Vedtatt av fakultetsstyret 17. juni 2003. Endret ved dekanvedtak 5. november 2006, 6. desember 2006 og 8. desember 2006.[1]
1. Virkeområde
Programmet gjelder doktorgradsutdanning (PhD) i rettsvitenskap, herunder kriminologi og rettssosiologi, på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo hjemlet i Forskrift for graden philosophiae doctor (PhD) ved Universitetet i Oslo, vedtatt av rektor på fullmakt 8. desember 2006.
Kandidater på dr. juris programmet følger i hovedsak PhD-programmets programplan, med unntak av elementer i opplæringsdelen og kravet til prøveforelesninger. Unntakene er spesifisert under de respektive punktene.
2. Målsetting
Forskeropplæringen ved Det juridiske fakultet skal gi faglig støtte og veiledning for kandidatens avhandlingsarbeid. Dette avhandlingsarbeidet skal lede fram til en avlagt PhD-grad og kvalifisere for forskningsvirksomhet og annet arbeid hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt. Programmet skal i tillegg gi grunnlag for et selvstendig og reflektert forhold til rettsvitenskapelig, herunder kriminologisk og rettssosiologisk, forskning gjennom fordypning i teoretiske og metodologiske emner.
3. Organisering
Den formaliserte forskerutdanningen ved Det juridiske fakultet er organisert i ett PhD-program. Programmet tilbyr spesialisering innen følgende linjer: Rettsvitenskap, kriminologi/rettssosiologi, og menneskerettigheter.
Programråd for forskerutdanningen er delegert det overordnede og koordinerende ansvaret for fakultetets forskerutdanningsprogram. Programrådet skal:
Dekanus oppnevner fagansvarlige for de enkelte moduler (modulansvarlige) innenfor opplæringsdelen (del A og B), jf. punkt 5 nedenfor. Modulansvarlige skal planlegge og føre tilsyn med seminarer og andre opplæringstilbud innenfor sine respektive moduler.
4. Søknad og opptak
Fakultetets Programråd for forskerutdanningen (FU) avgjør søknad om opptak og behandler alle spørsmål knyttet til opptak til doktorgradsprogrammet. Søknad om opptak skrives på eget skjema og sendes fakultetet v/Programrådet. Opptak skjer normalt én gang i året, med søknadsfrist 1. oktober for opptak 1. januar året etter. Godkjenning av (en) veileder skal skje senest ved opptak til doktorgradsprogrammet.
Universitetsstipendiater og Forskningsrådsfinansierte stipendiater trenger ikke søke særskilt om opptak, men blir automatisk knyttet til studiet når de begynner i stipendiatstillingen.
For å bli opptatt til PhD-programmet kreves mastergrad i rettsvitenskap, herunder kriminologi og rettssosiologi, eller tilsvarende universitets- eller høyskoleutdannelse. Utdanningen på masternivå må være av en slik art at den kvalifiserer for utføring av det prosjekt som kandidaten søker å skrive avhandling om.
Kandidaten kan velge mellom opptak på de tre linjene.
5. Opplæringsprogrammet
Opplæringsdelen av PhD-studiet omfatter til sammen minst ett semesters fulltids studium (30 studiepoeng). Programmet er lagt opp innen rammen av en tre års forskerutdanningsperiode. Opplæringsdelen er obligatorisk for alle kandidater knyttet til programmet. Kandidatene plikter å følge dette opplegget med mindre de etter søknad har fått samtykke av Programrådet for forskerutdanning til fritak. Se utfyllende retningslinjer for krav til og rutiner for godkjenning av seminar og essay.
Kandidater på dr. juris-programmet er fritatt for kravet om artikkel (del. C) og nordisk/internasjonal konferanse (del E). I tillegg må kandidater delta på to Nasjonale doktorgradsseminar i rettsvitenskap.
Opplæringsprogrammet omfatter følgende fem deler (del A, B, C, D, E):
DEL A. Vitenskapsteori og rettsvitenskapelige fellesemner (10 studiepoeng):
Del A er en obligatorisk del av opplæringsprogrammet. Seminarene arrangeres av Programrådet for forskerutdanning og er organisert i en to-årig syklus. Det avholdes ett seminar per semester. Kandidater må delta på fire seminarer, samt et kurs i avhandlingsskriving. I tillegg må kandidater skrive to essay på 5-10 sider i tilknytning til seminarene. Essayene godkjennes av kursansvarlig. Det stilles krav til forarbeid og aktiv deltakelse i seminarene.
Del A består av følgende moduler:
Modul 1: Teori og metodelære (5 studiepoeng)
Læringsmål: Doktorgradskandidatene skal få en innføring i generelle vitenskapsteoretiske emner, og lære hvilke krav som stilles til vitenskapelighet innenfor rettsvitenskapen, og hvorledes alminnelig vitenskapsteori kan utnyttes i avhandlingsarbeidet. De skal videre få innføring i grunnleggende teorier på tilgrensende fagområder som kan virke berikende for en rettsvitenskapelig avhandling.
Emner: Vitenskapsteori, rettsteori, juridisk metode, rettshistorie, samfunnsvitenskap (rettsøkonomi og rettssosiologi) og humaniora
Krav:
Forberedelse: Ca. 500 sider litteratur.
Deltakelse: 2 seminar av 2-3 dagers varighet.
Vurdering: Godkjent essay (5-10 sider) og kommentar (inntil 1 side) til en annens essay. Godkjent deltakelse i seminarene.
Essayet skal behandle teoretiske eller metodiske problemstillinger knyttet til avhandlingsemnet eller det rettsområde det inngår i, med utgangspunkt i eller perspektivet opp mot teoretiske problemstillinger i litteraturen til seminaret. Kandidaten skal utarbeide en kommentar på maksimum en side til en kandidats essay, som skal leveres sammen med eget essay til seminaransvarlig.
Seminaransvarlig har ansvaret for å forhåndsgodkjenne PhD-kandidatens emne for essay og godkjenne det ferdige essayet og kommentaren til en annen kandidats essay. I tillegg skal kandidaten få en tilbakemelding på essayet.
Modul 2: Internasjonalisering (4 studiepoeng):
Læringsmål: Doktorgradsstudentene skal få kunnskap om de viktigste internasjonale rettssystemene, og om de metoder som ligger til grunn for disse. De skal videre gis anledning til å reflektere over, og utvikle sin forståelse for, forholdet mellom internasjonal rett og det norske rettssystemet, og de skal gis en innføring i metodiske spørsmål knyttet til sammenligning av rettssystemer.
Emner: Folkerett (herunder EØS- og WTO-rett, forholdet til nasjonal rett), komparativ rett, menneskerettigheter.
Krav:
Forberedelse: 200-250 sider litteratur
Deltakelse: 2 seminar av 2 dagers varighet
Vurdering: Godkjent essay (5-10 sider) og godkjent deltakelse i seminarene.
Modul 3: Avhandlingsarbeid og forskningsetikk (1 studiepoeng)
Læringsmål: Doktorgradsstudentene skal gis en innføring i de formelle og innholdsmessige krav som stilles til doktorgradsavhandlinger, og råd om hvorledes skriveprosessen kan legges opp. De skal også gis en innføring i relevante forskningsetiske normer.
Emner: Avhandlingsskriving, forskningsetikk
Krav:
Forberedelse: ca. 100 sider litteratur
Deltakelse: 1 seminar av 1 dags varighet
Vurdering: Godkjent deltakelse i seminaret.
Modul 4: Vitenskapsteori og forskningsetikk (5 studiepoeng ) og avhandlingsseminar (0,5 studiepoeng) for kandidater på kriminologisk/rettssosiologisk linje.
Modulen erstatter 5,5 studiepoeng i modul 1-3 av del A.
Vitenskapsteori og forskningsetikk:
Læringsmål: Seminaret skal styrke studentenes evne til å reflektere vitenskapsteoretisk over egen virksomhet, herunder det normative og etiske legitimasjonsgrunnlaget for vitenskapelig forskningspraksis og for vitenskapelig forfatterskap.
Emner: Vitenskapsteori og forskningsetikk.
Krav:
Forberedelse: Ca. 500 sider litteratur og 1-2 siders skisse over forskningsetiske problemstillinger i eget prosjekt.
Deltakelse: Et seminar av tre dagers varighet.
Vurdering: Godkjent essay på inntil 20 sider og godkjent deltakelse i seminaret.
Essayet skal behandle et tema av vitenskapsteoretisk og/eller forskningsetisk karakter med utgangspunkt i eller perspektivet opp mot teoretiske problemstillinger i litteraturen til seminaret. Essayet må holde faglig tilfredsstillende nivå. Se retningslinjer for godkjenning av essay.
Seminaransvarlig forhåndsgodkjenner PhD-kandidatens emne for essay og godkjenner det ferdige essayet. Essayet vurderes til godkjent/ikke godkjent og kandidaten får en tilbakemelding på essayet av seminaransvarlig.
Innlevering av essay til dette seminaret oppfyller essaykravet under del A for kandidater på kriminologisk/rettsosiologisk linje.
Avhandlings- og skriveseminar:
Læringsmål: Doktorgradsstudentene skal gis en innføring i de formelle og innholdsmessige krav som stilles til doktorgradsavhandlinger, og råd om hvorledes skriveprosessen kan legges opp.
Emner: Avhandlingsskriving, skriveteknikk og henvisningsskikk.
Krav:
Forberedelse: De godkjente essays i vitenskapsteori/forskningsetikk distribueres til samtlige deltakere senest 14 dager før seminarstart og forutsettes lest som utgangspunkt for undervisningen i avhandlingsskriving,
Deltakelse: ½ dags seminar
Vurdering: Godkjent deltakelse i seminaret.
Andre kurs i vitenskapsteori/metode:
For kandidater med spesielle behov innenfor vitenskapsteori og metode kan særlige kurs/seminarer på inntil 5 studiepoeng – også ved andre fakulteter – godkjennes som erstatning for Seminarene i vitenskapsteori og juridiske fellesemner.
DEL B. Fagspesifikke seminarer (5 studiepoeng)
Del B er en obligatorisk del av opplæringsprogrammet. Kandidatene velger 5 studiepoengs spesialisering innen en av de tre linjene: rettsvitenskapelig, menneskerettslig eller kriminologisk/rettssosiologisk linje.
Faste seminar er:
Rettsvitenskapelig linje:
Kandidater deltar to ganger på Nasjonalt doktorgradsseminar i rettsvitenskap (1 studiepoeng).
Dr. juris kandidater skal delta på to Nasjonale doktorgradsseminar i rettsvitenskap (obligatorisk element).
Menneskerettslig linje:
Doktorgradskandidater deltar på to Nordiske doktorgradsseminar i menneskerettigheter (Nordic Research Training Courses in Human Rights). Kandidater skal skrive essay i tilknytning til et av seminarene (5 studiepoeng).
Kriminologisk rettssosiologisk linje:
Institutt for kriminologi og rettssosiologi arrangerer et seminar annethvert år (5 studiepoeng).
Programrådet for forskerutdanningen godkjenner andre seminar etter søknad. Se retningslinjer for godkjenning av seminar.
DEL C. Levering av skriftlig arbeid (artikkel) (5 studiepoeng)
Del C er en obligatorisk del av opplæringsprogrammet. Hver kandidat skal i løpet av opplæringsperioden levere minst ett skriftlig arbeid på 15-20 sider. Produktet skal være utkast til artikkel og ferdig til publisering. Arbeidet kan gjerne være tilknyttet avhandlingens tema eller metodikk. Det skriftlige arbeidet må godkjennes av veileder og en annen fagperson oppnevnt av Forskningsutvalget. Artikler som publiseres i en publiseringskanal som finnes på Universitets- og høgskolerådets oversikter, er automatisk godkjent for DEL C i PhD-programmet.
Dr. juris kandidater er fritatt for kravet om artikkel (del C).
DEL D. Avhandlingsseminarer (5 studiepoeng)
Del D er en obligatorisk del av opplæringsprogrammet. Programrådet for forskerutdanningen godkjenner seminarer etter søknad. Se retningslinjer for godkjenning av seminar.
Kandidaten skal delta på minst 6 presentasjoner av PhD-kandidatenes arbeid. Hver kandidat skal selv presentere avhandlingen 1-2 ganger. Seminarene arrangeres av Programrådet for forskerutdanningen, instituttene, forskergrupper, eller faggrupper på fakultetet. For at seminarene skal godkjennes av Programrådet er det viktig at planlegging og rapportering gjøres i dialog og samarbeid med Programrådet.
For deltakere på rettsvitenskapelig linje er presentasjoner på Nasjonalt doktorgradsseminar i rettsvitenskap automatisk godkjent.
DEL E. Studiereiser (5 studiepoeng)
I del E av opplæringsprogrammet inngår det obligatoriske og valgfrie elementer. Programrådet for forskerutdanningen godkjenner seminar etter søknad. Se retningslinjer for godkjenning av seminar.
Dr. juris kandidater er fritatt for punkt 2 ovenfor.
Del F. Undervisning
Stipendiatene kan gis tillegg i ansettelsesperioden mot å ha nærmere angitt undervisningsplikt som kan fordeles over hele ansettelsesperioden. I den grad det er mulig skal de tilbys relevant undervisningsplikt.
6. Veiledning
Under arbeidet med avhandlingen har kandidaten rett til veiledning, jf. Forskriften § 8. Søknad om oppnevning av veileder(e) rettes til Programrådet for forskerutdanning. Veiledningens omfang og utstrekning i tid avtales mellom kandidaten og (hoved)veilederen og nedfelles i kontrakten etter godkjennelse av Programrådet. Ved sin godkjennelse vil Programrådet ta utgangspunkt i følgende retningslinjer:
I løpet av studietiden skal instituttleder/ekstern part eller den han bemyndiger ha en årlig samtale med kandidaten om veilednings- og arbeidsforhold, fremdriften i arbeidet og annet som er av betydning for kandidatens trivsel og faglige utvikling. Instituttleder skal holde løpende kontakt med veileder. Kandidaten skal rapportere årlig om fremdriften. Kandidaten kan når som helst i løpet av studietiden be om samtale med Programrådet for forskerutdanning.
Se retningslinjer for fremdriftsrapportering.
7. Avhandling
Det sentrale ledd i studiet er det selvstendige arbeidet med en vitenskapelig avhandling. Avhandlingen skal være skrevet på norsk, svensk, dansk, engelsk, tysk eller fransk (jf. Forskriftens § 7, 4. ledd). Kandidater kan velge om de vil skrive monografi eller artikkelbasert.
Se retningslinjer om avhandlingens omfang og nivå/kvalitet.
Se retningslinjer for artikkelbasert avhandling.
8. Innlevering
Kandidaten skal levere 4 eksemplarer av avhandlingen sammen med et oversendelsesbrev og kopi av brev om godkjent opplæring. Når det foreligger en positiv bedømmelse skal det leveres 50 eksemplarer av doktoravhandlingen (jf. Forskriftens § 7.3).
9. Prøveforelesninger
Det skal holdes en prøveforelesning over oppgitt emne. Bedømmelseskomiteen skal være prøveforelesningskomité (jf. Forskriftens § 16). Prøveforelesning skjer på avhandlingsspråket med mindre prøveforelesningskomiteen godkjenner et annet språk. Prøveforelesning kan holdes på norsk, svensk, dansk, engelsk, tysk eller fransk (jf. Forskriftens § 16).
Dr. juris kandidater skal holde to prøveforelesninger, én over oppgitt og én over selvvalgt emne.
10. Forsvar av avhandlingen
Den som leder disputasen, gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen og for prøveforlesningen og bedømmelsen av denne. Deretter redegjør første ordinære opponent for hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen (jf. Forskriftens § 17).
11. Doktorgradsdiplom
Det skal i diplomvedlegget skal komme frem hvilken spesialisering innen PhD-programmets opplæringsdel doktoranden har fulgt; hhv. rettsvitenskap, kriminologi/rettssosiologi, eller menneskerettigheter (jf. Forskriftens § 19).