillatt med lydopptak fra storgrupper eller arbeidsgrupper.
3. Det er ikke tillatt med lydopptak fra seminarer.
4. Der det er tvil om undervisningen er forelesning eller noe annet, anses den i denne sammenhengen å være forelesning.

Kapittel 3. PRØVING AV STUDENTENES KUNNSKAPER OG FERDIGHETER
§ 3.1. Kursvis prøving
1. Studentene prøves i tilknytning til det enkelte kurs. Ved prøvingen kan studentene også gis oppgaver som forutsetter kunnskap fra tidligere kurs i utdanningsplanen.
2. Studentene skal som hovedregel gis en bokstavkarakter for hvert kurs (emne). Denne karakteren føres på vitnemålet. Fakultetet kan vedta at det for enkelte kurs eller den enkelte prøve bare gis karakteren bestått eller ikke bestått.

§ 3-2. Godkjenning av kurs. Obligatoriske prøver under kurset
1. Hvis ikke annet er bestemt i studieplanen, er det et vilkår for å få godkjent et kurs at studenten har deltatt i minst tre firedeler av gruppemøter eller lignende på dette, og oppfylt de kravene som er fastsatt i planen for kurset når det gjelder innlevering av kursoppgaver, muntlige presentasjoner og deltaking i andre kursaktiviteter. Dette gjelder selv om manglende deltakelse skyldes hindringer som studenten ikke kan lastes for.
2. Etter søknad kan fakultetet utforme en individuelt tilpasset studieplan for student som har dokumentert at hun eller han ikke uten urimelig belastning har hatt mulighet til å oppfylle kravet til deltagelse på grunn av egen eller nærstående personers sykdom, repetisjonsøvelser i forsvaret, omsorg for egne barn i forbindelse med fødsel eller adopsjon, eller av andre vektige faglige- eller velferdsmessige grunner, når denne sikrer at kravene i læringsplanen blir oppfylt. Slik individuelt tilpasset studieplan kan i spesielle tilfeller også utarbeides i forkant av et kurs når det er klart at studenten ikke uten urimelig belastning vil ha mulighet til å oppfylle kravet til deltaking
3. I kursene kan inngå obligatoriske skriveøvelser, muntlig presentasjon og andre prøvingsformer. Disse skal enten godkjennes av vedkommende gruppeleder under kurset, eller inngå som en del av vurderingsgrunnlaget ved fastsettingen av karakteren for dette.
4. Student som ikke har fått godkjent et kurs, kan ta dette neste gang det tilbys. Fakultetet kan arrangere særlige kurs utenfor studieåret for studenter som må ta slikt kurs om igjen.
5. Dokumentasjon av sykdom under skriveperioden for obligatorisk oppgave, gir forlengelse av skriveperioden med inntil tre dager for kurs på første andre og tredje studieår. Studenten må underrette fakultetet om kravet om forlenget skriveperiode senest ved ordinær innleveringsfrist. For oppgaver i JUS241 Strafferett, JUS242 Rettergang og JUS243 Alminnelig formuerett gis ikke forlenget tid.

§ 3-3. Prøvingsformer. Karakterfastsetting.
1. Prøvingsformen for det enkelte kurs fastsettes i studieplanen. Studenten skal normalt prøves både ved en avsluttende prøve for det enkelte kurs og ved prøving av arbeidet med faget i løpet av kurset.
2. Prøving i løpet av kurset kan skje ved muntlige framføringer, øvelser og lignende som må bestås for at kurset skal godkjennes, eller ved skriftlige eller muntlige prøver som inngår som tellende elementer i vurderingen.
3. Hvis ikke noe annet er bestemt i studieplanen, skal kurset avsluttes med en individuell skriftlig prøve avholdt under kontroll ("skoleeksamen"). For at studenten skal kunne gå opp til slik avsluttende prøve på kurset, må hun eller han ha oppfylt vilkårene i § 3-2 om godkjent deltakelse i kurset.
4. Karakteren for det enkelte kurs fastsettes på grunnlag av en samlet vurdering av studentens dokumenterte prestasjoner. Som grunnlag for denne bedømmelsen kan inngå:
a. Individuelle svar på skriftlige prøver som blir avholdt under kontroll og med begrenset bruk av hjelpemidler ("skoleeksamen").
b. Individuelle, selvstendige skriftlige arbeider med adgang til bruk av hjelpemidler ("hjemmeeksamen", "kursoppgave" og lignende).
c. Individuelle muntlige prøver med eller uten tid til forberedelse.
d. Skriftlige arbeider eller muntlig framføring basert på gruppearbeid.
e. Andre former for prøving etter bestemmelse i studieplanen.
Vektleggingen av de ulike elementene i vurderingsgrunnlaget fastsettes i planen for kurset.
5. Ved bedømmelse av prøver som inngår som tellende elementer ved bedømmelsen av studentenes prestasjoner på vedkommende kurs, eller som avslutter dette, skal det delta èn sensor, likevel slik at besvarelser bedømt til ikke bestått skal vurderes av to sensorer. Sensuren skal organiseres slik at det sikres et enhetlig nivå både ved den enkelte prøve og mellom de ulike emner. Skriftlige besvarelser skal så vidt mulig anonymiseres.

§ 3-3 a Krav til selvstendighet og kildehenvisning.
1. Alle besvarelser som leveres for godkjenning/sensur, skal være studentens egen. Dette gjelder også der besvarelsen ikke inngår i grunnlaget for karakterfastsettelse. Kilder som nyttes skal angis i overensstemmelse med universitetets retningslinjer om kildebruk. Overtredelse vil bli å vurdere som fuskesak, se kapittel 8.
2. I oppgave med ordgrense, skal antall ord oppgis på besvarelsen.
a) Overtredelse av ordgrensen kan føre til underkjennelse av besvarelsen.
b) Feilaktig angitt antall ord kan bli å vurdere som forsøk på fusk.

§ 3-4. Krav til utforming av prøver
I arbeidet med prøving skal fakultetet legge vekt på følgende:
a. Studentene skal vite på hva de skal prøves i, på hvilken måte prøvingen skal skje, og hvilke krav som stilles ved fastsettelsen av karakterer.
b. Det skal etableres rutiner for å sikre at de enkelte oppgavene formuleres klart og entydig med tanke på faglig innhold og form for besvarelse.
c. Oppgaver skal utformes slik at de krever en selvstendig innsats og problembearbeiding ut over det som kan hentes ut av tilgjengelige hjelpemidler
Fakultetet gir nærmere retningslinjer for utformingen av oppgavene.

§ 3-5. Hovedkarakter
Det gis ikke hovedkarakter for graden master i rettsvitenskap

§3-6 Hjelpemiddel til eksamen
Dersom ikkje anna er fastsett i kursplanen, kan studentane på alle skuleeksamenar i mastergradsstudiet ta med:
a) Inntil 2 utgåver eller eksemplar av lovsamlinga «Norges lover» (utg. av Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo).
b) Særtrykk av norske lover
c) Ei rettskrivingsordliste eller ordbok. ”Jusleksikon” av Jon Gisle eller ”Juridisk leksikon” av Egil Guldbrandsen.
d) Materiale som kursansvarleg har valt ut. Dette skal kunngjerast seinast tre veker før eksamen.
Eventuelle føresegner, vedtekter, reglement eller framlegg til lov som kursansvarleg meiner kan vere relevante for oppgåveløysinga, vert delt ut saman med eksamensoppgåvene. Kursplanen i kvart einskild fag kan tillate ytterlegare bruk av hjelpemiddel.

§3-7 Innlevering og kontroll av hjelpemiddel
1. Hjelpemiddel som ønskes nyttet under eksamen, bringes til eksamensbordet senest ½ time før eksamen starter dersom ikke annen frist er angitt. Overholdes ikke denne fristen, kan studenten ikke påregne å få starte eksamen til angitt tid. Ingen bøker eller notater kan bringes inn i lokalet etter at bokkontrollen er begynt, uten at det underlegges kontroll. Bøker/notater og lignende som ikke skal nyttes under eksamen, kan ikke bringes inn i lokalet etter at bokkontrollen er begynt.
a. Der fotokopier er lovlig hjelpemiddel, skal det gå klart fram hvor det er kopiert fra.
b. Der utskrifter fra internett eller database er lovlig hjelpemiddel, skal de ha angitt adressen de er hentet fra, og de skal være attestert sånn at det klart går fram at utskriften er gjort på et fakultetsbibliotek ved et av de juridiske fakulteter.
2. I tillegg til lovlige hjelpemidler, skal bare nødvendige skrivesaker samt evt. mat og drikke forefinnes på/ved eksamensbordet.
3. Studenten er selv ansvarlig for at de avleverte hjelpemidlene er i overensstemmelse med bestemmelser i § 3-6 og § 3-8, jfr. bestemmelser om hjelpemidler i den enkelte kursbeskrivelse.
4. Materiale som finnes å være i strid med eksamensreglementet vil bli inndratt. Forholdet kan i tillegg kvalifisere til ”fusk”, jfr. kapittel 8 Brudd på reglement.
5. Vedtak om inndraging kan påklages umiddelbart og senest innen tre uker. For at evt. omgjøring skal få virkning for den aktuelle eksamen, må vedtaket påklages senest en time etter at eksamen har startet. Slik umiddelbar klage avgjøres av kursansvarlig.
6. Studenter som har fått inndratt materiale før eller under eksamen, vil få skriftlig begrunnelse for vedtaket fra fakultetet. Der orienteres også om den videre saksgang.

§ 3-8 Tilvisingar, tilføyingar o.a. i hjelpemiddel til eksamen
I alle innleverte hjelpemiddel til eksamen kan det vera understrekingar og strek i margen i alle fargar.
I alle innleverte hjelpemiddel kan det dessutan vera innarbeidd tilvisingar innbyrdes i hjelpemidlet og tilvisingar til andre tillatne hjelpemiddel. Dette gjeld likevel ikkje i og til lister, registre, ordbøker og liknande. Tilvisingane kan einast innleiast med ord som sjå, jfr.,cfr., contra, samanlikn (sml.), oppheva (opph.), endra. Tilvisingar til lover, kgl. res., føresegner og reglement kan einast innehalda tittel og/eller data (eventuelt nummer), paragraf og/eller ledd, punktum, nummer eller litra. Vanlege forkortingar som grl.,str., o.l., kan brukast.
Ei tilvising kan til dømes lyda: Sml.FAL § 18-1; opph. ved lov 13. februar 1976; jfr. lov nr. 261969 § 2-1.
Anna innarbeiding enn nemnt ovanfor under 1. og 2. er ulovleg, til dømes at ny lovtekst er skriven inn i hjelpemidlet

§ 3-9 Begrunnelse for sensurvedtak.
Krav om begrunnelse for sensurvedtak rettes til sensor på den måten og det tidspunktet som angis for hver eksamen.
Der begrunnelse ikke er gitt senest dagen etter at krav ble satt fram, skal studenten underrette fakultetet ved administrativ kursansvarlig samme dag, eller senest neste morgen.

Kapittel 4. MASTERGRADSOPPGAVE
§ 4-1. Formål
Arbeidet med mastergradsoppgaven skal gi studenten trening i bearbeidelse og fremstilling av større juridiske problemstillinger på egen hånd, basert på selvstendig analyse av tema og kildemateriale. Oppgaven skal dokumentere at studenten kan forholde seg til bredere og mer komplekse rettslige spørsmål, og utgjør, sammen med valgemne, studentens faglige fordypning.

§ 4-1 a Krav til selvstendighet og kildehenvisning
Besvarelsen skal være studentens egen. Kilder som nyttes skal angis i overensstemmelse med universitetets retningslinjer om kildebruk. Overtredelse vil bli å vurdere som fuskesak, se kapittel 8.

§ 4-2. Godkjenning av emne for mastergradsoppgave
1. Emnet for mastergradsoppgaven skal godkjennes av kursansvarlig eller lærer som fakultetet viser studenten til. Emnet må være egnet til å oppfylle formålet med mastergradsoppgaven etter § 4-1. Emnet skal ikke godkjennes dersom det er av en slik karakter at fakultetet ikke kan gi forsvarlig veiledning.
2. To selvstendige arbeider kan godkjennes som mastergradsoppgave når de etter sitt innhold utgjør et hele. Sammen med de to delarbeidene skal det da leveres et kort sammendrag eller en innledning som gjør nærmere rede for helheten i mastergradsoppgaven.
3. Skal mastergradsoppgaven bedømmes som gruppearbeid, må dette godkjennes særskilt. Det må opplyses om hvem som skal være med i gruppen. Godkjenning som gruppearbeid skal nektes dersom emne, omfang, opplegg, gruppens sammensetning eller planlagt arbeidsform tilsier at formålet med mastergradsoppgaven etter § 4-1 ikke kan nås for hvert enkelt gruppemedlem.
4. Etterfølgende endringer i emne og opplegg for mastergradsoppgaven, eller i sammensetningen av en gruppe, må godkjennes særskilt av veileder.

§ 4-3. Veiledning
1. Mastergradsoppgaven skal skrives under veiledning. Fakultetet gir nærmere retningslinjer om omfanget av veiledningen.
2. For mastergradsoppgaver som skrives i forbindelse med kurs, er gruppeleder eller den kursansvarlig utpeker, veileder. I andre tilfeller utpekes veileder av fakultetet.
3. Veiledningen kan gis individuelt eller gruppevis. Veileder skal legge vekt på forhold som er egnet til å støtte opp under formålet med mastergradsoppgaven etter § 4-1, med særlig vekt på diskusjon om problemformulering, avgrensning, fremstilling, form og struktur, og på metodiske spørsmål.

§ 4-4. Innlevering
1. Bare mastergradsoppgave godkjent i henhold til § 4-2 kan innleveres til bedømmelse.
2. Student som har fått bedømt en mastergradsoppgave til bestått karakter, kan ikke levere denne eller annen oppgave til ny bedømmelse. Studenter som har fått bedømt en innlevert masteroppgave til ikke-bestått, kan bare levere masteroppgave til ny vurdering dersom den tar opp et annet tema eller er en vesentlig omarbeidet versjon av den tidligere innleverte oppgaven.
3. Innleveringsfristen for masteroppgaven er 15. desember i høstsemesteret og 1. juni i vårsemesteret. Ved levering etter fristene, vil oppgaven bli sendt til sensur sammen med oppgavene som leveres til neste ordinære frist.
4. For masteroppgave på 30 studiepoeng er veiledende ordgrense 12.000 ord. Oppgaver over 15000 ord blir ikke sensurert. For mastergradsoppgave på 60 studiepoeng er veiledende ordgrense 30.000 ord. Oppgaver over 37500 ord blir ikke sensurert.
Fotnoter og sluttnoter skal medregnes i ordgrensen. Forord, innholdsfortegnelse, registre, litteraturliste og vedlegg medregnes ikke.
Besvarelser som avvises som følge av overskridelse av ordgrensen, må omarbeides og leveres et senere semester. Det gis ikke ekstra veiledning til slik omarbeidelse.
5. Mastergradsoppgaven skal være anonymisert. Oppgaven skal leveres elektronisk via MiSide.
6. Som vedlegg til oppgaven skal følge et skriv undertegnet av forfatteren eller forfatterne. Skrivet vil være tilgjengelig på Mi side, leveres samtidig med oppgaven og skal inneholde informasjon om vedkommendes navn og fødselsdato og hvem som har vært veileder.
7. Frister
Skrivesemester høst: Begynnelsen av april – infomøte og fagforelesninger
15. april - generell påmelding (uten å velge tema)
15. august – innmelding av konkret tema
15. november – studentene bekrefter innlevering
15. desember – innlevering
Skrivesemester vår: Midten av oktober – infomøte og fagforelesninger
1. november - generell påmelding (uten å velge tema)
15. januar – innmelding av konkret tema
1. mai – studentene bekrefter innlevering
1. juni – innlevering

§ 4-5. Bedømmelse
1. Mastergradsoppgaven bedømmes av to sensorer, hvorav den ene skal være ekstern. Normalt er den andre studentens veileder ved avhandlingsarbeidet.
2. Fakultetet gir retningslinjer for bedømmelsen av mastergradsoppgaver.
3 Bedømmelsen av mastergradsoppgaven skal være avsluttet senest innen to måneder etter fastsatt innleveringstidspunkt, jf. Forskrift for studier og grader ved det juridiske fakultet § 1-2 nr. 2.
4. Dersom sensorene ikke blir enige om bedømmelsen, oppnevnes en tredje sensor til å delta ved denne.

Kapittel 5 UTDANNINGSPLAN. KONTINUASJON. TAP AV STUDIEPLASS
§ 5-1. Utdanningsplan
1. De tre første studieårene skal studenten følge undervisningen i overensstemmelse med den generelle utdanningsplanen for det kullet hun eller han er opptatt på. Også kursene i strafferett og rettergang følges i den rekkefølgen som er fastsatt i studieplanen.
2. Fakultetet kan etter søknad fastsette en avvikende utdanningsplan for den enkelte student, for eksempel hvor vedkommende er deltidsstudent eller er fritatt fra visse kurs på grunn av prøver avlagt ved fakultetet eller ved annet lærested, eller hvor hun eller han på grunn av sykdom eller andre tungtveiende grunner ikke kan eller ikke har kunnet følge det ordinære undervisningsopplegget i ordinær rekkefølge.

§ 5-2. Eksamen. Kontinuasjon og gjentak
For studenter på studiets obligatoriske deler (første til fjerde studieår) gjelder følgende:
1. Studenter som ikke har fått godkjent obligatorisk deltakelse, kan ikke avlegge eksamen og må ta hele kurset om igjen.
2. Studenter som har fått godkjent obligatorisk deltakelse:
a. Eksamen avlegges etter endt kurs.
b. Der eksamen ikke er bestått (ikke møtt, avbrutt eksamen, stryk eller sykdomsforfall), blir studenten automatisk meldt opp til kontinuasjonseksamen.
Studenten må trekke seg fra kontinuasjonseksamen dersom han/hun ikke ønsker å avlegge denne.
c. Der eksamen heller ikke er bestått etter kontinuasjonseksamen, må studenten selv melde seg til ytterligere eksamen. Etter søknad kan studenten delta i undervisning på nytt.
Dersom man velger å delta på obligatorisk undervisning, faller godkenningen av det første kurset bort ved ny kursstart, og man gjennomfører nytt kurs på samme betingelser som studenter som ikke før har fått kurset godkjent.
3. Studenter som har bestått kurset, inkludert eksamen, men som likevel ønsker å gjenta eksamen:
a. Studenten kan ikke delta på nytt i undervisningen.
b. Eksamen gjentas til ordinær eksamen. For kursene JUS241, JUS242 og JUS243 (evt. JUS123 for overgangsstudenter) kan eksamen gjentas til kontinuasjonseksamen til og med våren 2007.
c. Eksamen kan gjentas inntil to ganger (se punkt 8 bokstav a for tellende forsøk), likevel med følgende begrensing fra og med høsten 2007:
i. Eksamener fra første studieår kan ikke gjentas etter at man har begynt på tredje studieår.
ii. Eksamener fra andre studieår kan ikke gjentas etter at man har begynt på fjerde eller femte studieår.
iii. Eksamener fra tredje studieår kan ikke gjentas etter at man har bestått alle eksamener på fjerde studieår (JUS241, JUS242 og JUS243, evt. JUS123 for overgangsstudenter).
d. Studenter som ikke kan møte til ordinær eksamen på grunn av utenlandsstudier, kan søke om å få ta eksamen ved kontinuasjonseksamen det året de kommer tilbake fra utenlandsstudiene.
For studenter på valgemner gjelder følgende:
4. Det framgår av hver enkelt kursbeskrivelse om kurset har obligatorisk undervisning. Der det er vedtatt obligatorisk undervisning, må denne være godkjent før man får gå opp til eksamen.
5. Man kan framstille seg til samme eksamen inntil tre ganger, se punkt 8 for tellende forsøk.
6. Eksamen avholdes det semesteret det har vært undervisning, og semesteret etter. Unntak gjøres for emner som har eksamensformen integrert i undervisningen. Slikt unntak går fram av kursbeskrivelsen.
7. Det avholdes ikke kontinuasjonseksamen i valgemner.
For alle:
8. Tellende forsøk forligger der studenten ikke har trukket eksamensmeldingen senest to uker før eksamensdagen; det gjelder både ordinær eksamen og kontinuasjonseksamen.
a. Det er likevel ikke tellende forsøk der studenten er avskåret fra å avlegge eksamen på grunn av manglende godkjenning av kurset.
b. Det er heller ikke tellende forsøk når studenten dokumenterer gyldig forfall til skoleeksamen.
Som gyldig forfall regnes sykdom som dokumenteres med legeerklæring eller sykemelding. Dokumentasjonen må være utstedt senest eksamensdagen, den må eksplisitt angi at kandidaten var ute av stand til å gjennomføre eksamen den aktuelle dagen på grunn av sykdom og den må være fakultetet i hende senest en uke etter eksamensdagen.
c. Gyldig forfall gir ikke adgang til gjentak utover begrensingene i punkt 3 b og c over.
d. Dokumentasjon av sykdom under hjemmeeksamen gir ikke grunnlag for annullering av eksamensforsøk. Det gir i stedet forlengelse av skriveperioden med inntil 3 dager. Studenten må underrette fakultetet om kravet om forlenget skriveperiode senest ved ordinær innleveringsfrist.
9. Ved gjentak av eksamen blir den beste karakteren tellende.

§ 5-3. Revisjon av utdanningsplan. Tap av studieplass
1. Hvis en student ikke har fått godkjent kurs, skal fakultetet i samråd med studenten fastsette en revidert utdanningsplan for vedkommende. Ved etterslep på mer enn 20 studiepoeng kan studenten flyttes ned ett årskull.
2. Student som har et etterslep på mer enn 60 studiepoeng, mister studieplassen. Hvor særlige grunner foreligger, kan fakultetet etter søknad gjøre unntak fra dette.
3. Oppfølgingen av utdanningsplanene skjer i høstsemesteret, etter avsluttet studieår.

§ 5-4. Permisjon
Studenter på masterstudiet i rettsvitenskap kan fra og med 2. studieår innvilges permisjon for et helt studieår, uten å oppgi grunn. Søknad må være innkommet innen 1. juni.
Permisjon etter denne bestemmelsen kan bare gis en gang i løpet av masterstudiet.
Permisjon etter1. ledd kan ikke innvilges dersom dette vil innebære at studenten får et studieløp som blir lengre enn ti år.

Kapittel 6 Overgang fra studieordningen av 1997

§ 6-1. Avvikling av studieordningen av 1997
1. Det tilbys ikke undervisning i studieordningen av 1997. Studenter kan etter ønske følge forelesninger til masterstudiet i rettsvitenskap.

2. Eksamen etter studieordningen av 1997 holdes siste gang som følger:
Fjerde avdeling Våren 2007

3. For studenter som tar fjerde avdeling etter våren 2004, utgår Helse- og sosialrett som fag. I stedet tar disse Forvaltningsrett II (studieordningen av 1997) med samme læringsmål som etter ny studieordning. Eksamen inngår i eksamen til JUS97-4.

4. Studenter som har studierett til cand.jur.-studiet ved UiB kan konvertere denne til ny studierett til masterstudiet i rettsvitenskap.

§ 6-2 Innpassing av eksamen fra studieordningen av 1997
1. Studenter som har bestått Examen philosophicum og/eller Examen facultatum etter studieordningen av 1997 eller ved andre fakulteter eller læresteder, er fritatt for disse kursene etter studieordningen av 2003.
Første studieår i masterstudiet i rettsvitenskap vil for disse studentene utgjøre 40, evt. 50 studiepoeng.

2. Studenter som har bestått første avdelings eksamen etter studieordningen av 1997, kan tas opp på studieordningen av 2003 fra og med andre studieår. De må ha bestått examen facultatum og examen philosophicum før de begynner på fjerde studieår.

3. Studenter som har bestått andre avdelings eksamen etter studieordningen av 1997, kan tas opp på studieordningen av 2003 fra og med tredje studieår, men slik at disse studentene tar kurs i forvaltningsrett II (17 sp.) i stedet for kursene i pengekravsrett (10 sp.) og sammenlignende rett og rettshistorie (10 sp.). De må ha bestått examen facultatum og examen philosophicum før de begynner på fjerde studieår.

4. Studenter som har bestått obligatorisk del av tredje avdeling etter studieordningen av 1997, kan tas opp på studiet etter planen for studieordningen av 2003 fra og med fjerde studieår. I stedet for kurset i alminnelige formuerett tar disse studentene kurs i forvaltningsrett II (17 sp.). Disse studentene er fritatt for ett valgemne. De må ha bestått examen facultatum og examen philosophicum før de begynner på fjerde studieår.

5. Studenter som har bestått obligatorisk del av fjerde avdeling etter studieordningen av 1997, kan tas opp på studiet etter planen for studieordningen av 2003 fra og med femte studieår. Disse studentene skal bare skrive masteroppgaven for å oppnå mastergrad.

Kapittel 7. Opptak til studiet. Fritak for eksamener – godskriving og innpassing av eksamener
§ 7-1 Opptak til studiet skjer via Samordna Opptak.

§ 7-2 Fakultetet foretar særskilt opptak til valgemne. (Retningslinjer og søknadsskjema.)

§ 7-3. Godskriving av eksamener.
Mastergradsoppgave og eksamener ved norsk juridisk fakultet som er bestått de siste ti år, kan inngå i mastergraden i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Etter søknad kan fakultetet godkjenne at også eksamener som er eldre enn 10 år inngår i graden.

§ 7-4. Fritak fra deler av studiet på grunnlag av andre eksamener.
1. Fakultetet skal frita fra kravet om mastergradsoppgave dersom studenten har bestått tilsvarende prøve ved norsk eller utenlandsk lærested i form av selvstendige skriftlige arbeider som i hovedsak tilsvarer mastergradsoppgave skrevet som del av et norsk mastergradsstudium i rettsvitenskap. SU fastsetter utfyllende regler.

2. Fakultetet skal frita fra krav om eksamener dersom det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er bestått. Det stilles krav om at den aktuelle eksamen skal være tilsvarende det omsøkte fritak i innhold, omfang og dybde. SU fastsetter utfyllende regler.

3. Fritak på grunnlag av eksamener fra Oslo og Tromsø:
a) Første og andre avdeling i masterstudiet i rettsvitenskap i Oslo eller Tromsø gir fritak for første og andre studieår i masterstudiet i rettsvitenskap i Bergen. Første eller andre avdeling alene gir ikke fritak.
b) Tredje og fjerde avdeling i masterstudiet i rettsvitenskap fra Oslo eller Tromsø gir fritak for tredje og fjerde studieår i masterstudiet i rettsvitenskap i Bergen. Tredje eller fjerde avdeling alene gir ikke fritak.
c) Studenter fra cand.jur.-studiet i Tromsø, får fritak i masterstudiet i rettsvitenskap etter samme regler som studenter fra cand.jur.-studiet i Bergen, jfr. § 6-2.
d) Studenter fra cand.jur.-studiet i Oslo:
a. Privatrett grunnfag gir fritak for første studieår unntatt JUS111 Forvaltningsrett I, samt for JUS122 Erstatningsrett på andre studieår.
b. Privatrett grunnfag og offentlig rett grunnfag gir fritak for første og andre studieår i masterstudiet i rettsvitenskap.
e) Fritak for første studieår omfatter ex.phil og ex.fac bare når tilsvarende eksamen er bestått.
f) Det kan innvilges fritak fra enkelte kurs; se likevel sjette ledd.

5. Fritak på grunnlag av eksamen fra årsstudium i juss, Høgskolen i Lillehammer
a) Årsstudium i juss fra Høgskolen i Lillehammer gir etter søknad fritak fra JUS111 Forvaltningsrett I, JUS112 Arve- og familierett, JUS113 Kontraktsrett I og JUS114 Juridisk metode.
Det kreves bestått examen philosophicum og examen facultatum før andre studieår påbegynnes, se sjette ledd.

6. Utdanningsplan ved innvilget fritak
Studenter som har fått innvilget godskriving av eller fritak fra emner i masterstudiet, kan ikke påregne å få en tilpasset utdanningsplan. Man vil som hovedregel følge sitt kull, og må påregne mindre enn 60 studiepoeng de studieårene som inneholder emner man har fått fritak fra eller har fått godskrevet.

Kapittel 8 Brudd på reglementet
§ 8-1 Overtredelse av reglement knyttet til masteroppgaver, eksamen eller innleverte besvarelser og/eller øvrige obligatoriske elementer i tilknytning til undervisning, vil kunne bli vurdert som fuskesak.
§ 8-2 Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse vil kunne føre til annullering av den aktuelle eksamen/oppgave, jfr. Universitets- og høyskoleloven § 4-7 nr 1, evt. også til utestengelse fra universitetet i inntil to semestre, jfr. Universitets- og høyskoleloven § 4-8 nr 3.
§ 8-3 Forsøk på overtredelse blir å likestille med fullbyrdet overtredelse der det foreligger fullbyrdelsesforsett.
§ 8-4 Annullert eksamen/oppgave teller som forsøk, likevel bare mht antall ganger eksamen kan avlegges.
§ 8-5 Sak om annullering eller utestengelse avgjøres av universitetsstyrets klagenemnd. Klageinstans er den sentrale klagenemnden etter uhl § 5-1 nr 7, jfr. FOR 2005-10-10 nr 1192: Forskrift om felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler § 4-7 til § 4-10.

Sist oppdatert 23. oktober 2007 av AT
Kommentarer til denne siden.