Hva er rettssosiologi?

Rettssosiologi" er studiet av forholdet mellom retten og samfunnet. Mens rettsvitenskapen i snever forstand først og fremst tolker rettsnormene, er det rettssosiologiens oppgave å beskrive og analysere rettsnormenes plass og virkninger i det sosiale liv. Et hovedsiktemål med faget er å gi juridiske studenter anledning til å se retten i et videre perspektiv, og til å utvikle evnen til kritisk refleksjon om retten. Men faget er også nyttig for andre studentgrupper med retten i et samfunnsperspektiv som en del av sitt studium. Eksempler her er sosionomer, kriminologer og statsvitere.

Rettssosiologiens generelle del tar for seg rettens tilsiktede og ikke tilsiktede virkninger i samfunnet, samfunnsforholdenes innvirkning på retten og vekselvirkningen mellom rett og samfunn. Fagets mer spesielle del gir en fremstilling av rettens konkrete oppgaver i samfunnet og av konkrete problemstillinger som det står debatt om i dagens rettssosiologi.

Historikk

Det ble forelest i rettssosiologi for jurister allerede før 2. verdenskrig. Vilhelm Aubert må imidlertid regnes som grunnleggeren av rettsosiologien i Norge, i årene umiddelbart etter 2. verdenskrig. Han var jurist av utdanning, men ble etter hvert sterkt sosiologisk orientert. Samtidig var han en av grunnleggerne av Institutt for samfunnsforskning i Oslo, som ble opprettet i 1950 som et frittstående forskningsinstitutt utenfor universitetet. Institutt for rettssosiologi (som den gang hadde tilleggsbetegnelsen "…og forvaltningslære") under Det juridiske fakultet i Oslo ble opprettet i 1961, samlokalisert med Institutt for samfunnsforskning og hadde Torstein Eckhoff som første bestyrer. Vilhelm Aubert overtok bestyrervervet da han ble professor i rettsosiologi.

I 1960-årene utviklet det seg et meget livskraftig rettssosiologisk og tverrfaglig miljø ved det samlokaliserte Institutt for rettssosiologi/Institutt for samfunnsforskning. En rekke unge forskere som senere ble toneangivende professorer i forskjellige samfunnsfag, arbeidet med sine første store arbeider innenfor miljøet. Blant dem var Knut Dahl Jacobsen (senere landet første professor i statsvitenskap, først i Oslo og deretter i Bergen, nå avdød), Torkel Opsahl (senere professor i rettsvitenskap i Oslo, nå avdød), Ulf Torgersen (senere bl.a. professor i statsvitenskap i Oslo) og Yngvar Løchen (senere professor i sosiologi i Tromsø, nå avdød).

I 1971 overførte Vilhelm Aubert sitt professorat til Instituttet for sosiologi på Blindern, og Thomas Mathiesen overtok bestyrervervet for Institutt for rettssosiologi som ny professor i rettssosiologi i 1972.

Gjennom 1970- og 1980-årene hadde en rekke av neste generasjons yngre forskere arbeidsplass innenfor miljøet, blant dem Ståle Eskeland (senere professor i strafferett i Oslo), Jon T. Johnsen (senere professor i rettsvitenskap i Oslo), Karin Widerberg (senere professor i sosiologi i Oslo) og Hans Petter Graver (senere professor i EU-rett i Oslo), samt mange andre.

Samlokaliseringen med Institutt for samfunnsforskning opphørte i siste del av 1970-tallet, og etter å ha hatt husvære i forskjellige lokaler endte Institutt for rettssosiologi i Domus Nova i Oslo i første del av 1990-årene, hvor det fremdeles er. Den tverrfaglig profilen har hele tiden blitt beholdt. Instituttene for rettssosiologi og kriminologi ble slått sammen 1. januar 2001 til ett felles Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og Institutt for rettssosiologi ble dermed en av to avdelinger innen det nye instituttet.

For en nærmere fremstilling av rettssosiologiens historie i Norge, se Thomas Mathiesen: "Huset med det rare i", Kritisk Juss nr. 1-2 2001, s. 87-100; også trykket i Årmelding for Institutt for rettssosiologi, 2000.

Hva gjør vi?

Avdelingen har ansvaret for undervisningen i rettssosiologi ved Det juridiske fakultet. Rettssosiologi er dels et obligatorisk fag innenfor offentlig rett grunnfag, men kan også tas som valgfag i Valgdelen av det juridiske studium. Valgfaget i rettssosiologi er et av de såkalte perspektivfagene i Valgdelen. Avdelingen gir også undervisning i tilknytning til ex. fac. og i kriminologistudiet. Som det eneste fagmiljøet i Norge (og ett av to i hele Norden; det andre ligger i Lund i Sverige) er det dessuten stor etterspørsel etter avdelingens ansatte ved andre læresteder i inn- og utland.

Det drives veiledning av doktorander og av studenter som skriver spesialoppgave (10 og 20 vekttall) til juridisk embetseksamen. Avdelingens ansatte blir også ofte kontaktet av andre undervisningsmiljøer for å gi veiledning vedrørende rettssosiologiske problemstillinger.

Avdelingens forskning har tradisjonelt spent vidt så vel faglig som tematisk. Medarbeiderne har dels hatt samfunnsvitenskapelig og dels juridisk grunnutdanning, men felles interesse for rettssosiologiske problemstillinger. Tematisk har forskningen dels hatt et mer generelt teoretisk siktemål, og dels gått inn i ulike samfunnsområder, som juristprofesjonen, sosialpolitikk og sosialrett, kriminalpolitikk, mediesosiologi, kvinnerett m.v. Flere av avdelingens medarbeidere har, i samarbeid med studenter som skriver avhandling, utviklet et større prosjekt om den juridiske profesjon.

Det reiser seg en rekke spennende problemstillinger i skjæringspunktet mellom samfunnet og retten, som rettssosiologer har vært opptatt av. Noen av dem kan nevnes stikkordmessig: Hvordan foregår kommunikasjonen i domstolen, og hvor god er kommunikasjonen? Hvordan virker institusjonen med legdommere i domstolen? Hvordan virker fengselssystemet? Hvordan er utlendingers møte med det norske rettssystemet? Hvor går norsk sosialpolitikk og kriminalpolitikk? Når er politimakt etisk forsvarlig? Hva er virkningene av moderne data- og kommunikasjonsteknologi på rettssystemet? Går vi mot et "kontrollsamfunn" basert på nasjonal og internasjonal dataregistrering? Hva er virkningene av internasjonaliseringen av juss og rett, særlig når det gjelder de store advokatfirmaenes rolle? Vil kvinnenes inntog i juristenes rekke forandre jussen? Er rollene som dommer og advokat under endring i lys av den stigende medieoppmerksomheten i samfunnet vårt? Dette er bare noen av de problemstillinger som opptar forskere ved Avdeling for rettssosiologi.

Det er en viktig oppgave for avdelingen å motta impulser fra andre samfunnsvitenskapelige miljøer i inn- og utland og å vekke interessen for rettssosiologiske problemstillinger i rettssystemet, forvaltningen m.v.

For tiden har avdelingen fire fast ansatte i vitenskapelig stilling: To professorer i rettssosiologi (Kristian Andenæs, med grunnutdanning i juss, og Thomas Mathiesen, med grunnutdanning i sosiologi), en førsteamanuensis (Leif Petter Olaussen, med grunnutdanning i kriminologi) og en universitetslektor (Vidar Halvorsen, med grunnutdanning i statsvitenskap). I tillegg har avdelingen fire forskere tilsatt på eksterne midler (Knut Papendorf, tysk jurist og sosiolog; Rob Switters, hollandsk sosiolog; Yngvil Grøvdal, kriminolog; og Lasse Warberg, jurist). Dessuten har vi flere student-vit.ass'er, først og fremst juriststudenter. Avdelingen er altså utpreget tverrfaglig.

Juss-Buss er tilknyttet avdelingen, og en av avdelingens ansatte har prosjektlederansvar for dette rettshjelpstiltaket. Det gis undervisning og veiledning fra avdelingen, og mange av studentene som skriver avhandling ved avdelingen kommer fra

Juss-Buss

Juss-Buss Se også Juss-Buss' nettsider

Hva er Juss-Buss?

Juss-Buss er et rettshjelpstiltak som er drevet av juridiske studenter. Juss-Buss ble etablert i 1971 og har hele tiden vært tilknyttet Avdeling for rettssosiologi. Juss-Buss yter primært rettshjelp til underpriviligerte grupper og driver dessuten forskning og rettspolitisk virksomhet. Juss-Buss får blant annet økonomisk støtte fra Justisdepartementet og Oslo kommune. Prosjektleder for Juss-Buss er professor Kristian Andenæs ved Avdeling for rettssosiologi.

---

Redaksjon: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, ikrs-www@jus.uio.no
Dokument opprettet: 22.05.2001, endret: 09.03.2001, verifisert: 28.09.2004