Programmet gjelder doktorgradsutdanningen på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo hjemlet i Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Oslo, se http://www.uio.no/admhb/reglhb/forskning/ . Vedtatt 8. desember 2006 av Rektor på fullmakt.
Forskeropplæringen ved Det juridiske fakultet skal gi faglig støtte og veiledning for kandidatens avhandlingsarbeid. Dette avhandlingsarbeidet skal lede fram til en avlagt PhD-grad og kvalifisere for forskningsvirksomhet og annet arbeid hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Programmet skal i tillegg gi grunnlag for et selvstendig og reflektert forhold til rettsvitenskapelig forskning gjennom fordypning i teoretiske og metodologiske emner.
Den formaliserte forskerutdanningen ved Det juridiske fakultet er organisert i ett PhD-program. Programmet tilbyr spesialisering innen følgende linjer: Rettsvitenskap, kriminologi/rettssosiologi, og menneskerettigheter.
Fakultetets forskningsutvalg avgjør søknad om opptak og behandler alle spørsmål knyttet til opptak til doktorgradsprogrammet. Søknad om opptak skrives på eget skjema og sendes fakultetet v/Forskningsutvalget. Opptak skjer normalt én gang i året, med søknadsfrist 1. oktober for opptak 1. januar året etter. Godkjenning av (en) veileder skal skje senest ved opptak til doktorgradsprogrammet.
Universitetsstipendiater og Forskningsrådsfinansierte stipendiater trenger ikke søke særskilt om opptak, men blir automatisk knyttet til studiet når de begynner i stipendiatstillingen.
For å bli opptatt til PhD-programmet kreves mastergrad i rettsvitenskap eller tilsvarende universitets- eller høyskole-utdannelse. Utdanningen på masternivå må være av en slik art at den kvalifiserer for utføring av det prosjekt som kandidaten søker å skrive avhandling om.
Kandidaten kan velge mellom opptak på de tre linjene.
Opplæringsdelen av PhD-studiet omfatter til sammen minst ett semesters fulltids studium. Programmet er lagt opp innen rammen av en tre års forskerutdanningsperiode. Opplæringsdelen er obligatorisk for alle kandidater knyttet til programmet. Kandidatene plikter å følge dette opplegget med mindre de etter søknad har fått samtykke av Forskningsutvalget til fritak. Programmet omfatter følgende deler:
- Sammenhengen mellom rettsvitenskap og vitenskapsteori
- Rettsteori og allmenn rettslære
- Internasjonalisering
- Komparativ rett
- Menneskerettigheter
- Forholdet mellom rettsvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora
- Avhandlingsskriving
- For stipendiater med spesielle behov innenfor vitenskapsteori og metode kan særlige kurs/seminarer på inntil 5 studiepoeng – også ved andre fakulteter – godkjennes som erstatning for Seminarene i vitenskapsteori og juridiske fellesemner.
Hver kandidat skal i løpet av opplæringsperioden levere minst ett skriftlig arbeid på 15-20 sider. Produktet skal være utkast til artikkel og ferdig til publisering. Arbeidet kan gjerne være tilknyttet avhandlingens tema eller metodikk. Det skriftlige arbeidet må godkjennes av veileder og en annen fagperson oppnevnt av Forskningsutvalget. Artikler som publiseres i en publiseringskanal som finnes på Universitets- og høgskolerådets oversikter, er automatisk godkjent for DEL C i PhD-programmet.
Kandidaten skal delta i minst 6 seminarer med presentasjon av PhD-kandidatenes arbeid. Hver kandidat skal selv presentere avhandlingen 1-2 ganger. Seminarene arrangeres av Forskningsutvalget, instituttene, eller faggrupper på fakultetet. For at seminarene skal godkjennes av Forskningsutvalget er det viktig at planlegging og rapportering gjøres i dialog og samarbeid med Forskningsutvalget.
- I løpet av avtaleperioden skal alle kandidater minst én gang delta på studiereiser arrangert av Forsknings-utvalget til utvalgte utenlandske institusjoner.
- Hver kandidat må delta på minst ett nordisk og ett internasjonalt seminar (el. konferanse) i utlandet, knyttet til avhandlingens tema eller fagområde.
- Kandidatene oppmuntres til å etablere og bygge ut internasjonale nettverk innen sine fagområder.
- Det er et mål at alle stipendiater skal ha utenlandsopphold på minst 2 måneder i løpet av sin stipendiattid.
Stipendiatene kan gis tillegg i ansettelsesperioden mot å ha nærmere angitt undervisningsplikt som kan fordeles over hele ansettelsesperioden. I den grad det er mulig skal de tilbys relevant undervisningsplikt.
Under arbeidet med avhandlingen har kandidaten rett til veiledning, jf. Forskriften § 8. Søknad om oppnevning av veileder(e) rettes til Forskningsutvalget. Veiledningens omfang og utstrekning i tid avtales mellom kandidaten og (hoved)veilederen og nedfelles i kontrakten etter godkjennelse av Forskningsutvalget. Ved sin godkjennelse vil Forskningsutvalget ta utgangspunkt i følgende retningslinjer:
- Samlet veiledningstid skal utgjøre 150 timer.
- Veiledningstiden skal fordeles over studietiden, og skal normalt ikke utgjøre mer enn 30 timer pr. semester.
- Veiledningstiden kan fordeles på flere veiledere. Som veiledningstid regnes alt arbeid som veileder har i tilknytning til avhandlingsarbeidet.
I løpet av studietiden skal instituttleder eller den han bemyndiger ha en årlig samtale med kandidaten om veilednings- og arbeidsforhold, fremdriften i arbeidet og annet som er av betydning for stipendiatens trivsel og faglige utvikling. Instituttleder skal holde løpende kontakt med veileder. Kandidaten skal rapportere årlig om fremdriften. Kandidaten kan når som helst i løpet av studietiden be om samtale med Forskningsutvalget.
Det sentrale ledd i studiet er det selvstendige arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Avhandlingen skal være skrevet på norsk, svensk, dansk, engelsk, tysk eller fransk (jf. Forskriftens § 7, 4. ledd).
For retningslinjer i forbindelse med avhandlingens omfang og nivå/kvalitet se http://www.jus.uio.no/forskning/
Det skal leveres 50 eksemplarer av doktoravhandlingen (jf. Forskriftens § 7.3).
Det skal holdes to prøveforelesninger, én over selvvalgt og én over oppgitt emne. Bedømmelseskomiteen skal være prøveforelesnings-komite (jf. Forskriftens § 16).
Prøveforelesning skjer på avhandlingsspråket med mindre prøveforelesningskomiteen godkjenner et annet språk. Prøveforelesning kan holdes på norsk, svensk, dansk, engelsk, tysk eller fransk (jf. Forskriftens § 16).
Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og for prøveforlesningen(e) og bedømmelsen av denne/disse. Deretter redegjør første ordinære opponent for hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen (jf. Forskriftens § 17).
Det skal i diplomvedlegget skal komme frem hvilken spesialisering innen PhD-programmets opplæringsdel doktoranden har fulgt; hhv. rettsvitenskap, kriminologi/rettssosiologi, eller menneskerettigheter (jf. Forskriftens § 19).