Forskrift
for studier og eksamen i kriminologi og rettssosiologi
3
§
1-1 Virkeområde og ikrafttredelse.
3
Kapittel
2 Studiets oppbygging og innhold.
3
§
2-2 Studiets organisering.
3
Kapittel
3 Studier og undervisning.
5
§
3-7 Semester for undervisning.
6
§
3-8 Tidsrom for undervisning og eksamen.
6
§
3-13 Tilrettelagt undervisning.
7
§
3-14 Masteroppgave, fordypningsoppgave og prosjektoppgave.
7
§
3-15 Delvis sammenfall med annet emne.
7
§
4-1 Rett til å gå opp til eksamen.
7
§
4-2 Oppmelding til eksamen.
7
§
4-4 Framstilling til eksamen.
8
§
4-8 Praktisk avvikling av eksamen.
8
§
4-9 Tidspunkt for eksamen.
8
§
4-12 Hjelpemidler til eksamen.
8
Kapittel
5 Hjelpemidler til eksamen.
13
§
5-1 Hjelpemidler til hjemmeeksamen.
13
§
5-2 Hjelpemidler til skoleeksamen.
13
Kapittel
6 Tilrettelagt eksamen.
14
§
6-8 Utfyllende regler til § 6-6 (1) c.
15
§
7-2 Eksamensadministrasjon.
16
Kapittel
8 Eksamensoppgaver.
16
§
9-1.1 Sensorer for emner på bachelornivå.
16
§
9-1.2 Sensorer for emner på masternivå.
16
§
9-2 Oppnevning av sensorer
16
§
10-1 Retningslinjer for karakterfastsettelse.
18
§
10-2 Karakterer til hvert emne.
19
§
10-3 Karakteren Bestått på KRIM5001 og RSOS5001.
19
Kapittel
11 Avvikling av eksamen.
19
§
11-1 Eksamenskandidatene.
19
Kapittel
12 Reglement for fordypningsoppgave og prosjektoppgave.
20
§
12-3 Avhandlingens omfang.
21
§
12-4 Oppmeldings- og innleveringsfrister
22
§
12-7 Muntlig prøve ved 20 studiepoengs oppgave.
22
§ 12-9
Endring av oppgavetype eller emne.
22
§
12-11 Privatister på KRIM2201.
23
Kapittel
13 Reglement for hovedfagsoppgaver.
23
Kapittel
14 Reglement for masterstudiet
23
Kapittel
15. Reglement for masteroppgaven.
24
§
15-2 Avhandlingens omfang.
24
§
15-3 Oppmeldings- og innleveringsfrister
24
§
15-6 Muntlig prøve ved 60 studiepoeng masteroppgave.
25
§
15-8 Endring av oppgavetype eller emne.
25
Kapittel
16 Øvrige bestemmelser.
26
§ 1-1 Virkeområde og ikrafttredelse
(1) Forskriften gjelder fra og med 1. april 2004 for grad, studier og eksamener i bachelorstudiet og masterstudiet i kriminologi og for masterstudiet i rettssosiologi.
(1) Kriminologistudiet fører fram til graden:
a) Bachelor i kultur- og samfunnsfag.
b) Master i kriminologi.
(2) Rettssosiologistudiet fører frem til graden Master i rettssosiologi.
(1) Opptak til studieprogram innebærer studierett til programmet.
(2) Opptak til bachelorstudiet foretas gjennom Samordna Opptak.
(3) Opptak til masterprogram foretas gjennom Institutt for kriminologi og rettssosiologi.
(4) Det foretas ikke opptak underveis i studiet med unntak av det tidsbegrensede lokale opptaket som vedtas som del av overgangsordningen for studenter som har studierett til tidligere studiemodeller
(5) Det foretas emneopptak ved ledig kapasitet.
(1) En student som har fått opptak til studieprogram, kan søke om utsettelse av studiestart i inntil ett år.
(2) Frist for å søke om utsatt studiestart er sammenfallende med frist for å bekrefte utdanningsplan.
Kapittel 2 Studiets oppbygging og innhold
(1) Normert studietid for Bachelorgraden er 3 år, tilsvarende 180 studiepoeng.
(2) Normert studietid for Mastergraden er 2 år, tilsvarende 120 studiepoeng.
(1) Graden Bachelor oppnås på grunnlag av 3-årig studieprogram eller 3 års studier tilsvarende 180 studiepoeng
(2) Graden Master i kriminologi og Master i rettssosiologi oppnås på grunnlag av 2-årig studieprogram tilsvarende 120 studiepoeng. Det selvstendige arbeidet skal ha et omfang tilsvarende 60 studiepoeng
(1)
Bachelorgraden
i kultur og samfunnsfag. Studieprogram: kriminologi
Examen
philosophicum 10
studiepoeng
Examen
facultatum 10
studiepoeng
-KRIM1000 20
studiepoeng
-KRIM1300 20
studiepoeng
-KRIM2000 20
studiepoeng
-KRIM2101 20
studiepoeng
En emnegruppe 40 studiepoeng
-SVMET1010 10
studiepoeng
-SOS1120 10
studiepoeng
-Støtteemne 20
studiepoeng
De øvrige emner kan velges fritt 40 studiepoeng
For studenter med opptak før høsten 2006:
For studieretningen kriminologiens tema og
tenkemåter
Examen philosophicum 10 studiepoeng
Examen facultatum 10 studiepoeng
-KRIM1001 10
studiepoeng
-KRIM1101 10
studiepoeng
-KRIM1002 10
studiepoeng
-KRIM1102 10
studiepoeng
-KRIM2001 10 studiepoeng
-KRIM2101 20
studiepoeng
-Valgfritt KRIM/RSOS emne 10 studiepoeng
En emnegruppe 40 studiepoeng
-SVMET1010 10 studiepoeng
-SOS1120 10 studiepoeng
-Støtteemne 20
studiepoeng
De øvrige emner kan velges fritt 40 studiepoeng
For studieretningen kriminologiens møte med
praksis
Examen philosophicum 10 studiepoeng
Examen facultatum 10 studiepoeng
-KRIM1001 10
studiepoeng
-KRIM1201 10
studiepoeng
-KRIM1002 10
studiepoeng
-KRIM1202 10
studiepoeng
-KRIM2001 10
studiepoeng
-KRIM2201 20 studiepoeng
-Valgfritt KRIM/RSOS emne 10 studiepoeng
En emnegruppe 40 studiepoeng
- RSOS2801 10 studiepoeng
- SOS2600 10 studiepoeng
-Støtteemne 20
studiepoeng
De øvrige emner kan velges fritt 40 studiepoeng
(2) Bachelorgraden i kultur og samfunnsfag inneholder:
Examen philosophicum 10 studiepoeng
Examen facultatum 10 studiepoeng
En emnegruppe i kriminologi 80 studiepoeng
En emnegruppe 40 studiepoeng
De øvrige emner kan velges fritt 40 studiepoeng
(3) Mastergrad i kriminologi
inneholder:
For studenter med opptak 2003 og 2004
KRIM4001 20 studiepoeng
KRIM4002 10 studiepoeng
KRIM4004 10 studiepoeng
KRIM5001 60 studiepoeng
De øvrige emner kan velges fritt 20 studiepoeng
For studenter tatt opp fra og med høst 2005
KRIM4001 20 studiepoeng
KRIM4002 10 studiepoeng
KRIM4003 10 studiepoeng
KRIM4004 10 studiepoeng
KRIM5001 60 studiepoeng
De øvrige emner kan velges fritt 10 studiepoeng
(4) Mastergrad i
rettssosiologi inneholder:
RSOS4001 20 studiepoeng
RSOS 4002 10 studiepoeng
RSOS 4003 10 studiepoeng
RSOS4004 10 studiepoeng
RSOS 5001 60 studiepoeng
De øvrige emner kan velges fritt 10 studiepoeng
Bestemmelser om fagbeskrivelse, læringskrav, litteratur og undervisningsformer fastsettes av Programutvalget for kriminologi og rettssosiologi og kunngjøres på program- og emnesidene.
Kapittel 3 Studier og undervisning
(1) Studiene baseres på en betydelig grad av selvstudier.
(2) Instituttet tilbyr undervisning i form av forelesninger og ulike typer smågruppeundervisning, oppgaveretting og veiledning.
(1) Studenter med opptak til studiet skal hvert semester bekrefte en utdanningsplan
(1) Studenter som har opptak til studieprogram for kriminologi og studieprogram for rettssosiologi og som har bekreftet sin utdanningsplan for semesteret, har rett til å følge den undervisningen som tilbys i studieprogrammet, jfr. § 3-11
(2) Det kan ikke påregnes ny undervisningsrett til lukket undervisning som studenten har deltatt på.
(1) Studieretten tapes dersom studenten ikke oppfyller de betingelser som går fram av opptaksbrevet.
(2) Studieretten kan tapes dersom studenten ikke har avlagt eksamen, levert masteroppgave eller fått godkjent av studieveileder en utdanningsplan som omfatter forsinkelsen
(3) Studieretten faller bort etter utstedt grad, se § 4-20 (3) a).
(4) Studieretten tapes ved bortvising eller utestenging etter universitetsloven § 42.
§ 3-5 Permisjon
(1) Student som planlegger midlertidig avbrudd i studiet, kan søke om permisjon for ett eller to semester. Søknad om ytterligere permisjon må begrunnes særskilt.
(2) Frist for å søke permisjon er sammenfallende med frist for å bekrefte utdanningsplan.
§ 3-6 Ny studierett
(1) Person som har tapt studieretten til et studieprogram, kan søke på nytt om tilsvarende studierett, dersom kandidaten har eksamensforsøk igjen på obligatoriske eksamener som ikke er bestått.
(2) Beståtte eksamener gir fritak for tilsvarende eksamener etter universitetslovens § 49 første punktum.
§ 3-7 Semester for undervisning
(1) Undervisning i obligatoriske fag fremgår av den enkelte emneside.
(2) Programutvalget fastsetter nærmere regler for undervisningstilbudet.
§ 3-8 Tidsrom for undervisning og eksamen
(1) Høstsemesteret varer i 19 uker, fra ca 13. august til ca 21. desember.
(2) Vårsemesteret varer i 21 uker, fra ca 07. januar til ca 15. juni.
Undervisningsspråket skal som hovedregel være norsk i de obligatoriske fagene, og norsk eller engelsk i frie emner.
(1) All undervisning utenom forelesninger er åpen bare for studenter som har opptak og undervisningsrett til studieprogrammet eller emnet undervisningen gjelder og som har søkt og fått tildelt plass på kurset.
(2) Studentene er selv ansvarlig for å skaffe seg kjennskap til og å overholde søknadsfrister for de ulike undervisningstilbudene. Frister kunngjøres på emnesidene.
(3) Det kan ikke påregnes ny undervisningsrett til lukket undervisning som studenten har deltatt på.
Studenter med opptak til studieprogram betaler Kopinor-avgift, samt papir- og kopipenger samtidig med semesteravgiften slik Universitetsstyret har bestemt
§ 3-13 Tilrettelagt undervisning
(1) Søknad om tilrettelagt undervisning må fremmes senest samtidig med bekreftelse av utdanningsplan.
(2) Student som får behov for tilrettelagt undervisning etter at utdanningsplanen er bekreftet, må fremme søknad uten ugrunnet opphold.
(3) Søknad om tilrettelagt undervisning må vedlegges dokumentasjon som beskriver behovet, fortrinnsvis med forslag til hvordan det kan dekkes.
§ 3-14 Masteroppgave, fordypningsoppgave og prosjektoppgave
(1) Nærmere regler for masteroppgave se kapittel 13.
(2) Nærmere regler for fordypningsoppgave og prosjektoppgave se kapittel 12.
§ 3-15 Delvis sammenfall med annet emne
(1) Hvis to emner har mer enn 40 % sammenfall i læringskravene vil studenten ikke få studiepoengsuttelling for siste eksamen.
§ 4-1 Rett til å gå opp til eksamen
(1) Studenter med opptak på studieprogram har eksamensrett til alle eksamener i programmet, på de vilkår som er fastsatt i dette kapittelet.
(2) Studenter uten opptak på studieprogram (privatister) har eksamensrett etter universitetsloven § 40, på de vilkår som er fastsatt i dette kapittelet og vil få tilbud om en egen eksamensform. Det er ikke anledning til å levere masteroppgaven (KRIM5001 og RSOS5001) som privatist. Se § 14-1 og §15-10.
(1) Oppmelding til eksamen for studenter med studierett til programmet skjer senest samtidig med bekreftelse av utdanningsplan i vedkommende semester.
(2) Eksamensgebyr må være betalt innen 1. september for eksamen i høstsemesteret og 1. februar for eksamen i vårsemesteret. For øvrig gjelder de samme regler for eksamen for studenter uten studierett som de reglene som gjelder for studenter med studierett.
(1) Frist for å søke om tilrettelagt eksamen er sammenfallende med fristen for å bekrefte utdanningsplan for eksamenssemesteret.
(2) Dersom behov for tilrettelegging av eksamen oppstår etter at fristen for å bekrefte utdanningsplanen er gått ut, skal søknad fremmes uten ugrunnet opphold.
(3) Søknad om tilrettelagt eksamen skal være vedlagt nødvendig dokumentasjon for å bli tatt under behandling. Dokumentasjonen skal beskrive behovet og fortrinnsvis foreslå hvordan det kan dekkes.
§ 4-4 Framstilling til eksamen
En student regnes for å ha framstilt seg til eksamen dersom eksamensmeldingen for eksamenssemesteret ikke er endret senest to uker før første eksamensdag.
(1) Fristen for å endre eksamensmeldingen er to uker før første eksamensdag.
(2) For eksamen som starter med hjemmeeksamen er fristen to uker før utdeling av eksamensoppgave.
Forkunnskapskrav fremgår av den enkelte emneside.
(1) Examen philosophicum og Examen facultatum har eksamensform som framgår av emnebeskrivelsen.
(2) Eksamen for samtlige emner i kriminologi og rettssosiologi fremgår av emnebeskrivelsen for det enkelte emne.
§ 4-8 Praktisk avvikling av eksamen
(1) For gjennomføring av eksamen gjelder regler i denne forskriften.
(2) Forskriften kan endres av programutvalget for kriminologi og rettssosiologi.
(1) Alle eksamener i obligatoriske fag holdes minimum annet hvert semester.
(2) Ordinær eksamen skal være avsluttet senest 21. desember i høstsemesteret og 15. juni i vårsemesteret. Sensuren kan falle senere.
(3) Masteroppgaven leveres instituttet ved studieveileder 1. mai i vårsemesteret og 1. november i høstsemesteret.
Eksamenssted er Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet, eller i særlige tilfeller annet sted programutvalget godkjenner.
(1) I alle obligatoriske emner gis eksamensoppgaven på norsk.
(2) Målform: Oppgaver gis i den målform kandidaten har valgt ved bekreftelse av utdanningsplan for semesteret.
(3) Eksamensbesvarelse i obligatoriske emner kan skrives på norsk i begge målformer, på svensk eller på dansk. Andre språk etter særskilt godkjenning av instituttet.
§ 4-12 Hjelpemidler til eksamen
(1) Programutvalget vedtar regler om hjelpemidler til eksamen.
(2) Hjelpemidler til skoleeksamen for emner i kriminologi og rettssosiologi: Kriminalstatistikk
(1) Grunner til gyldig forfall:
a) Sykdom. Legeerklæring skal være poststemplet eller leveres senest tre dager etter siste eksamensdag med forfall. Erklæringen skal eksplisitt si at kandidaten var ute av stand til å møte til eksamen den/de aktuelle dagen/-e på grunn av sykdom. Likt med legeerklæring er erklæring fra tannlege, psykolog, psykiater.
b) Nedkomst i tilknytning til eksamen.
c) Militærtjeneste som ikke var kjent innen trekkfristen.
d) Andre forhold utenfor kandidatens kontroll, se likevel nr. 2.
(2) Følgende regnes ikke som grunn til gyldig forfall, selv om det er utenfor kandidatens kontroll:
a) Forsinkelse i kollektivtrafikk med mindre enn en time.
b) Annen trafikkforsinkelse.
c) Villfarelse med hensyn til tid og sted for eksamen.
d) Søvnløshet, nervøsitet o.l. med mindre det dokumenteres med erklæring fra lege eller psykolog/psykiater.
(3) For hjemmeeksamen er det et vilkår at det dokumenteres at sykdommen eller annen hindring som nevnt har hatt en varighet tilsvarende minst en sjettedel av eksamensperioden. Kortere periode aksepteres ikke som gyldig forfall.
(4) Ved gyldig forfall kan studenten velge om han/hun ønsker å gå opp til utsatt prøve dersom slik prøve avholdes, eller å annullere eksamensmeldingen.
(5) Annullering av eksamen innebærer at forsøket ikke teller i forhold til gjentaksreglene, jfr. § 4-16.
(1) Mellom eksamensdagene.
a) For skoleeksamen:
Dersom kandidaten har levert eksamensbesvarelse for en eller flere dager, men har gyldig forfall for andre dager, gis det anledning til å avlegge eksamen som utsatt prøve dersom slik prøve avholdes. Kandidaten kan framstille seg til neste ordinære eksamen etter studentes eget valg, da må hele eksamen avlegges på nytt.
b) For hjemmeeksamen:
Dersom kandidaten har mottatt eksamensoppgave, men ikke leverer besvarelsen og kandidaten dokumenterer gyldig forfall, teller eksamensforsøket ikke i forhold til gjentaksreglene.
Dersom kandidaten har levert besvarelse til hjemmeeksamen, og har gyldig forfall til muntlig eksamen, gis det anledning til å avlegge muntlig eksamen som utsatt prøve.
c) For mappeinnlevering og skoleeksamen/muntligeksamen:
Dersom kandidaten har levert mappeeksamen men har gyldig forfall for skoleeksamen eller muntlig eksamen, gis det anledning til å avlegge skoleeksamen eller muntligeksamen som utsatt prøve dersom slik prøve avholdes. Kandidaten kan framstille seg til neste ordinære eksamen etter studentens eget valg, da må hele eksamen avlegges på nytt.
(2) I løpet av eksamensdagene:
a) En kandidat som har vært til stede i eksamenslokalet etter at utdeling av eksamensoppgaver er begynt, men som ikke leverer noen eksamensbesvarelse, anses å ha avbrutt eksamen.
b) Avbrutt eksamen teller med i forhold til gjentaksregelen.
c) Det kan søkes om at avbrutt eksamen skal annulleres. For slik søknad kreves dokumentasjon etter samme regler som for gyldig forfall.
d) Avbrutt eksamen gir ikke adgang til utsatt prøve når kandidaten har vært til stede når eksamensoppgavene ble delt ut, selv om eksamen annulleres.
e) Kandidat som ønsker å avbryte eksamen, kan ikke forlate eksamenslokalet før det er gått en time etter at oppgavene ble delt ut. Oppgavetekst og notater kan ikke bringes med fra eksamenslokalet før det er mindre enn en time igjen av ordinær eksamenstid.
(1) Student som dokumenterer gyldig forfall til hele eksamen eller til deler av eksamen etter § 4-14 (1) a) til c), gis anledning til å avlegge eksamen som utsatt prøve. Hele eksamen må avlegges på nytt.
(2) Utsatt prøve avholdes snarest mulig etter ordinær eksamen.
(3) Det gis ikke anledning for andre enn studenter som nevnt i nr (1) samt kandidater som har vært oppmeldt til ordinær eksamen, til å avlegge eksamen til utsatt prøve. Andre henvises til neste ordinære eksamen.
(1) En student kan ikke framstille seg til samme eksamen mer enn tre ganger.
(2) Studenter som leverer fordypningsoppgave for ny eksaminasjon har ikke krav på veiledning utover kvoten. Se § 12-2.
(3) Masteroppgaven kan underkastes en ny sensur om vesentlige deler av oppgaven endres. Studenter som leverer masteroppgaven for ny eksaminasjon har ikke krav på ekstra veiledning.
(4) Studenter som tidligere har avlagt eksamen i mellomfag kriminologi har ikke krav på veiledning om de går opp til eksamen i KRIM2101. Emnet (KRIM2101) erstatter gammelt mellomfag og gir derfor ikke uttelling i studiepoeng.
(5) Godkjent 80 gruppe i kriminologi erstatter grunnfag og mellomfag i kriminologi. Studenter som har tatt eksamen i grunnfag og mellomfag kriminologi vil ikke få studiepoengsuttelling for emner i 80 gruppen.
(6) Studenter som har tatt grunnfag i kriminologi får ikke studiepoengsuttelling for emnene: KRIM1001, KRIM1101, KRIM1201, KRIM1002, KRIM1102, KRIM2001 og KRIM1202. KRIM1000, KRIM1300 og KRIM2000.
(7) Studenter som har eksamen i KRIM1001 og KRIM1102 får ikke uttelling for KRIM1000, studenter som har eksamen i KRIM1002 og KRIM1202 får ikke uttelling for KRIM1300 og studenter som har eksamen i KRIM2001 får kun 10 stp. uttelling for KRIM2000.
(8) Ved gjentak av eksamen blir beste karakterer gjeldende.
(9) De enkelte eksamensdager på det enkelte emne kan ikke gjentas hver for seg.
(1) Fritak for eksamen gis etter reglene i universitetsloven § 49 første punktum.
(2) Innvilget fritak påføres vitnemålet som ”Fritatt” eller med angivelse av antall studiepoeng fritaket omfatter.
(3) Fritak for examen philosophicum gis etter regler fastsatt av Avdeling for ex.phil. ved Filosofisk institutt, Det historisk-filosofiske fakultet.
(4) Examen facultatum eller tilsvarende prøve av minst 10 studiepoengs omfang avlagt ved institusjon med eksamensrett i henhold til akkreditering fra NOKUT, gir fritak for examen facultatum.
(5) Studenter som har avlagt eksamen i grunnfag kriminologi får godskriving for følgende emner: KRIM1001, KRIM1101, KRIM1201, KRIM1002, KRIM1102, KRIM1202 og KRIM2001. Og KRIM1000, KRIM1300 og KRIM2000.
(6) Studenter som har avlagt eksamen i fullt mellomfag kriminologi får godskriving for godkjent emnegruppe - 80 studiepoeng – i kriminologi.
(7) Det kan ikke oppnås flere grader på bakgrunn av samme faginnhold .
(8) Følgende grunnfag gir godskriving for SOS1120
a) Fra pedagogikk: Prøve i forskningsmetoder, studieplaner 1975-1988. Obligatorisk statistikk-kurs under hovedfag/4. avdeling i pedagogikk. Studieplan 1984 og senere.
b) Fra sosiologi: Grunnfag eller mellomfag.
c) Fra statsvitenskap: Prøve i metode med statistikk.
d) Fra sosialøkonomi: Statistikkdelen av semesteremnet i matematikk og statistikk.
e) Fra statistikk grunnfag: Eksamener i statistikk.
f) Fra sosialantropologi: Kurs i statistikk for sosialantropologi hovedfag.
e) Særskilt prøve i statistikk avlagt under tidligere studieplaner.
f) Andre prøver i statistikk kan etter søknad godkjennes.
(9) Følgende grunnfag gir fritak for SVMET1010:
a) Grunnfag kriminologi
b) Grunnfag i sosiologi.
c) Grunnfag i statsvitenskap.
d) Grunnfag i sosialantropologi.
e) Grunnfag i pedagogikk.
f) Andre prøver i kvalitativ metode kan etter søknad godkjennes.
(1) Alle eksamener vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller med karakteren bestått/ikke bestått.
(2) Vurderingsform for hvert enkelt emne vedtas av programutvalget og kunngjøres på den enkelte emneside.
(4) Eksamensdagene vurderes separat. Samlet karakter for eksamen framkommer etter vektinger slik det vedtas av programutvalget og framgår av den enkelte emneside.
(5) Det gis separat karakter for skriftlige eksamener kombinert med forberedt muntlig. Vekting for samlet karakter fremgår av den enkelte emneside.
(6) Muntlig eksamen blir lagt i etterkant av skriftlig eksamen og kan justere endelig karakter til gunst eller ugunst for kandidaten. Vekting for samlet karakter fremgår av den enkelte emneside.
(1) Sensur skal foreligge senest 31. august for vårsemesteret og 31. januar for høstsemesteret.
(2) Hver eksamensbesvarelse skal vurderes av minst to sensorer for emner på bachelornivå.
(3) Hver eksamensbesvarelse skal vurderes av minst to sensorer for emner på masternivå. Minst en av sensorene skal være ekstern
(1)
a) En student som har oppnådd 180 studiepoeng i bachelorprogrammet i kriminologi, har krav på å få utstedt vitnemål når kravet om godkjent emnegruppe på 80 studiepoeng og emnegruppe på 40 studiepoeng er innfridd.
(2) Oppnådd og utstedt bachelorgrad innebærer at studieretten til bachelorprogrammet i kriminologi bortfaller
(3)
a) En student som har oppnådd 120 studiepoeng i masterprogrammet for kriminologi, har krav på å få utstedt vitnemål.
b) En student som har oppnådd 120 studiepoeng i masterprogrammet for rettsosiologi, har krav på å få utstedt vitnemål.
(4) Når slikt krav er framsatt, anses mastergraden for oppnådd.
(5) Oppnådd mastergrad innebærer:
a) Studieretten til masterprogrammet i kriminologi og masterprogrammet i rettssosiologi bortfaller
b) Ingen eksamener som inngår i graden kan gjentas.
(6) Gjentak av eksamen påføres ikke vitnemålet.
§ 4-21 Begrunnelse for sensurvedtak
(1) Etter at sensurvedtak er offentliggjort, har kandidaten krav på begrunnelse for vedtaket.
(2) Krav om begrunnelse settes fram for sensor senest en uke etter at vedtaket er offentliggjort.
(3) Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg.
(4) I begrunnelsen skal det redegjøres for de prinsipper som er lagt til grunn for vurderingen av besvarelsens enkelte deler og den samlete vurderingen.
(1) Klage over formelle feil.
a) Fristen for å klage over formelle feil ved eksamensavviklingen, herunder sensur, er tre uker etter at klager fikk eller burde ha fått kjennskap til det forhold som begrunner klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen fra studenten har fått begrunnelsen, eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Klagen kan senest framsettes ett år etter siste eksamensdag.
b) Dersom fakultetet finner at det er begått formell feil som har fått betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Dersom feilen kan rettes opp ved ny sensur, oppnevnes to nye sensorer. I motsatt fall holdes ny eksamen.
c) Fakultetets avgjørelse kan klages inn for den sentrale klagenemnden.
d) Klagenemndens vedtak er endelig.
(2) Klage over karakterfastsettelse.
a) De
enkelte eksamensdager kan ikke påklages hver for seg.
b) Instituttet
selv oppnevner klagenemnd. Klagenemnden skal bestå av to nye sensorer, hvorav
minst en ekstern.
c) Fristen for å klage er tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort.
d) Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen framsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.
e) Klagen framsettes skriftlig i tre eksemplarer. Klagen skal bare påføres kandidatnummer. I vedlegg til klagen opplyses navn, adresse, kandidatnummer, avdeling/emne eksamen gjelder. Vedlegget skal signeres.
f) Klagenemnden skal gjøres kjent med det sensurvedtak som påklages.
g) Klagen skal være ferdigbehandlet senest fire uker etter klagefristens utløp.
h) Klage kan avgjøres til gunst eller ugunst for klager, eller opprinnelig sensurvedtak kan opprettholdes.
i) Klage over karakterfastsettelse til eksamen der muntlig prøve inngår: Klagenemnden vurderer det skriftlige arbeidet. Dersom den finner grunnlag for det, skal den undergi det skriftlige arbeidet ny sensur. Kandidaten skal avlegge ny muntlig prøve med klagenemnden som sensorer.
j) Resultatet av klagebehandlingen meddeles klager skriftlig uten ugrunnet opphold.
k) Klagenemndens vedtak er endelig.
§ 4-23 Fusk eller forsøk på fusk
(1) Fusk eller forsøk på fusk foreligger når studenten har begått brudd på reglene for eksamen og dette bruddet kan være egnet til å påvirke prestasjonen, resultatet eller bedømmelsen av resultatet, uavhengig av om slik påvirkning faktisk har funnet sted.
(2) Forsøk på fusk er likestilt med fullbyrdet fusk.
(3) For annullering av eksamen er det tilstrekkelig at studenten har handlet grovt uaktsomt.
(4) For utestenging er det et vilkår at studenten har handlet med forsett.
(5) Universitetsstyret ved Den sentrale klagenemnd avgjør sak om annullering eller utestenging.
For bestemmelser om annullering av eksamen vises til universitetsloven § 54, om utestenging og bortvising vises til universitetsloven § 42 og om klagerett og domstolprøving vises til universitetsloven §§ 24 og 43.
Kapittel 5 Hjelpemidler til eksamen
§ 5-1 Hjelpemidler til hjemmeeksamen
(1) Alle hjelpemidler er tillatt ved besvarelse av oppgaven til hjemmeeksamen.
(2) Regler for kildehenvisning er avgjørende for om anvendelsen av hjelpemidlene er lovlig.
§ 5-2 Hjelpemidler til skoleeksamen
(1) Hjelpemiddellisten angir uttømmende lovlige hjelpemidler til eksamen.
(2)
Til skoleeksamen for rettssosiologiemner er følgende hjelpemidler tillatt:
Kriminalstatistikken SSB.
(3) Til skoleeksamen for kriminologiemner er følgende hjelpemidler tillatt: Kriminalstatistikken SSB.
(4) Til eksamen i valgfagene fastsetter programutvalget tillatte hjelpemidler.
(5) Bare originalutgaver av hjelpemidlene er tillatt, ikke kopier, nettutskrifter eller lignende.
(1) I tillatte hjelpemidler kan det være innarbeidet understrekninger av enhver art og henvisninger til andre tillatte hjelpemidler.
(2) Det er tillatt å understreke ord, dog er det ikke tillatt å understreke enkelte bokstaver i teksten, slik at det dannes ord.
(3) Det er tillatt å markere ord for eksempel ved hjelp av tekstmarkør, og det er tillatt å bruke flere farger.
(4) Det er anledning til å sette streker i margen.
(5) Andre innarbeidelser enn de som er nevnt her, er ikke tillatt.
Kapittel 6 Tilrettelagt eksamen
Det juridiske fakultet vil, så langt råd er, gjennomføre de
tiltak som er nødvendige for at ulike grupper funksjonshemmede studenter kan
avlegge eksamen ved fakultetet.
Den funksjonshemmede student fremmer selv de krav
han/hun mener seg berettiget til å få innfridd, på bakgrunn av dokumentasjon. Legeattest
skal som hovedregel vedlegges ved hver eksamensoppmelding. For kroniske
lidelser kan det gjøres unntak fra dette. Legeattesten bør inneholde hva slags
dispensasjonsordning det er behov for.
(1) Søknadsfristen for tilrettelegging vil være sammenfallende med frist for å bekrefte utdanningsplan. Søknaden rettes til Det juridiske fakultet ved eksamensseksjonen.
(2) Når behov for tilrettelegging er oppstått etter fristens utløp, skal søknad framsettes uten ugrunnet opphold.
Studenten plikter selv å holde seg orientert om
søknadsfrister, frister for eksamensoppmelding o.l. Universitetet i Oslo har et
særlig ansvar for at informasjon om slike plikter er tilgjengelig for alle
typer studenter.
Det juridiske fakultet kommer i samråd med studenten
og eventuelt Rådet for funksjonshemmede, frem til hvilke tiltak som bør settes
i verk.
(1) De ulike tiltakene kan være følgende:
a) utvidet eksamenstid.
b) anledning til lengre pauser, eventuelt med mulighet
til å hvile.
c) skriftlig eksamen istedenfor muntlig prøve, eller
i spesielle tilfeller muntlig prøve istedenfor skriftlig eksamen. Muntlig prøve
kan ifølge lov om Universiteter og høgskoler § 52 nr 5 ikke påklages.
d) eget eksamenslokale med egen inspektør, eventuelt
eksamen i kandidatens hjem.
e) bruk av datamaskin og/eller andre tekniske
hjelpemidler, skrivehjelp, døvetolk og/eller annen praktisk hjelp, overføring
av oppgavene til punktskrift eller forstørret skrift for blinde og svaksynte,
eventuelt høytlesning av oppgaveteksten.
f) høytlesning av besvarelsen for korrektur for
blinde og svaksynte.
g) opplysning om dysleksi kan legges ved kandidatens
skriftlige besvarelse ved sensur.
(2) Fakultetet forsikrer seg om at kandidaten på
forhånd er blitt kjent med bruken av de hjelpemidler som skal benyttes under
eksamen, det være seg tekniske hjelpemidler, skrivehjelp, døvetolk eller annen
hjelp.
Ved sensur av eksamensbesvarelsene skal kandidatens
anonymitet ivaretas så langt det er mulig.
§ 6-8 Utfyllende regler til § 6-6 (1) c
(1) Eksaminasjonen kan starte etter kandidatens eget ønske etter kl. 09.00.
(2) Eksaminasjonen må være avsluttet ved endt vanlig eksamenstid med eventuell tilleggstid.
(3) For kandidater som ikke er innrømmet tilleggstid, skal det opplyses at eksaminasjonen må være påbegynt senest kl. 14.00 for å kunne påregnes avsluttet innen fristen.
(4) Ved den muntlige eksaminasjon skal kandidaten først gjøre rede for sin besvarelse av oppgaven. Det er deretter adgang til å stille kandidaten spørsmål innenfor oppgavens emner.
(5) Før eksamen er avsluttet, er det ikke adgang til å opplyse kandidaten om resultatet av den enkelte dags muntlige prøve. Kandidaten kan altså ikke få opplyst om innsatsen en enkelt dag har vært til stå- eller strykkarakter.
(6) Karaktervedtaket meddeles kandidaten skriftlig snarest mulig etter at eksamen er avsluttet. Ved eksaminasjonen deltar to sensorer.
(7) Kandidater med store fysiske vanskeligheter med å gjennomføre eksamen etter de alminnelige regler, eventuelt supplert med de særlige tiltak som nevnt ellers i bestemmelsen her, kan tillates å fremstille seg utelukkende til muntlig prøve for emner på bachelornivå.
(8) Til eksamen på masternivå forventes at kandidaten lærer seg å bruke diktafon eller andre tekniske hjelpemidler slik at eksamen i størst mulig grad kan avholdes etter de alminnelige regler.
(9) Kandidater som er fysisk helt ute av stand til å betjene slike hjelpemidler, kan gis tillatelse til å fremstille seg utelukkende til muntlig prøve også ved senere emner i masterstudiet.
§ 7-1 Eksamensleder
(1) Programutvalget for kriminologi og rettssosiologi oppnevner en eksamensleder. Som hovedregel er programleder eksamensleder.
(2) Programutvalget oppnevner også nestleder, som er neste eksamensleder.
(3) Eksamensleder skal:
a) ha ansvar for at eksamensoppgavene oppfyller vilkårene i universitetsloven § 50.
b) fastsette endelig oppgavesett for hver eksamen.
c) ha ansvar for at eksamensoppgavene foreligger i god til før eksamen.
d) lede oppgaveutvalgets møter.
e) være tilgjengelig for eksamensadministrasjonen hele dagen alle eksamensdagene.
f) bistå administrasjonen i faglige spørsmål knyttet til eksamen.
g) være oppmann for sensorene.
h) fastsette og lede sensormøte.
i) delta i klagesensuren.
Fakultetssekretariatet i samarbeid med institutt for kriminologi og rettssosiologi har ansvar for administrasjon av eksamen.
(1) Oppgaveutvalget består av eksamensleder, nestleder, emneansvarlig, en erfaren ekstern sensor og en administrativ ansatt.
(2) Oppgaveutvalget kan suppleres med oppgaveforfattere, faglærere og andre som utvalgets faste medlemmer finner nødvendig
(3) Et medlem i oppgaveutvalg er inhabil når det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet.
(1) Til hver eksamen skal det utarbeides forslag til alle oppgavene til ordinær eksamen og til utsatt prøve. Oppgavene til utsatt prøve skal foreligge før ordinær eksamen avholdes.
(2) Det skal gis varierte oppgavetyper til hver eksamen.
(3) Når eksamenslederen ber om det, har alle lærere plikt til å foreslå oppgaver med henvisning til pensum eller læringskrav, samt gi opplysninger om undervisnings- og læremiddelsituasjonen.
§ 9-1.1 Sensorer for emner på bachelornivå
(1) Hver eksamensbesvarelse skal vurderes av to sensorer.
(2) Sensorer må ha oppnådd mastergrad i rettsvitenskap, kriminologi, rettssosiologi, sosiologi eller tilsvarende.
(3) Sensorer til ordinær eksamen er forpliktet til å delta ved sensur til utsatt prøve og i klagebehandling.
(4) Veileder deltar ved sensur.
§ 9-1.2 Sensorer for emner på masternivå
(1) Hver eksamensbesvarelse skal vurderes av minimum to sensorer.
(2) Minst en av sensorene skal være ekstern.
(3) Sensorer må ha oppnådd mastergrad i rettsvitenskap, kriminologi, rettssosiologi, sosiologi eller tilsvarende.
(4) Sensorer til ordinær eksamen er forpliktet til å delta ved sensur til utsatt prøve og i klagebehandling.
(5) Veileder deltar ved sensur.
Sensorer oppnevnes av programleder.
En sensor er inhabil når det foreligger særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet.
(1) Det skal for hver eksamen holdes minst ett sensormøte til drøftelse av oppgavene og av retningslinjer for sensuren. Samtlige sensorer og faglærere skal delta på sensormøtet.
Oppgavenes sentrale momenter i forhold til studiemål, læringskrav og litteratur skal drøftes på møtene.
(2) Eksamenslederen kan bestemme at tre rettede besvarelser skal sendes på forhånd til alle sensorene som deltar i sensuren for å få diskutert på sensormøtet konkret bedømmelsesmåte og fastsettelse av karakternivå.
(3) Eksamenslederen sammenkaller til og leder møtene. Det første møtet skal vanligvis holdes en uke etter vedkommende eksamen.
(4) Det skrives referat fra sensormøtet. Referatet distribueres til alle sensorer på vedkommende eksamen, også klagesensorer.
§ 9-5 Tilsyn med sensuren
Programutvalget oppnevner hvert 3 år en tilsynssensor. Dersom tilsynssensor
sammen med Programleder/Eksamensleder mener det er særlige grunner som taler
for en ny gjennomgang av utvalgte besvarelser (for eksempel hvis det er
påfallende stort sprik mellom eksamenskommisjoner for samme emne), avgjør
Tilsynssensor/Programleder (Eksamensleder) hvordan en ny vurdering konkret skal
skje.
(1) Sensur til emner på bachelornivå.
a) Hver besvarelse sensureres av to sensorer.
b) Begge sensorene får alle besvarelsene tilsendt samtidig; den ene sensoren retter på originalbesvarelsen og den andre retter på kopi.
c) Det er adgang for sensorene til å føre løpende kommentarer i margen under rettingen.
d) Sensorene skal i fellesskap fastsette karakteren på den enkelte besvarelse. Denne påføres fastsatt skjema som sendes eller leveres instituttet i signert stand innen oppgitt frist.
e) Sensorene til muntlig eksamen skal være de samme som til skriftlig hjemmeeksamen. Dette kan fravikes bare i særskilte tilfeller.
f) Muntlig eksamen skal godtgjøre at hjemmeeksamen er et selvstendig arbeid utført av studenten selv. Når dette er godtgjort, skal den muntlige prestasjonen danne grunnlag for mindre justeringer av karakteren på hjemmeeksamen. Også andre deler av pensum kan prøves under muntligeksamen.
g) Forberedt muntlig er en selvstendig eksamen og blir sensurert uavhengig av skriftlig prestasjon. Skriftlig og muntlig sensureres av samme kommisjon.
h) Studenter som har strøket til skriftlig eksamen, skal ikke innkalles til muntlig eksamen. De får opplysninger om sensorenes navn og telefonnummer og kan be om begrunnelse for vedtaket.
i) Muntlig eksamen og muntlig presentasjon individuelt eller i gruppe kan fungere som en selvstendig eksamen.
j) Sensor leverer alle skriftlige besvarelser tilbake til studiekonsulenten.
k) Ved uenighet i kommisjonen om bestått/ikke bestått oppnevner eksamensleder to sensorer til ny bedømmelse.
(2) Sensur til emner på masternivå.
a) Hver eksamen rettes av minimum to sensorer.
b) Alle sensorene får alle besvarelsene tilsendt samtidig; den ene sensoren retter på originalbesvarelsen og de andre retter på kopi.
c) Det er adgang for sensorene til å føre løpende kommentarer i margen under rettingen.
d) Sensorene skal i fellesskap fastsette karakteren på den enkelte besvarelse. Denne påføres fastsatt skjema som sendes eller leveres instituttet i signert stand innen oppgitt frist.
e) Sensorene til KRIM 4003 skal være de samme som til KRIM5001. Dette kan fravikes bare i særskilte tilfeller.
f) Sensorene til RSOS4004 skal være de samme som til RSOS5001. Dette kan fravikes bare i særskilte tilfeller.
g) Studenter som har strøket til skriftlig eksamen, skal ikke innkalles til muntlig eksamen. De får opplysninger om sensorenes navn og telefonnummer og kan be om begrunnelse for vedtaket.
h) Muntlig eksamen skal godtgjøre at hjemmeeksamen er et selvstendig arbeid utført av studenten selv. Når dette er godtgjort, skal den muntlige prestasjonen danne grunnlag for mindre justeringer av karakteren på hjemmeeksamen.
i) Forberedt muntlig er en selvstendig eksamen og blir sensurert uavhengig av skriftlig prestasjon. Skriftlig og muntlig sensureres av samme kommisjon.
j) Muntlig eksamen og muntlig presentasjon individuelt eller i gruppe kan fungere som en selvstendig eksamen.
k) Sensor leverer alle skriftlige besvarelser tilbake til studiekonsulenten.
l) Ved uenighet i kommisjonen om bestått/ikke bestått oppnevner eksamensleder to sensorer til ny bedømmelse.
§ 9-7 Frist for sensur
Sensur skal foreligge senest tre uker etter siste eksamensdag og senest 31. august for vårsemesteret og 31. januar for høstsemesteret.
§ 10-1 Retningslinjer for karakterfastsettelse
Retningslinjer fastsatt av programstyret 3. november 2003.
Vurderingsuttrykket ved prøving av studentene skal være bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer, jf. universitetsloven § 50 (6).
Symbol |
Betegnelse |
kvalitativ beskrivelse av
vurderingskriterier
|
A |
Fremragende |
Svært god prestasjon.
Prestasjon som utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet og forståelse
for kriminologiske/rettssosiologiske perspektiver. Meget gode empiriske og
teoretiske kunnskaper. God evne til å formulere og drøfte en problemstilling.
|
B
|
Meget god
|
Meget god prestasjon.
Prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet og
forståelse for kriminologiske/rettssosiologiske perspektiver. Gode empiriske
og teoretiske kunnskaper. Formulerer og drøfter en problemstilling.
|
C
|
God
|
God prestasjon.
Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende. Viser forståelse for
kriminologiske/rettssosiologiske perspektiver. Viser ganske god kunnskap om
empiri og teori.
|
D
|
Nokså god |
Nokså god prestasjon.
Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. Viser ujevn
kunnskap om empiri og teori. Lite faglig selvstendig.
|
E
|
Tilstrekkelig
|
Lite god prestasjon.
Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Overbeviser verken empirisk eller teoretisk. Kan ikke bruke kunnskapen
selvstendig. Oppgaven har store mangler.
|
F
|
Ikke bestått
|
Prestasjon som ikke
tilfredsstiller minimumskravene. Svært liten empirisk kunnskap og teoretisk
forståelse.
|
Felles for alle karakterene: Oppgaver kan være ujevne, på den måten at de har utpregede styrker og svakheter. Dersom en oppgave for eksempel viser originalitet og evne til selvstendig resonnement skal dette honoreres, selv om besvarelsen viser svakheter på andre måter.
§ 10-2 Karakterer til hvert emne
(1) Et emne er bestått dersom hver av eksamensdagene er bestått. Se den enkelte emneside.
§ 10-3 Karakteren Bestått på KRIM5001 og RSOS5001
Følgende skal være oppfylt for å bli bedømt med karakteren Bestått:
Tilfredsstillende prestasjon som viser evne til selvstendighet og forståelse for kriminologiske/rettssosiologiske perspektiver. Viser god kunnskap om empiri og teori. Viser evne til å formulere og drøfte en problemstilling. Oppgaven skal gjenspeile en evne til solid håndverksmessig utførelse av et forskningsarbeid. Oppgaver kan være ujevne, på den måten at de har utpregede styrker og svakheter. Dersom en oppgave for eksempel viser originalitet, og evne til selvstendig resonnement, skal dette honoreres og oppveie eventuelle svakheter som oppgaven viser på andre måter. Grensen mellom Bestått og Ikke bestått skal ikke koples til grensen mellom karakteren E og F.
Kapittel 11 Avvikling av eksamen
(1) Alle hjelpemidler som skal nyttes under eksamen, herunder skrivesaker, bringes til eksamensbordet før eksamensoppgavene deles ut.
(2) Annet skriftlig eller trykt materiale enn det som framgår av hjelpemiddellisten er ikke tillatt å bringe til eksamensbordet.
(3) Mobiltelefon skal være avslått og oppbevares utenfor kandidatens rekkevidde.
(4) Kandidaten er selv ansvarlig for at hjelpemidler og annet som befinner seg på og ved eksamensbordet når hjelpemiddelkontrollen finner sted, er tillatt.
(5) Legitimasjon skal forevises første eksamensdag.
(6) For hver eksamen opplyses det om tid for oppmøte første eksamensdag. Kandidater som møter senere enn fristen, risikerer at hjelpemidlene ikke blir kontrollert og at de derfor ikke kan bringes til eksamensbordet.
(1) Kandidatenes mapper/vesker skal undersøkes før kandidatene inntar sine plasser. Det er ikke tillatt å bringe ulovlige hjelpemidler eller hjelpemidler som er innarbeidet i strid med reglene inn i eksamenslokalet, med mindre hjelpemidlet oppbevares på betryggende måte hos overinspektør i veske eller lignende som plasseres utenfor kandidatens rekkevidde i forhold til plassen i eksamenslokalet. Overinspektøren tar i slike saker vare på vesken eller lignende til eksamensdagen er over. Hjelpemidler som brukes under eksamen må ikke fjernes fra kandidatenes plasser før etter siste eksamensdag. Tilsier rimelighet at lån mellom kandidatene bør formidles, kontaktes overinspektøren.
(2) Vaktene kan ikke besvare spørsmål fra kandidatene som omhandler oppgavene. Overinspektøren må her kontaktes.
(3) Overinspektøren er ansvarlig for at de forseglede konvoluttene med eksamensoppgaver ikke brytes tidligere enn et kvarter før eksamen starter hver dag. Det gis et passende antall oppgaver til vaktene og disse må påse at oppgaveteksten ikke blir synlig for kandidatene før utdelingen foretas når eksamen starter.
(4) Kandidatene må ha inntatt sine plasser før oppgavene deles ut. Kandidater som møter for sent, skal foreløpig gis adgang til eksamen, men overinspektøren må omgående kontakte eksamensadministrasjonen hvor eksamensformannen vil avgjøre saken.
(5) Det gis inntil 15 min. ekstra hver dag for at kandidatene kan skille original og gjennomslag. Det er ikke tillatt for kandidatene å benytte denne tiden til besvarelse av oppgaven.
(6) Ett av gjennomslagene skal tas med når kandidatene forlater lokalet for dagen.
(7) Kandidater som trekker seg fra eksamen, kan ikke forlate lokalet før en time etter at eksamen er startet, og verken oppgaven eller eventuell kladd kan tas med ut av lokalet.
(8) Vaktene skal sørge for at det er ro og orden i eksamenslokalet, de må ikke ha samtaler seg i mellom, ikke lese kandidatenes besvarelser og ikke spise i eksamenslokalet.
(9) Vaktene skal sørge for at kandidatene snarest får oppfylt rimelige ønsker og levere ut ekstra papir ved behov. Under lufteturene er det ikke tillatt å snakke om eksamensoppgaver eller fag. Samtaler mellom kandidaten og andre enn vakten, også per telefon, er forbudt.
(10) Kandidater som ønsker å benytte toalettet, følges av en vakt som passer på at det ikke tas med vesker etc ut til toalettet. Inspektøren velger avlukke som kandidaten skal bruke og undersøker det for å sikre at det ikke er plassert beskjeder og lignende. Når kandidaten forlater avlukket, foretas en tilsvarende undersøkelse.
(11) Mistanke om fusk skal straks meddeles overinspektøren. Overinspektøren melder fra til eksamensadministrasjonen.
(12) Dersom eksamenslokalet må evakueres, plikter vaktene å lede en gruppe ut og fortsette inspeksjonen hvis dette er mulig. Overinspektøren gir straks instruks om at kandidatene ikke snakker sammen under evakueringen slik at eksamen eventuelt kan fortsette hvis lokalet kan tas i bruk igjen forholdsvis snart.
(13) Vaktens kontrollarbeid: Når en kandidat gir tegn til vakten at han/hun ønsker å levere besvarelsen, går vakten til eksamensbordet og kontrollerer at alle skrivearkene er påført de nødvendige data. Dette gjelder rubrikkene for eksamen, semester, år, oppgavenummer, kandidatnummer og sidetall. Vedrørende oppgavenummer skal det bare settes ett tall for hver av dagene selv om det i oppgaveteksten er flere spørsmål eller deler. Etter kontrollen skal kandidatene selv ta med besvarelsen til overinspektøren. Vakten skal påse at kandidaten ikke tar med seg hjelpemidler ut av lokalet i strid med punkt 3 nest siste punktum.
Kapittel 12 Reglement for fordypningsoppgave og prosjektoppgave
(1) Fordypningsoppgave (KRIM2101):
Opptak til emnet forutsetter at studentene er i siste semester av bachelorstudiet, dvs. har tatt 150 studiepoeng som inkluderer blant annet følgende emner: KRIM1001, KRIM1002, KRIM1101, KRIM1102 og KRIM2001 eller grunnfag kriminologi. Eller KRIM1000, KRIM1300 og KRIM2000.
(2) Prosjektoppgave (KRIM2201):
Opptak til emnet forutsetter at studentene er i siste semester av bachelorstudiet, dvs. har tatt 150 studiepoeng som inkluderer blant annet følgende emner: KRIM1001, KRIM1002, KRIM1201, KRIM1202, RSOS2801, SOS2600 og KRIM2001.
(1) For å motta veiledning må studenten ha studierett og undervisningsrett og ha bekreftet utdanningsplan som inkluderer fordypningsoppgave eller prosjektoppgave i det aktuelle semesteret.
(2) Veileder tildeles på innledningsseminaret. Studenter som ikke møter til innledningsseminaret får ikke tildelt veileder.
(3) Veiledningskvoten kan bare benyttes en gang i løpet av studiet.
(4) For 20 studiepoengs fordypningsoppgave (KRIM2101) gis det tilbud om 7 timers veiledning. Oppgaven skal ha et omfang på 8000-12000 ord. (20-30 sider)
(5) For 20 studiepoengs prosjektoppgave (KRIM2201) gis det tilbud om 7 timers veiledning. Oppgaven skal ha et maksimums omfang på 8000 ord (20 sider).
(6) Forord, innholdsfortegnelse, registre, litteraturliste, fotnoter og vedlegg medregnes ikke. Oppgaver som overstiger maksimalgrensen blir ikke sensurert.
(7) Fordypningsoppgaven og Prosjektemne kan være utarbeidet i fellesskap av en gruppe. Gruppen kan bestå av inntil 3 personer. Gruppeoppgaven kan innleveres som et kollektivt arbeid der bedømmelsen skjer under ett for alle gruppens medlemmer (solidaroppgave). Hver enkelt forfatter må i så fall kunne redegjøre for sitt bidrag.
(8) Gruppeoppgaven kan også innleveres som sammensatt arbeid der hver enkelt bedømmes på grunnlag av sin egen prestasjon.
(9) En kombinasjon av alternativene (7) og (8) er også tillatt.
(10) For gruppeoppgaver med to deltakere gis det tilbud om 12 timers veiledning. For gruppeoppgaver med tre deltakere gis det tilbud om 15 timers veiledning.
(11) Siste frist for innlevering av manus til veiledning på 20 studiepoengsoppgave er tre uker før innleveringsdato. Siste frist for veiledning er to uker før innleveringsdato.
(12) Det er obligatorisk med veiledning til prosjektoppgaven (KRIM2201).
(1) For 20 studiepoengs fordypningsoppgave skal oppgaven ha et omfang på 8000-12000 ord (20-30 sider)
(2) For 20 studiepoengs prosjektoppgave (KRIM2201) skal oppgaven ha et maksimums omfang på 8000 ord (20 sider).
(3) For gruppeoppgaver - KRIM2101 med to deltakere er maksimum omfang på 20000 ord, ved tre deltakere på 24000 ord.
(4) For gruppeoppgaver - KRIM2201 med to deltakere er maksimum omfang på 16000 ord, ved tre deltakere på 20000 ord.
(5) Forord, innholdsfortegnelse, registre, litteraturliste, fotnoter og vedlegg medregnes ikke.
(6) Oppgaver som overstiger maksimalgrensen blir ikke sensurert.
§ 12-4 Oppmeldings- og innleveringsfrister
(1) Ved levering av fordypningsoppgave og prosjektoppgave gjelder de regler for oppmelding og trekkfrister som gjelder for eksamener ellers.
(1) For å kunne levere fordypningsoppgave eller prosjektoppgave er det et vilkår at studenten har bekreftet utdanningsplan som inkluderer fordypningsoppgave eller prosjektoppgave det aktuelle semesteret.
(2) Oppgaven leveres til studieveileder ved instituttet i tre maskinskrevne eksemplarer og i elektronisk form.
(3) Oppgaven leveres i anonymisert form.
(4) Når en oppgave er innlevert til bedømmelse annetsteds, kan den ikke innleveres til bedømmelse ved Det juridiske fakultet i Oslo.
(1) En oppgave som er levert til sensur, kan ikke unndras sensur.
(2) Fordypningsoppgave og prosjektoppgave sensureres av minimum to sensorer.
(3) Oppgaven sensureres i kommisjon.
(4) Veileder deltar i sensur.
(5) Ved uenighet i kommisjonen om bestått/ikke bestått oppnevner eksamensformannen tre nye sensorer til ny bedømmelse.
§ 12-7 Muntlig prøve ved 20 studiepoengs oppgave
(1) Ved 20 studiepoengs oppgave avholdes det muntlig tilbakemelding før endelig karakter fastsettes.
(2) Studenten får oppgitt en foreløpig karakter før muntlig.
(3) Den endelige karakteren fastsettes etter muntlig eksamen.
(4) Muntlig prøve skal også kontrollere at den oppgitte forfatter har skrevet oppgaven.
(1) Studenter som leverer oppgave for ny eksaminasjon har ikke krav på ny veiledning.
(2) Studenter som tidligere har avlagt eksamen i mellomfag kriminologi har ikke krav på veiledning om de går opp til eksamen i KRIM2101. Emnet (KRIM2101) erstatter gammelt mellomfag og gir derfor ikke uttelling i studiepoeng.
§ 12-9 Endring av oppgavetype eller emne
(1) I samråd med veileder, emneansvarlig og studiekonsulenten kan studenten endre siktemål fra oppgave på 20 studiepoeng. Dette gir ikke rett til utvidet veiledning.
(1) Programleder kan godkjenne at en oppgave blir levert på annet språk enn eksamensspråket.
§ 12-11 Privatister på KRIM2201
(1) Det er ikke adgang til å skrive og levere prosjektoppgave (KRIM2201) som privatist.
Kapittel 13 Reglement for hovedfagsoppgaver
(1) Hovedfaget fases ut og avvikles våren 2007. Studenter med opptak må levere avhandlingen før 01. februar 2007.
(2) Studenter som ønsker overgang til masterprogrammet kan søke om dette èn gang i året fram til 2007. Fristen for å søke overgang er 01. mai det enkelte år.
(3) Studenter som søker overgang fra hovedfag og som har avlagt obligatorisk eksamen får fritak for KRIM4001 og et fritt emne på 10 studiepoeng.
(4) Det er ikke anledning til å levere tidligere eksaminerte hovedfagsoppgaver som masteroppgave.
Kapittel 14 Reglement for masterstudiet
§ 14-1 Generelt om studiet
(1) Opptaksrammen fastsettes av universitetsstyre
hvert høstsemester.
(2) Opptaksreglement for masterprogrammet kunngjøres
på programsidene.
(3) Opptakskomiteen består av 5 medlemmer, hvorav 1-2
studenter. De øvrige medlemmene skal være representanter for det vitenskapelige
personalet
a)
Studenter på
masterprogrammet i kriminologi som ikke har bestått KRIM4001, KRIM4002,
KRIM4003 og 10 studiepoeng i fritt emne har ikke adgang til å levere
masteroppgave (KRIM5001). Det forutsettes også at studenten har oppfylt kravene
til samfunnsvitenskapelig metode.
b)
Studenter på
masterprogrammet som ikke har bestått KRIM4001, KRIM4002, KRIM4003 og 10
studiepoeng i fritt emne har ikke adgang til å gå opp til eksamen i KRIM4004.
Det forutsettes også at studenten har oppfylt kravene til samfunnsvitenskapelig
metode.
(5)
a)
Studenter på
masterprogrammet i rettssosiologi som ikke har bestått RSOS4001, RSOS4002 og
RSOS4003 og 10 studiepoeng i fritt emne har ikke adgang til å levere
masteroppgave (RSOS5001).
b)
Studenter på
masterprogrammet som ikke har bestått RSOS4001, RSOS4002 og RSOS4003 og 10
studiepoeng i fritt emne har ikke adgang til å ta melde seg opp til eksamen i
RSOS4004.
(6) Det er obligatorisk med veiledning til masteroppgaven.
(7) Studenter uten opptak til masterprogrammet i kriminologi eller rettssosiologi blir ikke tildelt veileder og kan ikke levere masteroppgave – KRIM- og RSOS5001.
Kapittel 15. Reglement for masteroppgaven
(1) For å motta veiledning må studenten ha studierett og undervisningsrett og ha bekreftet utdanningsplan som inkluderer masteroppgave i det aktuelle semesteret.
(2) Veiledningskvoten kan bare benyttes en gang i løpet av studiet.
(3)Veiledning for masteroppgaven gis ordinært i form av 35 timer fordelt over 3 semester. Studenter som fikk tildelt veileder før 2006 Høst, har krav på 40 timer veiledning. Dersom ekstraordinære forhold tilsier det, kan timetall og antall semester utvides etter søknad. Studenter har rett til veiledning i vårsemesteret fra 7. januar til 15. juni, og i høstsemesteret fra 13. august til 15. desember.
(4) Veileder godskrives faktisk utført veiledning, og veileder maksimalt det timeantall studenten har krav på.
(5) Studenten er selv ansvarlig for å kontakte veileder for å avtale plan for veiledning.
(6) Deler av veiledningen skal foregå ved personlig kontakt.
(7) Det blir tildelt veileder først når studenten har bestått KRIM4002 eller RSOS 4002.
(8) Om ønskelig kan noe av veiledningen for individuelle oppgaver foregå i grupper. Den tiden som brukes til slike grupper deles på antall gruppemedlemmer, slik at lærerens veiledningstid totalt sett ikke blir mindre.
(1) En individuell 60 studiepoengs masteroppgave kan maksimalt inneholde 52000 ord (ca130 sider)
(2) Ved innlevering av masteroppgaven skal studentene levere et sammendrag av
masteroppgaven. Sammendraget skal stå først i oppgaven og være på 1-2 sider (maks 800 ord). Sammendraget skal også leveres elektronisk (per epost) til studiekonsulenten.
Sammendraget skal inneholde tittel på oppgaven, navn på studenten, navn på veileder,
institutt og årstall. Vedtaket gjelder fra og med høstsemesteret 2006.
(3) Forord, sammendrag, innholdsfortegnelse, registre, litteraturliste, fotnoter og vedlegg medregnes ikke.
(4) Oppgaver som overstiger maksimalgrensen blir ikke sensurert.
§ 15-3 Oppmeldings- og innleveringsfrister
(1) Ved levering av masteroppgaver gjelder de regler for oppmelding og trekkfrister som gjelder for eksamener ellers.
(2) Instituttet skal varsles om levering en måned på forhånd, slik at det kan inngås avtale med sensorer.
(3) For å komme med til ordinær avslutning av semesteret gjelder følgende frister:
Masteroppgave på 60 studiepoeng må være levert 15. mai i vårsemesteret og 15. november i høstsemesteret
(1) For å kunne levere masteroppgave er det et vilkår at studenten har bekreftet utdanningsplan som inkluderer masteroppgave det aktuelle semesteret.
(2) Oppgaven leveres til studieveileder ved instituttet i tre maskinskrevne eksemplarer og i elektronisk form.
(3) Oppgaven leveres i anonymisert form.
(4) Når en masteroppgave er innlevert til bedømmelse annetsteds, kan den ikke innleveres til bedømmelse ved det juridiske fakultet i Oslo.
(1) Masteroppgave som er levert til sensur, kan ikke unndras sensur.
(2) 60 studiepoeng masteroppgave sensureres av minimum to sensorer, hvorav en ekstern, oppnevnt etter forslag fra veileder eller faglærer.
(3) Masteroppgaven sensureres i kommisjon.
(4) Ved uenighet i kommisjonen om bestått/ikke bestått oppnevner eksamensformannen minimum to nye sensorer til ny bedømmelse.
(5) Masteroppgaven vurderes med karakterskalaen Bestått/Ikke bestått. Studenter som ble tatt opp på masterprogrammet høsten 2003 og høsten 2004 kan benytte karakterskalaen A-F om ønskelig. Disse må selv melde fra til studiekonsulenten før han/hun leverer oppgaven til bedømmelse om karakterskalaen A-F ønskes.
(6) Karakteren for masteroppgave er en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller karakterskalaen Bestått/Ikke bestått.
§ 15-6 Muntlig prøve ved 60 studiepoeng masteroppgave
(1) Ved 60 studiepoengs masteroppgave avholdes det muntlig prøve før endelig karakter fastsettes.
(2) Studenten får oppgitt en foreløpig karakter før muntlig.
(3) Den endelige karakteren fastsettes etter muntlig eksamen.
(4) Ved den muntlige prøven eksamineres kandidaten av alle sensorer i emner som har tilknytning til oppgaven eller dens tema.
(5) Muntlig prøve skal også kontrollere at den oppgitte forfatter har skrevet oppgaven.
(1) Masteroppgaven kan underkastes en ny sensur om vesentlige deler av oppgaven endres. Studenter som leverer masteroppgaven for ny eksaminasjon har ikke krav på flere veiledningstimer enn de som er nevnt i §15-1.
(2) Studenter som ikke består KRIM4002 og RSOS4002 får tilbud om ny sensur. Studenten må levere ny og revidert prosjektbeskrivelse innen 1. februar. Om studenten ønsker det kan hun/han får èn veiledningssamtale om revidert utkast før innlevering. Veiledningen skal gis av emneansvarlig for KRIM4002 eller RSOS4002.
§ 15-8 Endring av oppgavetype eller emne
(1) I samråd med veileder, emneansvarlig og studiekonsulenten kan studenten endre siktemål fra masteroppgave på 60 studiepoeng. Dette gir ikke rett til utvidet veiledning.
(1) Masteroppgaven kan være utarbeidet i fellesskap av en gruppe.
(2) Ved 60 studiepoengs masteroppgave kan gruppen bestå av inntil 5 personer.
(3) Gruppeoppgaven kan innleveres som et kollektivt arbeid der bedømmelsen skjer under ett for alle gruppens medlemmer (solidaroppgave). Hver enkelt forfatter må i så fall kunne redegjøre for sitt bidrag til oppgaven.
(4) Gruppeoppgaven kan også innleveres som sammensatt arbeid der hver enkelt bedømmes på grunnlag av sin egen prestasjon.
(5) En kombinasjon av alternativene i (3) og (4) er også tillatt.
(6) Gruppeoppgaver registreres og godkjennes hos emneansvarlig og studiekonsulent for masteroppgaver på samme måte som individuelle oppgaver, men med merknad om at det er en gruppeoppgave og ønsket sensurform.
(7) Før oppgaven er levert kan gruppens sammensetning fritt endres ved henvendelse til studiekonsulent.
(8) Ved gruppeoppgave på 60 studiepoeng gis det tilbud om 50 timer veiledning til en gruppe på to studenter, 70 timer for tre studenter, 95 timer for fire studenter og 120 timer for 5 studenter.
(9) For gruppeoppgaver på 60 studiepoeng med to deltakere er maksimum omfang på oppgaven 72 000 ord, ved tre deltakere 104 000 ord, ved fire deltakere 134 000 ord og ved fem deltakere 162 000 ord. Det regnes ca 400 ord pr side med 1.5 i linjeavstand og Times 12 punkt.
(1) Det er ikke adgang til å skrive og levere masteroppgave som privatist.
(1) Programleder kan godkjenne at en masteroppgave blir levert på annet språk enn eksamensspråket.
Fagutvalget for master- og hovedfagsstudenter administrerer selv en forelesningsrekke på inntil 6 forelesninger i semesteret.
Kapittel 16 Øvrige bestemmelser
Programutvalget kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften.
(1) Programutvalget vedtar endringer i denne forskriften.
(2) Dersom endringen er av vesentlig eller prinsipiell karakter skal saken først forelegges fakultetstyret.