Hva er rettssosiologi?
Rettssosiologi" er studiet av forholdet mellom retten og samfunnet. Mens
rettsvitenskapen i snever forstand først og fremst tolker rettsnormene,
er det rettssosiologiens oppgave å beskrive og analysere rettsnormenes
plass og virkninger i det sosiale liv. Et hovedsiktemål med faget er
å gi juridiske studenter anledning til å se retten i et videre
perspektiv, og til å utvikle evnen til kritisk refleksjon om retten. Men
faget er også nyttig for andre studentgrupper med retten i et
samfunnsperspektiv som en del av sitt studium. Eksempler her er sosionomer,
kriminologer og statsvitere.
Rettssosiologiens generelle del tar for seg
rettens tilsiktede og ikke tilsiktede virkninger i samfunnet,
samfunnsforholdenes innvirkning på retten og vekselvirkningen mellom rett
og samfunn. Fagets mer spesielle del gir en fremstilling av rettens konkrete
oppgaver i samfunnet og av konkrete problemstillinger som det står debatt
om i dagens rettssosiologi.
Historikk
Det ble forelest i rettssosiologi for jurister allerede
før 2. verdenskrig. Vilhelm Aubert må imidlertid regnes som
grunnleggeren av rettsosiologien i Norge, i årene umiddelbart etter 2.
verdenskrig. Han var jurist av utdanning, men ble etter hvert sterkt
sosiologisk orientert. Samtidig var han en av grunnleggerne av Institutt for
samfunnsforskning i Oslo, som ble opprettet i 1950 som et frittstående
forskningsinstitutt utenfor universitetet. Institutt for rettssosiologi (som
den gang hadde tilleggsbetegnelsen "
og forvaltningslære") under Det
juridiske fakultet i Oslo ble opprettet i 1961, samlokalisert med Institutt for
samfunnsforskning og hadde Torstein Eckhoff som første bestyrer. Vilhelm
Aubert overtok bestyrervervet da han ble professor i rettsosiologi.
I
1960-årene utviklet det seg et meget livskraftig rettssosiologisk og
tverrfaglig miljø ved det samlokaliserte Institutt for
rettssosiologi/Institutt for samfunnsforskning. En rekke unge forskere som
senere ble toneangivende professorer i forskjellige samfunnsfag, arbeidet med
sine første store arbeider innenfor miljøet. Blant dem var Knut
Dahl Jacobsen (senere landet første professor i statsvitenskap,
først i Oslo og deretter i Bergen, nå avdød), Torkel Opsahl
(senere professor i rettsvitenskap i Oslo, nå avdød), Ulf
Torgersen (senere bl.a. professor i statsvitenskap i Oslo) og Yngvar
Løchen (senere professor i sosiologi i Tromsø, nå
avdød).
I 1971 overførte Vilhelm Aubert sitt professorat
til Instituttet for sosiologi på Blindern, og Thomas Mathiesen overtok
bestyrervervet for Institutt for rettssosiologi som ny professor i
rettssosiologi i 1972.
Gjennom 1970- og 1980-årene hadde en rekke
av neste generasjons yngre forskere arbeidsplass innenfor miljøet, blant
dem Ståle Eskeland (senere professor i strafferett i Oslo), Jon T.
Johnsen (senere professor i rettsvitenskap i Oslo), Karin Widerberg (senere
professor i sosiologi i Oslo) og Hans Petter Graver (senere professor i EU-rett
i Oslo), samt mange andre.
Samlokaliseringen med Institutt for
samfunnsforskning opphørte i siste del av 1970-tallet, og etter å
ha hatt husvære i forskjellige lokaler endte Institutt for rettssosiologi
i Domus Nova i Oslo i første del av 1990-årene, hvor det fremdeles
er. Den tverrfaglig profilen har hele tiden blitt beholdt. Instituttene for
rettssosiologi og kriminologi ble slått sammen 1. januar 2001 til ett
felles Institutt for kriminologi og rettssosiologi, og Institutt for
rettssosiologi ble dermed en av to avdelinger innen det nye
instituttet.
For en nærmere fremstilling av rettssosiologiens
historie i Norge, se Thomas Mathiesen: "Huset med det rare i", Kritisk Juss nr.
1-2 2001, s. 87-100; også trykket i Årmelding for Institutt for
rettssosiologi, 2000.
Hva gjør vi?
Avdelingen har ansvaret for undervisningen i
rettssosiologi ved Det juridiske fakultet. Rettssosiologi er dels et
obligatorisk fag innenfor offentlig rett grunnfag, men kan også tas som
valgfag i Valgdelen av det juridiske studium. Valgfaget i rettssosiologi er et
av de såkalte perspektivfagene i Valgdelen. Avdelingen gir også
undervisning i tilknytning til ex. fac. og i kriminologistudiet. Som det eneste
fagmiljøet i Norge (og ett av to i hele Norden; det andre ligger i Lund
i Sverige) er det dessuten stor etterspørsel etter avdelingens ansatte
ved andre læresteder i inn- og utland.
Det drives veiledning av
doktorander og av studenter som skriver spesialoppgave (10 og 20 vekttall) til
juridisk embetseksamen. Avdelingens ansatte blir også ofte kontaktet av
andre undervisningsmiljøer for å gi veiledning vedrørende
rettssosiologiske problemstillinger.
Avdelingens forskning har
tradisjonelt spent vidt så vel faglig som tematisk. Medarbeiderne har
dels hatt samfunnsvitenskapelig og dels juridisk grunnutdanning, men felles
interesse for rettssosiologiske problemstillinger. Tematisk har forskningen
dels hatt et mer generelt teoretisk siktemål, og dels gått inn i
ulike samfunnsområder, som juristprofesjonen, sosialpolitikk og
sosialrett, kriminalpolitikk, mediesosiologi, kvinnerett m.v. Flere av
avdelingens medarbeidere har, i samarbeid med studenter som skriver avhandling,
utviklet et større prosjekt om den juridiske profesjon.
Det
reiser seg en rekke spennende problemstillinger i skjæringspunktet mellom
samfunnet og retten, som rettssosiologer har vært opptatt av. Noen av dem
kan nevnes stikkordmessig: Hvordan foregår kommunikasjonen i domstolen,
og hvor god er kommunikasjonen? Hvordan virker institusjonen med legdommere i
domstolen? Hvordan virker fengselssystemet? Hvordan er utlendingers møte
med det norske rettssystemet? Hvor går norsk sosialpolitikk og
kriminalpolitikk? Når er politimakt etisk forsvarlig? Hva er virkningene
av moderne data- og kommunikasjonsteknologi på rettssystemet? Går
vi mot et "kontrollsamfunn" basert på nasjonal og internasjonal
dataregistrering? Hva er virkningene av internasjonaliseringen av juss og rett,
særlig når det gjelder de store advokatfirmaenes rolle? Vil
kvinnenes inntog i juristenes rekke forandre jussen? Er rollene som dommer og
advokat under endring i lys av den stigende medieoppmerksomheten i samfunnet
vårt? Dette er bare noen av de problemstillinger som opptar forskere ved
Avdeling for rettssosiologi.
Det er en viktig oppgave for avdelingen
å motta impulser fra andre samfunnsvitenskapelige miljøer i inn-
og utland og å vekke interessen for rettssosiologiske problemstillinger i
rettssystemet, forvaltningen m.v.
For tiden har avdelingen fire fast
ansatte i vitenskapelig stilling: To professorer i rettssosiologi (Kristian
Andenæs, med grunnutdanning i juss, og Thomas Mathiesen, med
grunnutdanning i sosiologi), en førsteamanuensis (Leif Petter Olaussen,
med grunnutdanning i kriminologi) og en universitetslektor (Vidar Halvorsen,
med grunnutdanning i statsvitenskap). I tillegg har avdelingen fire forskere
tilsatt på eksterne midler (Knut Papendorf, tysk jurist og sosiolog; Rob
Switters, hollandsk sosiolog; Yngvil Grøvdal, kriminolog; og Lasse
Warberg, jurist). Dessuten har vi flere student-vit.ass'er, først og
fremst juriststudenter. Avdelingen er altså utpreget tverrfaglig.
Juss-Buss er tilknyttet avdelingen, og en av avdelingens ansatte har
prosjektlederansvar for dette rettshjelpstiltaket. Det gis undervisning og
veiledning fra avdelingen, og mange av studentene som skriver avhandling ved
avdelingen kommer fra
Juss-Buss
Juss-Buss Se også Juss-Buss'
nettsider
Hva er Juss-Buss?
Juss-Buss er et rettshjelpstiltak som er drevet
av juridiske studenter. Juss-Buss ble etablert i 1971 og har hele tiden
vært tilknyttet Avdeling for rettssosiologi. Juss-Buss yter primært
rettshjelp til underpriviligerte grupper og driver dessuten forskning og
rettspolitisk virksomhet. Juss-Buss får blant annet økonomisk
støtte fra Justisdepartementet og Oslo kommune. Prosjektleder for
Juss-Buss er professor Kristian Andenæs ved Avdeling for rettssosiologi.
Redaksjon: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, ikrs-www@jus.uio.no
Dokument opprettet: 22.05.2001, endret: 09.03.2001, verifisert: 28.09.2004