Hva er kriminologi | Om instituttet | Ansatte | Hvordan ta kontakt
"I forhold til spennvidden i norsk kriminologis temaområder gir nok selve begrepet kriminologi for den uinnvidde for snevre assosiasjoner", skriver Cecilie Høigård i boken Kriminologi. Mange vil nok tenke at kriminologi bare handler om kriminalitet og straff, og at kriminologer utelukkende leter etter kriminalitetens årsaker og tiltak for å bekjempe kriminalitet.
Som beskrivelse av norsk kriminologi er imidlertid ikke dette en dekkende beskrivelse. Riktig nok er analyser av forbrytelse og straff sentrale temaer i faget. Dette framgår av titlene på noen av de arbeidene som er publisert av kriminologiske forskere de senere årene. For å nevne noen: "Politiblikket" av Liv Finstad, "Kriminalitetskontroll som industri" av Nils Christie, "K og måter å forstå drap på" av Hedda Giertsen, "Straffens begrunnelser" av Ragnar Hauge.
Men ser du nærmere på disse arbeidene, vil du finne at det ikke er årsaksforklaringer og kriminalitetsbekjempelse som er de sentrale temaer. Nils Christie innleder for eksempel sin bok "Kriminalitetskontroll som industri" slik: "Temaet i denne bok er meget enkelt. Kriminalitetskontroll er i mange land blitt en industri, og da en industri med nesten ubegrensede vekstmuligheter. Det skyldes flere forhold. Rikdom er ulikt fordelt. Ulikt fordelt er også tilgangen til det betalte arbeid. Begge deler kan føre til sosial uro. Kontrollindustrien kan dempe disse problem. Dette er en type industri som skaper både profitt og arbeidsplasser, samtidig som den produserer kontroll over dem som fortsatt blir stående utenfor." Og Liv Finstad skriver i sin bok "Politiblikket: "Rusmisbrukere underlegges mye politikontroll. Her og nå blir det en ekstrabelastning for dem som ikke opplever at de har andre handlingsvalg. På lengre sikt kan den stadige politikontrollen bidra til å redusere deres handlingsvalg enda mer. Når stopp og sjekk av gatefolket produserer mer registrert kriminalitet og enda færre handlingsalternativer for de gjennomkontrollerte, risikerer politiets innsats å reprodusere en klasse av utstøtte kriminelle. Dette er politiblikkets innebygde problem."
Disse sitatene illustrerer hvordan sentrale temaer i norsk kriminologi i dag er å forstå strafferettsapparatet (politi, domstoler, straff) og dets virkemåte. Hvorfor gir vi noen handlinger merkelappen "kriminalitet" og andre ikke? spør kriminologer. Analyser av hvilke grupper som utsettes for den strafferettslige kontrollen, og hvorfor, står også sentralt. Hvis man for eksempel finner at et lands fangebefolkning i økende grad utgjøres av fattige unge menn fra etniske minoriteter, er det nærliggende å spørre: Hva ligger bak en slik rettslig seleksjon? Hvilke konsekvenser kan det få for individer eller grupper dersom deres handlinger stemples og behandles som kriminalitet?, er andre spørsmål som stilles.
Men det er ikke bare strafferettsinstitusjonene som driver kontroll av handlinger som anses som brysomme eller avvikende. Også andre institusjoner, så som barnevernet, psykiatrien og sosialkontorene kan ha slike oppgaver. I kriminologien har derfor en analyse av disse institusjonene etter hvert fått en sentral plass. Eksempler på dette er Kjersti Ericssons arbeider "Barnevern som samfunnsspeil" og "Forsømte eller forbryterske?: Barnevern og kriminalitetskontroll i etterkrigstida".
Man kan si at kriminalitet og straff, eller bredere - sosial kontroll og avvik - fungerer som et speilbilde på et samfunn. Kriminologi kan defineres som studiet av dette speilbildet, som studiet av hva som styrer måten samfunnet kategoriserer avvik og sosial kontroll på.
Institutt for kriminologi og rettssosiologi er en del av Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Institutt for kriminologi ble opprettet i 1954. Høsten 1968 startet den første undervisningen i kriminologi grunnfag og ett år senere i mellomfag. Det første kullet var på 7 grunnfagsstudenter. Høsten 1971 var det to studenter som avla hovedfagseksamen i kriminologi for første gang. Siden den gang er studenttallet økt betraktelig.
Alle må søke opptak til kriminologi. Det er opptak én gang i året. Fristen for søknad om opptak er 15. april. Ved hjelp av Søkerhandboka kan du søke via internett (www.so.uio.no). Papirutgaven av søknadsskjema og Søkerhandboka får du ved nærmeste arbeidskontor, bibliotek, videregående skole, høgskole eller universitet.
På siden Studier og undervisning får du oversikt over studietilbudet i kriminologi.
Kriminologistudier egner seg både som basis for fremtidige studier og som etter-/videreutdanning. På lavere grad tilbys det bachelorprogram som fører fram til en bachelorgrad i kultur- og samfunnsfag. Som student på et annet bachelorprogram, kan man ta kriminologiemner som støtteemner. Med en bachelorgrad, kan man søke seg videre til masterprogrammet. Noen tar faget som ledd i en sosialfaglig utdanning, eller som ledd i politiutdanningen. Utover dette er det ikke mulig å gi noen generell oversikt over hva kriminologi kan brukes til, det er også få yrker som er beregnet for kriminologer. Jobbmulighetene vil avhenge av fagkombinasjoner ellers, universitetsgrad, emneområde for eventuell oppgave osv. For mange kriminologer har imidlertid hovedinteresseområdet vært forskning og utredning. Flere kriminologer søker seg også mot byråkratiet og stillinger i staten. Det finnes i dag kriminologer som jobber i departementer, i Statistisk Sentralbyrå, med ungdomsarbeid, i rusmiddelomsorgen, i tilknytning til fengsler, i undervisning og ellers i organisasjonslivet.
Har du ytterligere spørsmål, kan du kontakte Studentinformasjonen på instituttet.
[TOPP] Hva er kriminologi | Om instituttet | Ansatte | Hvordan ta kontakt